Ingeborg Oktober (f. 1994) var 23 år gammel da hennes eks-kjæreste døde til selvmord. I en sorgprosess preget av et bredt spekter av følelser som sinne, anger og lengsel, ble denne boka skrevet.
Et fucka år kan leses som en poetisk monolog, med underfundige
digresjoner, om hvordan det er å ha det skikkelig tøft.
Ingeborg Oktober kombinerer voksent alvor, barnlig fantasi og
vitenskapelig kuriosa, i et ønske om å bidra til at flere velger livet.
I denne boka får leseren innsikt i historiske oppfinnelser og
fremtidsscenarioer som linkes opp til det unike i mennesket,
(Popsugar Reading Challenge 2022, prompt 36 - A book you know nothing about)
Vakkert og multimodalt om sorg; gjennom sangtekster, kortprosa og helt nydelige illustrasjoner forteller Ingeborg Oktober om sorgen rundt å miste noen.
Boka består av dikt på dialekt, noen på rim, noen uten, illustrasjoner av forfatteren, tekstblokker på bokmål kart, elektromagnetisk stråling m.m. Til slutt er et etterord av Peder Kjøs.
Illustrasjonene er svært gode, det er ofte et landskap i farger, hvor et enkelt strekmenneske er plassert. Den enkle strekfigurene passer liksom ikke inn, de føles ensomme og isolerte, og det er antakelig meningen? Diktene er veldig ujevne i kvalitet, "Lykkeamulett" er riktig bra: E ska husk dæ her/E ska husk dæ her. Diktene på rim er langt svakere. Her trumfer behovet for å finne ord som rimer meningsinnholdet. "Fagtekstene" har sammenheng med diktene, men den blir ofte litt søkt. Å hevde at kart og ekkolodd ble oppfunnet fordi folk hadde angst, er en i overkant original tanke.
Peder Kjøs' etterord er riktig fint.
Tips til forlaget: Velg en person som behersker norsk neste gang dere skal ha forfattet en bakside- tekst.