[go: nahoru, domu]
Wiktionary

styrka

Norwegian Bokmål

edit

Alternative forms

edit

Verb

edit

styrka

  1. inflection of styrke:
    1. simple past
    2. past participle

Norwegian Nynorsk

edit

Verb

edit

styrka (present tense styrker, past tense styrkte, past participle styrkt, passive infinitive styrkast, present participle styrkande, imperative styrk)

  1. Alternative form of styrkja

Swedish

edit

Alternative forms

edit

Etymology

edit

From Old Swedish styrkia, from Old Norse styrkja, from styrkr (“strong”).

Pronunciation

edit
  • Audio:(file)

Noun

edit

styrka c

  1. strength
  2. force
  3. a troop, a military force

Declension

edit
Declension of styrka 
Singular Plural
Indefinite Definite Indefinite Definite
Nominative styrka styrkan styrkor styrkorna
Genitive styrkas styrkans styrkors styrkornas

Derived terms

edit

Verb

edit

styrka (present styrker, preterite styrkte, supine styrkt, imperative styrk)

  1. to strengthen
  2. to authenticate, to verify

Conjugation

edit
Conjugation of styrka (weak)
Active Passive
Infinitive styrka styrkas
Supine styrkt styrkts
Imperative styrk —
Imper. plural1 styrken —
Present Past Present Past
Indicative styrker styrkte styrks, styrkes styrktes
Ind. plural1 styrka styrkte styrkas styrktes
Subjunctive2 styrke styrkte styrkes styrktes
Participles
Present participle styrkande
Past participle styrkt
1 Archaic. 2 Dated. See the appendix on Swedish verbs.

Derived terms

edit

See also

edit

References

edit

Anagrams

edit
Retrieved from "https://en.wiktionary.org/w/index.php?title=styrka&oldid=79641319"