PHP: Skilnad mellom versjonar

PHP er eit dynamisk, tolka og laust typa programmeringsspråk hovedsaklig nytta for å utvikla dynamiske nettsider. PHPs syntaks liknar C og Perl. Den vanligate implementeringa av PHP er ein fri og åpen versjon skriven i C og distribuert av The PHP Group via php.net og SourceForge. Ein annan fri og åpen implementasjon, som muliggjer kompilering av PHP-kode til maskinkode, er utvikla av Roadsend Inc.

PHP vert distribuert under PHP-Lisensen.

Historie

I 1995 skreiv Rasmus Lerdorf eit sett skripter i Perl for å halde auge med treffstatistikken på hans CV som lå tilgjengeleg på Internett. Seinere skrev han om pakken i C, og PHP 1 vart utgjeven det samme året under åpen kjedekode lisensen GPL (PHP1 finn ein i PHPs museum). Pakken vart kalt Personal Homepage Tools, og ei lita gruppe samla seg om prosjektet.

Da PHP 2 – kalt PHP/FI (Form Interpreter) – kom, vart ein del nye ting lagt til, som til dømes støtte for kommunikasjon mot databasear. Språket likna no litt på Perl, men med ein mindre konsistent og meir avgrensa syntaks og mindre funksjonalitet. Seinere slutta Andi Gutmans og Zeev Suraski seg til prosjektet og skreiv om PHP frå bunnen av. Resultatet vart PHP 3, som mellom anna var mykje raskare enn dei tidligare versjonane. Samtidig endra ein kva PHP sto for, til PHP: Hypertext Preprocessor, eit rekursivt akronym.

PHP opparbeida seg etter kvart ein stor brukerbase, og vart etter kvart ansett som ein standard installasjon på fleire av vevtjenarane på Internett. Så kom PHP 4 med den nye Zend Engine, som ligg til grunn for sjølve språket. Den versjonen som er støtta offisielt i dag (november 2009), er PHP 5.1.3.

Versjonar av PHP

Fyrste utgava av PHP4 kom i Mai 2000, og har vore under utvikling helt til siste versjon 4.4.9 vart slept den 07.08.2008. Denne utgava markerte PHP4s livssyklusslutt.

PHP5 hadde sin fyrste stabile versjon 13 juli 2004, og introduserte betre støtte for objektorientert programmering og SimpleXML for enklare manipulering av XML. Neste versjon, PHP 5.1 introduserte eit nytt grensesnitt for generisk kommunikasjon med databaser for å gjera det enklare å kunne støtta fleire ulike databasesystem. PHP 5.2 introduserte omfattande forbetringer innan minnehandtering som forbetra ytelsen og ressursbruk i forhold til eldre versjonar.

For tida, per november 2008, er PHP 6 fremleis under utvikling. Denne versjonen vil mellom anna innehalde støtte for unicode, navnerom og innebygd bytecode-cache.

Popularitet og kritikk

PHP er utvilsamt populært, og held ennå stand mot språk som først i nyare tid har blitt populære å nytte for nettet, som til dømes Ruby – med Ruby on Rails – og Python med rammeverket Django.

Første stabile versjon av PHP 5 vart sleppt i Juli 2004, men ein stor del av brukerbasen har fremleis ikkje migrert til nyaste versjon, fra PHP4. PHP 5 har kritisert mellom anna for å bryte støtte for program utvikla for PHP 4.x, sjølv om mange meiner at dette ikkje er korrekt. Andre har retta kritikken mot PHPs dårlige støtte for objektorientert programmering. Støtte for nokre av konsepta innan objektorientert programmering vart lagt til i PHP 3 og 4. Før PHP5 har støtta for objektorientert programmering vore svært mangelfull, men mykje av dette har blitt rettet på i PHP5.

Bruksområde

Sjølv om ein finn grensesnitt mot ulike løysningar for grafiske brukergrensesnitt, brukes PHP som oftast til utvikling av underliggande program på dynamiske nettsider, den delen av ein applikasjon som behandlar informasjonen på tjenaren og sender den til klienten.

PHP har etter kvart fått støtte for mange ulike databasesystem, manipulering av bilete (via ImageMagick eller GD), filhandtering, XML, handtering av tekst, PDF og så vidare. Eksempelsvis MediaWiki, som er applikasjonen som Wikipedia kjører på, er i all hovedsak utvikla i PHP.

Eksempel på applikasjonar som ofte blir skreve i PHP:

• Facebook er i all hovedsak skreve i PHP
• Diskusjonsforum, f.eks. phpBB og VBulletin
• Blogger, f.eks. Wordpress og Textpattern
• Communities (nettsamfunn)
• Ulike nyhetstjenestar
• Logging av data
• Statistikk for nettsider
• Innhaldsstyringssystemer (CMS), til dømes Drupal, Joomla! og PHP-Nuke

Kombinasjonen Linux, Apache, MySQL, PHP ver ofte kalla LAMP, og har blitt eit utbredt uttrykk for denne samlinga av fri programvare som til saman er alt som trengs for å driva ein webstad (ein vevtjenar).

Eksempel

Hello World

<?php
echo "Hello world!";
?>

Eller

<?php
print "Hello world!";
?>

99 Bottles of Beer on the Wall

<html>
<head><title>99 Bottles of Beer on the Wall</title></head>
<body>
<h1>99 Bottles of Beer on the Wall</h1>
<p>
<?php

// Lagre tallet 99 i ein variabel.
// Så lenge variablen $beer er større enn 1, kjør komando under
// og repeter den til $beer ikkje lengre er større enn 1.
// $beer-- er ein "snarvei" for $beer = $beer - 1;
for ($beer = 99; $beer > 1; $beer--)
{

    echo "$beer bottles of beer on the wall, $beer bottles of beer.<br />\r\n";
    echo "You take one down, pass it around. " . ($beer - 1) . " bottles of beer on the wall.<br />\r\n";

}
?>
1 bottle of beer on the wall, 1 bottle of beer.<br />
No more bottles of beer on the wall.<br /><br />
No more bottles of beer...<br />
Go to the store and buy some more...<br />
99 bottles of beer.
</p>
</body>
</html>

Passordbeskytte informasjon

<html>
<head><title>Logg inn med passord</title></head>
<body>
<h1>Passord:</h1>
<form action="<?php echo $_SERVER['PHP_SELF']; ?>" method="post">
  <div>
    <input type="password" name="passordinput">
    <input type="submit" name="ok" value="Logg inn">
  </div>
</form>

<?php

$passord = 'ethemmeligpassord'; // Vi lagrar passordet vårt i ein variabel

/*
 Her sjekkar vi at brukaren har oppgjeve det same passord som vi har lagra i variabelen $passord
*/

if ($_POST['passordinput'] == $passord) {
    echo '<strong>Du skreiv inn rett passord!</strong><br >';
    echo 'Dette er hemmelig informasjon som kun innlogga personar kan sjå.';
}
else {
    echo '<strong>Du må skriva inn rett passord for å lesa denne fila</strong>';
}

?>
</body>
</html>

Kjelder

Denne artikkelen bygger på «PHP» frå Wikipedia på bokmål

Eksterne lenker

• PHP.net - Offisiell heimeside
• PHP Norge - Brukargruppa for PHP i Norge
• Roadsend PHP Compiler
• Notater fra møte om PHP6 mellom PHP utviklere, 11. og 12. november 2006