[go: nahoru, domu]

Hopp til innhald

Rettkvalfamilien: Skilnad mellom versjonar

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Sletta innhald Nytt innhald
Naruo (diskusjon | bidrag)
sInkje endringssamandrag
sInkje endringssamandrag
Line 3: Line 3:
'''Rettkvalfamilien''' er ein [[familie i biologi|familie]] [[bardekvalar]]. Dei saknar bukfòrer og har eit relativt stort hovud, opptil ein tredjedel av totallengda. Sprutehòla står langt frå kvarandre og dannar ein V-forma blåst.
'''Rettkvalfamilien''' er ein [[familie i biologi|familie]] [[bardekvalar]]. Dei saknar bukfòrer og har eit relativt stort hovud, opptil ein tredjedel av totallengda. Sprutehòla står langt frå kvarandre og dannar ein V-forma blåst.


Familien har dei to slektene ''[[Balaena]]'' og ''[[Eubalaena]]'' med dei fire artane [[grønlandskval]] (''Balaena mysticetus''), [[nordkaper]] (''Eubalaena glacialis''), [[sørleg rettkval ]] (''Eubalaena australis'') og Nordpazifischer Glattwal (Pazifischer Nordkaper) (''[[Eubalaena japonica]]'').<ref>{{cite journal| doi = 10.1111/j.1748-7692.2011.00504.x | url = http://onlinelibrary.wiley.com/wol1/doi/10.1111/j.1748-7692.2011.00504.x/full| title = The systematics of right whales (Mysticeti: Balaenidae)| journal = Marine Mammal Science| volume = 28| issue = 3| pages = 497| year = 2012| last1 = Churchill| first1 = Morgan| last2 = Berta| first2 = Annalisa| last3 = Deméré| first3 = Thomas}}</ref>
Familien har dei to slektene ''[[Balaena]]'' og ''[[Eubalaena]]'' med dei fire artane [[grønlandskval]] (''Balaena mysticetus''), [[nordkaper]] (''Eubalaena glacialis''), [[sørleg rettkval]] (''Eubalaena australis'') og [[stillehavskaper]] (''Eubalaena japonica'').<ref>{{cite journal| doi = 10.1111/j.1748-7692.2011.00504.x | url = http://onlinelibrary.wiley.com/wol1/doi/10.1111/j.1748-7692.2011.00504.x/full| title = The systematics of right whales (Mysticeti: Balaenidae)| journal = Marine Mammal Science| volume = 28| issue = 3| pages = 497| year = 2012| last1 = Churchill| first1 = Morgan| last2 = Berta| first2 = Annalisa| last3 = Deméré| first3 = Thomas}}</ref>


Grønlandskvalen, nordkaperen og den sørlege rettkvalen er store og plumpe kvalar. Dei vart mykje veida på grunna [[spekk]]et, [[kvalolje|olja]] og [[barde i biologi|bardane]]. Rettkvalane har eit tjukt spekklag og er lettare enn sjøvatn. Drepne dyr flyt difor, og dette gjorde det mogeleg å driva veiding med [[harpun|handharpunar]]. Rettkvalane er i tillegg langsame kvalar som går høvesvist nært land. Til saman gjorde dette rettkvalane til verdifulle byttedyr, og namnet rettkvalar kjem av at desse kvalane vart rekna for å vera «dei rette» å veida på.
Grønlandskvalen, nordkaperen og den sørlege rettkvalen er store og plumpe kvalar. Dei vart mykje veida på grunna [[spekk]]et, [[kvalolje|olja]] og [[barde i biologi|bardane]]. Rettkvalane har eit tjukt spekklag og er lettare enn sjøvatn. Drepne dyr flyt difor, og dette gjorde det mogeleg å driva veiding med [[harpun|handharpunar]]. Rettkvalane er i tillegg langsame kvalar som går høvesvist nært land. Til saman gjorde dette rettkvalane til verdifulle byttedyr, og namnet rettkvalar kjem av at desse kvalane vart rekna for å vera «dei rette» å veida på.

Versjonen frå 3. august 2017 kl. 17:49

Rettkvalfamilien
Utbreiing
Utbreiinga av rettkvalfamilien
Utbreiinga av rettkvalfamilien
Systematikk
Rike: Dyr Animalia
Rekkje: Ryggstrengdyr Chordata
Underrekkje: Virveldyr Vertebrata
Klasse: Pattedyr Mammalia
Orden: Klauvdyr Artiodactyla
Infraorden: Chaeomysticeti
Overfamilie: Balaenoidea
Familie: Rettkvalfamilien Balaenidae
Gray, 1821

Rettkvalfamilien er ein familie bardekvalar. Dei saknar bukfòrer og har eit relativt stort hovud, opptil ein tredjedel av totallengda. Sprutehòla står langt frå kvarandre og dannar ein V-forma blåst.

Familien har dei to slektene Balaena og Eubalaena med dei fire artane grønlandskval (Balaena mysticetus), nordkaper (Eubalaena glacialis), sørleg rettkval (Eubalaena australis) og stillehavskaper (Eubalaena japonica).[1]

Grønlandskvalen, nordkaperen og den sørlege rettkvalen er store og plumpe kvalar. Dei vart mykje veida på grunna spekket, olja og bardane. Rettkvalane har eit tjukt spekklag og er lettare enn sjøvatn. Drepne dyr flyt difor, og dette gjorde det mogeleg å driva veiding med handharpunar. Rettkvalane er i tillegg langsame kvalar som går høvesvist nært land. Til saman gjorde dette rettkvalane til verdifulle byttedyr, og namnet rettkvalar kjem av at desse kvalane vart rekna for å vera «dei rette» å veida på.

Kjelder

«retthvaler» i Store norske leksikon, snl.no. Henta 14. juli 2017.

  1. Churchill, Morgan; Berta, Annalisa; Deméré, Thomas (2012). «The systematics of right whales (Mysticeti: Balaenidae)». Marine Mammal Science 28 (3): 497. doi:10.1111/j.1748-7692.2011.00504.x. 
Spire Denne biologiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.