Rettkvalfamilien: Skilnad mellom versjonar
sInkje endringssamandrag |
sInkje endringssamandrag |
||
Line 3: | Line 3: | ||
'''Rettkvalfamilien''' er ein [[familie i biologi|familie]] [[bardekvalar]]. Dei saknar bukfòrer og har eit relativt stort hovud, opptil ein tredjedel av totallengda. Sprutehòla står langt frå kvarandre og dannar ein V-forma blåst. |
'''Rettkvalfamilien''' er ein [[familie i biologi|familie]] [[bardekvalar]]. Dei saknar bukfòrer og har eit relativt stort hovud, opptil ein tredjedel av totallengda. Sprutehòla står langt frå kvarandre og dannar ein V-forma blåst. |
||
Familien har dei to slektene ''[[Balaena]]'' og ''[[Eubalaena]]'' med dei fire artane [[grønlandskval]] (''Balaena mysticetus''), [[nordkaper]] (''Eubalaena glacialis''), [[sørleg rettkval |
Familien har dei to slektene ''[[Balaena]]'' og ''[[Eubalaena]]'' med dei fire artane [[grønlandskval]] (''Balaena mysticetus''), [[nordkaper]] (''Eubalaena glacialis''), [[sørleg rettkval]] (''Eubalaena australis'') og [[stillehavskaper]] (''Eubalaena japonica'').<ref>{{cite journal| doi = 10.1111/j.1748-7692.2011.00504.x | url = http://onlinelibrary.wiley.com/wol1/doi/10.1111/j.1748-7692.2011.00504.x/full| title = The systematics of right whales (Mysticeti: Balaenidae)| journal = Marine Mammal Science| volume = 28| issue = 3| pages = 497| year = 2012| last1 = Churchill| first1 = Morgan| last2 = Berta| first2 = Annalisa| last3 = Deméré| first3 = Thomas}}</ref> |
||
Grønlandskvalen, nordkaperen og den sørlege rettkvalen er store og plumpe kvalar. Dei vart mykje veida på grunna [[spekk]]et, [[kvalolje|olja]] og [[barde i biologi|bardane]]. Rettkvalane har eit tjukt spekklag og er lettare enn sjøvatn. Drepne dyr flyt difor, og dette gjorde det mogeleg å driva veiding med [[harpun|handharpunar]]. Rettkvalane er i tillegg langsame kvalar som går høvesvist nært land. Til saman gjorde dette rettkvalane til verdifulle byttedyr, og namnet rettkvalar kjem av at desse kvalane vart rekna for å vera «dei rette» å veida på. |
Grønlandskvalen, nordkaperen og den sørlege rettkvalen er store og plumpe kvalar. Dei vart mykje veida på grunna [[spekk]]et, [[kvalolje|olja]] og [[barde i biologi|bardane]]. Rettkvalane har eit tjukt spekklag og er lettare enn sjøvatn. Drepne dyr flyt difor, og dette gjorde det mogeleg å driva veiding med [[harpun|handharpunar]]. Rettkvalane er i tillegg langsame kvalar som går høvesvist nært land. Til saman gjorde dette rettkvalane til verdifulle byttedyr, og namnet rettkvalar kjem av at desse kvalane vart rekna for å vera «dei rette» å veida på. |
Versjonen frå 3. august 2017 kl. 17:49
Rettkvalfamilien | |
Utbreiing | |
Utbreiinga av rettkvalfamilien | |
Systematikk | |
Rike: | Dyr Animalia |
Rekkje: | Ryggstrengdyr Chordata |
Underrekkje: | Virveldyr Vertebrata |
Klasse: | Pattedyr Mammalia |
Orden: | Klauvdyr Artiodactyla |
Infraorden: | Chaeomysticeti |
Overfamilie: | Balaenoidea |
Familie: | Rettkvalfamilien Balaenidae Gray, 1821 |
Rettkvalfamilien er ein familie bardekvalar. Dei saknar bukfòrer og har eit relativt stort hovud, opptil ein tredjedel av totallengda. Sprutehòla står langt frå kvarandre og dannar ein V-forma blåst.
Familien har dei to slektene Balaena og Eubalaena med dei fire artane grønlandskval (Balaena mysticetus), nordkaper (Eubalaena glacialis), sørleg rettkval (Eubalaena australis) og stillehavskaper (Eubalaena japonica).[1]
Grønlandskvalen, nordkaperen og den sørlege rettkvalen er store og plumpe kvalar. Dei vart mykje veida på grunna spekket, olja og bardane. Rettkvalane har eit tjukt spekklag og er lettare enn sjøvatn. Drepne dyr flyt difor, og dette gjorde det mogeleg å driva veiding med handharpunar. Rettkvalane er i tillegg langsame kvalar som går høvesvist nært land. Til saman gjorde dette rettkvalane til verdifulle byttedyr, og namnet rettkvalar kjem av at desse kvalane vart rekna for å vera «dei rette» å veida på.
Kjelder
«retthvaler» i Store norske leksikon, snl.no. Henta 14. juli 2017.
- ↑ Churchill, Morgan; Berta, Annalisa; Deméré, Thomas (2012). «The systematics of right whales (Mysticeti: Balaenidae)». Marine Mammal Science 28 (3): 497. doi:10.1111/j.1748-7692.2011.00504.x.