Talet 666: Skilnad mellom versjonar
Utsjånad
Sletta innhald Nytt innhald
dytets tal |
s robot la til: el:666 (αριθμός), fi:666 (luku) fjerna: pl:666 (liczba) |
||
Line 16: | Line 16: | ||
[[sv:666 (tal)]] |
[[sv:666 (tal)]] |
||
[[de:Sechshundertsechsundsechzig#Mathematik]] |
[[de:Sechshundertsechsundsechzig#Mathematik]] |
||
⚫ | |||
[[en:666 (number)]] |
[[en:666 (number)]] |
||
[[es:Número 666]] |
[[es:Número 666]] |
||
Line 27: | Line 28: | ||
[[nl:666 (getal)]] |
[[nl:666 (getal)]] |
||
[[ja:666]] |
[[ja:666]] |
||
⚫ | |||
[[ru:666 (число)]] |
[[ru:666 (число)]] |
||
[[sl:666 (število)]] |
[[sl:666 (število)]] |
||
[[fi:666 (luku)]] |
|||
[[zh:666]] |
[[zh:666]] |
Versjonen frå 18. juli 2008 kl. 22:56
666 (sekshundredeogsekstiseks) er det naturlege talet som kjem etter 665 og før 667.
I matematikk
- 666 er eit overskotstall. Det er summen av kvadratet av dei sju første primtala.
- Romertallrepresentasjonen av talet 666 (DCLXVI) bruker ett av hver av dei romerske siffera med verdi under 1000 (D = 500, C = 100, L = 50, X = 10, V = 5, I = 1).
Anna
- 666 er kjent som Dyrets tal i kristen mytologi, henta frå det apokalyptiske skriftet Johannes' openberring (Op. 13,18). Det er forsøkt forklåra på ulike måtar. Ei forklåring har bakgrunn i jødisk numerologi. Når dei hebraiske bokstavane vert brukte som tal, vil summen av talverdiane i namnet QSR NRWN (på gresk omskrive til kaisar Neron) vere:
- Q (= 100) + S (= 60) + R (= 200) + N (= 50) + R (= 200) + W (= 6) + N (= 50), ialt 666[1].
- ↑ J. R. Porter: Illustrert nøkkel til Bibelen, Grøndahl Dreyer 1996 ISBN 82-504-2321-6