Kritisk infrastruktur: Forskjell mellom sideversjoner
Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.8 |
Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.8 |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:IAEA Coordinates Nuclear Fuel Shipment From Serbia 02510196 (5262629337).jpg|thumb|Politi holder vakt i en havn i Slovenia]] |
[[Fil:IAEA Coordinates Nuclear Fuel Shipment From Serbia 02510196 (5262629337).jpg|thumb|Politi holder vakt i en havn i Slovenia]] |
||
'''Kritisk infrastruktur''' er [[infrastruktur]] som er kritisk for samfunnet, og som ved en alvorlig svikt medfører at samfunnet ikke vil være i stand til å opprettholde de leveranser av varer og tjenester som befolkningen trenger.<ref> |
'''Kritisk infrastruktur''' er [[infrastruktur]] som er kritisk for samfunnet, og som ved en alvorlig svikt medfører at samfunnet ikke vil være i stand til å opprettholde de leveranser av varer og tjenester som befolkningen trenger.<ref>{{Kilde www |url=http://www.infratek.no/om_oss/kritisk_infrastruktur |tittel=infratek |besøksdato=2016-08-13 |arkiv-dato=2016-08-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160813180940/http://www.infratek.no/om_oss/kritisk_infrastruktur |død-lenke=yes }}</ref> |
||
Undersøkelser viser at myndigheter i eksempelvis Canada, USA, Storbritannia, Tyskland, Nederland, Sverige, Sveits og Singapore baserer arbeidet med sikring av kritisk infrastruktur på nærhetsprinsippet og ansvarsprinsippet.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-22-2007-2008-/id510655/?ch=5 St.meld. nr. 22 (2007–2008)]</ref> Dette innebærer at kriser skal håndteres på et lavest mulig organisatorisk nivå, og av den organisatoriske enhet som har ansvaret i en normalsituasjon, typisk eieren eller operatøren av infrastrukturen.<ref>[http://internkontroll.infosikkerhet.difi.no/ledelsens-styring-og-oppfolging/krise-og-beredskapshandtering difi.no] {{Wayback|url=http://internkontroll.infosikkerhet.difi.no/ledelsens-styring-og-oppfolging/krise-og-beredskapshandtering |date=20160816201255 }}</ref> |
Undersøkelser viser at myndigheter i eksempelvis Canada, USA, Storbritannia, Tyskland, Nederland, Sverige, Sveits og Singapore baserer arbeidet med sikring av kritisk infrastruktur på nærhetsprinsippet og ansvarsprinsippet.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-22-2007-2008-/id510655/?ch=5 St.meld. nr. 22 (2007–2008)]</ref> Dette innebærer at kriser skal håndteres på et lavest mulig organisatorisk nivå, og av den organisatoriske enhet som har ansvaret i en normalsituasjon, typisk eieren eller operatøren av infrastrukturen.<ref>[http://internkontroll.infosikkerhet.difi.no/ledelsens-styring-og-oppfolging/krise-og-beredskapshandtering difi.no] {{Wayback|url=http://internkontroll.infosikkerhet.difi.no/ledelsens-styring-og-oppfolging/krise-og-beredskapshandtering |date=20160816201255 }}</ref> |
Sideversjonen fra 2. aug. 2021 kl. 21:01
Kritisk infrastruktur er infrastruktur som er kritisk for samfunnet, og som ved en alvorlig svikt medfører at samfunnet ikke vil være i stand til å opprettholde de leveranser av varer og tjenester som befolkningen trenger.[1]
Undersøkelser viser at myndigheter i eksempelvis Canada, USA, Storbritannia, Tyskland, Nederland, Sverige, Sveits og Singapore baserer arbeidet med sikring av kritisk infrastruktur på nærhetsprinsippet og ansvarsprinsippet.[2] Dette innebærer at kriser skal håndteres på et lavest mulig organisatorisk nivå, og av den organisatoriske enhet som har ansvaret i en normalsituasjon, typisk eieren eller operatøren av infrastrukturen.[3]
Eksempler
Kritisk infrastruktur kan være:[4]
- Kraftverk
- Høyspentledninger og transformatorer
- Undersjøiske kabler
- Rørledninger
- Bakkenett
- Satellittbaserte navigasjonssystemer
- Stamveier
- Jernbaner
- Sjøhavner og lufthavner
- Betalingssystemer
Norge
I den norske sikkerhetsloven er kritisk infrastruktur definert i § 3 som «anlegg og systemer som er nødvendige for å opprettholde samfunnets grunnleggende behov og funksjoner».[5] I sivilbeskyttelsesloven § 3 er legaldefinisjonen «anlegg, systemer eller deler av disse som er nødvendige for å opprettholde sentrale samfunnsfunksjoner, menneskers helse, sikkerhet, trygghet og økonomiske eller sosiale velferd og hvor driftsforstyrrelse eller ødeleggelse av disse vil kunne få betydelige konsekvenser».[6]
Referanser
- ^ «infratek». Arkivert fra originalen 13. august 2016. Besøkt 13. august 2016.
- ^ St.meld. nr. 22 (2007–2008)
- ^ difi.no Arkivert 16. august 2016 hos Wayback Machine.
- ^ «Niklas Vilhelm, Nasjonal sikkerhetsmyndighet» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 27. mai 2015. Besøkt 13. august 2016.
- ^ Lov om endringer i sikkerhetsloven (reduksjon av antall klareringsmyndigheter mv.)
- ^ Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret