Redigerer Mykoplasma
Utseende
Endringen kan fjernes. Ta en kikk på diffen under og vurder om det er dette du vil gjøre. Lagre deretter siden for å fjerne endringen. Hvis du fjerner en endring som ikke er vandalisme, vennligst forklar hvorfor du fjerner endringen ved å erstatte den automatiske redigeringsforklaringen med en begrunnelse for fjerningen. |
Nåværende sideversjon | Din tekst | ||
Linje 1: | Linje 1: | ||
⚫ | |||
{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}} |
|||
⚫ | |||
De kan være [[parasitt]]iske eller [[ |
De kan være [[parasitt]]iske eller [[saprotrofisk]]e. Noen arter er patogene (sykdomsfremkallende) hos mennesker, blant annet ved å forårsake egglederbetennelse, mens andre arter forårsaker [[lungebetennelse]], brystbetennelse (mastitt), samt leddbetennelse hos husdyr. (Se også [[Lungebetennelse (sau)|lungebetennelse hos sau]].) |
||
Mykoplasmalungebetennelse hos mennesker gir |
Mykoplasmalungebetennelse hos mennesker gir hoste med grå-hvitt, boblete ekspektorat (slim som hostes opp). Hosten kan vare i flere uker etter at effektiv antibiotikakur er gitt. |
||
Vanligvis høres ikke fremmedlyder ved lytting på lungene. Det sees heller ikke forandringer på røntgenbilde av lungene. |
Vanligvis høres ikke fremmedlyder ved lytting på lungene. Det sees heller ikke forandringer på røntgenbilde av lungene. |
||
Mykoplasma kan også smitte celledyrkninger i [[ |
Mykoplasma kan også smitte celledyrkninger i [[laboratorie]]r. Dette problemet løser man ved å sjekke hvilke kulturer som er smittet, og så kaste disse. For å forebygge kontaminasjon (forurensing) av mykoplasma er det viktig at nye celler som kommer til laboratoriet kontrolleres. |
||
Detektering av mykoplasma kan skje med [[PCR]] eller [[Hoechst fluorkromfarging]]. |
Detektering av mykoplasma kan skje med [[PCR]] eller [[Hoechst fluorkromfarging]]. |
||
== Kuldeagglutinasjonstest == |
== Kuldeagglutinasjonstest == |
||
Tidligere var det brukt en test som kalles kuldeagglutinasjonstest. Lett fortynnet blod tilsatt citrat som koagulasjonshemmer (motvirker blodlevring) legges i fryseboks i ca |
Tidligere var det brukt en test som kalles kuldeagglutinasjonstest. Lett fortynnet blod tilsatt citrat som koagulasjonshemmer (motvirker blodlevring) legges i fryseboks i ca 20 minutter. Når blodet taes ut av fryseboksen, smelter det, og mens det er kaldt, agglutinerer de røde blodlegemene. Det vil si at blodlegemene fester seg til hverandre og får et ujevnt utseende. Dette er samme utseende som blod med forskjellig blodtype får om en pasient får blod av feil blodtype. Når prøven får romtemperatur forsvinner agglutinasjonen, det vil si at blodet ser jevnt ut igjen. Denne prøven kan være positiv også ved noen andre tilstander. |
||
Det er mulig å sende pasientens serum til et |
Det er mulig å sende pasientens serum til et serologisk laboratorium for å få påvist antistoff mot mykoplasma ved en [[komplementbindingsreaksjon]]. |
||
Vanlig [[penicillin]] virker ikke på mykoplasma. Det vanligste å gi er |
Vanlig [[penicillin]] virker ikke på mykoplasma. Det vanligste å gi er erytromycin, (EryMax og Abboticin). |
||
{{Autoritetsdata}} |
|||
[[Kategori:Bakterier]] |
[[Kategori:Bakterier]] |
||
[[ar:مفطورة]] |
|||
[[cs:Mycoplasma]] |
|||
[[de:Mykoplasmen]] |
|||
[[et:Mükoplasma]] |
|||
[[en:Mycoplasma]] |
|||
[[es:Mycoplasma]] |
|||
[[eu:Mycoplasma]] |
|||
[[fa:مایکوپلاسما]] |
|||
[[fr:Mycoplasma]] |
|||
[[ko:마이코플라스마]] |
|||
[[it:Mycoplasma]] |
|||
[[he:Mycoplasma]] |
|||
[[nl:Mycoplasma]] |
|||
[[ja:マイコプラズマ]] |
|||
[[nn:Mykoplasma]] |
|||
[[pt:Micoplasma]] |
|||
[[ru:Микоплазмы]] |
|||
[[sk:Mykoplazma]] |
|||
[[fi:Mykoplasma]] |
|||
[[sv:Mykoplasma]] |
|||
[[wa:Micoplasse]] |
|||
[[zh:支原體屬]] |