[go: nahoru, domu]

Hopp til innhold

Magick: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Janj (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
Janj (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 26: Linje 26:


''Magick er ikke en anliggende som er hevet over ditt livs hovedretning, slik som musikk, hagearbeid, eller å samle på jade kan være. Nei, hver handling i livet ditt er en magisk handling; når som helst fra uvitenhet, uforsiktighet, klossethet, eller hva enn, du kommer kort for perfekt kunstnerisk suksess, vil du uungåelig føle mislykkelse, ubehag, frustrasjon. Heldigvis for alle av oss, så er de fleste handlinger som er essensielle for et uavbrutt liv ufrivillig; det 'underbevisste' har blitt så vant til å gjøre dets 'Sanne Vilje' at det er ingen behov for inngripen; når et slikt behov oppstår, så kaller vi det sykdom, og søker å gjenopprette maskinen til fri spontan fullkommengjørelse av sin funksjon.''<ref>Crowley, Aleister Magick Without Tears, New Falcon Publications, 1991, s. 39</ref>
''Magick er ikke en anliggende som er hevet over ditt livs hovedretning, slik som musikk, hagearbeid, eller å samle på jade kan være. Nei, hver handling i livet ditt er en magisk handling; når som helst fra uvitenhet, uforsiktighet, klossethet, eller hva enn, du kommer kort for perfekt kunstnerisk suksess, vil du uungåelig føle mislykkelse, ubehag, frustrasjon. Heldigvis for alle av oss, så er de fleste handlinger som er essensielle for et uavbrutt liv ufrivillig; det 'underbevisste' har blitt så vant til å gjøre dets 'Sanne Vilje' at det er ingen behov for inngripen; når et slikt behov oppstår, så kaller vi det sykdom, og søker å gjenopprette maskinen til fri spontan fullkommengjørelse av sin funksjon.''<ref>Crowley, Aleister Magick Without Tears, New Falcon Publications, 1991, s. 39</ref>

==Referanser==

<references />

Sideversjonen fra 17. feb. 2006 kl. 02:02

Magick (med "k") er et begrep og en vitenskapelig tilnærming til magi innført av filosofen og mystikeren Aleister Crowley.

Bakgrunnen for begrepet og denne tilnærmingen beskriver Crowley inngående i "Book 4", som å være et forsøkt på å rehabilitere magien som han mente hadde tiltrukket for mange dilettanter, eksentrikere og sveklinger som søkte tilflukt fra virkelighetens verden i magien.[1]

Han ønsket å skille hans system fra de tidligere forsøk av okkultister og esoterikere, som Crowley mente hadde totalt ødelagt ryktet til magien og forårsaket at disse systemene hadde mistet all form for praktisk hensikt eller nytte.

Crowley definerer begrepet "magick" som:

Kunsten og vitenskapen å skape forandring i samsvar med Vilje[2]

Videre postulerer Crowley visse forutsetninger for at en forandring skal kunne skje:

Enhver nødvendig forandring kan virkeliggjøres ved anvendelsen av den riktige type og grad av kraft, på den riktige måte, gjennom det riktige medium til det riktige objekt.[3]

I utgangspunktet virker Crowleys definisjon av magick og hans postulat som en selvsagt sannhet. Dvs. ved å utføre en bevisst handling og derigjennom oppnå et resultat - så har man utført magi. Mao. en veldig innlysende og generell erklæring. Likevel må man ta hensyn til Crowleys videre teoremer, for å sette begrepet magick i kontekst.

Hvis man leser Crowleys åttende postulat[4], så ser man at Crowley hevder at:

Et menneske hvis bevisste vilje er i konflikt med dets Sanne Vilje ødsler bort sin styrke. Han kan ikke håpe å påvirke sine omgivelser effektivt.

Mao. når Crowley snakker om at magick er forandring "i samsvar med Vilje", så er det snakk om Den Sanne Viljen (se artikkel for videre diskusjon rundt Vilje-begrepet hos Crowley). Hvis ikke handlingen er i samsvar med den Sanne Viljen, så kan man ikke håpe på noen forandring og bryter dermed også Crowleys hovedpostulat om at man må benytte den riktige type og grad av kraft osv. for å kunne bevirke en forandring.

Kort sagt kan man si at Vilje er definert hos Crowley som en blanding av menneskets Selve eller natur og omgivelsene rundt det (se forøvrig Den Sanne Viljen). Mao. er poenget med magick å oppdage denne Viljen og gjennom magick som et verktøy å etterleve denne Sanne Viljen - for magick er selve livet.[5]

Så mao. forutsetter magick at man formulerer en hensikt ihht til den Sanne Viljen og når man oppnår suksess, så er hele denne handlingskjeden magick. Mao. kan ikke magick sees som separat fra et individs natur og er tenkt å fremheve og fullkommengjøre denne og dette er selve livets mening:

Magick er ikke en anliggende som er hevet over ditt livs hovedretning, slik som musikk, hagearbeid, eller å samle på jade kan være. Nei, hver handling i livet ditt er en magisk handling; når som helst fra uvitenhet, uforsiktighet, klossethet, eller hva enn, du kommer kort for perfekt kunstnerisk suksess, vil du uungåelig føle mislykkelse, ubehag, frustrasjon. Heldigvis for alle av oss, så er de fleste handlinger som er essensielle for et uavbrutt liv ufrivillig; det 'underbevisste' har blitt så vant til å gjøre dets 'Sanne Vilje' at det er ingen behov for inngripen; når et slikt behov oppstår, så kaller vi det sykdom, og søker å gjenopprette maskinen til fri spontan fullkommengjørelse av sin funksjon.[6]

Referanser

  1. ^ Crowley, Aleister Magick - Liber ABA (Book Four), Samuel Weiser, 1994, s. 127
  2. ^ Crowley, Aleister Magick - Liber ABA (Book Four), Samuel Weiser, 1994, s. 128
  3. ^ Crowley, Aleister Magick - Liber ABA (Book Four), Samuel Weiser, 1994, s. 128
  4. ^ Crowley, Aleister Magick - Liber ABA (Book Four), Samuel Weiser, 1994, s. 130
  5. ^ Crowley, Aleister Magick Without Tears, New Falcon Publications, 1991, s. 39
  6. ^ Crowley, Aleister Magick Without Tears, New Falcon Publications, 1991, s. 39