[go: nahoru, domu]

Hopp til innhold

Majuskel: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
InternetArchiveBot (diskusjon | bidrag)
Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5
Sauer202 (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Arch.of.Titus-Inscription.jpg|mini|Majuskler brukt på inskripsjon på bygning i antikkens Roma.]]
[[Fil:Arch.of.Titus-Inscription.jpg|mini|Majuskler brukt på inskripsjon på bygning i antikkens Roma.]]
En '''majuskel''', også kalt '''versal''', er innen [[typografi]] det som til daglig kalles en ''stor bokstav'', altså ''A'', ''B'', i motsetning til ''a'', ''b'', som kalles en ''[[minuskel]]'' eller ''gemen''. Betegnelsen ''majuskel'' brukes for å unngå tvetydighet. Uttrykket «stor bokstav» kan bety «bokstav satt i stor type», som refererer til den fysiske størrelsen på en bokstav, i motsetning til hvorvidt bokstaven er en majuskel eller minuskel. I tradisjonell typografi betegnes versaler også som «blokkbokstaver»<ref>{{Kilde www |url=http://www.typografi.org/fabr/fabrart/fabrart.html |tittel=''Typografi.org:'' Historien om Fabritius-skriften (Avsnittet «faguttrykk) |besøksdato=2015-02-20 |arkiv-dato=2016-03-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160307103755/http://www.typografi.org/fabr/fabrart/fabrart.html |url-status=yes }}</ref>, i motsetning til «gemene» (små) bokstaver.
En '''majuskel''', også kalt '''versal''', er innen [[typografi]] det som til daglig kalles en «'''stor bokstav»''', altså (''A'', ''B'', ..). Dette står i motsetning til (''a'', ''b'', ..) som kalles en [[minuskel]] eller gemen.


Betegnelsen majuskel kan brukes for å unngå tvetydighet med [[skriftstørrelse]], hvor uttrykket «stor bokstav» kan bety «bokstav satt i stor type», som refererer til den fysiske størrelsen på en bokstav (i motsetning til hvorvidt bokstaven er en majuskel eller minuskel).
Dagens ''majuskler'' er de opprinnelige [[det latinske alfabetet|latinske bokstavene]]. ''Minusklene'' er et senere tillegg som utviklet seg fra bokstavenes majuskelformer.


I tradisjonell typografi betegnes versaler også som «'''blokkbokstaver'''»<ref>{{Kilde www |url=http://www.typografi.org/fabr/fabrart/fabrart.html |tittel=''Typografi.org:'' Historien om Fabritius-skriften (Avsnittet «faguttrykk) |besøksdato=2015-02-20 |arkiv-dato=2016-03-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160307103755/http://www.typografi.org/fabr/fabrart/fabrart.html |url-status=yes }}</ref>, i motsetning til «gemene» (små) bokstaver.
Ordet ''majuskel'' kommer fra [[latin]] ''maiusculus'', litt større.

Ordet ''versal'' kommer fra [[latin|nylatin]] ''versus'', vers, og refererer til stor forbokstav i verslinje.
== Historie ==
Dagens ''majuskler'' er de opprinnelige [[det latinske alfabetet|latinske bokstavene]]. Minusklene er et senere tillegg som utviklet seg fra bokstavenes majuskelformer.

== Etyomologi ==
Ordet majuskel kommer fra [[latin]] ''maiusculus'', som betyr «litt større».

Ordet versal kommer fra [[latin|nylatin]] ''versus'', som betyr «vers», og refererer til stor forbokstav i en [[Strofe|verslinje]].


== Bruk ==
== Bruk ==
Bruken av majuskler avhenger av språket. På [[norsk]] brukes majuskler bare i første [[bokstav]] i en ny [[setning]] eller første bokstav i [[navn]]. I [[tysk]] brukes i tillegg majuskler i begynnelsen av hvert [[substantiv]].
Bruken av majuskler avhenger av språket. På [[norsk]] brukes majuskler bare i første [[bokstav]] i en ny [[setning]] eller første bokstav i [[særnavn]]. I [[tysk]] brukes i tillegg majuskler i begynnelsen av hvert [[substantiv]].


== Se også ==
== Se også ==
Linje 17: Linje 24:


== Litteratur ==
== Litteratur ==
* [[Øyvin Rannem]] ''Bokstavene i historien'' Forlaget Press 2017 ISBN 978-8232800759
* [[Øyvin Rannem]] ''Bokstavene i historien'' Forlaget Press 2017 ISBN 978-8232800759


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==

Sideversjonen fra 8. feb. 2024 kl. 18:57

Majuskler brukt på inskripsjon på bygning i antikkens Roma.

En majuskel, også kalt versal, er innen typografi det som til daglig kalles en «stor bokstav», altså (A, B, ..). Dette står i motsetning til (a, b, ..) som kalles en minuskel eller gemen.

Betegnelsen majuskel kan brukes for å unngå tvetydighet med skriftstørrelse, hvor uttrykket «stor bokstav» kan bety «bokstav satt i stor type», som refererer til den fysiske størrelsen på en bokstav (i motsetning til hvorvidt bokstaven er en majuskel eller minuskel).

I tradisjonell typografi betegnes versaler også som «blokkbokstaver»[1], i motsetning til «gemene» (små) bokstaver.

Historie

Dagens majuskler er de opprinnelige latinske bokstavene. Minusklene er et senere tillegg som utviklet seg fra bokstavenes majuskelformer.

Etyomologi

Ordet majuskel kommer fra latin maiusculus, som betyr «litt større».

Ordet versal kommer fra nylatin versus, som betyr «vers», og refererer til stor forbokstav i en verslinje.

Bruk

Bruken av majuskler avhenger av språket. På norsk brukes majuskler bare i første bokstav i en ny setning eller første bokstav i særnavn. I tysk brukes i tillegg majuskler i begynnelsen av hvert substantiv.

Se også

Referanser

  1. ^ «Typografi.org: Historien om Fabritius-skriften (Avsnittet «faguttrykk)». Arkivert fra originalen 7. mars 2016. Besøkt 20. februar 2015. 

Litteratur

Eksterne lenker