Maurits Hansen: Forskjell mellom sideversjoner
m →Maurits Hansens kvinnesyn: Typo. Puss. |
m →Forfatterskap: ref + |
||
Linje 20: | Linje 20: | ||
== Forfatterskap == |
== Forfatterskap == |
||
Hansens forfatterskap faller i to helt atskilte deler: skjønnlitteratur, og lærebøker til bruk i skolen. I tillegg |
Hansens forfatterskap faller i to helt atskilte deler: skjønnlitteratur, og lærebøker til bruk i skolen. I tillegg var han en betydelig bidragsyter til og til dels fornyer av barnelitteraturen i Norge.<ref>Fretheim s. 221</ref> |
||
Som lærebokforfatter dekket Maurits Hansen høyst ulike fag, han skrev blant annet lærebøker i historie og geografi og flere grammatikkbøker, hvorav den første kom ut i 1822. |
Som lærebokforfatter dekket Maurits Hansen høyst ulike fag, han skrev blant annet lærebøker i historie og geografi og flere grammatikkbøker, hvorav den første kom ut i 1822. |
Sideversjonen fra 17. nov. 2012 kl. 20:37
Maurits Christopher Hansen (født 5. juli 1794 på Modum, død 16. mars 1842 på Kongsberg) var en norsk forfatter, lærebokforfatter, lærer og skolestyrer.
Hansen foregrep de nasjonalromantiske ideene og skrev litteratur i mange ulike sjangre. Han innledet det selvstendige Norges første forfatterskap og regnes som forfatteren av den første norske bondefortellingen og av verdens første kriminalroman. Hansens Mordet på maskinbygger Roolfsen (1839), som kom to år før Edgar Allan Poes The Murders in the Rue Morgue (1841), tilfredsstiller alle ytre kjennetegn på en tradisjonell detektivromanen og kan derfor kalles verdens første virkelige litterære krimgåte.[1]
Mest kjent ble Hansen for sine noveller, først og fremst bondefortellingen Luren. Flere av novellene kan karakteriseres som kriminalfortellinger. I sin diktning tok Hansen opp mange temaer som fremdeles er høyst aktuelle; forbrytelse og straff, åpenhet og forstillelse, fortrengt seksualitet, maktmisbruk og korrupsjon.
Før Maurits Hansen eksisterte det ingen norsk litteraturtradisjon, så han fant sine litterære forbilder i den europeiske romantikken,[2] spesielt sir Walter Scott, og ble slik en brobygger mellom europeisk og norsk litteratur som banet veien for de kommende norske forfatterne.[1]
I sin egen levetid ble Maurits Hansen regnet som den fremste norske novellist og romanforfatter, og ble lest og verdsatt av en rekke av de senere norske forfatterne, som Henrik Wergeland, Camilla Collett, Jørgen Moe, Peter Christen Asbjørnsen, Jonas Lie, Henrik Ibsen, Arne Garborg og Sigrid Undset. Henrik Ibsen lærte sin retrospektive fortellerteknikk fra Hansens tekster.[1]
Biografi
Maurits Christopher Hansen ble født på Modum 5. juli 1794. Faren, Carl Hansen, var prest og moren, Abigael, av kjøpmannslekt. Barndommen tilbrakte han i Porsgrunn og Skedsmo. I 1809 ble han innrullert ved Christiania katedralskole, hvor han var elev i 5 år inntil han tok eksamen artium i 1814.
Utlånsprotokollene ved katedralskolen vitner om hans utstrakte interesse for litteratur.[3]
Hansen virket siden som lærer ved en rekke skoler i Christiania, deretter noen år i Trondheim, inntil han i 1826 ble overlærer og bestyrer ved Kongsberg middelskole, hvor han underviste til sin død i 1842. I Morgenbladets nekrolog het det: «... den tid vil komme da han vederfares fuld Rettfærdighed.»[1]
I januar 1819 kom første nummer av «Morgenbladet» ut i Christiania. Redaktøren for bladet var pressemannen og teologen Niels Wulfsberg. Med seg i redaksjonen hadde han fått sin tremenning, Maurits Hansen, som på denne tida allerede hadde opparbeidet seg et navn som forfatter og lyriker. Som redaktør for «Morgenbladet»s søndagsnummer fikk Maurits Hansen anledning til å få sine skjønnlitterære tekster utgitt. Det første søndagsnummeret inneholdt første kapitlet til hans roman Othar av Bretagne. Etter hvert kom en rekke av Maurits Hansens noveller i avisa, blant dem Bergmannen, som ble utgitt 18. juni 1819. Novellen ble seinere publisert sammen med seks andre noveller i samlingen Skizzerede, nationale Fortællinger, en samling som inneholdt noveller hvor handlingen var lagt til ulike steder i Norge. Handlingen i Bergmannen er lagt til Kongsberg, men det er tvilsomt om Maurits Hansen hadde vært på Kongsberg før han skrev novellen, selv om han var født på Modum og hadde tilbrakt sin barndom i Porsgrunn. Men siden Kongsberg var en viktig industri og gruveby, fant han det antakeligvis naturlig å legge handlingen hit.
Forfatterskap
Hansens forfatterskap faller i to helt atskilte deler: skjønnlitteratur, og lærebøker til bruk i skolen. I tillegg var han en betydelig bidragsyter til og til dels fornyer av barnelitteraturen i Norge.[4]
Som lærebokforfatter dekket Maurits Hansen høyst ulike fag, han skrev blant annet lærebøker i historie og geografi og flere grammatikkbøker, hvorav den første kom ut i 1822.
Maurits Hansen prøvde seg tidlig som lyriker og dramatiker, men slo gjennom som novellist og romanforfatter og ble den mest leste forfatter i sin samtid.[1] Han skrev over 70 fortellinger og romaner av varierende lengde. Vennen Conrad Nicolai Schwach samlet de fleste av dem i en åtte binds utgave som kom ut fra slutten av 1850-tallet. Langt de fleste av Hansens fortellinger ble først offentliggjort i aviser og magasiner, og vitner om en meget produktiv forfatter. Maurits Hansen var også en kort tid redaktør av Morgenbladets søndagssider, og ble den første betalte journalist i norsk presse.[5]
Foregangsmann
Siden datidens Norge ikke hadde noen romantradisjon måtte Maurits Hansen søke til utlandsk litteratur for å finne litterære impulser og inspirasjon. Norsk litteraturs aller første roman er Othar af Bretagne - et Riddereventyr. Professor Edvard Beyer kalte romanen den «mest filosofiske roman i norsk litteratur» , mens professor Willy Dahl skrev «Dersom denne fantasiromanen hadde vært skrevet på et verdensspråk, i den europeiske romantikkens blomstringstid, ville den sannsynligvis ennå i dag blitt nevnt i verdenslitteraturhistorien.»[1]
Luren, såkalte «skizzerede nationale fortællinge» (1819) ble publisert en del tiår før Bjørnstjerne Bjørnsons bondefortellinger.
Mange av Maurits Hansens fortellinger kan klassifiseres som kriminallitteratur fordi de har en forbrytelse som utgangspunkt. Han publiserte romanen Mordet paa Maskinbygger Roolfsen i 1839, to år før Edgar Allan Poes novelle The Murders in the Rue Morgue, som til vanlig blir regnet som verdens første kriminalgåte. Hansens roman har klare innslag av sosial kritikk og inneholder til dels skarpe utfall mot et rigid samfunnssystem som baserer seg på gunstbevisninger og maktmisbruk.[1]
Fortellerteknikk
Maurits Hansens fortellerteknikk ble i lengre tid avfeid som arkaisk og passé. Men på to punkter ble hans teknikk berømmet: den ene var hans bruk av en retrospektiv fortellerteknikk som Ibsen stod i gjeld til. Den andre var hans bruk av rammefortellingen, som særlig Peter Christen Asbjørnsen utviklet videre.[1]
Det som imidlertid har skjedd de siste tiårene, er at man på nytt har begynt å eksperimentere med ulike fortellemåter, synsvinkler og tidsplan. Mange av Maurits Hansens teknikker er igjen kommet til heder og verdighet. Det virker ikke lenger «gammelmodig» at handlingen drives fremover med innskutte forfatterkommentarer, brev og manuskripter. Et annet interessant trekk i denne forbindelsen er hans diskusjoner med leseren om selve den dikteriske skapelsesprosessen. Leseren får ofte et innblikk i dikterens verksted, i selve den kreative prosess.
Maurits Hansens kvinnesyn
I fortellingen «Fødselsdagsgaven», som kom i Hansens første utgivelse Digtninger (1816), presenterte forfatteren en selvstendig og uavhengig kvinneskikkelse, den første i en lang rekke i forfatterskapet hans. Enkelte i samtiden kritiserte ham for kvinneportrettene,[6] men langt senere – i 1893 – roste Camilla Collett Maurits Hansen som Norges største novellist noensinne, og det er nærliggende å tro at hun tenkte på Maurits Hansens kvinneskikkelser. Han mente blant annet at kvinner hadde en selvfølgelig rett til utdannelse og drev sammen med sin kone to pikeskoler, en i Christiania og en i Kongsberg. Datteren Johanne Kathrine underviste han i artiumsfag i den klare hensikt at hun skulle avlegge eksamen artium.[1]
Verk i utvalg
Skjønnlitteratur
- Digtninger, samlede 1816 (1816)
- Othar af Bretagne (1819), gjenutgitt 1994: ISBN 82-7488-042-0
- Digtninger, samlede 1825 (1825)
- Eventyret ved Rigsgrændsen (1828)
- Norsk Idylkrands (1831)
- Den Forskudte (1838)
- Mordet paa Maskinbygger Roolfsen (1839–40), gjenutgitt 2004: ISBN 82-05-23928-2
- Tone (1843)
- Mauritz Hansens Noveller og Fortællinger, 8 bd. (1855–58)
- Brødrene (1866)
Noveller
- Novellen (1827)
Lærebøker
- Forsøg til en Grammatik i Modersmaalet (1822)
- Practisk Veiledning i Modersmaalet (1825)
- Kortfattet latinsk lexikon (1831)
- Omrids af Geographien til Brug for Begyndere, især i Borger- og Almueskoler (1831)
- ABC instructif four apprendre aux enfans les elemens de la langue francaise (1833)
- Systematisk fremstilling af det latinske sprogs combinationslære (1834)
- Skolegrammatik i det franske Sprog (1834)
- Almindelig Verdenshistorie fra de ældste indtil vore Tider (1838)
- Julies Brevsamling. Praktisk Veiledning til Brevstil for unge Fruentimmer (1840)
Om Maurits Hansen
- Arve Fretheim: Livets kolde prosa – Maurits Hansen og hans samtid, Aschehoug 2006, 2.opplag 2007. ISBN 978-82-03-19120-6
- Bjørn Tysdahl: Maurits Hansens fortellerkunst , Aschehoug, 1988. ISBN 82-03-15797-1
- Olaf Øyslebø: Maurits Hansen som forteller. En studie av fortellemåter, språk og stil i de første romaner fra norsk miljø etter 1814, Solum Forlag 2001