[go: nahoru, domu]

Hopp til innhold

Mordvinske språk: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Ingen redigeringsforklaring
Tagg: 2017-kilderedigering
Tagg: 2017-kilderedigering
Linje 27: Linje 27:
<ref name="Феоктистов2008_173-190">[[#Феоктистов2008|Феоктистов 2008]], side 173-190</ref>
<ref name="Феоктистов2008_173-190">[[#Феоктистов2008|Феоктистов 2008]], side 173-190</ref>
<ref name="Феоктистов2008_191-194">[[#Феоктистов2008|Феоктистов 2008]], side 191-194</ref>
<ref name="Феоктистов2008_191-194">[[#Феоктистов2008|Феоктистов 2008]], side 191-194</ref>
<ref name="Saarinen2019">[[#Saarinen2019|Saarinen 2019]]</ref>


== Litteratur ==
== Litteratur ==

Sideversjonen fra 25. mar. 2023 kl. 02:04

Mordvinske språk
RegionNordlige Fennoskandia, Baltikum, sørvestlige, sørøstlige Russland samt Uralregionen
Lingvistisk
klassifikasjon
Uralsk
Mordvinske språk
Mordvinsk
Videre inndeling
InndelingErzja
Moksja
Språkkoder
ISO 639-2fiu
Glottologmord1256

Portal: Språk

Mordvinske språk er ei undergruppe av den uralske språkfamilien.

Den består av de to språkene moksja og erzja, som blir snakket i og rundt Republikken Mordovia i den sørøstre delen av europeisk Russland.

Erzja og Moksja er dokumentert på mynter som ble produsert av den tyrkifiserte mongolske gyldne horde fra det 15. til det 18. århundre. Myntene kalles mordovka Type A, og skriften er avledet av kyrillisk.

Mordovka mynt type A, med inskripsjon i gammel-Erzja. Myntene var i bruk av den gyldne horde fra det 15. til det 18. århundre.

Det eldste kjente dokument med materiale fra den østlige språkgruppen, er boken Noord en Oost Tartarye (Nordlige og østlige Tartaria) av Nicolaes Witsen som ble utgitt i 1692. Boken inneholder en ordbok på 325 ord (for det meste i Moksja) som er oversatt til nederlandsk.[1] På 1700-tallet ble flere ordlister og små tekster på Moksja og Erzja nedskrevet av russiske og utenlandske vitenskapsmenn (Philip Strahlenberg, E. Fischer, Pyotr Rychkov, Peter Pallas, Johann Gottlieb Georgi etc.). Både latinske og kyrilliske transkripsjoner ble brukt i deres skrifter.[2] En grafisk representasjon av «mordvinske» fonem ble utgitt på 1700-tallet.[2]

I den andre halvdelen av 1700-tallet kom de første tekstene i Moksja og Erzja; dette var hovedsakelig oversettelser av korte offisielle essay som ble foretatt av studenter og lærere i Kazan og Nizjnij Novgorod. Tekstene er skrevet med kyrillisk, og benytter ulike grafiske teknikker for å fremstille fonemer.[3] I 1804 ble det utgitt en katekisme oversatt fra kirkeslavisk til Erzja. Flere andre liturgiske bøker fulgte. I 1821-1827 ble det utgitt en oversettelse av det Nye Testamente til Erzja.[4]

Moksja fikk et kyrillisk alfabet i 1924 og et latinsk alfabet i 1932. Erzja fikk et kyrillisk alfabet i 1929 og et latinsk alfabet i 1932. Det latinske alfabetet for Moksja og Erzja ble aldri brukt, og siden 1920-tallet har det russiske alfabet blitt brukt. De andre østlige språkene har ikke hatt egne skriftspråk.[5]

Referanser

[1] [2] [3] [4] [5]

Litteratur

  • Hamari, Arja, and Rigina Ajanki, 'Mordvin (Erzya and Moksha)', in Marianne Bakró-Nagy, Johanna Laakso, and Elena Skribnik (eds), The Oxford Guide to the Uralic Languages (Oxford, 2022; online edn, Oxford Academic, 23 June 2022), https://doi.org/10.1093/oso/9780198767664.003.0023.
  1. ^ a b Феоктистов 2008, side 133-135
  2. ^ a b c Феоктистов 2008, side 165-172
  3. ^ a b Феоктистов 2008, side 173-190
  4. ^ a b Феоктистов 2008, side 191-194
  5. ^ a b Saarinen 2019