Nyíregyháza: Forskjell mellom sideversjoner

Slettet innhold Innhold lagt til

På linje

Sideversjonen fra 23. nov. 2009 kl. 02:59

**Nyíregyháza**
Fylke	Szabolcs-Szatmár-Bereg
Areal	274,46 km²
Befolkning Totalt (2001) Befolkningstetthet	116 899 426 /km²
Postnummer	4400
Retningsnummer	42
Location	47°57′11″ N 21°43′38″ Ø Uttrykksfeil: Uventet >-operator

Nyíregyháza lytt ^hjelp•info (rumensk Mestecăneşti) er en by nordøst i Ungarn, og hovedstad i fylket Szabolcs-Szatmár-Bereg.

Byen har nesten 120 000 innbyggere og er den syvende største i landet og en av de viktigste i Nord-Ungarn.

Historie

Nyíregyháza var først nevnt i 1209, men da bare som Nyír (som betyr «bjørk»). En kilde fra 1326 nevner at byen da hadde en kirke, og hadde fått det andre navnet, «egyház» (som betyr «kirke», eller bokstavelig 'et hus'). På midten av 1400-tallet hadde byen 400 innbyggere. Under den osmanske okkupasjonen på 1500-tallet var Nyíregyháza forlatt og først bosatt igjen i 1630- og 1640-årene.

Etter den ungarske selvstendighetskrigen ledet av prins Frans Rákóczi II vokste folketallet i byen. De fleste nybyggerene kom fra Slovakia. I 1786 fikk Nyíregyháza retten til å holde fire markedsdager årlig, og på denne tiden var byen den største i fylket med 7 500 innbyggere. Tidlig på 1800-tallet var Nyíregyháza rik nok til å kjøpe seg fri fra sine føydale herrer, familiene Dessewffy og Károlyi. I løpet av disse velstående årene fikk byen et nytt rådhus, et sjukehus, flere skoler og en restaurant nær innsjøen Sóstó («Saltsjøen»).

Innbyggerene av byen tok aktivt del i den ungarske revolusjonen og selvstendighetskrigen, og etter revolusjonen var slått ned på og stoppet var mange av innbyggerene fengslet, blant annet borgermesteren Márton Hatzel.

På andre halvdel av 1800-tallet var Nyíregyháza mer og mer urbanisert og i 1876 var byen fylkessete i Szabolcs (som i dag er en del av det større fylket Szabolcs-Szatmár-Bereg). I 1858 fikk Nyíregyháza jernbane og flere nye bygninger var bygget, inkludert et telegrafkontor, et hovedpostkontor og et teater. I 1911 sto sporvognsnettet også ferdig.

Etter de mange rettsakene og prøvingene etter første verdskrig var Nyíregyháza under rumensk okkupasjon i ti måneder. Mellom de to verdskrigene feiret byen 100-årsjubileum etter frigjøringen fra de føydale herrene.

Under andre verdskrig var mer enn 6 000 av jødene i byen deportert og 2 000 andre innbyggere var sendt til russiske arbeidsleirer («malenky robot»). Flere bygninger var ødelagt, inkludert Status Quo-synagogen. I dag er frontveggen bevart og en del av den jødiske gravplassen i Nyíregyháza. Her ligger blant annet storrabbi Joseph Leifer gravlagd. Han er sønn av den verdenskjente rabbien Mordachai av Nadvorna, og han slo seg ned i Nyíregyháza etter første verdskrig.

Fra 1960-tallet utviklet byen seg raskt og i dag er Nyíregyháza en av de mest velstående byene i Ungarn. Den er både et utdanningssenter og en populær turistdestinasjon. Mange kommer til de musikalske begivenhetene og festivalene i byen, særlig høstfestivalen «Nyírségi Ősz».