[go: nahoru, domu]

Hopp til innhold

Niels Stub: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Fjernet faktaboks med feil.
Landsvist = opphevelse av fredløshet.
Linje 1: Linje 1:
'''Niels Stub''' (død [[1580]]) var en norsk statsmann, formentlig av dansk avstamming, som var [[lagmann]] i [[Oslo]] fra 1570. Før dette innehadde han embetet som Norges rikes skriver som utførte sekretærfunksjoner for Norges rikes kansler. Stub var borgermester i Oslo i begynnelsen av 1560-årene, og han utstedte landsvistbrev mens kansleren [[Peder Huitfeldt]] oppholdt seg i Danmark.<ref>{{Kilde bok|tittel=Det norske kanslerembetet. Kompetanse, funksjoner, arkivdannelse og overleveringsveier.|etternavn=Kongsrud|fornavn=Helge|utgiver=Riksarkivaren skriftserie 34.|år=2011|sider=229-230}}</ref> Som lagmann er Stub særlig husket for de protokollene han førte, som regnes som verdifulle historiske kilder i en tid der kildene generelt er sparsomme.
'''Niels Stub''' (død [[1580]]) var en danskfødt statsmann som var [[lagmann]] i [[Oslo]] fra 1570. Før dette innehadde han embetet som Norges rikes skriver med sekretærfunksjon for Norges rikes [[kansler]]. Stub var [[borgermester]] i Oslo i begynnelsen av 1560-årene, og han utstedte landsvistbrev (dvs. at vedkommende løses fra [[fredløshet]]) mens kansleren [[Peder Huitfeldt]] oppholdt seg i Danmark.<ref>{{Kilde bok|tittel=Det norske kanslerembetet. Kompetanse, funksjoner, arkivdannelse og overleveringsveier.|etternavn=Kongsrud|fornavn=Helge|utgiver=Riksarkivaren skriftserie 34.|år=2011|sider=229-230}}</ref> Som lagmann er Stub særlig husket for de protokollene han førte, som regnes som verdifulle historiske kilder i en tid der kildene generelt er sparsomme.


Stub var høyst sannsynlig fra Danmark. Han ble første gang nevnt i et brev i 1536 som tjener for lensherren på Akershus [[Mogens Gyldenstierne]], og han ble neste gang nevnt som [[rådmann]] i Oslo i 1544.<ref>[http://www.nb.no/items/b5ba724bb09431d1ed17f0d8b76bad1d Niels Stub], ''[[Norsk biografisk leksikon]]''</ref>
Stub stammet fra Danmark og var trolig en slektning av Peder Stub, borgermesteren i [[Viborg]] som fulgte [[Christian 2.]] i [[eksil]] på 1520-tallet. Niels Stub nevnes første gang i et brev i 1536 som tjener for [[lensherre]]n[[Akershus]], [[Mogens Gyldenstierne]], og omtales neste gang som [[rådmann]] i Oslo i 1544.<ref>Rian, Øystein: «Nils Stub» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 28. april 2022 fra [https://nbl.snl.no/Nils_Stub]</ref>


==Referanser==
==Referanser==

Sideversjonen fra 28. apr. 2022 kl. 09:45

Niels Stub (død 1580) var en danskfødt statsmann som var lagmann i Oslo fra 1570. Før dette innehadde han embetet som Norges rikes skriver med sekretærfunksjon for Norges rikes kansler. Stub var borgermester i Oslo i begynnelsen av 1560-årene, og han utstedte landsvistbrev (dvs. at vedkommende løses fra fredløshet) mens kansleren Peder Huitfeldt oppholdt seg i Danmark.[1] Som lagmann er Stub særlig husket for de protokollene han førte, som regnes som verdifulle historiske kilder i en tid der kildene generelt er sparsomme.

Stub stammet fra Danmark og var trolig en slektning av Peder Stub, borgermesteren i Viborg som fulgte Christian 2. i eksil på 1520-tallet. Niels Stub nevnes første gang i et brev i 1536 som tjener for lensherrenAkershus, Mogens Gyldenstierne, og omtales neste gang som rådmann i Oslo i 1544.[2]

Referanser

  1. ^ Kongsrud, Helge (2011). Det norske kanslerembetet. Kompetanse, funksjoner, arkivdannelse og overleveringsveier. Riksarkivaren skriftserie 34. s. 229–230. 
  2. ^ Rian, Øystein: «Nils Stub» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 28. april 2022 fra [1]