Niels Stub: Forskjell mellom sideversjoner
Fjernet faktaboks med feil. |
Landsvist = opphevelse av fredløshet. |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Niels Stub''' (død [[1580]]) var en |
'''Niels Stub''' (død [[1580]]) var en danskfødt statsmann som var [[lagmann]] i [[Oslo]] fra 1570. Før dette innehadde han embetet som Norges rikes skriver med sekretærfunksjon for Norges rikes [[kansler]]. Stub var [[borgermester]] i Oslo i begynnelsen av 1560-årene, og han utstedte landsvistbrev (dvs. at vedkommende løses fra [[fredløshet]]) mens kansleren [[Peder Huitfeldt]] oppholdt seg i Danmark.<ref>{{Kilde bok|tittel=Det norske kanslerembetet. Kompetanse, funksjoner, arkivdannelse og overleveringsveier.|etternavn=Kongsrud|fornavn=Helge|utgiver=Riksarkivaren skriftserie 34.|år=2011|sider=229-230}}</ref> Som lagmann er Stub særlig husket for de protokollene han førte, som regnes som verdifulle historiske kilder i en tid der kildene generelt er sparsomme. |
||
Stub var |
Stub stammet fra Danmark og var trolig en slektning av Peder Stub, borgermesteren i [[Viborg]] som fulgte [[Christian 2.]] i [[eksil]] på 1520-tallet. Niels Stub nevnes første gang i et brev i 1536 som tjener for [[lensherre]]n på [[Akershus]], [[Mogens Gyldenstierne]], og omtales neste gang som [[rådmann]] i Oslo i 1544.<ref>Rian, Øystein: «Nils Stub» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 28. april 2022 fra [https://nbl.snl.no/Nils_Stub]</ref> |
||
==Referanser== |
==Referanser== |
Sideversjonen fra 28. apr. 2022 kl. 09:45
Niels Stub (død 1580) var en danskfødt statsmann som var lagmann i Oslo fra 1570. Før dette innehadde han embetet som Norges rikes skriver med sekretærfunksjon for Norges rikes kansler. Stub var borgermester i Oslo i begynnelsen av 1560-årene, og han utstedte landsvistbrev (dvs. at vedkommende løses fra fredløshet) mens kansleren Peder Huitfeldt oppholdt seg i Danmark.[1] Som lagmann er Stub særlig husket for de protokollene han førte, som regnes som verdifulle historiske kilder i en tid der kildene generelt er sparsomme.
Stub stammet fra Danmark og var trolig en slektning av Peder Stub, borgermesteren i Viborg som fulgte Christian 2. i eksil på 1520-tallet. Niels Stub nevnes første gang i et brev i 1536 som tjener for lensherren på Akershus, Mogens Gyldenstierne, og omtales neste gang som rådmann i Oslo i 1544.[2]