[go: nahoru, domu]

Hopp til innhold

Ad Astra Aero: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
F.bendik (diskusjon | bidrag)
Avilena (diskusjon | bidrag)
 
(27 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{språkvask}}
'''Ad Astra Aero''' ([[Latin]] for "mot stjernene") var et s[[Sveits|veitsisk]] flyselskap basert Zürichhorn i Zürich.
'''Ad Astra Aero''' ([[latin]] for "mot stjernene") var et [[sveits]]isk flyselskap med base i [[Zürichhorn]] i Zürich.
[[Fil:Ad_Astra_Aero_-_Dornier_Merkur_(CH142)_1927.jpg|miniatyr|[[Dornier Merkur]] (CH 142) ble brukt av Ad Astra Aero (1927)]]
[[Fil:Ad_Astra_Aero_-_Dornier_Merkur_(CH142)_1927.jpg|miniatyr|[[Dornier Merkur]] (CH 142) ble brukt av Ad Astra Aero (1927)]]
[[Fil:Bundesarchiv_Bild_183-1985-0530-501,_Berlin,_Landung_von_Walter_Mittelholzer.jpg|miniatyr|Walter Mittelholzer Brukte Dornier B-Bal ''Merkur'' (CH-142) i [[Tempelhof internasjonale lufthavn|Berlin Tempelhof Airport]]]]
[[Fil:Bundesarchiv_Bild_183-1985-0530-501,_Berlin,_Landung_von_Walter_Mittelholzer.jpg|miniatyr|Walter Mittelholzer Brukte Dornier B-Bal ''Merkur'' (CH-142) i [[Tempelhof internasjonale lufthavn|Berlin Tempelhof Airport]]]]
[[Fil:Ad_Astra_Aero_-_Junkers_F13_(CH92)_mit_Schleppgestell.jpg|miniatyr|[[Junkers F13]] (CH-92) Bke brukt Ad Astra Aero]]
[[Fil:Ad_Astra_Aero_-_Junkers_F13_(CH92)_mit_Schleppgestell.jpg|miniatyr|[[Junkers F13]] (CH-92) brukte Ad Astra Aero]]
[[Fil:Ad_Astra_Aero_-_Fokker_F-VII-B_3-m_(CH190).jpg|miniatyr|[[Fokker F.VII|Fokker F. VIIb]] 3-m (CH-190) brukt av Ad Astra Aero]]
[[Fil:Ad_Astra_Aero_-_Fokker_F-VII-B_3-m_(CH190).jpg|miniatyr|[[Fokker F.VII|Fokker F. VIIb]] 3-m (CH-190) brukt av Ad Astra Aero]]
[[Fil:Ad_Astra_Aero_-_Junkers_G23_(CH133).jpg|miniatyr|Junkers G. 23 (CH-133)]]
[[Fil:Ad_Astra_Aero_-_Junkers_G23_(CH133).jpg|miniatyr|Junkers G. 23 (CH-133)]]
[[Fil:Ad_Astra_Aero_-_Rohrbach_Ro_VIIIa_Roland_1929.jpg|miniatyr|Rohrbach Ro-VIIIa Roland med.  sin pilot Charpentier på [[Genève internasjonale lufthavn|Genève-Cointrin flyplass]] (1929)]]
[[Fil:Ad_Astra_Aero_-_Rohrbach_Ro_VIIIa_Roland_1929.jpg|miniatyr|Rohrbach Ro-VIIIa Roland med. sin pilot Charpentier på [[Genève internasjonale lufthavn|Genève-Cointrin flyplass]] (1929)]]
[[Fil:Ad_Astra_Aero_-_Zürichhorn_-_um_1920.jpg|miniatyr|[[Flybåt (fly)|Flybåter]] av Ad Astra Aero S. A. på Zürichhorn, som i dag ''Strandbad Tiefenbrunnen'' lido, ''Bellerivestrasse'' i nærheten Zürich Tiefenbrunnen jernbanestasjon i bakgrunnen (~1920)]]
[[Fil:Ad_Astra_Aero_-_Zürichhorn_-_um_1920.jpg|miniatyr|[[Flybåt (fly)|Flybåter]] av Ad Astra Aero S. A. på Zürichhorn, som i dag ''Strandbad Tiefenbrunnen'' lido, ''Bellerivestrasse'' i nærheten Zürich Tiefenbrunnen jernbanestasjon i bakgrunnen (~1920)]]
[[Fil:Ad_Astra_Aero_-_Zürichhorn_-_Albis-Fallätsche-Uetliberg_-_um_1920.jpg|miniatyr|Sjøfly fra Ad Astra Aero på Zürichhorn, Albis - fjellkjedev og ''Fallätsche'' (til venstre), og Uetliberg (til høyre) i bakgrunnen.]]
[[Fil:Ad_Astra_Aero_-_Zürichhorn_-_Albis-Fallätsche-Uetliberg_-_um_1920.jpg|miniatyr|Sjøfly fra Ad Astra Aero på Zürichhorn, Albis - fjellkjedev og ''Fallätsche'' (til venstre), og Uetliberg (til høyre) i bakgrunnen.]]
{{Under arbeid}}
== Tidlig i år ==
Ad astra ble startet av Oskar Bider og Fritz Rihner, i juli 1919 som "Schweizerische Gesellschaft für Lufttourismus" (bokstavelig: Sveitsiske selskap for luft turisme) ble etablert i Zürich]. Tourisme med flybåter var planlagt fra Zürichhorn i Zürich-Riesbach,<ref name="staatsarchiv-zürichhorn">{{cite web|url=http://suche.staatsarchiv.djiktzh.ch/detail.aspx?ID=573830|title=O 62.82, Nr. 3354 Zürich: Flugzeugschuppen der Ad Astra-Aero am Zürichhorn (1920)|publisher=[[Staatsarchiv des Kantons Zürich]]|author=|language=German|date=|accessdate=2015-09-11}}</ref> og i [[Genève]], [[Interlaken]]/[[Thun]], [[Locarno]], [[Lugano]], [[Luzern]], Lausanne-Ouchy, [[Romanshorn]] og [[St. Moritz]]. Sveits, med sine mange innsjøer, var velegnet for sjøfly, slik at det var Unødvendig å anlegge dyre flyplasser. Oskar Bider omkom i en ulykke før det ambisiøse prosjektet ble realisert.<ref name="gangdur">[http://www.gebrueder-duerst.ch/turicum/verkehr/zivilaviatik/zivilaviatik_zuerichhorn.html Website Gang dur Alt-Zürich: ''Das Zürichhorn und die Zivilaviatik'']</ref> De drivende kreftene i den siste Ad Astra Aero selskapet var den sveitsiske flypionerer Walter Mittelholzer og Alfred Comte. Ved hjelp av [[Junkers F13|Junkers F. 13]], Comte og Mittelholzer fløy over Alpene, [[Ticino]], [[Matterhorn]], [[Bern-Alpene|Berner Alpene]] i slutten av sommeren 1919, og 11. September 1919 de lyktes i å krysse av [[Mont Blanc]] på 4&nbsp;807 [[m]]


== Tidlige år ==
15. desember 1919 ble ''Ad Astra Aero S. A.'' registrert som aksjeselskap, og den 24. februar 1920 slo Ad Astra Aero seg sammen med flyselskapene ''Frick & Co'' og ''Aero-Gesellschaft Comte Mittelholzer & Co'' og danne ''Ad Astra Aero AG'' i Zürich.<ref name="staatsarchiv-frick">
Ad Astra ble startet av Oskar Bider og Fritz Rihner i juli 1919 som "Schweizerische Gesellschaft für Lufttourismus" (bokstavelig: Det sveitsiske selskap for luftturisme) ble etablert i Zürich. Turistflyvning med flybåter var planlagt fra Zürichhorn i Zürich-Riesbach,<ref name="staatsarchiv-zürichhorn">{{cite web|url=http://suche.staatsarchiv.djiktzh.ch/detail.aspx?ID=573830|title=O 62.82, Nr. 3354 Zürich: Flugzeugschuppen der Ad Astra-Aero am Zürichhorn (1920)|publisher=[[Staatsarchiv des Kantons Zürich]]|author=|language=tysk|date=|accessdate=2015-09-11|archive-date=2016-03-07|archive-url=https://web.archive.org/web/20160307012143/http://suche.staatsarchiv.djiktzh.ch/detail.aspx?ID=573830|url-status=yes}}</ref> og i [[Genève]], [[Interlaken]]/[[Thun]], [[Locarno]], [[Lugano]], [[Luzern]], Lausanne-Ouchy, [[Romanshorn]] og [[St. Moritz]]. Sveits, med sine mange innsjøer, var velegnet for sjøfly, slik at det var unødvendig å anlegge dyre flyplasser. Oskar Bider omkom i en ulykke før det ambisiøse prosjektet ble realisert.<ref name="gangdur">[http://www.gebrueder-duerst.ch/turicum/verkehr/zivilaviatik/zivilaviatik_zuerichhorn.html Website Gang dur Alt-Zürich: ''Das Zürichhorn und die Zivilaviatik'']</ref> De drivende kreftene i Ad Astra Aero selskapet var de sveitsiske flypionerene [[Walter Mittelholzer]] og [[Alfred Comte]]. Med [[Junkers F13|Junkers F. 13]] fløy Comte og Mittelholzer over Alpene i slutten av sommeren 1919, og 11. september 1919 lykkes de i å fly over [[Mont Blanc]] på 4&nbsp;807 meter.
</ref> Alfred Comte var oppnevnt av styret som sjef pilot for landfly og Walter Mittelholzer som leder av [[flyfoto]]avdelingen den 21. april 1920 ''Avion Tourisme SA'' i [[Genève|Geneve]] ble kjøpt og [[Aksjekapital|aksjekapitalen]] ble doblet til 600&nbsp;000 [[Sveitsisk franc|sveitsiske franc]]. Etter den nylige sammenslåingen ble selskapet omdøpt til ''Ad Astra Aero, Avion Tourisme S. A. (Schweiz. Luftverkehrs A.-G.)''.<ref name="f13">[http://www.ju-f13.de/Land/schweiz/schweiz.html ''Junkers F13 im Weltluftverkehr'' on www.ju-f13.de] {{webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110719050324/http://www.ju-f13.de/Land/schweiz/schweiz.html|date=July 19, 2011}}</ref> Flybaser ble oprettet i Bern, , Geneve, Lugano, Romanshorn og Zürich


15. desember 1919 ble ''Ad Astra Aero S. A.'' registrert som aksjeselskap, og den 24. februar 1920 slo Ad Astra Aero seg sammen med flyselskapene ''Frick & Co'' og ''Aero-Gesellschaft Comte Mittelholzer & Co'' og dannet ''Ad Astra Aero AG'' i Zürich.<ref name="staatsarchiv-frick">{{cite web|url=http://suche.staatsarchiv.djiktzh.ch/detail.aspx?ID=23896|title=Z 2.402 FRICK und CO. LUFTVERKEHRS-GESELLSCHAFT AD ASTRA, Zürich Förderung der Aviatik (1919-1920)|publisher=[[Staatsarchiv des Kantons Zürich]]|author=|language=tysk|date=|accessdate=2015-09-11|archive-date=2018-10-05|archive-url=https://web.archive.org/web/20181005112147/https://suche.staatsarchiv.djiktzh.ch/detail.aspx?ID=23896|url-status=yes}}</ref> Alfred Comte ble oppnevnt av styret som sjefpilot for landfly og Walter Mittelholzer som leder av [[flyfoto]]avdelingen. Den 21. april 1920 ble ''Avion Tourisme SA'' i [[Genève]] kjøpt og [[aksjekapital]]en ble doblet til 600&nbsp;000 [[Sveitsisk franc|sveitsiske franc]]. Etter den nylige sammenslåingen ble selskapet omdøpt til ''Ad Astra Aero, Avion Tourisme S. A. (Schweiz. Luftverkehrs A.-G.)''.<ref name="f13">[http://www.ju-f13.de/Land/schweiz/schweiz.html ''Junkers F13 im Weltluftverkehr'' on www.ju-f13.de] {{Wayback|url=http://www.ju-f13.de/Land/schweiz/schweiz.html |date=20110719050324 }} {{webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110719050324/http://www.ju-f13.de/Land/schweiz/schweiz.html|date=July 19, 2011}}</ref> Flybaser ble oprettet i Bern, Genève, Lugano, Romanshorn og Zürich
24. mai 1920 omkom [[Emile Taddéoli]], sjefpilot for [[sjøfly]], og hans mekaniker under en demonstrasjonsflyvning under et flystevne på Romanshorn med en Savoia flybåt.<ref name="f13">[http://www.ju-f13.de/Land/schweiz/schweiz.html ''Junkers F13 im Weltluftverkehr'' on www.ju-f13.de] {{webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110719050324/http://www.ju-f13.de/Land/schweiz/schweiz.html|date=July 19, 2011}}</ref> Økonomiske problemer begrenset virksomheten første driftsår, og styret anbefalte 23. desember 1920 å redusere bemanningen og redusere virksomheten til Zürichhorn og Geneve.


Den 24. mai 1920 omkom [[Emile Taddéoli]], sjefpilot for [[sjøfly]], og hans mekaniker under en demonstrasjonsflyvning et flystevne på Romanshorn med en Savoia flybåt.<ref name="f13"/> Økonomiske problemer begrenset virksomheten første driftsår, og styret anbefalte 23. desember 1920 å redusere bemanningen og redusere virksomheten til Zürichhorn og Genève.
I 1920 gjenomførte de syv flygerne i selskapet 4&nbsp;699 flyvninger med 7&nbsp;384 passasjerer, noe som resulterte i 1&nbsp;254 timer flytid og en total distanse på ca 167&mbsp;000 [[Km]]. Ad Astra Aero avsluttet første driftsår med et stort tap, om lag 426&nbsp;365 sveitsiske franc, og 410&nbsp;757 sveitsiske franc i andre regnskapsåret.<ref name="gangdur">[http://www.gebrueder-duerst.ch/turicum/verkehr/zivilaviatik/zivilaviatik_zuerichhorn.html Website Gang dur Alt-Zürich: ''Das Zürichhorn und die Zivilaviatik'']</ref>.,Administrerende direktør i Ad Astra, Henry Pillichody gjennomførte den 18.juli 192 med fem passasjerer det første flyvning over Alpene med Junkers F. 13.<ref name="f13">[http://www.ju-f13.de/Land/schweiz/schweiz.html ''Junkers F13 im Weltluftverkehr'' on www.ju-f13.de] {{webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110719050324/http://www.ju-f13.de/Land/schweiz/schweiz.html|date=July 19, 2011}}</ref>


I 1920 gjennomførte de syv flygerne i selskapet 4&nbsp;699 flyvninger med 7&nbsp;384 passasjerer, noe som resulterte i 1&nbsp;254 timer flytid og en total distanse på ca 167&nbsp;000 [[Km]]. Ad Astra Aero avsluttet første driftsår med et stort tap, om lag 426&nbsp;365 sveitsiske franc, og 410&nbsp;757 sveitsiske franc i andre regnskapsåret.<ref name="gangdur"/>. Administrerende direktør i Ad Astra, Henry Pillichody gjennomførte den 18. juli 192 med fem passasjerer den første flyvning over [[Alpene]] med Junkers F. 13.<ref name="f13"/>
I de to første årene av operativ tjeneste var virksomheten knyttet til flyfoto og charter. i juni 1922 ble første ruteflyging Geneve-Zürich-[[Nürnberg]]-[[Fürth|Fuerth]] etablert. I 1924 grunnla Alfred Mittelholzer ''Alfred Comte Flug - und Sportfliegerschule'' i Horgen henholdsvis Oberrieden; Walter Mittelholzer
ble Ad Astras konsernsjef


I de to første årene av operativ tjeneste var virksomheten knyttet til flyfoto og charter. I juni 1922 ble første ruteflyging Genève-Zürich-[[Nürnberg]]-[[Fürth|Fuerth]] etablert. I 1924 grunnla Alfred Mittelholzer ''Alfred Comte Flug - und Sportfliegerschule'' i Horgen henholdsvis Oberrieden; Walter Mittelholzer ble Ad Astras konsernsjef
== Fly ruter og tidspunkt for utvidelse ==

I operativ sammenheng med [[Junkers Flugzeug und Motorenwerke|Junkers]] luftfart, 1. juni 1921 Geneve-Zürich rute til Fuerth (i September 1922 utvidet til [[Berlin]]) ble etablert med fire Junkers F. 13, og Ad Astra ble den første flyselskapet i Sveits for å opprettholde regelmessige internasjonale flyvninger. På vegne av Junkers, planlagte flyreiser til [[Berlin]], [[Gdańsk|Danzig]] og [[Riga]] ble etablert. I April 1924 air rute Zürich-[[Stuttgart]]-[[Frankfurt am Main|Frankfurt]] ble etablert med forbindelser til rute Berlin og[[Amsterdam]]. På samme tid, Ad Astra rute Geneve-Zürich-[[München]] fikk en ny mellomliggende stasjon i [[Lausanne]], Mai 15 linjen Zürich-München-[[Wien]] ble innlagt på nettet. I 1925 Ad Astra hadde å skille sine operative fly fra at det Trans-Europeiske Union, som den Sveitsiske myndigheter ikke betale subsidier for et internasjonalt selskap, og derfor Ad Astra hadde til å begrense flyreiser til linje Geneve-Zurich-München, utelukkende med Sveitsiske fly og piloter. Imidlertid, Ad Astra deltok den såkalte ''Europa-Unionen'' og ble medlem av [[International Air Transport Association|IATA]] i 1926. 14. juni 1928 den første alvorlige ulykken i Sveitsiske passasjer flyreiser skjedde: en Junkers F-13 av Ad Astra krasjet etter avgang på [[Frankfurt am Main]]: F. Chardon, pilot, og tre passasjerer ble alvorlig skadet.<ref name="f13">[http://www.ju-f13.de/Land/schweiz/schweiz.html ''Junkers F13 im Weltluftverkehr'' on www.ju-f13.de] {{webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110719050324/http://www.ju-f13.de/Land/schweiz/schweiz.html|date=July 19, 2011}}</ref>
== Mittelholzers flyvninger til Afrika ==
[[Fil:Ad_Astra_Aero_-_Junkers_F13_(CH92)_mit_Schleppgestell.jpg|miniatyr|[//en.wikipedia.org/wiki/Junkers_F13 Junkers F13] (CH-92) som drives av Ad Astra Aero]]

De store mediaoppslag i Sveits på 1920-tallet var Walter Mittelholzers flyvning til Afrika for luftfotografering og kartlegging. I 1924 gjennomførte han den første transkontinentale ekspedisjon, startet fra sjøflybssen [[Zürichhorn]] via [[Egypt]] til [[Afrika|Sydafrika]]. Mittelholzers fly var en [[Dornier Merkur]] (CH-142). Den ble overtatt 26. mars 1931 av [[Swissair]] og tatt ut av tjeneste i 1932.<ref>{{Kilde www |url=http://www.histaviation.com/Dornier_Merkur.html |tittel=''Aviation 1919 - 1945: Dornier Merkur'' on histavation.com |besøksdato=2016-12-15 |arkiv-dato=2017-04-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170421184433/http://www.histaviation.com/Dornier_Merkur.html |url-status=yes }}</ref> Vinteren 1924/25 fløy Mittelholzer til [[Teheran]]. Turen varte en måned, inklusive to nødlandinger og ble sett på som en fremragende teknisk bragd i sin tid. I 1930. Under en annen flyvning til Afrika ble Walter Mittelholzer den første til å fly over Mount [[Kilimanjaro]].


== Fusjonen med Balair og etablering av Swissair ==
== Fusjonen med Balair og etablering av Swissair ==
Den 31. desember 1930 ble en tilbakevirkende fusjon gjort med ''Air Basel AG'' (Balair), som etter vedtak på årsmøtet 17. mars 1931. Fusjonen ble pålagt av den sveitsiske luftfartsadministrasjon på grunn av den dårlige økonomiske situasjonen og også det subsidierte Balair, for å danne et nytt sveisisk flyselskap, Swiss airlines, [[Swissair]], som teknisk direktør ble Walther Mittelholzerer ansatt.
Den 31. desember 1930 ble en tilbakevirkende fusjon gjort med ''Air Basel AG'' (Balair) etter vedtak på årsmøtet 17. mars 1931. Fusjonen ble pålagt av den sveitsiske luftfartsadministrasjon på grunn av den dårlige økonomiske situasjonen og også det subsidierte Balair ble involvert. Begge dannet et nytt sveitsisk flyselskap, Swiss airlines, [[Swissair]], som teknisk direktør ble Walther Mittelholzerer ansatt.


== Referanser ==
== Referanser ==
<references />
{{reflist|30em}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Flyselskaper etablert i 1919]]
[[Kategori:Flyselskaper etablert i 1919]]
[[Kategori:Zürichs historie]]
[[Kategori:Zürichs historie]]
[[Kategori:Tidligere sveitsiske flyselskaper]]

Siste sideversjon per 9. mar. 2024 kl. 23:19

Ad Astra Aero (latin for "mot stjernene") var et sveitsisk flyselskap med base i Zürichhorn i Zürich.

Dornier Merkur (CH 142) ble brukt av Ad Astra Aero (1927)
Walter Mittelholzer Brukte Dornier B-Bal Merkur (CH-142) i Berlin Tempelhof Airport
Junkers F13 (CH-92) brukte Ad Astra Aero
Fokker F. VIIb 3-m (CH-190) brukt av Ad Astra Aero
Junkers G. 23 (CH-133)
Rohrbach Ro-VIIIa Roland med. sin pilot Charpentier på Genève-Cointrin flyplass (1929)
Flybåter av Ad Astra Aero S. A. på Zürichhorn, som i dag Strandbad Tiefenbrunnen lido, Bellerivestrasse i nærheten Zürich Tiefenbrunnen jernbanestasjon i bakgrunnen (~1920)
Sjøfly fra Ad Astra Aero på Zürichhorn, Albis - fjellkjedev og Fallätsche (til venstre), og Uetliberg (til høyre) i bakgrunnen.

Tidlige år

[rediger | rediger kilde]

Ad Astra ble startet av Oskar Bider og Fritz Rihner i juli 1919 som "Schweizerische Gesellschaft für Lufttourismus" (bokstavelig: Det sveitsiske selskap for luftturisme) ble etablert i Zürich. Turistflyvning med flybåter var planlagt fra Zürichhorn i Zürich-Riesbach,[1] og i Genève, Interlaken/Thun, Locarno, Lugano, Luzern, Lausanne-Ouchy, Romanshorn og St. Moritz. Sveits, med sine mange innsjøer, var velegnet for sjøfly, slik at det var unødvendig å anlegge dyre flyplasser. Oskar Bider omkom i en ulykke før det ambisiøse prosjektet ble realisert.[2] De drivende kreftene i Ad Astra Aero selskapet var de sveitsiske flypionerene Walter Mittelholzer og Alfred Comte. Med Junkers F. 13 fløy Comte og Mittelholzer over Alpene i slutten av sommeren 1919, og 11. september 1919 lykkes de i å fly over Mont Blanc på 4 807 meter.

15. desember 1919 ble Ad Astra Aero S. A. registrert som aksjeselskap, og den 24. februar 1920 slo Ad Astra Aero seg sammen med flyselskapene Frick & Co og Aero-Gesellschaft Comte Mittelholzer & Co og dannet Ad Astra Aero AG i Zürich.[3] Alfred Comte ble oppnevnt av styret som sjefpilot for landfly og Walter Mittelholzer som leder av flyfotoavdelingen. Den 21. april 1920 ble Avion Tourisme SA i Genève kjøpt og aksjekapitalen ble doblet til 600 000 sveitsiske franc. Etter den nylige sammenslåingen ble selskapet omdøpt til Ad Astra Aero, Avion Tourisme S. A. (Schweiz. Luftverkehrs A.-G.).[4] Flybaser ble oprettet i Bern, Genève, Lugano, Romanshorn og Zürich

Den 24. mai 1920 omkom Emile Taddéoli, sjefpilot for sjøfly, og hans mekaniker under en demonstrasjonsflyvning på et flystevne på Romanshorn med en Savoia flybåt.[4] Økonomiske problemer begrenset virksomheten første driftsår, og styret anbefalte 23. desember 1920 å redusere bemanningen og redusere virksomheten til Zürichhorn og Genève.

I 1920 gjennomførte de syv flygerne i selskapet 4 699 flyvninger med 7 384 passasjerer, noe som resulterte i 1 254 timer flytid og en total distanse på ca 167 000 Km. Ad Astra Aero avsluttet første driftsår med et stort tap, om lag 426 365 sveitsiske franc, og 410 757 sveitsiske franc i andre regnskapsåret.[2]. Administrerende direktør i Ad Astra, Henry Pillichody gjennomførte den 18. juli 192 med fem passasjerer den første flyvning over Alpene med Junkers F. 13.[4]

I de to første årene av operativ tjeneste var virksomheten knyttet til flyfoto og charter. I juni 1922 ble første ruteflyging Genève-Zürich-Nürnberg-Fuerth etablert. I 1924 grunnla Alfred Mittelholzer Alfred Comte Flug - und Sportfliegerschule i Horgen henholdsvis Oberrieden; Walter Mittelholzer ble Ad Astras konsernsjef

Mittelholzers flyvninger til Afrika

[rediger | rediger kilde]

De store mediaoppslag i Sveits på 1920-tallet var Walter Mittelholzers flyvning til Afrika for luftfotografering og kartlegging. I 1924 gjennomførte han den første transkontinentale ekspedisjon, startet fra sjøflybssen Zürichhorn via Egypt til Sydafrika. Mittelholzers fly var en Dornier Merkur (CH-142). Den ble overtatt 26. mars 1931 av Swissair og tatt ut av tjeneste i 1932.[5] Vinteren 1924/25 fløy Mittelholzer til Teheran. Turen varte en måned, inklusive to nødlandinger og ble sett på som en fremragende teknisk bragd i sin tid. I 1930. Under en annen flyvning til Afrika ble Walter Mittelholzer den første til å fly over Mount Kilimanjaro.

Fusjonen med Balair og etablering av Swissair

[rediger | rediger kilde]

Den 31. desember 1930 ble en tilbakevirkende fusjon gjort med Air Basel AG (Balair) etter vedtak på årsmøtet 17. mars 1931. Fusjonen ble pålagt av den sveitsiske luftfartsadministrasjon på grunn av den dårlige økonomiske situasjonen og også det subsidierte Balair ble involvert. Begge dannet et nytt sveitsisk flyselskap, Swiss airlines, Swissair, som teknisk direktør ble Walther Mittelholzerer ansatt.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata