Ad Astra Aero

Ad Astra Aero (Latin for "mot stjernene") var et sveitsisk flyselskap basert på Zürichhorn i Zürich.

Dornier Merkur (CH 142) ble brukt av Ad Astra Aero (1927)

Walter Mittelholzer Brukte Dornier B-Bal Merkur (CH-142) i Berlin Tempelhof Airport

Junkers F13 (CH-92) Bke brukt Ad Astra Aero

Fokker F. VIIb 3-m (CH-190) brukt av Ad Astra Aero

Junkers G. 23 (CH-133)

Rohrbach Ro-VIIIa Roland med.  sin pilot Charpentier på Genève-Cointrin flyplass (1929)

Flybåter av Ad Astra Aero S. A. på Zürichhorn, som i dag Strandbad Tiefenbrunnen lido, Bellerivestrasse i nærheten Zürich Tiefenbrunnen jernbanestasjon i bakgrunnen (~1920)

Sjøfly fra Ad Astra Aero på Zürichhorn, Albis - fjellkjedev og Fallätsche (til venstre), og Uetliberg (til høyre) i bakgrunnen.

Tidlig i år

Startet av Oskar Bider og Fritz Rihner, i juli 1919 "Schweizerische Gesellschaft für Lufttourismus" (bokstavelig: Sveitsiske corporation for luft turisme) ble etablert i Zürich]. Touristical flyreiser med flybåter planlagt fra nettsteder på Zürichhorn i Zürich-Riesbach, og i Genève, Interlaken/Thun, Locarno, Lugano, Luzern, Lausanne-Ouchy, Romanshorn og St. Moritz. Sveits, med sine mange innsjøer, dukket opp forutbestemt for bruk av sjøfly, slik at ingen dyr flyplasser ville ha til å bli bygget. Oskar Bider ble drept i en ulykke før den ambisiøse prosjektet ble realisert. De drivende kreftene i den siste Ad Astra Aero selskapet var den Sveitsiske flypionerer Walter Flyplassen og Alfred Comte. Ved hjelp av Junkers F. 13, Comte og Flyplassen tok fly over Alpene, Ticino, Matterhorn, Berner Alpene i slutten av sommeren 1919, og 11. September 1919 de lyktes i å krysse av Mont Blanc (el. ).

I desember 15 1919 Ad Astra Aero S. A. var registrert som en Aktiengesellschaft, og den 24. februar 1920 Ad Astra Aero sammen med flyselskapene Frick & Co og Aero-Gesellschaft Comte Flyplassen & Co for å danne Ad Astra Aero AG i Zürich. Alfred Comte var oppnevnt av styret som chief pilot for landet fly og Walter Flyplassen som leder av flyfoto avdeling. 21. April 1920 Avion Tourisme SA i Geneve ble kjøpt og aksjekapitalen ble doblet til 600,000 Sveitsiske franc. Etter den nylige sammenslåingen ble selskapet omdøpt i Ad Astra Aero, Avion Tourisme S. A. (Schweiz. Luftverkehrs A.-G.). Flight stasjonene ble avholdt i Bern, geneva, Geneve, Lugano, Romanshorn og Zürich (Zürichhorn og Schwamendingen).

24. Mai 1920 Emile Taddéoli, chief pilot for sjøfly, og hans mekaniker, døde under en demonstrasjon fly på et air show i Romanshorn ombord i en Savoia flygende båt. Økonomiske begrensninger begrenset virksomhet i første driftsår, og så Styret anbefales på desember 23, 1920, for å redusere besetningen til pilotene Pillichody, Cartier og Weber. Virksomheten ble begrenset til luft stasjoner på Zürichhorn og Geneve.

I 192, de syv flygerne i selskapet gjorde 4,699 touristical flyreiser med 7,384 passasjerer, noe som resulterer i 1,254 timer flytid og en total distanse på ca . Ad Astra Aero lukket sitt første år med et stort tap av 426,365 Sveitsiske franc, og 410,757 Sveitsiske franc tap i andre regnskapsåret. co-CEO av Ad Astra, Henry Pillichody, laget på juli 18, 1921, med fem passasjerer det første Alpine passasjer fly med Junkers F. 13 fly i Berner Alpene.

I de to første årene av operativ tjeneste, flyfoto og charter airline behov var hovedfokus på drift: i juni 1922 første ruteflyging rute Geneve-Zürich-Nürnberg-Fuerth ble etablert. I 1924 Alfred Comte grunnlagt av Alfred Comte Flug - und Sportfliegerschule i Horgen henholdsvis Oberrieden; Walter Flyplassen ble Ad Astra er en og bare KONSERNSJEF.

Fly ruter og tidspunkt for utvidelse

I operativ sammenheng med Junkers luftfart, 1. juni 1921 Geneve-Zürich rute til Fuerth (i September 1922 utvidet til Berlin) ble etablert med fire Junkers F. 13, og Ad Astra ble den første flyselskapet i Sveits for å opprettholde regelmessige internasjonale flyvninger. På vegne av Junkers, planlagte flyreiser til Berlin, Danzig og Riga ble etablert. I April 1924 air rute Zürich-Stuttgart-Frankfurt ble etablert med forbindelser til rute Berlin ogAmsterdam. På samme tid, Ad Astra rute Geneve-Zürich-München fikk en ny mellomliggende stasjon i Lausanne, Mai 15 linjen Zürich-München-Wien ble innlagt på nettet. I 1925 Ad Astra hadde å skille sine operative fly fra at det Trans-Europeiske Union, som den Sveitsiske myndigheter ikke betale subsidier for et internasjonalt selskap, og derfor Ad Astra hadde til å begrense flyreiser til linje Geneve-Zurich-München, utelukkende med Sveitsiske fly og piloter. Imidlertid, Ad Astra deltok den såkalte Europa-Unionen og ble medlem av IATA i 1926. 14. juni 1928 den første alvorlige ulykken i Sveitsiske passasjer flyreiser skjedde: en Junkers F-13 av Ad Astra krasjet etter avgang på Frankfurt am Main: F. Chardon, pilot, og tre passasjerer ble alvorlig skadet.

Junkers F13 (CH-92) som drives av Ad Astra Aero

Flåten

Den moderne Junkers F-13 (fly registrering CH-91, CH-92, CH-93 og CH-94) og Junkers G 23 har vært utleid fra Junkers. I tillegg, Ad Astra Aero konsentrert til innlegg og bilde flyreiser med mindre maskiner, noen med en utrangerte militære fly. Fra Zürichhorn (Zürich-Seefeld) sjøfly som ble brukt, blant annet to Dornier Merkur B Bal (CH-142/171, sistnevnte var for Flyplassen er Afrika flyreiser utstyrt med flottører), tre Fokker F. VII (CH-190/192/193), en BFW/Messerschmitt M18d (CH-191), minst ett Comte AC-4 (designet av Alfred Comte), seks Lohner fly, båter og fly båter av italiensk opprinnelse, blant dem sju Macchi-Nieuport og fem Savoia flybåter og den første store flygende båt, Dornier Wal.

Fusjonen med Balair å danne Swissair

31. desember 1930, var en tilbakevirkende fusjon gjort med Air Basel AG (Balair), som per vedtak av årsmøtet 17. Mars 1931. Fusjonen ble tvunget av den Sveitsiske Føderale Air Administrasjon på grunn av den dårlige økonomiske situasjonen og også subsidiert Balair, for å danne en ny Swiss airlines, Swissair, som teknisk direktør ble Walter Flyplassen.