Agapetus II: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{infoboks biografi}} |
|||
[[Fil:Pope_Agapetus_II.jpg|thumb|]] |
|||
'''Agapetus II''' (født i [[Roma]], død [[8. november]] [[955]] i Roma) var [[pave]] fra den [[10. mai]] [[946]] til sin död. |
'''Agapetus II''' (født i [[Roma]], død [[8. november]] [[955]] i Roma) var [[pave]] fra den [[10. mai]] [[946]] til sin död. |
||
== |
== Liv og virke== |
||
=== Bakgrunn=== |
|||
| ⚫ | |||
Agapetus kom fra en romersk adelsfamilie, faren var romer (som nedstammet fra konsulen [[Anicius Faustus Albinus Basilius]]) og moren var gresk. Agapetus ble valgt til pave den 10. mai 946 etter [[pave Marinus II]]s død. |
|||
===Pave=== |
|||
| ⚫ | |||
| ⚫ | Agapetus var pave i den tid da [[Alberik II av Spoleto]], [[Marozia]]s sønn, styrte den uavhengige republikken Roma under tittelen ''Romernes prins og senator'', til kirkens store ydmykelse og fornedrelse, ettersom den dermed hadde helt tapt den verdslige makt og med dette hendlingsrom til å styre seg selv. |
||
| ⚫ | Agapetus, som var en karaktersterk mann, gjorde sitt beste for å sette punktum for den degenerering som pavemakten hadde sunket ned i, det såkalte [[pornokrati]]et (fra [[gresk]] πόρνη, ''porneia'' = utukt, dermed «skjøgevelde»). Den perioden varte fra da [[pave Sergius III]] ble innsatt i [[904]] til at [[pave Johannes XII]] ble avsatt i [[963]]. |
||
Hans oppfordring til [[Otto den store]] om å inngripe i Roma fikk ingen umiddelbar effekt, ettersom Alberic IIs posisjon var for sterk for et angrep, men det bar frukt etter hans død. Agapetus stadfestet i [[948]] erkebispedømmet [[Hamburg]]s rett til det nordiske misjonsområdet. |
Hans oppfordring til [[Otto den store]] om å inngripe i Roma fikk ingen umiddelbar effekt, ettersom Alberic IIs posisjon var for sterk for et angrep, men det bar frukt etter hans død. Agapetus stadfestet i [[948]] erkebispedømmet [[Hamburg]]s rett til det nordiske misjonsområdet. |
||
| Linje 14: | Linje 18: | ||
For svensk historieskrivning har Agapetus II en særlig interesse, ettersom en av de mest beryktede urkundeforfalskningene i Sverige er knyttet til hans navn. I visse gamle svenske og danske lovhåndskrifter finnes en notis om en grenselegging mellom Sverige og [[Danmark]] på 1060-tallet og et i samband dermed stående møte mellom [[Norden]]s tre konger.<ref name="A">''Svensk Uppslagsbok, Band 1, 1947-1955.'' (spalte 312)</ref> |
For svensk historieskrivning har Agapetus II en særlig interesse, ettersom en av de mest beryktede urkundeforfalskningene i Sverige er knyttet til hans navn. I visse gamle svenske og danske lovhåndskrifter finnes en notis om en grenselegging mellom Sverige og [[Danmark]] på 1060-tallet og et i samband dermed stående møte mellom [[Norden]]s tre konger.<ref name="A">''Svensk Uppslagsbok, Band 1, 1947-1955.'' (spalte 312)</ref> |
||
De svenske håndskriftene oppgir at ved dette møte den danske og den norske kongen betjente den svenske, de danske atter, at Danmarks konge ble betjents av de to øvrige. På grunn av de sprikende oppltsningene oppstod på 1600-tallet en skarp feide mellom Sveriges og Danmarks lærde.<ref name="A"/> |
De svenske håndskriftene oppgir at ved dette møte den danske og den norske kongen betjente den svenske, de danske atter, at Danmarks konge ble betjents av de to øvrige. På grunn av de sprikende oppltsningene oppstod på 1600-tallet en skarp feide mellom Sveriges og Danmarks lærde.<ref name="A"/> |
||
I 1703 publiserte professor [[Carl Lundius]] i [[Uppsala]] et innlegg i denne strid som var ment å fastslå den svenske oppfatningens riktighet. Det inneholdt nemlig en angivelig [[pavelig bulle|bulle]] av Agapetus II med pavelig stadfestelse av grensleggingen og en redegjørelse for hvordan det var gått til ved kongemøtet. Det syntes tydelig å fremgå av denne at den svenske oppfatningen var den riktige.<ref name="A"/> |
I 1703 publiserte professor [[Carl Lundius]] i [[Uppsala]] et innlegg i denne strid som var ment å fastslå den svenske oppfatningens riktighet. Det inneholdt nemlig en angivelig [[pavelig bulle|bulle]] av Agapetus II med pavelig stadfestelse av grensleggingen og en redegjørelse for hvordan det var gått til ved kongemøtet. Det syntes tydelig å fremgå av denne at den svenske oppfatningen var den riktige.<ref name="A"/> |
||
| Linje 22: | Linje 26: | ||
== Referanser == |
== Referanser == |
||
<references/> |
<references/> |
||
==Litteratur== |
|||
* Gregorovius, Ferdinand: ''The History of Rome in the Middle Ages, Vol. III'' (1895) |
|||
* Mann, Horace K.: ''The Lives of the Popes in the Early Middle Ages, Vol. IV: The Popes in the Days of Feudal Anarchy, 891-999'' (1910) |
|||
==Eksterne lenker== |
==Eksterne lenker== |
||
{{commons|Category:Agapetus II}} |
|||
* [http://en.wikisource.org/wiki/Catholic_Encyclopedia_%281913%29/Pope_Agapetus_II Catholic Encyclopedia (1913)] |
* [http://en.wikisource.org/wiki/Catholic_Encyclopedia_%281913%29/Pope_Agapetus_II Catholic Encyclopedia (1913)] |
||
{{Pave|forgjenger=[[Marinus II]]|etterfølger=[[Johannes XII]]}} |
|||
{{Autoritetsdata}} |
{{Autoritetsdata}} |
||
{{STANDARDSORTERING:Agapetus 02}} |
{{STANDARDSORTERING:Agapetus 02}} |
||
[[Kategori:Dødsfall i 955]] |
|||
[[Kategori:Personer fra Roma]] |
[[Kategori:Personer fra Roma]] |
||
[[Kategori:Paver]] |
[[Kategori:Paver]] |
||
Siste sideversjon per 17. feb. 2024 kl. 22:31
| Agapetus II | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. århundre Roma | ||
| Død | desember 955[1] Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Gravlagt | Laterankirken | ||
Agapetus II (født i Roma, død 8. november 955 i Roma) var pave fra den 10. mai 946 til sin död.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Agapetus kom fra en romersk adelsfamilie, faren var romer (som nedstammet fra konsulen Anicius Faustus Albinus Basilius) og moren var gresk. Agapetus ble valgt til pave den 10. mai 946 etter pave Marinus IIs død.
Pave
[rediger | rediger kilde]Agapetus var pave i den tid da Alberik II av Spoleto, Marozias sønn, styrte den uavhengige republikken Roma under tittelen Romernes prins og senator, til kirkens store ydmykelse og fornedrelse, ettersom den dermed hadde helt tapt den verdslige makt og med dette hendlingsrom til å styre seg selv.
Agapetus, som var en karaktersterk mann, gjorde sitt beste for å sette punktum for den degenerering som pavemakten hadde sunket ned i, det såkalte pornokratiet (fra gresk πόρνη, porneia = utukt, dermed «skjøgevelde»). Den perioden varte fra da pave Sergius III ble innsatt i 904 til at pave Johannes XII ble avsatt i 963.
Hans oppfordring til Otto den store om å inngripe i Roma fikk ingen umiddelbar effekt, ettersom Alberic IIs posisjon var for sterk for et angrep, men det bar frukt etter hans død. Agapetus stadfestet i 948 erkebispedømmet Hamburgs rett til det nordiske misjonsområdet.
Agapetus er begravd i Lateranbasilikaen.
Forfalsket pavebulle
[rediger | rediger kilde]For svensk historieskrivning har Agapetus II en særlig interesse, ettersom en av de mest beryktede urkundeforfalskningene i Sverige er knyttet til hans navn. I visse gamle svenske og danske lovhåndskrifter finnes en notis om en grenselegging mellom Sverige og Danmark på 1060-tallet og et i samband dermed stående møte mellom Nordens tre konger.[2]
De svenske håndskriftene oppgir at ved dette møte den danske og den norske kongen betjente den svenske, de danske atter, at Danmarks konge ble betjents av de to øvrige. På grunn av de sprikende oppltsningene oppstod på 1600-tallet en skarp feide mellom Sveriges og Danmarks lærde.[2]
I 1703 publiserte professor Carl Lundius i Uppsala et innlegg i denne strid som var ment å fastslå den svenske oppfatningens riktighet. Det inneholdt nemlig en angivelig bulle av Agapetus II med pavelig stadfestelse av grensleggingen og en redegjørelse for hvordan det var gått til ved kongemøtet. Det syntes tydelig å fremgå av denne at den svenske oppfatningen var den riktige.[2]
At pavebullen bare var en grov forfalskning begynte man imidlertid tidlig å mistenke, og dette er senere blitt alment anerkjent for å være tilfelle. Man utpekte lenge Lundius som forfalskeren, men senere er det med visshet fastlagt at det i første rekke var Nils Rabenius som var den skyldige.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Gregorovius, Ferdinand: The History of Rome in the Middle Ages, Vol. III (1895)
- Mann, Horace K.: The Lives of the Popes in the Early Middle Ages, Vol. IV: The Popes in the Days of Feudal Anarchy, 891-999 (1910)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
