[go: nahoru, domu]
Hopp til innhold

Bernt Engelmann: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Kimsaka (diskusjon | bidrag)
Patruljører
204 723 redigeringer
Ingen redigeringsforklaring
(11 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
'''Bernt Engelmann''' (født [[20. januar]] [[1921]] i [[Berlin]], død [[14. april]] [[1994]] i [[München]]) var en tysk historiker og journalist.
'''Bernt Engelmann''' (født [[20. januar]] [[1921]] i [[Berlin]], død [[14. april]] [[1994]] i [[München]]) var en tysk historiker og journalist.


==Liv og virke==
Han var oldebarn av forleggeren [[Leopold Ullstein]]. Engelmann deltok i motstand mot det nasjonalsosialistiske regimet, og ble fengslet to ganger og senere sendt i konsentrasjonsleir.
=== Bakgrunn===
Bernt Engelmann var oldebarn av forleggeren [[Leopold Ullstein]].


Etter [[gymnasium]] i [[Düsseldorf]] ble Engelmann innkalt til [[Reichsarbeitsdienst]] og deretter til [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]]. Åprnbart på grunn av å ha blitt såret eller skadet i tjenesten ble han dimittert fra [[Wehrmacht]] og begynte å studere i 1942.

Engelmann deltok fra slutten av samme år til motstandsarbeidet mot [[NSDAP|det nasjonalsosialistiske regimet]]. Han ble arrestert av [[Gestapo]] og fengslet to ganger, og senere sendt i konsentrasjonsleirer på grunn av «jødebegunstigelse» i 1944/1945, først til [[KZ Flossenbürg|Flossenbürg]] og så til [[KZ Dachau|Dachau]].

=== Journalist===
Etter krigen studerte han journalistikk og skrev allerede på det tidspunktet for fagforeningsblader. Deretter virket han som journalist og redaktør for ''[[Der Spiegel]]'' og senere for [[Norddeutscher Rundfunk]]s Panorama-magasin.
Etter krigen studerte han journalistikk og skrev allerede på det tidspunktet for fagforeningsblader. Deretter virket han som journalist og redaktør for ''[[Der Spiegel]]'' og senere for [[Norddeutscher Rundfunk]]s Panorama-magasin.


===Forfatter===
Fra [[1962]] arbeidet han som forfatter. Han skrev hovedsakelig sakprosa. Han er mest kjent for sin roman ''Grosses Bundesverdienstkreuz'', hvor han hevder at [[Hanns-Martin Schleyer]] var sentral i et hemmelig høyrekonservativt nettverk som hadde stor makt i Vest-Tyskland, og som arbeidet for å få [[Helmut Kohl]] til makten.
Fra 1962 arbeidet han som forfatter. Han skrev hovedsakelig sakprosa. Han er mest kjent for sin roman ''Grosses Bundesverdienstkreuz'', hvor han hevder at [[Hanns-Martin Schleyer]] var sentral i et hemmelig høyrekonservativt nettverk som hadde stor makt i Vest-Tyskland, og som arbeidet for å få [[Helmut Kohl]] til makten.


Engelmann skrev tilsammen 50 bøker.
Engelmann skrev tilsammen 50 bøker.


Sosialdemokraten Engelmann var fra [[1977]] til [[1984]] formann for den tyske forfatterforeningen og tilhørte mellom [[1972]] og [[1984]] presidiet i [[PEN]]-klubben i Tyskland. Han var også mangeårig medlem av [[IG Metall]]. I 1984 mottok han Heinrich-Heine-Preis. På grunn av sine kontakter til DDRs forfatterforening var han omstridt, og senere ble han beskyldt for å ha brukt Stasi-materiale for sine verker.
Sosialdemokraten Engelmann var fra 1977 til 1984 formann for den tyske forfatterforeningen og tilhørte mellom 1972 og 1984 presidiet i [[PEN]]-klubben i Tyskland. Han var også mangeårig medlem av [[IG Metall]]. I 1984 mottok han Heinrich-Heine-Preis. På grunn av sine kontakter til DDRs forfatterforening var han omstridt, og senere ble han beskyldt for å ha brukt Stasi-materiale for sine verker.


Etter at tidligere [[Stasi]]-oberstløytnant [[Günter Bohnsack]] hadde erklært at Bernt Engelmann var blitt vervet av DDR-filmskaperen [[Karl-Georg Egel]] som Stasi-informant (IM) for utenlandsspionasje, ble disse påstandene bekreftet. Ifølge det såkalte ''[[Rosenholz-arkivet]]'' ble Engelmann i 1982 registrert under dekknavnet ''IM Albers'' under registreringsnummer ''XV/8434/81'' som vervet på «ideologisk basis» og som «pålitelig».
Etter at tidligere [[Stasi]]-oberstløytnant [[Günter Bohnsack]] hadde erklært at Engelmann var blitt vervet av DDR-filmskaperen [[Karl-Georg Egel]] som [[Stasi-informant]] (IM) for utenlandsspionasje. Ifølge det såkalte ''[[Rosenholz-arkivet]]'' ble Engelmann i 1982 registrert under dekknavnet «IM Albers» under registreringsnummer XV/8434/81 som vervet på «ideologisk basis» og som «pålitelig».


Den tidligere statssekretær [[Wilhelm Knittel]] hevdet at [[Franz-Josef Strauss]]' berømte sitat om «Ratten und Schmeißfliegen» refererte til Engelmann.
Den tidligere statssekretær [[Wilhelm Knittel]] hevdet at [[Franz-Josef Strauss]]' berømte sitat om «Ratten und Schmeißfliegen» refererte til Engelmann.
Linje 65: Linje 73:
* Eine Stadt wie keine andere (Steidl 1992)
* Eine Stadt wie keine andere (Steidl 1992)
* Die Beamten Unser Staat im Staate (Steidl 1993)
* Die Beamten Unser Staat im Staate (Steidl 1993)

== Referanser ==
<references/>


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{PND|118530364}}
* {{PND|118530364}}
* http://www.freitag.de/2003/36/03360502.php (zu den Stasi-Vorwürfen)
* {{språkikon|de}} https://web.archive.org/web/20051122213147/http://www.freitag.de/2003/36/03360502.php (zu den Stasi-Vorwürfen)
* http://www.luebeck-kunterbunt.de/seite/Engelmann.htm (einige wichtige Bücher)
* {{språkikon|de}} https://web.archive.org/web/20051024024700/http://www.luebeck-kunterbunt.de/seite/Engelmann.htm (einige wichtige Bücher)


⚫
{{Portal|litteratur}}


⚫
{{Portal|litteratur}}
{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}


{{STANDARDSORTERING:Engelmann, Bernt}}
{{STANDARDSORTERING:Engelmann, Bernt}}
[[Kategori:Stasi]]
[[Kategori:Personer fra Berlin]]
[[Kategori:Tyske historikere]]
[[Kategori:Tyske forfattere]]
[[Kategori:Tyske forfattere]]
[[Kategori:Tyske redaktører]]
[[Kategori:Tyske journalister]]
[[Kategori:Tyskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Tyskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Personer fra Berlin]]
[[Kategori:Stasi]]
[[Kategori:Fødsler i 1921]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Dødsfall i 1994]]
[[Kategori:Opposisjonelle under det tredje rike]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Flyvåpenet i Wehrmacht)]]
[[Kategori:Fanger i Flossenbürg]]
[[Kategori:Fanger i Dachau]]
[[Kategori:Fanger i tyske konsentrasjonsleirer]]

Sideversjonen fra 22. apr. 2024 kl. 07:52

Bernt Engelmann
Født20. jan. 1921[1][2]Rediger på Wikidata
Berlin[3]
Død14. apr. 1994[1][2]Rediger på Wikidata (73 år)
München[3]
BeskjeftigelseJournalist, sakprosaforfatter, skribent, oversetter, historiker, kommentator Rediger på Wikidata
PartiSozialdemokratische Partei Deutschlands
NasjonalitetTyskland[3]
Polen[3]
Bernt Engelmann på Commons

Bernt Engelmann (født 20. januar 1921 i Berlin, død 14. april 1994 i München) var en tysk historiker og journalist.

Liv og virke

Bakgrunn

Bernt Engelmann var oldebarn av forleggeren Leopold Ullstein.

Etter gymnasium i Düsseldorf ble Engelmann innkalt til Reichsarbeitsdienst og deretter til Luftwaffe. Åprnbart på grunn av å ha blitt såret eller skadet i tjenesten ble han dimittert fra Wehrmacht og begynte å studere i 1942.

Engelmann deltok fra slutten av samme år til motstandsarbeidet mot det nasjonalsosialistiske regimet. Han ble arrestert av Gestapo og fengslet to ganger, og senere sendt i konsentrasjonsleirer på grunn av «jødebegunstigelse» i 1944/1945, først til Flossenbürg og så til Dachau.

Journalist

Etter krigen studerte han journalistikk og skrev allerede på det tidspunktet for fagforeningsblader. Deretter virket han som journalist og redaktør for Der Spiegel og senere for Norddeutscher Rundfunks Panorama-magasin.

Forfatter

Fra 1962 arbeidet han som forfatter. Han skrev hovedsakelig sakprosa. Han er mest kjent for sin roman Grosses Bundesverdienstkreuz, hvor han hevder at Hanns-Martin Schleyer var sentral i et hemmelig høyrekonservativt nettverk som hadde stor makt i Vest-Tyskland, og som arbeidet for å få Helmut Kohl til makten.

Engelmann skrev tilsammen 50 bøker.

Sosialdemokraten Engelmann var fra 1977 til 1984 formann for den tyske forfatterforeningen og tilhørte mellom 1972 og 1984 presidiet i PEN-klubben i Tyskland. Han var også mangeårig medlem av IG Metall. I 1984 mottok han Heinrich-Heine-Preis. På grunn av sine kontakter til DDRs forfatterforening var han omstridt, og senere ble han beskyldt for å ha brukt Stasi-materiale for sine verker.

Etter at tidligere Stasi-oberstløytnant Günter Bohnsack hadde erklært at Engelmann var blitt vervet av DDR-filmskaperen Karl-Georg Egel som Stasi-informant (IM) for utenlandsspionasje. Ifølge det såkalte Rosenholz-arkivet ble Engelmann i 1982 registrert under dekknavnet «IM Albers» under registreringsnummer XV/8434/81 som vervet på «ideologisk basis» og som «pålitelig».

Den tidligere statssekretær Wilhelm Knittel hevdet at Franz-Josef Strauss' berømte sitat om «Ratten und Schmeißfliegen» refererte til Engelmann.

Selv hevdet Engelmann å aldri ha latt seg instrumentalisere av Stasi eller andre etterretningstjenester.

Verker (utvalg)

  • Deutschland-Report (Exlibris 1965)
  • Das eigene Nest – ein Panorama bundesdeutscher Gegenwart (Schneecluth Verlag 1965)
  • 66 Zeitgenossen. Berühmt, bestaunt, bewundert (1967)
  • Schützenpanzer HS 30 – Starfighter F-104 G, oder wie man unseren Staat zugrunde richtet. (Kurt Desch 1967)
  • Meine Freunde die Millionäre. Ein Beitrag zur Soziologie der Wohlstandsgesellschaft nach eigenen Erlebnissen (dtv 1968)
  • Meine Freunde die Manager. Ein Beitrag zur Erklärung des deutschen Wunders (dtv 1969)
  • Deutschland ohne Juden. Eine Bilanz (1970)
  • Die vergoldeten Bräute. Wie Herrscherhäuser und Finanzimperien entstehen. (Kindler 1971)
  • O wie oben. Wie man es schafft, ganz O zu sein (Hoffmann und Campe 1971)(TB Fischer 1974, ISBN 3-596-21454-8)
  • Das Reich zerfiel, die Reichen blieben. Deutschlands Geld- und Machtelite. Mit Rangliste der 500 großen alten Vermögen. (Hoffmann& Campe 1972)
  • Meine Freunde, die Geldgiganten. Die Macht am Rhein: Der alte Reichtum / Die neuen Reichen. (Schneekluth Verlag 1972)
  • Ihr da oben wir da unten (Co-Autor mit Günter Wallraff, Kiepenheur&Witsch 1973)( TB rororo 1976, ISBN 3-499-16990-8)
  • Schwarzes Kassenbuch. Die heimlichen Wahlhelfer der CDU/CSU (1973)
  • Grosses Bundesverdienstkreuz. Tatsachenroman (AutorenEdition 1974),( TB rororo 1976, ISBN 3-499-11924-2)
  • Wir Untertanen. Ein Deutsches Anti-Geschichtsbuch (Bertelsmann 1974),( TB Fischer 1976, ISBN 3-596-21680-X)
  • Einig gegen Recht und Freiheit (Bertelsmann 1975),(TB Fischer 1977 ISBN 3-596-21838-1)
  • Schwarzbuch: Strauß, Kohl und Co. (Kiepenheuer & Witsch 1976)
  • Hotel Bilderberg. Ein Tatsachenroman. (AutorenEdition 1977),( TB rororo 1980, ISBN 3-499-14471-9)
  • Trotz alledem ; deutsche Radikale 1777 – 1977 (Bertelsmann 1977),(TB rororo 1979, ISBN 3-499-17194-5)
  • VS vertraulich. IV. Schriftstellerkongreß Dortmund und die Folgen (Herausgeber)(Goldmann 1978)
  • Trotz alledem Horen der Freundschaft (Bertelsmann 1978)
  • Preussen : Land d. unbegrenzten Möglichkeiten (Goldmann 1979 ISBN 3-442-11300-8)
  • Eingang nur für Herrschaften ; Karrieren über die Hintertreppe (Goldmann 1979)
  • Franz Josef Strauß. Das neue Schwarzbuch (TB Kiepenheuer 1980,ISBN 3-462-01390-4)
  • Wie wir wurden, was wir sind: Von der bedingungslosen Kapitulation zur unbedingten Wiederbewaffnung (Bertelsmann 1980),( TB Goldmann, 1982, ISBN 3-442-06388-4)
  • Die andere Bundesrepublik (1980)
  • Die Laufmasche. Tatsachenroman. (AutorenEdition 1980),( TB rororo 1982, ISBN 3-499-14882-X)
  • Wir sind wieder wer (1981)
  • Was lange gärt, wird endlich Wut. Der Fall Hansen (Konkret Literatur V. 1981)
  • Im Gleichschritt marsch: Wie wir die Nazizeit erlebten (Kiepenheuer & Witsch, 1982), ( TB Goldmann, 1984, ISBN 3-442-06727-8)
  • Es geht, es geht... (Herausgeber) (Goldmann 1982)
  • Weissbuch: Frieden (TB Kiepenheuer & Witsch 1982, ISBN 3-462-01514-1)
  • Auf gut deutsch (Goldmann 1983)
  • Bis alles in Scherben fällt. Wie wir die Nazizeit erlebten 1939 – 1945. (Kiepenheuer & Witsch, 1983), ( TB Goldmann, 1985, ISBN 3-442-06786-3)
  • Du deutsch? Geschichte der Ausländer in unserem Land. (Bertelsmann 1984)(TB Goldmann 1987, ISBN 3-442-08657-4)
  • Vorwärts und nicht vergessen. Vom verfolgten Geheimbund zur Kanzlerpartei. Wege und Irrwege der deutschen Sozialdemokratie. Vorwort v. Willy Brandt. (Bertelsmann 1984)
  • Über den Haß hinaus. Texte zum 8. Mai 1945 (Weltkreis Verlag 1985)
  • Die unfreiwilligen Reisen des Putti Eichelbaum (Steidl 1986)
  • Schwarzbuch. Das Kohl & Co-Komplott. (Steidl 1986)
  • Das ABC des großen Geldes. Macht und Reichtum in der Bundesrepublik – und was man in Bonn dafür kaufen kann (Verlag der Nation 1986)
  • Wir hab'n ja den Kopf noch fest auf dem Hals : die Deutschen zwischen Stunde Null und Wirtschaftswunder (Kiepenheuer&Witsch 1987)
  • Richter zwischen Recht und Macht 1779-1918. Ein Beitrag zur Geschichte der deutschen Strafjustiz. (1988)
  • Rechtsverfall, Justizterror und das schwere Erbe (Pahl-Rugenstein 1989)
  • Deutsche Geschichte in Geschichten. Hrsg v. Klaus Ziermann. (Verlag der Nation 1990)
  • Eine Stadt wie keine andere (Steidl 1992)
  • Die Beamten Unser Staat im Staate (Steidl 1993)

Referanser

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id engelmann-bernt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118530364, besøkt 18. juli 2024[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bernt_Engelmann&oldid=24409391»