Død: Forskjell mellom sideversjoner
m Tilbakestilte endring av 193.156.161.92 (bidrag) til siste versjon av Soleincitta Tagg: Tilbakestilling |
referanser |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Definisjon == |
== Definisjon == |
||
I Norge er den ''juridiske'' definisjonen på død hos mennesker at det foreligger irreversibelt totalt opphør av alle [[hjerne]]ns funksjoner. |
I Norge er den ''juridiske'' definisjonen på død hos mennesker at det foreligger irreversibelt totalt opphør av alle [[hjerne]]ns funksjoner.<ref name="transplantasjonslova"/> |
||
Dette kan fastslås på flere måter, enten indirekte ved å måle hjernens elektriske aktivitet ([[elektroencefalogram]]), eller ved å fastslå opphørt blodsirkulasjon i hjernen. At det ikke lenger går blod gjennom hjernen, kan man vise med [[ultralyd]] eller røntgenkontrast ([[angiografi]]). |
Dette kan fastslås på flere måter, enten indirekte ved å måle hjernens elektriske aktivitet ([[elektroencefalogram]]), eller ved å fastslå opphørt blodsirkulasjon i hjernen. At det ikke lenger går blod gjennom hjernen, kan man vise med [[ultralyd]] eller røntgenkontrast ([[angiografi]]). |
||
At hjernen ikke fungerer er ikke til hinder for at andre organer kan leve videre en stund, dersom vitale funksjoner som [[respirasjon]] fungerer eller blir opprettholdt kunstig. Dette gir mulighet for [[organdonasjon]]. |
At hjernen ikke fungerer er ikke til hinder for at andre organer kan leve videre en stund, dersom vitale funksjoner som [[respirasjon]] fungerer eller blir opprettholdt kunstig. Dette gir mulighet for [[organdonasjon]]. |
||
En person kan også erklæres som død dersom han eller hun er forsvunnet og det er overveiende sannsynlig at vedkommende er død.<ref name="forsvunne"/> |
|||
== Forestillinger == |
== Forestillinger == |
||
Ugjenkallelighet brukes ofte som et av nøkkelpunktene for å beskrive døden. Hvis noen har dødd vil det ikke være mulig å bringe vedkommende tilbake til livet igjen ved medisinsk behandling. |
Ugjenkallelighet brukes ofte som et av nøkkelpunktene for å beskrive døden. Hvis noen har dødd vil det ikke være mulig å bringe vedkommende tilbake til livet igjen ved medisinsk behandling. |
||
| Linje 40: | Linje 42: | ||
[[Fil:Hans Baldung 025.jpg|thumb|Døden som motiv i [[kunst]]en er utbredt i de fleste kulturer. I [[Hans Baldung]]s ''Død og kvinne'' fra ca. 1519 er Døden [[personifisert]] som et skjelett.]] |
[[Fil:Hans Baldung 025.jpg|thumb|Døden som motiv i [[kunst]]en er utbredt i de fleste kulturer. I [[Hans Baldung]]s ''Død og kvinne'' fra ca. 1519 er Døden [[personifisert]] som et skjelett.]] |
||
== Referanser == |
|||
<references> |
|||
<ref name="transplantasjonslova">{{Kilde www | url = https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2015-05-07-25#KAPITTEL_3 | tittel = Lov om donasjon og transplantasjon av organ, celler og vev (transplantasjonslova) § 10.Stadfesting av døden | dato = 1. juli 2017 | besøksdato = 10. april 2018 | språk = nynorsk | utgiver = [[Lovdata]]}}</ref> |
|||
<ref name="forsvunne">{{Kilde www | url = https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2015-05-12-27/KAPITTEL_3#KAPITTEL_3 | tittel = Lov om forsvunne personar §§ 8-9 | dato = 1. juli 2015 | besøksdato = 10. april 2018 | språk = nynorsk | utgiver = [[Lovdata]]}}</ref> |
|||
</references> |
|||
== Se også == |
== Se også == |
||
* [[Dødningehode]] |
* [[Dødningehode]] |
||
Sideversjonen fra 10. apr. 2018 kl. 21:46
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Død er enten opphør av liv i en levende organisme, eller tilstanden til organismen etterpå.
Døden kan inntreffe for en hel organisme, eller bare deler av organismen. Det er for eksempel mulig å leve selv om et eller flere organer i kroppen dør. Det kan også hende at deler av kroppen til et individ som nylig har dødd fortsetter å være virksomme en tid. Dessuten er det slik at individuelle celler oppstår og dør hele tiden, og i løpet av et langt liv vil de aller fleste cellene ha blitt erstattet av nye. Læren om, eller det vitenskapelige studiet av døden, kalles thanatologi.
Definisjon
I Norge er den juridiske definisjonen på død hos mennesker at det foreligger irreversibelt totalt opphør av alle hjernens funksjoner.[1] Dette kan fastslås på flere måter, enten indirekte ved å måle hjernens elektriske aktivitet (elektroencefalogram), eller ved å fastslå opphørt blodsirkulasjon i hjernen. At det ikke lenger går blod gjennom hjernen, kan man vise med ultralyd eller røntgenkontrast (angiografi). At hjernen ikke fungerer er ikke til hinder for at andre organer kan leve videre en stund, dersom vitale funksjoner som respirasjon fungerer eller blir opprettholdt kunstig. Dette gir mulighet for organdonasjon.
En person kan også erklæres som død dersom han eller hun er forsvunnet og det er overveiende sannsynlig at vedkommende er død.[2]
Forestillinger
Ugjenkallelighet brukes ofte som et av nøkkelpunktene for å beskrive døden. Hvis noen har dødd vil det ikke være mulig å bringe vedkommende tilbake til livet igjen ved medisinsk behandling.
Forskjellige kulturer, religioner og tradisjoner har mange forskjellige forestillinger om døden. Dette kan være tro på:
- åndelig eller fysisk oppstandelse,
- reinkarnasjon,
- eksistens i en annen dimensjon.
Dette er noen av de viktigste spørsmålene innen religion. Andre tror at vitenskapen i fremtiden vil kunne vekke døde mennesker til live.
Døden i kunst og symbolikk
I kunsten er det siden antikken blitt brukt mange symboler for døden, særlig menneskers skjeletter og deler av disse. I enkelte kulturer er det en personifikasjon av døden eller en dødsgud som blir framstilt.
Et dødningehode er mye brukt som symbol og kjennetegn.
En ljå kan symbolisere døden, men det er uvanlig at ljåen er brukt alene i kunsten. En skråstilt ljå finnes i våpenskjoldet til den norske slekten Kahrs.
Timeglass er i kunst, dekorasjoner, merker og emblemer brukt som symbol på at alle har sin tilmålte tid på jorden, at døden kommer og ikke kan unngås. Strekfigurer som ligner timeglass, finnes i mange norske bumerker, uten at det kan ses om de har vært ment som symboler for død eller tid. Malerier med typsiek dødssymboler som timeglass, hodeskaller og døde dyr var særlig populære i barokken under betegnelsen vanitas (forgjengelighet) eller memento mori (husk døden). Tilsvarende dikting fantes også, for eksempel den parodiske norske Smeden og Bageren av Johan Herman Wessel, der moralen er «Beredt til Døden alltid vær, den kommer naar man mindst den tænker nær».
Heraldisk litteratur
- Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976)
- Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, (Trondheim 1990)
- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010
Referanser
- ^ «Lov om donasjon og transplantasjon av organ, celler og vev (transplantasjonslova) § 10.Stadfesting av døden» (nynorsk). Lovdata. 1. juli 2017. Besøkt 10. april 2018.
- ^ «Lov om forsvunne personar §§ 8-9» (nynorsk). Lovdata. 1. juli 2015. Besøkt 10. april 2018.
Se også
Biologi og medisin
Samfunn
- Dødsattest
- Dødsbo
- Dødsstraff
- Dødsulykke – drukning
- Eutanasi (dødshjelp)
- Mord
- Selvmord
Kultur og religion
- Begravelse
- Dødeboken
- Dødsdansen
- Mannen med ljåen, Thanatos
- Dødssynd
- Dødsrike
- Gjenfødelse (reinkarnasjon)
- Oppstandelse
- Gravøl
- Mumier
Lister
Eksterne lenker
- (en) Death – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Statistisk sentralbyrå om dødeligheten i Norge
- Statistisk sentralbyrå om dødsårsaker i Norge
- Vikingene og døden
- Å leve med tanken på døden (Uttalelser fra kristne og ikke-kristne)
- Et notat om døden av Erling Sandmo
Leksikonartikler o.l.
- Slå opp «død» i norske ordbøker: Søk etter død i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok
- Artikkelen «Døden» i det venstreorienterte PaxLeksikon fra 1976-1983
- Artikkelen «Døden» i Lexikon for det 21. århundrede (dansk oppdatert kopi av teksten i Paxleksikon)
- Oppslagsordet «Død» i Salmonsens konversationsleksikon fra 1915-1930 (bla for å se flere artikler knyttet til emnet døden. På dansk)
- Oppslagsordet «Døden» i Salmonsens konversationsleksikon (om døden i folketro, kunsten m.m.)
- Oppslagsordet «Død» i Nordisk familjebok fra 1907 (bla for å lese flere artikler. På svensk)
- Oppslagsordet «Death» i Encyclopaedia Britannica fra 1911 (på engelsk)