Edward Røer: Forskjell mellom sideversjoner

Slettet innhold Innhold lagt til

På linje

Sideversjonen fra 20. sep. 2014 kl. 07:43

Edward Nicolay Røer (født 1776, død 1847 på Nesodden) er kjent som Nesoddens første ordfører.

Røer tilhørte en av Nesoddens mest velstående familier, fra Røer gård, som ennå idag ofte omtales som Røer herregård. Han var utdannet som jurist fra Københavns Universitet, og hadde i mange år vært prokurator i Follo.

Etter at formannskapslovene trådte i kraft i 1837 ble en håndfull betrodde menn fra Nesodden – og fra Oppegaard, som da utgjorde et eget annneks- og kirkesogn til Nesodden herred – samlet i Drøbak for å velge et formannskap på tre, med tre suppleanter og representantskap på ni personer. Av disse ble så Røer valgt til ordfører, ikke overraskende, han var i kraft av jord- og skogeier, med tre gårder i sitt eierskap, allerede bygdens mektigste mann.

Røer satt som ordfører fra 1837 til 1839. I 1842 ble hans sønn Paul Rudolf Røer Nesoddens tredje ordfører. Også etterkommerne Mathias Røer og Peter Herman Røer ble senere på 1800-tallet ordførere på Nesodden.

Forgjenger -	Nesoddens ordfører 1837–1839	Etterfølger Ole Nielsen Skoklefald

Kilder

Nesoddens historie, bind 2, spesielt sidene 162, 163, 186 – 189.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''Edward Nicolay Røer''' (født 1776, død 1847 på Nesodden) er kjent som [[Nesodden]]s første [[ordfører]].
-Røer tilhørte en av Nesoddens mest velstående familier, fra [[Røer gård]], som ennå idag ofte omtales som Røer herregård. Han var utdannet som jurist i [[Universitetet i København|København]], og hadde i mange år vært [[prokurator]] i [[Follo]].
+Røer tilhørte en av Nesoddens mest velstående familier, fra [[Røer gård]], som ennå idag ofte omtales som Røer herregård. Han var utdannet som jurist fra [[Københavns Universitet]], og hadde i mange år vært [[prokurator]] i [[Follo]].
 Etter at [[formannskapsloven]]e trådte i kraft i 1837 ble en håndfull betrodde menn fra Nesodden – og fra [[Oppegård|Oppegaard]], som da utgjorde et eget annneks- og kirkesogn til Nesodden herred – samlet i Drøbak for å velge et formannskap på tre, med tre suppleanter og representantskap på ni personer. Av disse ble så Røer valgt til ordfører, ikke overraskende, han var i kraft av jord- og skogeier, med tre gårder i sitt eierskap, allerede bygdens mektigste mann.