[go: nahoru, domu]
Hopp til innhold

Eponym: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Ctande (diskusjon | bidrag)
Patruljører
593 181 redigeringer
12u (diskusjon | bidrag)
Administratorer
68 536 redigeringer
m →‎Eksterne lenker: Fjernet duplikat lenke
 
(19 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[File:Orion Head to Toe.jpg|thumb|Den [[Greske mytologiske vesener|mytologiske greske]] helten [[Orion]] er eponymet til [[Orion (stjernebilde)|stjernebilde Orion]], vist på bilde, og dermed indirekte av [[Orion (romfartøy)|Orion romfartøy]].<ref>{{cite web|url=http://www.aerospaceguide.net/spaceexploration/orion.html|title=Orion Spacecraft - Nasa Orion Spacecraft|work=aerospaceguide.net}}</ref>]]
[[File:Orion Head to Toe.jpg|thumb|Den [[Greske mytologiske vesener|mytologiske greske]] helten [[Orion]] er eponymet til [[Orion (stjernebilde)|stjernebilde Orion]], vist på bilde, og dermed indirekte av [[Orion (romfartøy)|Orion romfartøy]].<ref>{{cite web|url=http://www.aerospaceguide.net/spaceexploration/orion.html|title=Orion Spacecraft - Nasa Orion Spacecraft|work=aerospaceguide.net}}</ref>]]
'''Eponym''' er et ord som er konstruert etter et personnavn. Navnet på en person (ekte eller [[fiktiv]]) benyttes som betegnelse på et bestemt objekt, sted eller aktivitet. Eksempelvis er ordet [[boikott]] dannet av godsforvalteren Charles Cunningham Boycott <ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=eponym&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «eponym»], ''Nynorskordboka''</ref>
'''Eponym''' er et ord som er konstruert etter et personnavn. Navnet på en person (ekte eller [[fiktiv]]) benyttes som betegnelse på et bestemt objekt, sted eller aktivitet. Eksempelvis er ordet [[boikott]] dannet av godsforvalteren Charles Cunningham Boycott <ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=eponym&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «eponym»], ''Nynorskordboka''</ref>

⚫
Fra [[deonym|deonomastisk]] side frarådes det fra å bruke uttrykket eponym ettersom det er «mindre anvendbart» og kilde for mulige misforståelser.<ref>{{Literatur |Autor=[[Wolfgang Schweickard]] |Titel=Deonomastik. Ableitungen auf der Basis von Eigennamen im Französischen, unter vergleichender Berücksichtigung des Italienischen, Rumänischen und Spanischen |Verlag=Niemeyer |Ort=Tübingen |Datum=1992 |Reihe=Beihefte zur Zeitschrift für romanische Philologie |BandReihe=241 |Seiten=4}}</ref>


== Historie ==
== Historie ==
Linje 11: Linje 9:
Men steder og byer kunne også få navn etter en kjent person. Gjennom historien har mange byer endret navn og fått nye navn etter nye personer. Byene [[Fredrikstad]] og [[Kristiansand]] er eksempel på norske byer som har fått sine navn etter danske konger. Gater, bygninger og flyplasser er også blant objekter som er navngitt etter samme mønster, for ikke å snakke om amerikanske småbyer.
Men steder og byer kunne også få navn etter en kjent person. Gjennom historien har mange byer endret navn og fått nye navn etter nye personer. Byene [[Fredrikstad]] og [[Kristiansand]] er eksempel på norske byer som har fått sine navn etter danske konger. Gater, bygninger og flyplasser er også blant objekter som er navngitt etter samme mønster, for ikke å snakke om amerikanske småbyer.


Begrepet ''quisling'' stammer fra [[Vidkun Quisling]] som samarbeidet med tyskerne under [[andre verdenskrig]], og ordet i dag er synonymt med både «forræder» og «landssviker». Opprinnelig bruk var i Norge, i 1930-årene; den internasjonale bruk er fra krigsårene.
Begrepet ''quisling'' stammer fra [[Vidkun Quisling]] som samarbeidet med tyskerne under [[andre verdenskrig]], og ordet i dag er synonymt med både «forræder» og «landssviker». Opprinnelig bruk var i Norge, i 1930-årene; den internasjonale bruk og betydning er fra krigsårene.


I dag er bruken av eponym mest tydelig i [[vitenskap]]en, særlig [[medisin]] og [[astronomi]]. Naturlover (Newtons tredje lov eller Einsteins relativitetsteori), syndromer ([[Sjögrens syndrom]]) og himmellegemer ([[Halleys komet]]) har mange eksempler på eponymer.<!-- usikker på Halleys komet etc er ekte epynymer; eponym er et nyord.-->
I dag er bruken av eponym mest tydelig i [[vitenskap]]en, særlig [[medisin]] og [[astronomi]]. Naturlover (Newtons tredje lov eller Einsteins relativitetsteori), syndromer ([[Sjögrens syndrom]]) og himmellegemer ([[Halleys komet]]) har mange eksempler på eponymer.<!-- usikker på Halleys komet etc er ekte epynymer; eponym er et nyord.-->
Linje 17: Linje 15:
«Eponym» brukes først og fremst for å referere til navnet på ''personen'', men «eponym» brukes også, i noen tilfeller, for å referere til navnet (ordet) på ''objektet, stedet eller aktiviteten''. For å unngå begrepsforvirring kan man isteden bruke adjektivet ''eponymt'' når man refererer til ''egenskapen ved navnet'' på gjenstanden, stedet eller aktiviteten.
«Eponym» brukes først og fremst for å referere til navnet på ''personen'', men «eponym» brukes også, i noen tilfeller, for å referere til navnet (ordet) på ''objektet, stedet eller aktiviteten''. For å unngå begrepsforvirring kan man isteden bruke adjektivet ''eponymt'' når man refererer til ''egenskapen ved navnet'' på gjenstanden, stedet eller aktiviteten.


⚫
Fra [[deonym|deonomastisk]] side frarådes det fra å bruke uttrykket eponym ettersom det er «mindre anvendbart» og kilde for mulige misforståelser.<ref>{{Literatur |Autor=[[Wolfgang Schweickard]] |Titel=Deonomastik. Ableitungen auf der Basis von Eigennamen im Französischen, unter vergleichender Berücksichtigung des Italienischen, Rumänischen und Spanischen |Verlag=Niemeyer |Ort=Tübingen |Datum=1992 |Reihe=Beihefte zur Zeitschrift für romanische Philologie |BandReihe=241 |Seiten=4}}</ref>
== Eksempler ==
== Eksempler ==
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
Linje 32: Linje 31:
|-
|-
| [[Europa]] || [[Europa (mytologi)|Europa]] (mytisk fønikisk prinsesse)
| [[Europa]] || [[Europa (mytologi)|Europa]] (mytisk fønikisk prinsesse)
|-
| [[Filippinene]] || [[Filip II av Spania|Filip]] (spansk arveprins)<ref>{{Cite book |last=Scott |first=William Henry |url=https://books.google.com/books?id=15KZU-yMuisC |title=Barangay: Sixteenth-century Philippine Culture and Society |publisher=[[Ateneo de Manila University Press]] |location=Quezon City, Philippines |year=1994 |isbn=978-971-550-135-4 |author-link=William Henry Scott (historian)}}</ref>
|-
|-
| [[gallup]]|| [[George Gallup]] (amerikansk forsker)
| [[gallup]]|| [[George Gallup]] (amerikansk forsker)
Linje 38: Linje 39:
|-
|-
| [[Herostratisk berømmelse|herostratisk]] || [[Herostratos]] (gresk ildspåsetter)<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Tryti, Ivar | utgivelsesår = 1997 | tittel = Språkets ville vekster | isbn = 8203222153 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051803007?page=45 | side = 42}}</ref>
| [[Herostratisk berømmelse|herostratisk]] || [[Herostratos]] (gresk ildspåsetter)<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Tryti, Ivar | utgivelsesår = 1997 | tittel = Språkets ville vekster | isbn = 8203222153 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051803007?page=45 | side = 42}}</ref>
|-
⚫
| [[Kalasjnikov]]|| [[Mikhail Kalasjnikov]] (russisk våpeningeniør)
|-
| [[ludditter]]|| [[Ned Ludd]] (engelskmann, legendarisk?)<ref name="Chambers">{{cite book|editor-last=Chambers |editor-first=Robert |editor-link=Robert Chambers (publisher, born 1802) |year=1888 |title=The Book of Days: A Miscellany of Popular Antiquities in Connection with the Calendar |url=https://books.google.com/books?id=NDwIAQAAMAAJ&pg=PA357 |volume=1 |location=London; Edinburgh |publisher=W. & R. Chambers |page=357 |access-date=7. mars 2021}}</ref>
|-
| [[machiavellisme]]|| [[Niccolò Machiavelli]] (florentinsk forfatter)
|-
|-
| [[Morsealfabetet|morse]]|| [[Samuel Morse]] (amerikansk oppfinner)
| [[Morsealfabetet|morse]]|| [[Samuel Morse]] (amerikansk oppfinner)
|-
|-
| [[nikotin]]|| [[Jean Nicot]] (fransk diplomat)<ref name="Rang H. P 2007, page 598">{{cite book | vauthors = Dale MM, Ritter JM, Fowler RJ, Rang HP |title=Rang & Dale's Pharmacology |publisher=Churchill Livingstone |isbn=978-0-8089-2354-1 |edition=6th | page = 598 }}</ref>
⚫
| [[Kalasjnikov]]|| [[Mikhail Kalasjnikov]] (russisk våpeningeniør)
|-
|-
| [[pasteurisering]] || [[Louis Pasteur]] (fransk mikrobiolog)<ref name=":45">{{cite book |title=Advances in Thermal and Non-Thermal Food Preservation |url=https://archive.org/details/advancesthermaln00tewa |url-access=limited |last1=Tewari |first1=Gaurav |last2=Juneja |first2=Vijay K. |publisher=Blackwell Publishing |year=2007 |pages=[https://archive.org/details/advancesthermaln00tewa/page/n10 3], 96, 116|isbn=9780813829685 }}</ref>
| [[Ludditter]]|| [[Ned Ludd]] (engelskmann, mytisk?)
|-
|-
| [[quisling]] || [[Vidkun Quisling]] (norsk NS-politiker)<ref name="Leksicon">{{cite encyclopedia |title=Quisling |encyclopedia=[[Store norske leksikon]] |editor-last=Godal | editor-first=Anne Marit | editor-link=Anne Marit Godal |publisher=Norsk nettleksikon |location=Oslo |url=https://snl.no/quisling |language=no | access-date=4. oktober 2014}}</ref>
| [[quisling]] || [[Vidkun Quisling]] (norsk NS-politiker)<ref name="Leksicon">{{cite encyclopedia |title=Quisling |encyclopedia=[[Store norske leksikon]] |editor-last=Godal | editor-first=Anne Marit | editor-link=Anne Marit Godal |publisher=Norsk nettleksikon |location=Oslo |url=https://snl.no/quisling |language=no | access-date=4. oktober 2014}}</ref>
|-
| [[Roma]] || [[Romulus og Remus|Romulus]] (legendarisk gudesønn)<ref>Andreas Bendlin] ''Romulus''. I: ''Der Neue Pauly. Enzyklopädie der Antike.'' Band 10, Metzler, Stuttgart/Weimar 2001, ISBN 3-476-01470-3, Sp. 1130–1133, her sp. 1130</ref>
|-
|-
| [[sadisme]] || [[marki de Sade]] (fransk forfatter)<ref name="Phillips">Phillips, John, 2005, ''The Marquis De Sade: A Very Short Introduction'', Oxford University Press, {{ISBN|0-19-280469-3}}.</ref>
| [[sadisme]] || [[marki de Sade]] (fransk forfatter)<ref name="Phillips">Phillips, John, 2005, ''The Marquis De Sade: A Very Short Introduction'', Oxford University Press, {{ISBN|0-19-280469-3}}.</ref>
Linje 52: Linje 61:
|-
|-
| [[siluett]] || [[Étienne de Silhouette]] (fransk politiker)<ref>{{cite web|url=https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/l%C3%A5ng/silhuett|titel=silhuett - Uppslagsverk - NE.se|hämtdatum=2018-12-09|verk=www.ne.se}}</ref>
| [[siluett]] || [[Étienne de Silhouette]] (fransk politiker)<ref>{{cite web|url=https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/l%C3%A5ng/silhuett|titel=silhuett - Uppslagsverk - NE.se|hämtdatum=2018-12-09|verk=www.ne.se}}</ref>
|-
| [[volt]] || [[Alessandro Volta]] (italiensk fysiker)
|-
|-
| [[luftskip|zeppelin]] || [[Ferdinand von Zeppelin]] (tysk konstruktør)
| [[luftskip|zeppelin]] || [[Ferdinand von Zeppelin]] (tysk konstruktør)
Linje 65: Linje 76:
* {{Wiktionary|eponym}}
* {{Wiktionary|eponym}}
* {{SNL}}
* {{SNL}}
* [https://sml.snl.no/eponym Eponym] i ''[[Kunnskapsforlagets Store medisinske leksikon|Store medisinske leksikon]]''
* {{NAOB|eponym_1|Eponym}} – [[Substantiv]]
* {{NAOB|eponym_1|Eponym}} – [[Substantiv]]
* {{NAOB|eponym_2|Eponym}} – [[Adjektiv]]
* {{NAOB|eponym_2|Eponym}} – [[Adjektiv]]

Siste sideversjon per 2. aug. 2023 kl. 23:54

Den mytologiske greske helten Orion er eponymet til stjernebilde Orion, vist på bilde, og dermed indirekte av Orion romfartøy.[1]

Eponym er et ord som er konstruert etter et personnavn. Navnet på en person (ekte eller fiktiv) benyttes som betegnelse på et bestemt objekt, sted eller aktivitet. Eksempelvis er ordet boikott dannet av godsforvalteren Charles Cunningham Boycott [2]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Et av de første tilfellene av eponymbruk var i det andre årtusenet før Kristus. Assyriene kalte opp hvert år etter en høyere embedsmann (limmu). De eponyme arkon var de høyeste magistratene i Aten som ble byttet ut årlig, og hvert år ble kalt opp etter den som ble valgt. I Roma ga de to årlige konsulene ulike navn til det samme året. Selv navnet Roma ble forklart som at det ble gitt av byens første konge Romulus, men det er antagelig omvendt, at Romulus ble diktet opp for å forklare byens opprinnelse.

Både i antikkens Hellas og hebreere i Midtøsten ga en legendarisk leder eller høvding sitt navn til sin stamme. Eponymet ga tilsynelatende en forklaring på mystiske navn på stammer.

Men steder og byer kunne også få navn etter en kjent person. Gjennom historien har mange byer endret navn og fått nye navn etter nye personer. Byene Fredrikstad og Kristiansand er eksempel på norske byer som har fått sine navn etter danske konger. Gater, bygninger og flyplasser er også blant objekter som er navngitt etter samme mønster, for ikke å snakke om amerikanske småbyer.

Begrepet quisling stammer fra Vidkun Quisling som samarbeidet med tyskerne under andre verdenskrig, og ordet i dag er synonymt med både «forræder» og «landssviker». Opprinnelig bruk var i Norge, i 1930-årene; den internasjonale bruk og betydning er fra krigsårene.

I dag er bruken av eponym mest tydelig i vitenskapen, særlig medisin og astronomi. Naturlover (Newtons tredje lov eller Einsteins relativitetsteori), syndromer (Sjögrens syndrom) og himmellegemer (Halleys komet) har mange eksempler på eponymer.

«Eponym» brukes først og fremst for å referere til navnet på personen, men «eponym» brukes også, i noen tilfeller, for å referere til navnet (ordet) på objektet, stedet eller aktiviteten. For å unngå begrepsforvirring kan man isteden bruke adjektivet eponymt når man refererer til egenskapen ved navnet på gjenstanden, stedet eller aktiviteten.

Fra deonomastisk side frarådes det fra å bruke uttrykket eponym ettersom det er «mindre anvendbart» og kilde for mulige misforståelser.[3]

Eksempler

[rediger | rediger kilde]
Eponym Opphavsperson
Amerika Amerigo Vespucci (italiensk sjøfarer)[4]
braille Louis Braille (fransk lærer)
Colombia Christofer Columbus (italiensk oppdager)
diesel Rudolf Diesel (tysk fysiker)
Europa Europa (mytisk fønikisk prinsesse)
Filippinene Filip (spansk arveprins)[5]
gallup George Gallup (amerikansk forsker)
giljotin Joseph-Ignace Guillotin (fransk lege)[6]
herostratisk Herostratos (gresk ildspåsetter)[7]
Kalasjnikov Mikhail Kalasjnikov (russisk våpeningeniør)
ludditter Ned Ludd (engelskmann, legendarisk?)[8]
machiavellisme Niccolò Machiavelli (florentinsk forfatter)
morse Samuel Morse (amerikansk oppfinner)
nikotin Jean Nicot (fransk diplomat)[9]
pasteurisering Louis Pasteur (fransk mikrobiolog)[10]
quisling Vidkun Quisling (norsk NS-politiker)[11]
Roma Romulus (legendarisk gudesønn)[12]
sadisme marki de Sade (fransk forfatter)[13]
sandwich jarlen av Sandwich (engelsk adelsmann)[14]
siluett Étienne de Silhouette (fransk politiker)[15]
volt Alessandro Volta (italiensk fysiker)
zeppelin Ferdinand von Zeppelin (tysk konstruktør)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Orion Spacecraft - Nasa Orion Spacecraft». aerospaceguide.net. 
  2. ^ «eponym», Nynorskordboka
  3. ^ Wolfgang Schweickard. Deonomastik. Ableitungen auf der Basis von Eigennamen im Französischen, unter vergleichender Berücksichtigung des Italienischen, Rumänischen und Spanischen. Tübingen: Niemeyer. s. 4. 
  4. ^ Room, Adrian (2005): Placenames of the World: (origins and meanings of the names for over 5000 natural features, countries, capitals, territories, cities and historic sights), 2. utg., McFarland & Co Inc. Sitat: «America believed to have derived their name from the feminized Latin version of his first name».
  5. ^ Scott, William Henry (1994). Barangay: Sixteenth-century Philippine Culture and Society. Quezon City, Philippines: Ateneo de Manila University Press. ISBN 978-971-550-135-4. 
  6. ^ Achille Chéreau: Guillotin et la guillotine. I: Union médicale. 1870, s. 64.
  7. ^ Tryti, Ivar (1997). Språkets ville vekster. [Oslo]: Aschehoug. s. 42. ISBN 8203222153. 
  8. ^ The Book of Days: A Miscellany of Popular Antiquities in Connection with the Calendar. 1. London; Edinburgh: W. & R. Chambers. 1888. s. 357. Besøkt 7. mars 2021. 
  9. ^ Rang & Dale's Pharmacology (6th utg.). Churchill Livingstone. s. 598. ISBN 978-0-8089-2354-1. 
  10. ^ Tewari, Gaurav; Juneja, Vijay K. (2007). Advances in Thermal and Non-Thermal Food Preservation. Blackwell Publishing. s. 3, 96, 116. ISBN 9780813829685. 
  11. ^ Godal, Anne Marit (red.). «Quisling». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Norsk nettleksikon. 
  12. ^ Andreas Bendlin] Romulus. I: Der Neue Pauly. Enzyklopädie der Antike. Band 10, Metzler, Stuttgart/Weimar 2001, ISBN 3-476-01470-3, Sp. 1130–1133, her sp. 1130
  13. ^ Phillips, John, 2005, The Marquis De Sade: A Very Short Introduction, Oxford University Press, ISBN 0-19-280469-3.
  14. ^ «Sandwich celebrates 250th anniversary of the sandwich». BBC News Online. 12. mai 2012. 
  15. ^ https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/l%C3%A5ng/silhuett. 

Se også

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Wiktionary: eponym – ordbokoppføring
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eponym&oldid=23734844»