Eponym: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 36: | Linje 36: | ||
|- |
|- |
||
| [[sadisme]] || [[marki de Sade]] (fransk forfatter) |
| [[sadisme]] || [[marki de Sade]] (fransk forfatter) |
||
|- |
|||
| [[sandwich]] || [[marki de Sade]] (engelsk adelsmann) |
|||
|} |
|} |
||
Sideversjonen fra 28. apr. 2023 kl. 10:53
Eponym er et ord som er konstruert etter et personnavn. Navnet på en person (ekte eller fiktiv) benyttes som betegnelse på et bestemt objekt, sted eller aktivitet. Eksempelvis er ordet boikott dannet av godsforvalteren Charles Cunningham Boycott [2]
Fra deonomastisk side frarådes det fra å bruke uttrykket eponym ettersom det er «mindre anvendbart» og kilde for mulige misforståelser.[3]
Historie
Et av de første tilfellene av eponymbruk var i det andre årtusenet før Kristus. Assyriene kalte opp hvert år etter en høyere embedsmann (limmu). De eponyme arkon var de høyeste magistratene i Aten som ble byttet ut årlig, og hvert år ble kalt opp etter den som ble valgt. I Roma ga de to årlige konsulene ulike navn til det samme året. Selv navnet Roma ble forklart som at det ble gitt av byens første konge Romulus, men det er antagelig omvendt, at Romulus ble diktet opp for å forklare byens opprinnelse.
Både i antikkens Hellas og hebreere i Midtøsten ga en legendarisk leder eller høvding sitt navn til sin stamme. Eponymet ga tilsynelatende en forklaring på mystiske navn på stammer.
Men steder og byer kunne også få navn etter en kjent person. Gjennom historien har mange byer endret navn og fått nye navn etter nye personer. Byene Fredrikstad og Kristiansand er eksempel på norske byer som har fått sine navn etter danske konger. Gater, bygninger og flyplasser er også blant objekter som er navngitt etter samme mønster, for ikke å snakke om amerikanske småbyer.
Begrepet quisling stammer fra Vidkun Quisling som samarbeidet med tyskerne under andre verdenskrig, og ordet i dag er synonymt med både «forræder» og «landssviker».
I dag er bruken av eponym mest tydelig i vitenskapen, særlig medisin og astronomi. Naturlover (Newtons tredje lov eller Einsteins relativitetsteori), syndromer (Sjögrens syndrom) og himmellegemer (Halleys komet) har mange eksempler på eponymer.
«Eponym» brukes først og fremst for å referere til navnet på personen, men «eponym» brukes også, i noen tilfeller, for å referere til navnet (ordet) på objektet, stedet eller aktiviteten. For å unngå begrepsforvirring kan man isteden bruke adjektivet eponymt når man refererer til egenskapen ved navnet på gjenstanden, stedet eller aktiviteten.
Eksempler
| Eponym | Opphavsperson |
|---|---|
| diesel | Rudolf Diesel (tysk fysiker) |
| gallup | George Gallup (amerikansk forsker) |
| giljotin | Joseph-Ignace Guillotin (fransk lege) |
| herostratisk | Herostratos (gresk ildspåsetter)[4] |
| morse | Samuel Morse (amerikansk oppfinner) |
| quisling | Vidkun Quisling (norsk NS-politiker) |
| sadisme | marki de Sade (fransk forfatter) |
| sandwich | marki de Sade (engelsk adelsmann) |
Referanser
- ^ «Orion Spacecraft - Nasa Orion Spacecraft». aerospaceguide.net.
- ^ «eponym», Nynorskordboka
- ^ Wolfgang Schweickard. Deonomastik. Ableitungen auf der Basis von Eigennamen im Französischen, unter vergleichender Berücksichtigung des Italienischen, Rumänischen und Spanischen. Tübingen: Niemeyer. s. 4.
- ^ Tryti, Ivar (1997). Språkets ville vekster. [Oslo]: Aschehoug. s. 42. ISBN 8203222153.
Se også
Eksterne lenker
|
Wiktionary: eponym – ordbokoppføring |
- (no) «Eponym» i Store norske leksikon
- Eponym i Store medisinske leksikon
- (no) Eponym i Det Norske Akademis ordbok – Substantiv
- (no) Eponym i Det Norske Akademis ordbok – Adjektiv
- (no) Eponymi i Det Norske Akademis ordbok