Get Back: Forskjell mellom sideversjoner
m bot: Fjerner 13 interwikilenker som nå hentes fra d:q1426279 på Wikidata |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
| annet = |
| annet = |
||
}} |
}} |
||
'''«Get Back»''' er en sang av [[The Beatles]], skrevet hovedsakelig av [[Paul McCartney]], men er som sedvanlig kreditert [[Lennon/McCartney]]. Sangen ble først utgitt som singel den [[11. april]] [[1969]] og da kreditert til «The Beatles med Billy Preston»,<ref>Lewisohn, Mark (1988): ''The Beatles Recording Sessions''. New York: Harmony Books. Side 172. ISBN 0-517-57066-1.</ref> Den ble senere utgitt som siste spor på albumet ''[[Let It Be (album)|Let It Be]]'' ([[1970]]), som var gruppens siste album utgitt før de formelt ble oppløst. Singelen nådde førsteplass i [[Storbritannia]], [[USA]] og [[Canada]], [[Australia]], [[Frankrike]], [[Vest-Tyskland]] og [[Mexico]]. Det var den eneste singelen fra The Beatles hvor en annen musiker, her [[Billy Preston|Preston]], ble kreditert, skjønt [[Tony Sheridan]] hadde delt presentasjon med The Beatles på hans egen singel «My Bonnie» da den ble utgitt i Storbritannia i [[1962]] (og på nytt igjen i [[1964]]). |
'''«Get Back»''' er en sang av [[The Beatles]], skrevet hovedsakelig av [[Paul McCartney]], men er som sedvanlig kreditert [[Lennon/McCartney]]. Sangen ble først utgitt som singel den [[11. april]] [[1969]] og da kreditert til «The Beatles med Billy Preston»,<ref>Lewisohn, Mark (1988): ''The Beatles Recording Sessions''. New York: Harmony Books. Side 172. ISBN 0-517-57066-1.</ref> Den ble senere utgitt som siste spor på albumet ''[[Let It Be (album)|Let It Be]]'' ([[1970]]), som var gruppens siste album utgitt før de formelt ble oppløst. Singelen nådde førsteplass i [[Storbritannia]], [[USA]] og [[Canada]], [[Australia]], [[Frankrike]], [[Vest-Tyskland]] og [[Mexico]]. Det var den eneste singelen fra The Beatles hvor en annen musiker, her [[Billy Preston|Preston]], ble kreditert, skjønt [[Tony Sheridan]] hadde delt presentasjon med The Beatles på hans egen singel «My Bonnie» da den ble utgitt i Storbritannia i [[1962]] (og på nytt igjen i [[1964]]). |
||
«Get Back» var den første singelen fra The Beatles som ble gjort i sann [[Stereofoni|stereo]] i USA. I Storbritannia forble gruppens singler i [[Mono (lydteknikk)|mono]] inntil den påfølgende utgivelsen, «[[The Ballad of John and Yoko]]». |
«Get Back» var den første singelen fra The Beatles som ble gjort i sann [[Stereofoni|stereo]] i USA. I Storbritannia forble gruppens singler i [[Mono (lydteknikk)|mono]] inntil den påfølgende utgivelsen, «[[The Ballad of John and Yoko]]». |
||
== |
==Musikalsk utvikling== |
||
«Get Back» er uvanlig i The Beatles’ [[Kanon (kultur)|kanon]] at bortimot hvert eneste øyeblikk i sangens evolusjon har blitt i stor utstrekning dokumentert fra dens begynnelse som en improvisert [[riff]] til dens endelige miksing. Mye av denne dokumentasjonen er i form av ulovlig (men utstrakt tilgjengelig) [[Bootleg|piratopptak]], og er gjenfortalt i boken ''Get Back: The Unauthorized Chronicle of The Beatles' Let It Be Disaster'' av Doug Sulpy & Ray Schweighardt.<ref>Sulpy, Doug; Schweighardt, Ray (2003): ''Get Back: The Unauthorized Chronicle of the Beatles' Let It Be Disaster''. Helter Skelter Publishing. ss. 84. ISBN 1-900924-83-8.</ref> |
«Get Back» er uvanlig i The Beatles’ [[Kanon (kultur)|kanon]] at bortimot hvert eneste øyeblikk i sangens evolusjon har blitt i stor utstrekning dokumentert fra dens begynnelse som en improvisert [[riff]] til dens endelige miksing. Mye av denne dokumentasjonen er i form av ulovlig (men utstrakt tilgjengelig) [[Bootleg|piratopptak]], og er gjenfortalt i boken ''Get Back: The Unauthorized Chronicle of The Beatles' Let It Be Disaster'' av Doug Sulpy & Ray Schweighardt.<ref>Sulpy, Doug; Schweighardt, Ray (2003): ''Get Back: The Unauthorized Chronicle of the Beatles' Let It Be Disaster''. Helter Skelter Publishing. ss. 84. ISBN 1-900924-83-8.</ref> |
||
| Linje 34: | Linje 36: | ||
The Beatles lekte seg ofte med sangtekstene under innspillingssesjonene, noe som er åpenbart av Lennons introduksjon på albumet Let It Be: «Sweet Loretta Fart, she thought she was a cleaner, but she was a frying pan». Albumversjonen av sangen er berømt for dens avslutning hvor John Lennon kommer med følgende vittighet: «I'd like to say thank you on behalf of the group and ourselves, and I hope we passed the audition» – «Jeg vil gjerne takke på vegne av gruppen og oss selv, og jeg håper vi klarte audisjonen». |
The Beatles lekte seg ofte med sangtekstene under innspillingssesjonene, noe som er åpenbart av Lennons introduksjon på albumet Let It Be: «Sweet Loretta Fart, she thought she was a cleaner, but she was a frying pan». Albumversjonen av sangen er berømt for dens avslutning hvor John Lennon kommer med følgende vittighet: «I'd like to say thank you on behalf of the group and ourselves, and I hope we passed the audition» – «Jeg vil gjerne takke på vegne av gruppen og oss selv, og jeg håper vi klarte audisjonen». |
||
== |
==Instrumentering== |
||
* [[Paul McCartney]]: Vokal og bassgitar |
* [[Paul McCartney]]: Vokal og bassgitar |
||
* [[John Lennon]]: Elektrisk gitar og koring |
* [[John Lennon]]: Elektrisk gitar og koring |
||
| Linje 41: | Linje 44: | ||
* [[Billy Preston]]: Elektrisk piano |
* [[Billy Preston]]: Elektrisk piano |
||
== |
==Referanser== |
||
{{referanser}} |
{{referanser}} |
||
Sideversjonen fra 30. jan. 2014 kl. 20:38
| «Get Back» | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Album | Let It Be | |||||
| A-side | «Get Back» | |||||
| B-side | «Don't Let Me Down» | |||||
| Format | 7" | |||||
| Artist, band | The Beatles | |||||
| Utgitt | 11. april 1969 | |||||
| Innspilt | Abbey Road Studios 27. januar 1969 | |||||
| Sjanger | Rock/pop | |||||
| Språk | Engelsk | |||||
| Plateselskap | Apple Records | |||||
| Komponist(er) | John Lennon, Paul McCartney | |||||
| Låtskriver(e) | Lennon/McCartney | |||||
| Produsent(er) | George Martin | |||||
| Plassering(er) | ||||||
| Plass i kronologi | ||||||
| ||||||
«Get Back» er en sang av The Beatles, skrevet hovedsakelig av Paul McCartney, men er som sedvanlig kreditert Lennon/McCartney. Sangen ble først utgitt som singel den 11. april 1969 og da kreditert til «The Beatles med Billy Preston»,[2] Den ble senere utgitt som siste spor på albumet Let It Be (1970), som var gruppens siste album utgitt før de formelt ble oppløst. Singelen nådde førsteplass i Storbritannia, USA og Canada, Australia, Frankrike, Vest-Tyskland og Mexico. Det var den eneste singelen fra The Beatles hvor en annen musiker, her Preston, ble kreditert, skjønt Tony Sheridan hadde delt presentasjon med The Beatles på hans egen singel «My Bonnie» da den ble utgitt i Storbritannia i 1962 (og på nytt igjen i 1964).
«Get Back» var den første singelen fra The Beatles som ble gjort i sann stereo i USA. I Storbritannia forble gruppens singler i mono inntil den påfølgende utgivelsen, «The Ballad of John and Yoko».
Musikalsk utvikling
«Get Back» er uvanlig i The Beatles’ kanon at bortimot hvert eneste øyeblikk i sangens evolusjon har blitt i stor utstrekning dokumentert fra dens begynnelse som en improvisert riff til dens endelige miksing. Mye av denne dokumentasjonen er i form av ulovlig (men utstrakt tilgjengelig) piratopptak, og er gjenfortalt i boken Get Back: The Unauthorized Chronicle of The Beatles' Let It Be Disaster av Doug Sulpy & Ray Schweighardt.[3]
Sangens melodi vokste ut av en ustrukturert jamming den 7. januar 1969 i løpet av øvingssesjoner ved Twickenham Studios[4] Over de neste minuttene introduserte McCartney en del tekster, omarbeidet «Get back to the place you should be» fra George Harrisons sang «Sour Milk Sea» til «Get back to where you once belonged.»[5] McCartney hadde spilt bass på Jackie Lomax’ innspilling av den sistnevnte sangen noen få måneder tidligere. For presseskrivet som gjorde reklame for singelen «Get Back» skrev McCartney: «Vi satt i studioet og den kom fra løse luften... vi begynte å skrive ord der og da... da vi gjorde den ferdig, spilte vi den inn ved Apple Studios og gjorde den til en sang som en berg-og-dal-bane.»[6]
Den utgitte versjonen av sangen består av to vers, med en introduksjon, en avslutning og flere refrenger. Det første verset forteller historien om en mann som heter JoJo som forlater sitt hjem i Tucson, Arizona, for noe «California grass». (McCartneys kommende hustru Linda hadde gått på Universitet i Arizona i Tucson). Det andre verset er om en seksuelt tvetydig figur «Loretta Martin» som «thought she was a woman, but she was another man.» Singelversjonen hadde en avsluttende del som ba Lorette også om dra tilbake, «get back», hvor hun også tilhørte.
The Beatles lekte seg ofte med sangtekstene under innspillingssesjonene, noe som er åpenbart av Lennons introduksjon på albumet Let It Be: «Sweet Loretta Fart, she thought she was a cleaner, but she was a frying pan». Albumversjonen av sangen er berømt for dens avslutning hvor John Lennon kommer med følgende vittighet: «I'd like to say thank you on behalf of the group and ourselves, and I hope we passed the audition» – «Jeg vil gjerne takke på vegne av gruppen og oss selv, og jeg håper vi klarte audisjonen».
Instrumentering
- Paul McCartney: Vokal og bassgitar
- John Lennon: Elektrisk gitar og koring
- George Harrison: Elektrisk gitar
- Ringo Starr: Trommer
- Billy Preston: Elektrisk piano
Referanser
- ^ VG-lista Topp 20 - The Beatles' norske hitsingler
- ^ Lewisohn, Mark (1988): The Beatles Recording Sessions. New York: Harmony Books. Side 172. ISBN 0-517-57066-1.
- ^ Sulpy, Doug; Schweighardt, Ray (2003): Get Back: The Unauthorized Chronicle of the Beatles' Let It Be Disaster. Helter Skelter Publishing. ss. 84. ISBN 1-900924-83-8.
- ^ Sulpy, Doug; Schweighardt, Ray (2003). Get Back. ss. 84.
- ^ Sulpy, Doug; Schweighardt, Ray (2003). Get Back. ss. 152.
- ^ The Beatles (2000). The Beatles Anthology. San Francisco: Chronicle Books. ss. 319. ISBN 0-8118-2684-8.