Isbjørn: Forskjell mellom sideversjoner
→Atferd: video |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Isbjørnen er den største av verdens bjørnearter, men hanner og hunner har veldig ulik størrelse. Hanner veier fra 300 til 700 kg, og hunner fra 150 til 350 kg. En voksen isbjørn er mellom 180 og 260 cm lang. Kroppsvekten kan variere voldsomt i løpet av sesongen, spesielt hos hunner som kan mer enn doble vekten fra tidlig vår til sein sommer. Isbjørnen er typisk skittenhvit, grålig eller nesten gul. Hannbjørn (bamser) kan skilles fra hunnbjørn (binner) på større kroppsstørrelse, men lettest på den kraftige nakken som ser bredere ut enn selve hodet. I sammenligning med andre bjørnearter har isbjørnen et langt, smalt hode som er relativt lite i forhold til kroppen, mindre og tett pelskledde ører, kortere og kraftigere klør, lengre rovdyrtenner og skarpere kinntenner. De fleste av disse trekkene er tilpasninger til isbjørnens nesten utelukkende kjøttetende levevis. |
|||
{{Taksoboks |
|||
| bilde=Ursus maritinus.jpg |
|||
| bildetekst= |
|||
| norsknavn=isbjørn <br />polarbjørn |
|||
| vitenskapsnavn=''Ursus maritimus'' |
|||
| autor=[[:Wikispecies:Constantine John Phipps|Phipps]] |
|||
| autorår=[[1774]] |
|||
| synonymer=''Ursus eogroenlandicus'',<br />''Ursus groenlandicus'',<br />''Ursus jenaensis'',<br />''Ursus labradorensis'',<br />''Ursus marinus'',<br />''Ursus polaris'',<br />''Ursus spitzbergensis'',<br />''Ursus ungavensis'',<br />''Thalarctos maritimus'' |
|||
| overgrupper=[[bjørnefamilien]], <br />[[bjørnelignende rovpattedyr]], <br />[[hundelignende rovpattedyr]] |
|||
| rødlistestatus={{rødliste|VU|3.1}} |
|||
| rødlistereferanse=<ref>[http://www.iucnredlist.org/search/details.php/22823/all Schliebe, S. Wiig, Ø., Derocher, A. & Lunn, N. 2006. Ursus maritimus. In: IUCN 2006. 2006 IUCN Red List of Threatened Species.] Downloaded on 05 August 2007.</ref>}} |
|||
{{Taksoboks-art |
|||
| kart=Polar bear range map.png |
|||
| karttekst=Utbredt i [[Arktis]] |
|||
| habitat=semi-akvatisk |
|||
}} |
|||
<onlyinclude>'''Isbjørn''' (''Ursus maritimus'') kalles også '''polarbjørn''' og '''kvitbjørn'''/'''hvitbjørn''' og er [[verden]]s største, landlevende [[rovpattedyr]]. Dette bemerkelsesverdige, hvite dyret har blitt et symbol på is og snø i verdens nordområder, der den først og fremst er å finne i [[Arktis]]. [[Art]]en er en av fire representanter i slekten ''Ursus''.</onlyinclude> |
|||
== Geografisk spredning == |
|||
[[Fil:Noaa-polar7.jpg|thumb|left|Isbjørn på isflak]] |
|||
<onlyinclude>Isbjørnen har hva man kaller en ''cirkumpolar utbredelse'', hvilket betyr at den finnes i store deler av den arktiske sonen. Utbredelsen begrenses kun av pakkisen rundt [[Nordpolen]], og isbjørn har blitt rapportert så langt [[sør]] som sørspissen av [[Grønland]] og [[Island]].</onlyinclude> |
|||
Verdens isbjørnbestand teller trolig omkring 22 000 og 25 000 dyr, men tallet er usikkert. Som sådan er seks populasjoner<ref name = DeMaster>Demaster, D.P. & Stirling, I. 1981. ''Ursus maritimus''. Mammalian Species. 145:1-7.; Nowak 1999</ref> av isbjørn kjent: [[Vrangeløya]] i Russland, Vest-Alaska, Nord-Alaska, de arktiske øyene i Canada, Grønland-[[Frans Josefs land]], og Sentral-Sibir i Russland. I [[Norge]] opptrer isbjørn fra Grønland-Frans Josefs land-populasjonen både på [[Sval'bard]] og i de islagte havområdene rundt. |
|||
Utbredelse: |
|||
Isbjørnens utbredelse (klikk på kartet for større versjon) |
|||
Isbjørnen finnes i arktiske strøk med tilgang til sjøis store deler av året. Bestander finnes i Canada, Alaska (USA), Grønland, russisk Arktis, norsk Arktis samt på isen som omgir Nordpolen. I Canada lever de så langt sør som 50°nord i James Bay. Det finnes omtrent 25 000 isbjørner fordelt på rundt 20 ulike bestander. Mange isbjørner vandrer over enorme områder, og de ulike bestandene er derfor knyttet sammen i ulik grad. På Svalbard finnes flest bjørn i områder med sjøis. Vestlige deler av Spitsbergen har derfor lav tetthet av bjørn det meste av året, mens flere bjørner oppholder seg på østkysten og i fjordene mot nord. Mange jakter foran brefronter inne i fjordene om våren fordi ringselhuler er vanlige i disse områdene. De viktigste hiområdene for isbjørn på Svalbard er på Kongsøya, Svenskøya, Edgeøya, Nordaustlandet og Hopen. På Svalbard har noen individer små leveområder på bare noen hundre kvadratkilometer hvor de jakter lokalt på sjøisen om våren. Om sommeren venter disse bjørnene på land på at isen igjen skal fryse til utpå høsten. Andre bjørner følger isen når den trekker seg tilbake og vandrer mot nordøst eller øst om sommeren, hvor de jakter langs iskanten eller på de russiske øyene Frans Josef Land. Vandringer vestover mot Grønland, eller fra Grønland til Svalbard, ser ut til å være mindre vanlig. |
|||
Økologi: |
|||
Foto: J. Aars/Norsk Polarinstitutt Et telletokt utført i august 2004 konkluderte med at det var omtrent 3000 isbjørn i barentshavsområdet (området fra og med Svalbard til og med Frans Josef Land). Vi regner med at omtrent halvparten av disse reproduserer seg på Svalbard. Isbjørnene er dyktige svømmere. Deres desidert viktigste byttedyr er sel, så de oppholder seg mye på sjøis eller mellom isflak. Voksne bjørner kan noen ganger oppholde seg flere dager i sjøen og svømme lange distanser. På Svalbard er ringsel, storkobbe og grønlandssel de viktigste byttedyr-artene. Men isbjørnen er svært opportunistisk og spiser nesten hva som helst, også kadavre. Noen isbjørner spesialiserer seg på fugleegg som de kan spise i store mengder om sommeren. De kan også jakte sjøfugl, selv i bratte klippeområder. Vellykket jakt på reinsdyr har i enkelte tilfeller blitt dokumentert. Strandede hvalkadavre kan tiltrekke seg store mengder med bjørn. Isbjørnen lever enslig, bortsett fra binner med unger og bamse-binne par som oppholder seg sammen under kortere perioder under paringssesongen. Bortsett fra drektige binner som går i hi, er isbjørnen vinteraktiv, selv i perioder med 24 timers mørke. Den lager ofte dagleier i snøen hvor den kan hvile seg en dag eller to. |
|||
Livshistorie og reproduksjon: |
|||
Isbjørnunger. Foto: J. Aars/Norsk Polarinstitutt Isbjørnene parer seg i april og mai. På denne tiden av året kan bamser lukte binner flere kilometer unna. Binner på Svalbard pares oftest første gang fem år gamle. Hanner blir kjønnsmodne noe senere og når ikke full kroppsstørrelse før de er 8–10 år gamle. En stor bamse kan pare seg med flere ulike binner innenfor en sesong, men oppvarter én om gangen over noen dager eller uker. Isbjørnen har en såkalt forsinket implantasjon, hvilket vil si at modningen av det befruktede egget stopper opp på et tidlig stadium og starter ikke opp igjen før utpå høsten (september–oktober), selv om paringen skjer om våren. En drektig binne vil senhøstes grave ut et hi i snøen som hun oppholder seg omtrent fire måneder i. Binna føder rundt nyttår. Nyfødte isbjørnunger er veldig små og veier bare omkring en halv kilo ved fødselen. Størrelsen på kullet varierer fra en til tre, men det vanligste er to. Isbjørnmelken er svært rik på fett, og bjørnungene vokser raskt inne i det lune hiet. Når familien forlater hiet i mars eller april veier de omtrent 10 kilo. De følger moren til de er to og et halvt år gamle; da er moren igjen klar for paring. Overlevelsen blant unger er lav. Bare omtrent én av tre blir to år gamle. Voksne dyr har høy overlevelse og blir vanligvis 15–25 år gamle. Den eldste isbjørnen registrert på Svalbard var en binne på 32 år. |
|||
Etter [[andre verdenskrig]] var isbjørnen i fare for å bli utryddet, men bestanden tok seg opp igjen kort etter. Det er strenge vernebestemmelser i de landene der isbjørner forekommer, og isbjørnjakt er kontrollert og sterkt begrenset. |
|||
Forvaltningsstatus og overvåkning: |
|||
Isbjørnen ble jaktet og fangstet hardt på Svalbard i hundre år, før all jakt ble innstilt i 1973 (Se fangststatistikk for isbjørn (MOSJ)). Bestanden har tatt seg mye opp de siste tiårene. Noen få bjørner blir vanligvis skutt hvert år i selvforsvar eller avlivet grunnet skadeverk på eiendom. Møter mellom isbjørn og mennesker som skaper farlige situasjoner har økt de senere år i takt med en kraftig økning i menneskelig aktivitet, spesielt turisme, på øygruppen. |
|||
=== Habitat === |
|||
Isbjørn trives i et semi-akvatisk miljø, ute på polarisen, der den jakter på [[Hårselfamilien|sel]] og annet polarvilt. Den følger gjerne med drivisen og kan således ende langt fra fastisen. Det er kjent at isbjørner kan vandre opp mot 1 000 km<ref>Stirling og McEwan 1975; DeMaster og Stirling 1981; Nowak 1999</ref> nord-sør, etter hvert som isen smelter og fryser. Forskerne har også registrert bjørner som har svømt opp mot 160 km. Sommerstid kan de trekke inn mot land, og da spesielt mot kysten av Alaska, Grønland, Svalbard og Russland. |
|||
Iht. til den regionale isbjørnavtalen er Norge forpliktet til å "take appropriate action to protect the ecosystems of which polar bears are a part, with special attention to habitat components such as denning and feeding sites and migration patterns, and shall manage polar bear populations in accordance with sound conservation practices based on the best available scientific data". Det er alminnelig enighet om at hovedmangelen ved oppfølging av denne avtalen har vært vern av viktige havområder. |
|||
Varme er et problem for isbjørn, i det disse dyra kan overopphetes om temperaturen stiger over 10°C. Om sommeren holder den seg derfor gjerne på isen. Isbjørnen er en ensom jeger, selv om de treffer på artsfrender rundt de mange kadavrene. |
|||
== Beskrivelse == |
|||
[[Fil:Polar Bear 2004-11-15.jpg|thumb|left|Isbjørn]] |
|||
Voksne [[han]]dyr veier normalt 300-800 kg, men kan i noen tilfeller veie opp mot 1 000 kg. Kroppslengden er normalt omkring 250 cm, målt fra snutespissen til haleroten. En fullvoksen hannbjørn kan nå en skulderhøyde på 160 cm. Binnene blir normalt bare halvparten så store og veier vanligvis omkring 150-300 kg. Kroppslengden blir normalt ca. 180-200 cm<ref name = DeMaster/>. |
|||
Isbjørnen har et tykt lag med spekk og tykk pels med hule, varmeisolerende og vannavstøtende pelshår som dekker hele kroppen. Den kan lett motstå den ekstreme kulden som forekommer i disse områdene. Pelsen ser hvit ut, men kan bli svakt gulbrun på grunn av oksidering om [[sommer]]en. Egentlig har ikke pelshårene [[pigment]], men er fargeløse (klare, blanke). At den framstår som hvit skyldes en optisk illusjon på grunn av lysbrytning. |
|||
Som alle bjørner er også isbjørnen [[sålegjenger]]. Den har store, brede framlabber som gjør den til en utmerket svømmer. Sålene på både fram- og baklabbene har tett behåring, som gir god isolasjon mot kulden og dessuten god friksjon når den går på snø og is<ref name = DeMaster/> Føttene er typisk 30 cm lange og 25 cm brede. Også isbjørn kan reise seg på bakbeina og oppnår da en høyde på mellom 240 og 330 cm<ref name = VFV>''Vår fantastiske verden'', Skandinavisk Presse 1990</ref>. |
|||
== Atferd == |
|||
[[Fil:Noaa-polar28.jpg|thumb|left|Isbjørner er ypperlige svømmere]] |
|||
Isbjørner er vanligvis inaktive omkring to tredeler av tiden, da de enten sover, hviler eller venter mens de jakter. De tilbringer gjennomsnittlig 29,1% av tiden med å vandre eller svømme omkring, ca. 1,2% av tiden med å jakte, og ca. 2,3% av tiden med å spise. |
|||
[[Fil:Play fight of polar bears edit 1.avi.OGG|mini|To isbjørner som lekeslåss.]] |
|||
Isbjørner lever stor sett alene, unntatt i [[parringstid]]en og når binna har valper å ta vare på. Det hender også at isbjørner samler seg når det dukker opp et kadaver, enten det er drept av en annen isbjørn eller det dukker opp av andre årsaker. Slike møter kan føre til slåsskamper, men mindre bjørner vil normal trekke seg hurtig vekk når en større bjørn ankommer. Ei binne med valper vil imidlertid forsvare et bytte mot en mye større han. |
|||
Isbjørner bruker to primærteknikker når de jakter. Den ene er en snikende teknikk, der bjørnen kryper fram mot byttet og holder seg utenfor syne. Den venter nær selens pustehull og slår til i det denne kommer opp for å trekke pusten. Den andre består i at bjørnen svømmer gjennom kanalene i isen eller knuser isen over byttet, slik at den kommer til. Med sin godt utviklede luktesans kan den lukte sel som ligger opptil to meter under snø og is. Bjørnen bruker sin enorme vekt for å fange byttet, ved å reise seg på bakbeina og skyte fart ned mot isen med den enorme framkroppen. Måltidet vil ta til straks byttet er ute av vannet. De spiser skinnet og spekket først, fordi dette er mest næringsrikt. Resten blir ofte forlatt. Etter et slikt måltid vil bjørnene vaske seg, ved å slikke seg rene<ref>Stirling 1974; Stirling og McEwan 1975, DeMaster og Stirling 1981</ref>. |
|||
=== Ernæring === |
|||
[[Fil:Isbjorn-s.jpg|thumb|left|Isbjørn som spiser]] |
|||
Isbjørn er den eneste bjørnearten som primært ernærer seg av animalsk føde (kjøtteter), og primærføden er [[ringsel]] (''Phoca hispida''). Den jakter imidlertid også på [[storkobbe]] (''Erignathus barbatus''), [[hettesel]] (''Cystophora cristata''), [[grønlandssel]] (''Phoca groenlandica'') og [[hvalross]] (''Odobenus rosmarus'')<ref>Stirling og McEwan 1975; DeMaster og Stirling 1981</ref>. I tillegg spiser den også små [[pattedyr]], for eksempel [[fjellrev]], [[sjøfugl]] og [[fugleegg|egg]], [[fisk]], og av og til også noe planteføde. Den er dessuten en utpreget åtseleter. Et [[hval]]kadaver kan bli en stor møteplass for isbjørner, som i dagevis vil kunne fråtse i det næringsrike hvalspekket. Isbjørnen vil også spise avfall etter mennesker, noe som gjør det potensielt farlig for mennesker på plasser der isbjørn og menneske lever side om side. |
|||
Isbjørn er svært utsatt for [[miljøgift]]er fordi dyret ligger på toppen av [[næringskjede]]n. Særlig utsatt er de for [[Polyklorerte bifenyler|PCB]] som blant annet forstyrrer [[hormon]]systemet, gir nedsatt [[immunforsvar]], reduserer formeringsevnen, og gir nedsatt levealder hos voksne dyr og høyere barnedødelighet. Dette kan gi en redusert overlevelsesevne eller en rask nedgang i bestanden på grunn av sykdomsutbrudd. Det er i de senere år blitt rapportert at den russiske bestanden kan være svært utsatt for PCB-gifter på grunn av høy forurensning i russisk farvann. |
|||
=== Reproduksjon og levetid === |
|||
[[Fil:Ursus maritimus Steve Amstrup.jpg|thumb|Binne med unger]] |
|||
Binna parrer seg i perioden [[Mars (måned)|mars]]-[[juni]] hvert 2-4 år. Hun går drektig i ca. 195-265 dager og føder som regel 1-4 unger i hvert kull. Også isbjørnbinner har såkalt ''[[embryonisk diapause]]''. Binna vil grave ut et vinterhi i oktober-november dersom hun er drektig, normalt innenfor en distanse av åtte km fra kysten. Der føder hun som regel kullet i tidsrommet [[november]]-[[januar]]. |
|||
En isbjørnunge veier normalt 600-700 gram når den blir født, og ungene er nakne, blinde og døve. Mora dier ungene til utpå vårparten, normalt i i [[Mars (måned)|mars]]/[[april]], da de gjerne forlater [[hi]]et for å lete etter mat. I denne tiden er ungene svært utsatt, og dødsprosenten har blitt estimert til å ligge på omkring 10-30 %. |
|||
I vill tilstand er det estimert at isbjørner normalt lever til de er omkring 25-30 år gamle. Dødelighetsprosenten hos voksne dyr ligger på ca. 8-16 %. I fangenskap er det kjent at isbjørner kan leve til de blir over 40 år gamle. I ''Detroit Zoo'' i USA var ei binne fortsatt i live i 1999, da hun var omkring 45 år gammel<ref name = DeMaster/>. |
|||
=== Predasjon og trusler === |
|||
[[Fil:Noaa-polar35.jpg|thumb|left|Bedøvet hannbjørn]] |
|||
Andre isbjørner og mennesker er isbjørnens eneste fiender. Hannen vil av og til ta isbjørnunger, noe som gjør at ei binne med unger normalt unngår å komme i kontakt voksne hannbjørner. Isbjørn har tradisjonelt blitt jaktet på av inuitter for kjøttet og skinnet, senere, spesielt utover på [[1900-tallet]] da prisen på isbjørskinn skøyt i været, også av kommersielle fangstfolk og jegere som jaktet for sportens skyld<ref name = DeMaster/>. |
|||
I [[1973]] ble [[USA]] (Alaska), Canada, [[Danmark]] (Grønland), Norge og Russland enige om å beskytte isbjørnens habitat, gjennom å begrense jakt og fangst og samarbeide om forskning. I [[1993]] ble den totale populasjonen av isbjørn anslått til å være mellom 21 470-28 370 dyr. På høstparten i [[2004]] anslo man at den norsk-russiske bestanden utgjorde omkring 12%<ref>[http://odin.dep.no/md/norsk/tema/svalbard/nyheter/022021-070212/dok-nn.html Pressemelding 13. jan. 2005 (Miljøverndepartementet)]</ref> av totalbestanden, som da var beregnet til ca. 25 000 dyr. |
|||
[[IUCN]] hevder at isbjørn tilhører lavrisikogruppen, men at en bevaringsstrategi er nødvendig. Det er også gryende bekymring med hensyn til hva som vil skje med isbjørnen dersom den globale oppvarmingen fortsetter, siden habitatet minker<ref name = DeMaster/><ref>Nowak 1999; Hilton-Taylor 2000</ref>. |
|||
== Slektskap == |
|||
I [[1981]]<ref name = DeMaster/> ble det slått fast at avkom etter isbjørn og [[brunbjørn]] ble ytedyktige (fertile [[hybrid]]er). Det er siden også fastslått at isbjørnen genetisk er en nærmere slekning av visse populasjoner av brunbjørn enn flere brunbjørnpopulasjoner er det selv. Dette er en indikasjon på at isbjørnen som sådan må ha utviklet seg ganske sent, og at [[genetikk]]en hos brunbjørnen er mer kompleks enn tidligere antatt<ref name = DeMaster/><ref>Talbot og Shields, 1996</ref>. I noen kretser kan det også reise debatt om hvorvidt isbjørn er en egen art eller ei, eller kanskje snarere må klassifiseres som en [[underart]] av brunbjørn. |
|||
== Berømte isbjørner == |
|||
* «[[Sebben]]», fanget av [[Bjørvik Jacobsen]] på [[Halvmåneøya]] 1946-47, velkjent i [[Tromsø]], er omtalt i den selvbiografiske romanen ''[[Halvmåneøya (roman)|Halvmåneøya]]'' av Jacobsen. |
|||
* «[[Knut (isbjørn)|Knut]]», født i fangenskap i ''Zoologischer Garten Berlin'' i [[Tyskland]] i [[2006]]. |
|||
== Referanser og henvisninger == |
|||
<references /> |
|||
== Litteratur == |
|||
* {{språkikon|en|Engelsk}}, ISBN 1-901268-15-2, [http://www.nhbs.com/title.php?tefno=140442 Polar Bears] |
|||
* {{språkikon|en|Engelsk}}, ISBN 0-472-08108-X, [http://www.nhbs.com/title.php?tefno=27538 Polar Bears] |
|||
== Eksterne lenker == |
|||
{{Commons|Ursus maritimus|''Ursus maritimus''}} |
|||
{{Wikispecies|Ursus maritimus|''Ursus maritimus''}} |
|||
* {{språkikon|no|Norsk}} [http://www.miljostatus.no/Tema/Polaromradene/Arktis/Barentshavet-tilgrensede-havomrader/Isbjorn/ Miljøstatus i Norge: Isbjørn] |
|||
* {{språkikon|no|Norsk}} [http://natmus.uio.no/zoomus/isbjorn/ Følg isbjørnen i Nordishavet (Zoologisk Museum)] |
|||
* {{språkikon|en|Engelsk}} [http://www.arkive.org/species/GES/mammals/Ursus_maritimus/ Polar Bear (ARKive)] |
|||
* {{språkikon|en|Engelsk}} [http://pbsg.npolar.no IUCN/Polar Bear Specialist Group (PBSG)] |
|||
* {{språkikon|en|Engelsk}} [http://www.biologicaldiversity.org/swcbd/SPECIES/polarbear/index.html Polar Bear (Center for Biological Diversity)] |
|||
* {{språkikon|en|Engelsk}} [http://marinebio.org/species.asp?id=171 Polar Bear (MarineBio.org)] |
|||
{{Bjørner}} |
|||
[[Kategori:Bjørner]] |
|||
[[Kategori:Pattedyr i Norge]] |
|||
{{Link UA|ar}} |
|||
{{Link AA|de}} |
|||
{{Link UA|pt}} |
|||
{{Link UA|uk}} |
|||
{{Link AA|lt}} |
|||
{{Link UA|mk}} |
|||
[[af:Ysbeer]] |
|||
[[ar:دب قطبي]] |
|||
[[an:Ursus maritimus]] |
|||
[[az:Ağ ayı]] |
|||
[[bn:মেরু ভাল্লুক]] |
|||
[[zh-min-nan:Pe̍h-hîm]] |
|||
[[be:Мядзведзь белы]] |
|||
[[bo:བྱང་སྣེའི་དོམ་དཀར།]] |
|||
[[bs:Bijeli medvjed]] |
|||
[[br:Arzh gwenn]] |
|||
[[bg:Бяла мечка]] |
|||
[[ca:Ós blanc]] |
|||
[[cs:Medvěd lední]] |
|||
[[cy:Arth wen]] |
|||
[[da:Isbjørn]] |
|||
[[de:Eisbär]] |
|||
[[nv:Shash łigaígíí]] |
|||
[[et:Jääkaru]] |
|||
[[el:Πολική αρκούδα]] |
|||
[[en:Polar bear]] |
|||
[[es:Ursus maritimus]] |
|||
[[eo:Blanka urso]] |
|||
[[eu:Hartz zuri]] |
|||
[[fa:خرس قطبی]] |
|||
[[fr:Ours blanc]] |
|||
[[ga:Béar bán]] |
|||
[[gl:Oso polar]] |
|||
[[gu:ધ્રુવીય રીંછ]] |
|||
[[ko:북극곰]] |
|||
[[hy:Սպիտակ արջ]] |
|||
[[hi:ध्रुवीय भालू]] |
|||
[[hsb:Běły mjedwjedź]] |
|||
[[hr:Polarni medvjed]] |
|||
[[id:Beruang kutub]] |
|||
[[iu:ᓇᓄᖅ/nanuq]] |
|||
[[ik:Nanuq]] |
|||
[[is:Ísbjörn]] |
|||
[[it:Ursus maritimus]] |
|||
[[he:דוב קוטב]] |
|||
[[kl:Nanoq]] |
|||
[[kn:ಹಿಮಕರಡಿ]] |
|||
[[ka:თეთრი დათვი]] |
|||
[[la:Ursus maritimus]] |
|||
[[lv:Polārlācis]] |
|||
[[lt:Baltasis lokys]] |
|||
[[li:Iesbeer]] |
|||
[[jbo:bercribe]] |
|||
[[hu:Jegesmedve]] |
|||
[[mk:Поларна мечка]] |
|||
[[mr:ध्रुवीय अस्वल]] |
|||
[[ms:Beruang kutub]] |
|||
[[mn:Цагаан баавгай]] |
|||
[[nah:Ātlācamāyeh]] |
|||
[[nl:IJsbeer]] |
|||
[[cr:ᐧᐋᐸᔅᒄ]] |
|||
[[ja:ホッキョクグマ]] |
|||
[[nn:Isbjørn]] |
|||
[[pl:Niedźwiedź polarny]] |
|||
[[pt:Urso-polar]] |
|||
[[ro:Urs polar]] |
|||
[[qu:Yuraq ukumari]] |
|||
[[ru:Белый медведь]] |
|||
[[sah:Үрүҥ эһэ]] |
|||
[[sq:Ariu polar]] |
|||
[[simple:Polar bear]] |
|||
[[sl:Severni medved]] |
|||
[[sr:Бели медвед]] |
|||
[[fi:Jääkarhu]] |
|||
[[sv:Isbjörn]] |
|||
[[tl:Oso ng polo]] |
|||
[[ta:பனிக்கரடி]] |
|||
[[te:ధృవపు ఎలుగుబంటి]] |
|||
[[th:หมีขั้วโลก]] |
|||
[[chy:Vohpenahkohe]] |
|||
[[tr:Kutup ayısı]] |
|||
[[uk:Білий ведмідь]] |
|||
[[ur:قطبی ریچھ]] |
|||
[[vi:Gấu trắng Bắc Cực]] |
|||
[[zh-yue:北極熊]] |
|||
[[zh:北極熊]] |
|||
Sideversjonen fra 18. des. 2010 kl. 20:02
Isbjørnen er den største av verdens bjørnearter, men hanner og hunner har veldig ulik størrelse. Hanner veier fra 300 til 700 kg, og hunner fra 150 til 350 kg. En voksen isbjørn er mellom 180 og 260 cm lang. Kroppsvekten kan variere voldsomt i løpet av sesongen, spesielt hos hunner som kan mer enn doble vekten fra tidlig vår til sein sommer. Isbjørnen er typisk skittenhvit, grålig eller nesten gul. Hannbjørn (bamser) kan skilles fra hunnbjørn (binner) på større kroppsstørrelse, men lettest på den kraftige nakken som ser bredere ut enn selve hodet. I sammenligning med andre bjørnearter har isbjørnen et langt, smalt hode som er relativt lite i forhold til kroppen, mindre og tett pelskledde ører, kortere og kraftigere klør, lengre rovdyrtenner og skarpere kinntenner. De fleste av disse trekkene er tilpasninger til isbjørnens nesten utelukkende kjøttetende levevis.
Utbredelse:
Isbjørnens utbredelse (klikk på kartet for større versjon) Isbjørnen finnes i arktiske strøk med tilgang til sjøis store deler av året. Bestander finnes i Canada, Alaska (USA), Grønland, russisk Arktis, norsk Arktis samt på isen som omgir Nordpolen. I Canada lever de så langt sør som 50°nord i James Bay. Det finnes omtrent 25 000 isbjørner fordelt på rundt 20 ulike bestander. Mange isbjørner vandrer over enorme områder, og de ulike bestandene er derfor knyttet sammen i ulik grad. På Svalbard finnes flest bjørn i områder med sjøis. Vestlige deler av Spitsbergen har derfor lav tetthet av bjørn det meste av året, mens flere bjørner oppholder seg på østkysten og i fjordene mot nord. Mange jakter foran brefronter inne i fjordene om våren fordi ringselhuler er vanlige i disse områdene. De viktigste hiområdene for isbjørn på Svalbard er på Kongsøya, Svenskøya, Edgeøya, Nordaustlandet og Hopen. På Svalbard har noen individer små leveområder på bare noen hundre kvadratkilometer hvor de jakter lokalt på sjøisen om våren. Om sommeren venter disse bjørnene på land på at isen igjen skal fryse til utpå høsten. Andre bjørner følger isen når den trekker seg tilbake og vandrer mot nordøst eller øst om sommeren, hvor de jakter langs iskanten eller på de russiske øyene Frans Josef Land. Vandringer vestover mot Grønland, eller fra Grønland til Svalbard, ser ut til å være mindre vanlig.
Økologi:
Foto: J. Aars/Norsk Polarinstitutt Et telletokt utført i august 2004 konkluderte med at det var omtrent 3000 isbjørn i barentshavsområdet (området fra og med Svalbard til og med Frans Josef Land). Vi regner med at omtrent halvparten av disse reproduserer seg på Svalbard. Isbjørnene er dyktige svømmere. Deres desidert viktigste byttedyr er sel, så de oppholder seg mye på sjøis eller mellom isflak. Voksne bjørner kan noen ganger oppholde seg flere dager i sjøen og svømme lange distanser. På Svalbard er ringsel, storkobbe og grønlandssel de viktigste byttedyr-artene. Men isbjørnen er svært opportunistisk og spiser nesten hva som helst, også kadavre. Noen isbjørner spesialiserer seg på fugleegg som de kan spise i store mengder om sommeren. De kan også jakte sjøfugl, selv i bratte klippeområder. Vellykket jakt på reinsdyr har i enkelte tilfeller blitt dokumentert. Strandede hvalkadavre kan tiltrekke seg store mengder med bjørn. Isbjørnen lever enslig, bortsett fra binner med unger og bamse-binne par som oppholder seg sammen under kortere perioder under paringssesongen. Bortsett fra drektige binner som går i hi, er isbjørnen vinteraktiv, selv i perioder med 24 timers mørke. Den lager ofte dagleier i snøen hvor den kan hvile seg en dag eller to.
Livshistorie og reproduksjon:
Isbjørnunger. Foto: J. Aars/Norsk Polarinstitutt Isbjørnene parer seg i april og mai. På denne tiden av året kan bamser lukte binner flere kilometer unna. Binner på Svalbard pares oftest første gang fem år gamle. Hanner blir kjønnsmodne noe senere og når ikke full kroppsstørrelse før de er 8–10 år gamle. En stor bamse kan pare seg med flere ulike binner innenfor en sesong, men oppvarter én om gangen over noen dager eller uker. Isbjørnen har en såkalt forsinket implantasjon, hvilket vil si at modningen av det befruktede egget stopper opp på et tidlig stadium og starter ikke opp igjen før utpå høsten (september–oktober), selv om paringen skjer om våren. En drektig binne vil senhøstes grave ut et hi i snøen som hun oppholder seg omtrent fire måneder i. Binna føder rundt nyttår. Nyfødte isbjørnunger er veldig små og veier bare omkring en halv kilo ved fødselen. Størrelsen på kullet varierer fra en til tre, men det vanligste er to. Isbjørnmelken er svært rik på fett, og bjørnungene vokser raskt inne i det lune hiet. Når familien forlater hiet i mars eller april veier de omtrent 10 kilo. De følger moren til de er to og et halvt år gamle; da er moren igjen klar for paring. Overlevelsen blant unger er lav. Bare omtrent én av tre blir to år gamle. Voksne dyr har høy overlevelse og blir vanligvis 15–25 år gamle. Den eldste isbjørnen registrert på Svalbard var en binne på 32 år.
Forvaltningsstatus og overvåkning:
Isbjørnen ble jaktet og fangstet hardt på Svalbard i hundre år, før all jakt ble innstilt i 1973 (Se fangststatistikk for isbjørn (MOSJ)). Bestanden har tatt seg mye opp de siste tiårene. Noen få bjørner blir vanligvis skutt hvert år i selvforsvar eller avlivet grunnet skadeverk på eiendom. Møter mellom isbjørn og mennesker som skaper farlige situasjoner har økt de senere år i takt med en kraftig økning i menneskelig aktivitet, spesielt turisme, på øygruppen.
Iht. til den regionale isbjørnavtalen er Norge forpliktet til å "take appropriate action to protect the ecosystems of which polar bears are a part, with special attention to habitat components such as denning and feeding sites and migration patterns, and shall manage polar bear populations in accordance with sound conservation practices based on the best available scientific data". Det er alminnelig enighet om at hovedmangelen ved oppfølging av denne avtalen har vært vern av viktige havområder.