Jean-Baptiste-Antoine Forqueray
| Jean-Baptiste-Antoine Forqueray | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. apr. 1699[1][2][3][4] Paris | ||
| Død | 15. august 1782 (83 år) Paris[5] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, gambist | ||
| Far | Antoine Forqueray | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Periode | Klassisk musikk, barokkmusikk | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Pseudonym | Forqueray le fils | ||
| Instrument | Gambe | ||
Jean-Baptiste-Antoine Forqueray (født 3. april 1699 i Paris, død 15. august 1782 i Paris) var en fransk gambist og komponist.
Forqueray stammet fra en musikerfamilie. I likhet med faren Antoine Forqueray var Jean-Baptiste-Antoine et vidunderbarn som fikk spille for kongen allerede i svært ung alder. Etterhvert ble hans popularitet som virtuos ved hoffet og i musikksalongene så stor at faren i sjalusi sørget for å få ham kastet i fengsel. Dette skjedde to ganger, den siste gangen også med utvisning fra Frankrike. Heldigvis for Jean-Baptiste la hans venner seg imellom og skrev til kongen at «sønnen Forqueray er uten skygge av tvil et offer for sin fars urettferdighet, grusomhet og åpenbare sjalusi overfor sønnens begavelse»[6]. Forqueray vendte i februar 1726 tilbake fra sitt to måneders lange eksil og fortsatte karrieren i Versailles og i Concerts Spirituels. I 1727 reiste han på turné med Jean-Pierre Guignon til Rennes og Nantes, og kom ofte i kontakt med viktige personligheter innen fransk og utenlandsk aristokrati.
Høsten 1737 spilte Forqueray sammen med Georg Philipp Telemann i dennes Nouveaux Quatuors. I september 1742 overtok han farens post som musicien ordinaire de la chambre du roy og her var han til 1761. Tilslutt gikk han i tjeneste hos fyrsten i Conti. Da denne døde i 1776 trakk Forqueray seg tilbake fra musikklivet. Han hadde to barn med sin andre kone, den kjente cembalisten Marie-Rose Dubois.
I dag er Forqueray mest kjent for sin publikasjon Pièces de viole (1747) som regnes som et høydepunkt innen den virtuose gambetradisjonen i Frankrike. Samlingen består av 29 stykker for gambe og continuo, 26 er av faren Antoine og 3 av Jean-Baptiste selv. I sine advertissements skriver han at han er ansvarlig for basslinjen og fingsersetningen på gamben. Stykkene er svært inspirert av italiensk musikk og tilhører samme generasjon som Jean-Marie Leclair (1697-1764) og Jean-Pierre Guignon (1702-74).
Forqueray arrangerte de samme stykkene for cembalo og publiserte dem i 1749, men pussig nok transponerte han ikke musikken, så melodiene ligger ganske lavt på cembaloet.
Fotnoter
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 6. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID forquerayje[Hentet fra Wikidata]
- ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Forqueray,_Jean-Baptiste-Antoine, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ «sans aucun doute, le fils Forqueray est victime de l’injustice, de la cruauté, et de la jalousie évidente de son père face aux dons de son fils»
Eksterne lenker
- (en) Jean-Baptiste-Antoine Forqueray – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Jean-Baptiste-Antoine Forqueray i International Music Score Library Project