Redigerer Jehovas vitner

{{Infoboks kirkesamfunn
| utgått = [[Bibelstudentene]]
| geografi = Hele verden
}}
'''Jehovas vitner''' er et trossamfunn med omtrent 8,6 millioner aktive medlemmer.<ref name = raskefakta/> Trossamfunnet er ledet av [[Jehovas vitners styrende råd]], som er en gruppe [[eldste]] i Warwick i [[New York]] som etablerer og reviderer trossamfunnets læresetninger.<ref name = holden22/><ref name = trumpet221/><ref name = VT15072006/>

Jehovas vitner beskrives innen [[religionsvitenskap]] som et [[millenarisme|millenaristisk]], [[kristent]] [[trossamfunn]] med [[Antitrinitarisme|antitrinitaristiske]] oppfatninger til forskjell fra andre kristne trosretninger.<ref name = kristenttros/> Deres lære er basert på deres forståelse av [[Bibelen]], og de foretrekker å bruke ''[[Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter]]''.<ref name = rogerson123/> De mener at ødeleggelsen av dagens verdenssystem, ofte omtalt som «den nåværende tingenes ordning», i form av Guds inngripen i [[Harmageddon]], er nært forestående. De tror videre at de overlevende etter Harmageddon-krigen vil få oppleve innføringen av [[Guds rike]], et himmelsk styresett som Jehovas vitner anser som den eneste virkelige løsning på menneskehetens problemer.<ref name="Britannica Concise Encyclopedia"/>

Trossamfunnet oppsto i USA gjennom [[Bibelstudentene]], som ble grunnlagt sent i 1870-årene av [[Charles Taze Russell]]. Det gjennomgikk betydelige organisasjonsmessige og læremessige endringer under [[Joseph Franklin Rutherford]]<ref name = hill/> som etterfulgte Russell som president i 1917. Trossamfunnet er registrert og organisert gjennom [[Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap|Zion's Watch Tower Tract Society]] (Selskapet Vakttårnet), som ble etablert i 1881. Navnet ''Jehovas vitner'' ble antatt i 1931 for å klart skille dem ut fra andre bibelstudiegrupper.<ref name = rogerson55/><ref name = newname/>

Jehovas vitner er kjent for forkynnelse fra dør til dør, distribusjon av litteratur som ''[[Vakttårnet - Forkynner av Jehovas Rike|Vakttårnet]]'' og ''[[Våkn opp!]]'' samt at de nekter [[Verneplikt|militærtjeneste]] og å ta imot [[blodtransfusjon]]er. De betrakter bruk av gudsnavnet ''[[Jehova]]'' som essensielt i sin tilbedelse og avviser [[Den hellige treenighet|treenighetslæren]], læren om en udødelig sjel og læren om et brennende [[Helvete (religion)|helvete]], som de betrakter som ubibelske læresetninger. De feirer ikke [[jul]], [[påske]], [[fødselsdag]]er eller andre høytider og feiringer som de betrakter som av hedensk opphav og uforenlig med kristen lære.{{Trenger referanse|dato=Oktober 2019}}

Det at trossamfunnet er militærnektere og nekter å [[honnør|hilse]] nasjonale [[flagg]] har brakt dem i konflikt med enkelte styresmakter. Som en følge av dette har Jehovas vitner blitt forfulgt, og deres aktiviteter forbudt, i enkelte land. Det at Jehovas vitner over tid har utfordret nasjonale restriksjoner på sitt arbeid, har hatt innflytelse på lovgivning relatert til [[borgerrettigheter]] i en rekke land.<ref>{{kilde artikkel |fornavn = Edward F. |etternavn = Waite | tittel = The Debt of Constitutional Law to Jehovah's Witnesses |utgivelsesår = 1944 |publikasjon = Minnesota Law Review |side = 1205 |url = https://scholarship.law.umn.edu/mlr/1205}}</ref>{{Trenger referanse|dato=Oktober 2019}}

== Historie ==
===Begynnelsen (1870–1916)===
[[Fil:Russell_Charles_Taze_1911.jpg|right|thumb|[[Charles Taze Russell]]]]
I 1870 dannet [[Charles Taze Russell]] og andre en uavhengig gruppe i [[Pittsburgh]] i [[Pennsylvania]] for å studere Bibelen.<ref>«De arbeidet i 'åkeren' før høsten», ''Vakttårnet'' 15. oktober 2000, side 28.</ref><ref name = hergje>«Forkynnelsen av Herrens gjenkomst (1870—1914)», ''Jehovas vitner — forkynnere av Guds rike'', ss. 42–46</ref> I løpet av sin tjeneste bestridde Russell flere trosbekjennelser, læresetninger og tradisjoner som kristne i sin alminnelighet anerkjente, blant disse læren om en udødelig sjel, læren om [[helvete (religion)|et brennende helvete]], [[predestinasjon]]slæren, Jesu kjødelige gjenkomst, [[Den hellige treenighet|treenighetslæren]], og at jorden skulle brennes opp med ild.<ref name = hergje/>

Fra 1876 av hevdet Russell at «Hedningenes tider» ville ende i oktober 1914, et tidspunkt hvor verdenssamfunnet ville bli erstattet av den fullstendige opprettelsen av Guds rike på jorden.<ref>''Bible Examiner'' oktober 1876, «Gentile Times: When Do They End?» ss. 27–8. {{Språkikon|en}}</ref><ref>''Studies in the Scriptures'' (Studier i skriften) bind 4, «The Battle of Armageddon», 1897, side xii {{Språkikon|en}}</ref><ref>C. T. Russell, ''The Time is at Hand'', Watch Tower Bible & Tract Society, 1889, side 101. {{Språkikon|en}}</ref>

I 1876 møtte Russell [[Nelson H. Barbour]], og senere det året utgav de sammen boken ''[[Three Worlds, and the Harvest of This World]]'', som kombinerer læren om gjenopprettelse med tidsprofetier. Gjennom boken fremmet de det syn at Guds handlemåte i forhold til mennesker ble håndtert i æraer, hvor hver æra ble avsluttet med en «innhøsting», at Kristi usynlige gjenkomst fant sted i 1874,<ref>N.H. Barbour, C. T. Russell, ''Three Worlds and the Harvest of This World'', 1877, side 104. {{Språkikon|en}}</ref> innledningen av «evangeliets innhøstningstid», og at 1914 ville markere slutten på en {{formatnum:2520}} år lang periode kjent som «Hedningenes tider».<ref>N.H. Barbour & C. T. Russell, ''Three Worlds and the Harvest of This World'', 1877, side 67. {{Språkikon|en}}</ref>

Tidlig i 1878 gikk de sammen om utgivelsen av et religiøst tidsskrift, ''Herald of the Morning''. Juni 1879 skilte de lag på grunn av læremessige uenigheter og avsluttet samarbeidet. Russell publiserte fra juli 1879 tidsskriftet ''[[Vakttårnet|Zion's Watch Tower and Herald of Christ's Presence]]'' (''Sions Vakttårn og Forkynner av Kristi nærvær''),<ref name="contemporary18">{{Cite book|author=Holden, A.|year=2002|title=Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement|url=https://archive.org/details/jehovahswitnesse00hold_799|page=[https://archive.org/details/jehovahswitnesse00hold_799/page/n32 18]|publisher=Routledge|isbn=0-585-45314-4}} {{Språkikon|en}}</ref> og presenterte bladets formål; å vise at verden var inne i «de siste dager», og at en ny tidsalder for jordisk og himmelsk gjenopprettelse under Jesu Kristi usynlige styre var nært forestående.<ref>''Zion's Watch Tower'' 1. juli 1879, forsiden. Sitat: «This is the first number of the first volume of 'Zion's Watch Tower,' and it may not be amiss to state the object of its publication. That we are living 'in the last days'—'the day of the Lord'—'the end' of the Gospel age, and consequently, in the dawn of a 'new' age.» (Oversatt: «Dette er det første nummer av 'Sions Vakttårn', og det kan ikke være feil å oppgi hensikten med dens utgivelse. At vi lever i 'de siste dager' – [på] 'Herrens dag' – 'enden' for evangeliets tidsalder, og, som en følge av dette, i daggryet av en 'ny' tidsalder.» {{Språkikon|en}}</ref> 

Fra 1879 samlet tilhengere av ''Vakttårnet'' seg i selvstendige menigheter for å studere bibelen emnevis. Det ble dannet tretti menigheter, og i løpet av 1879 og 1880 besøkte Russell hver av dem for å demonstrere det mønster for møter som han anbefalte.<ref>''1975 Yearbook of Jehovah's Witnesses'', Watch Tower, ss. 38–39 {{Språkikon|en}}</ref> Etter hvert som det ble dannet nye menigheter, forble hver og en av menighetene selvstendige administrative enheter, som under en [[kongregasjonalisme|kongregasjonalistisk]] form for styring.<ref name="russ">«Russell-perioden», ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 1 (Hege Kristin Ringnes og Helje Kringlebotn Sødal: «Jehovas vitner. En religionsvitenskapelig presentasjon»), ss. 15–18. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1. </ref><ref>''Zion's Watch Tower'', September 1884, pp. 7–8. {{Språkikon|en}}</ref><ref>''Studies in the Scriptures'' (Studier i skriften) bind 6, «The New Creation» pp. 195–272 {{Språkikon|en}}</ref> 

Den 16. februar 1881 ble ''Zion's Watch Tower Tract Society'' etablert med [[William Henry Conley]] som president og med Russel som sekretær (secretary-treasurer) Den 15. desember 1884 ble selskapet formelt registrert (inkorporert) som en [[ideell organisasjon]] med formål å distribuere traktater og bibler, og fra dette tidspunktet overtok Russel som president.<ref>C.T. Russell, «A Conspiracy Exposed», ''Zion's Watch Tower'', ekstra utgave, 25. april 1894, ss. 55–60. {{Språkikon|en}}</ref><ref>''Historical Dictionary of Jehovah's Witnesses'' av [[George D. Chryssides]], Scarecrow Press, 2008, side xxxiv. {{Språkikon|en}}</ref><ref>''Religion in the Twentieth Century'' by Vergilius Ture Anselm Ferm, Philosophical Library, 1948, side 383. {{Språkikon|en}}</ref>

I 1900 hadde Russell organisert tusenvis av deltids- og heltids[[kolportør]]er,<ref name = holden18>{{Cite book| last = Holden | first = Andrew | title = Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement | url = https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr | publisher = Routledge | year = 2002 | page = [https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr/page/18 18]–19 | isbn = 0-415-26609-2}} {{Språkikon|en}}</ref> og han utnevnte [[misjonær]]er for utenlandsoppdrag, samt etablerte avdelingskontor. I løpet av 1910-årene hadde organisasjonen nesten hundre «pilegrimer», eller omreisende predikanter.<ref name = holden18/> Russell iverksatte også en betydelig, global trykkerivirksomhet,<ref>''A Chronology and Glossary of Propaganda in the United States'' Greenwood Press: 1996, side 35. {{Språkikon|en}}</ref><ref>''Zion's Watch Tower'', Oktober/November 1882, side 5- {{Språkikon|en}}</ref><ref name="The Overland Monthly pg. 130">''The Overland Monthly'', januar 1910, side 130. {{Språkikon|en}}</ref> og han ble i løpet av 1912 den mest distribuerte religiøse forfatteren i Amerika.<ref>W.T. Ellis, ''The Continent'', McCormick Publishing Company, vol. 43, nr. 40, 3. oktober 1912, side 1354. {{Språkikon|en}}</ref>

I 1909 ble hovedkontoret flyttet til [[Brooklyn]] i [[New York City]], i en sammenslåing av trykkerifasiliteter, Selskapet Vakttårnets kontorer, samt et møtelokale.<ref>«Forkynnelsen av Herrens gjenkomst (1870—1914)», ''Jehovas vitner — forkynnere av Guds rike'', s. 60.</ref><ref name=russ/> På dette tidspunktet hadde bevegelsen blitt internasjonal.<ref name=russ/> Selv om dens tilhørere i flere tiår frem til denne perioden ble omtalt som bibelstudenter, gikk de ikke under noe offisielt navn. Russell besvarte et spørsmål angående navnet på bevegelsen, med at «vi skiller oss ikke ut fra andre kristne ved å anta et spesielt eller særegent navn. Vi er tilfreds med benevnelsen, 'kristne', som de første hellige var kjent ved.»<ref name=vt1888>«Extracts from interesting letters.», ''The Watch Tower'' september 1888, side 8. Sitater: «Dear sir:... I have quite a curiosity to know by what name your church is called. Some say, Do not be too fast now, perhaps they are Adventists or Latter Day Saints.» «We do not separate ourselves from other Christians by taking any distinctive or peculiar name. We are satisfied with the name, Christian, by which the early saints were known.» (Oversettelse, første sitat: Kjære [dem]:... Jeg er ganske så nysgjerrig på hvilket navn din kirke går under. Noen sier, 'ikke så altfor rask nå, kanskje de er adventister eller De siste dagers hellige.» {{Språkikon|en}}</ref>

I 2016 flyttet hovedkontoret til [[Warwick]] i [[New York County]] og byggene i Brooklyn ble solgt.

Blant økenavnene var «russellitter», «millennister» og «Vakttårn-folkene».<ref name=jvjv>«Hvordan det gikk til at vi ble kjent som Jehovas vitner», ''Jehovas vitner — forkynnere av Guds rike'', ss. 150–151.</ref> Mangelen på navn gjorde også gruppen lettere å forveksle med andre ny-religiøse bevegelser,<ref name=vt1888/> og det ble etter hvert mer innlysende at organisasjonen trengte et navn som kunne skille dem ut fra disse.<ref name=jvjv/> Russell introduserte navnet [[Bibelstudentene|Den Internasjonale Bibelstudieforening]] (''International Bible Students' Association'', IBSA) i 1910,<ref>«International Bible Students' Association», ''The Watch Tower'', april 1910, side 119. {{Språkikon|en}}</ref><ref name=jvjv/> et navn bevegelsen skulle komme til å bruke frem til 1931.<ref name="rutherford">«Rutherford-perioden», ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 1 (Hege Kristin Ringnes og Helje Kringlebotn Sødal: «Jehovas vitner. En religionsvitenskapelig presentasjon»), ss. 18–19. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1.</ref><ref name=jvjv/> Russell døde 31. oktober 1916, på hjemtur fra en av sine foredragsreiser.<ref>•&nbsp;Dødsfallet bekreftet: «Death of Charles T. Russell», ''The Watch Tower'', 15. november 1916, side 338. {{Språkikon|en}}<br />•&nbsp;Tidspunkt for dødsfallet bekreftet: «Biography», ''The Watch Tower'', 1. desember 1916, side 356. {{Språkikon|en}}</ref><ref name=prove>«En prøvens tid (1914—1918)», ''Jehovas vitner — forkynnere av Guds rike'', side 63.</ref>

===Reorganisering (1917–1942)===
[[Fil:Scan of the cover for "The Finished Mystery" - published in the United States in 1917.png|høyre|thumb|''Den fuldbyrdede Hemmelighed'' (''The Finished Mystery''), det sjuende bindet i ''Studier i skriften'', utgitt i 1917.]]
Den 6. januar 1917 ble Selskapet Vakttårnets juridiske rådgiver, [[Joseph Franklin Rutherford]], valgt som neste president. Valget var omdiskutert, og situasjonen tilspisset seg sommeren 1917, da ''Den fuldbyrdede Hemmelighed'' (''The Finished Mystery''), det sjuende bindet i ''Studier i skriften'', ble utgitt.<ref name=prove/> Boken, som var skrevet av to bibelstudenter, men til dels var basert på Russells egne notater, var godkjent for utgivelse av Rutherford og hans to nærmeste medarbeidere, visepresident Pierson og sekretær-kasserer Van Ambourgh, men det øvrige styret var ikke informert om utgivelsen.<ref>''Jehovah's Witnesses in the Divine Purpose'', s. 70.</ref> Fire styremedlemmer som var i opposisjon til Rutherford, ble, samme dag som frigivelsen av boken, avsatt gjennom en juridisk finesse av Rutherford, og fire nye ble satt inn.<ref name=prove/><ref name = rutherford/> Boken fremmet kraftig kritikk av den katolske kirke og de protestantiske kirkesamfunn, og også kristnes deltakelse i «[[Første verdenskrig|den store krigen]]».<ref>«The Revelation», ''The Finished Mystery'', Watch Tower Bible & Tract Society, 1917, ss 247–253. {{Språkikon|en}}</ref><ref name = apb>{{Cite book| chapter = De to vitner gjenopplives | title = Åpenbaringen — dens store klimaks er nær! | publisher = Watch Tower Bible & Tract Society | year = 1988, 2006 | page = 165–166}}</ref>

I 1918 ble Rutherford og sju av hans medarbeidere, arrestert og anklaget for oppvigleri og brudd på spionasjeloven. Sju av dem ble dømt til tjue års fengsel, den åttende til ti år.{{#tag:ref|De sju som ble dømt til 20 års fengsel, var Joseph F. Rutherford (Selskapet Vakttårnets president); Van Amburgh (sekretær-kasserer); Robert J. Martin (kontorsjef); Frederick H. Robison, (medlem av redaksjonsutvalget); Macmillan (medlem av Selskapet Vakttårnets styre); George H. Fisher og Clayton J. Woodworth (bibelstudentene som skrev boken ''Den fuldbyrdede Hemmelighed''). Han som ble dømt til ti års fengsel, var Giovanni DeCecca (jobbet på hovedkontoret for Selskapet Vakttårnets italienske avdeling).<ref name=dom>''Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike'', ss. 652–656.</ref>|group=upper-alpha}}<ref name=rutherford/><ref name="rf">«Kamp for religionsfrihet», ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 7 (Helje Kringlebotn Sødal og Ellen K. Sødal: «Guds lov og menneskers lov. Juridiske perspektiver på Jehovas vitner»), ss. 125–131. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1.</ref> En landsomfattende underskriftskampanje ble iverksatt, parallelt med at de åtte straffedømte søkte om benådning av USAs daværende president [[Woodrow Wilson]]. Om lag ni måneder etter domfellelsen erkjente Wilson i en melding til riksadvokaten at «fengselsstraffene er klart urimelige». De straffedømte ble løslatt mot kausjon kort tid etter, og saken ble endelig frafalt 5. mai 1920.<ref name=dom/><ref name=rutherford/>

I løpet av Rutherfords funksjonstid gjennomgikk bibelstudentene mange forandringer, både organisasjonsmessig og i form av endringer innen lærespørsmål, og hus-til-hus-forkynnelse og store stevner ble viktige arbeidsformer.<ref name=rutherford/> Fra 1919 av ble menighetenes egenstyre gradvis redusert, og organisasjonen fikk en mer hierarkisk struktur. Menighetens eldste gikk fra å være demokratisk valgt, til å bli utnevnt fra sentralt hold, i begynnelsen i form av en «arbeidsdirektør» som skulle føre tilsyn med menighetens arbeid.<ref>''Jehovah's Witnesses in the Divine Purpose'', s. 95.</ref><ref name=rutherford/> Menighetens forkynnelsesarbeid skulle rapporteres gjennom ham.<ref name=org>''Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike'' s. 218–221</ref> Det var også dette året at utgivelsen av ''Den Gyldne Tidsalder'', nå kjent som ''[[Våkn opp!]]'', ble påbegynt. Ved et internasjonalt stevne avholdt i [[Cedar Point]], [[Ohio]] i september 1922, ble forkynnelsesarbeidet tillagt en ny betydning.<ref name = fork>''Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike'', ss. 72–77.</ref> I løpet av [[1920-årene]] sluttet de å feire høytider som de anså for å være hedenske.<ref>''Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike'', s. 199–201</ref>

Den 26. juli 1931, ved et stevne i [[Columbus (Ohio)|Columbus]], Ohio, introduserte Rutherford organisasjonens nye navn, ''Jehovas vitner'' ([[engelsk]] ''Jehovah's Witnesses''), basert på Jesaja 43, 10: «'Dere er mine vitner', lyder Jehovas utsagn, 'ja min tjener, som jeg har utvalgt,'».{{#tag:ref|Sitat hentet fra ''Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter''|group=upper-alpha}}<ref name = rutherford/> Navnet ble godkjent ved resolusjon,<ref>''The Watch Tower'' 15. september 1931, s. 279. Sitat: «Without a dissenting voice the resolution was adopted amidst great enthusiasm and rejoicing.» (Oversatt: «Uten [noen] avvikende røst ble resolusjonen vedtatt med stor entusiasme og glede.» {{Språkikon|en}}</ref> og ble valgt for å skille denne gruppen av bibelstudenter ut fra uavhengige grupper som hadde brutt forbindelsen med Selskapet Vakttårnet.<ref>''The Watch Tower'' 1. oktober 1931 ss 291. {{Språkikon|en}}</ref><ref>{{Cite book| title = Our Incoming World Government – God's Kingdom | year = 1977 | url = https://archive.org/details/ourincomingworld00watc | publisher = Watchtower Bible and Tract Society | page = [https://archive.org/details/ourincomingworld00watc/page/20 20]}} {{Språkikon|en}}</ref><ref>«A New Name», ''The Watch Tower'' 1. oktober 1931, ss. 296–297. {{Språkikon|en}}</ref><ref name=rutherford/> I 1932 ble ordningen hvor menighetene valgte de eldste, avskaffet, og fra og med 1938 definerte organisasjonen seg selv som gjennomgående teokratisk gjennom en endring vedtatt ved resolusjon i menghetene, hvor menighetens eldste ble utvalgt sentralt.<ref>''Jehovah's Witnesses in the Divine Purpose'', ss. 148–149.</ref>

Gjennom 1920- og 1930-årene endret trossamfunnet sin forståelse av spørsmål relatert til eskatologi og frelse, og gikk bort fra enkelte tidligere oppfatninger, blant disse at det skulle foregå en oppstandelse av «fortidens trofaste» i 1925.<ref>''Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike'', ss. 78, 136–139.</ref><ref>{{Cite book| last = Holden| first = Andrew| title = Jehovah's Witnesses – Portrait of a Contemporary Religious Movement| url = https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr| publisher = Routledge| year = 2002| page = [https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr/page/151 151]| isbn = 0-415-26610-6}} {{Språkikon|en}}</ref> Siden 1932 av har Jehovas vitner lært at en klasse mennesker skulle oppnå evig liv på jorden;<ref>J.F. Rutherford, ''Vindication'' (1932), Watch Tower Bible and Tract Society, ss. 77–84. {{Språkikon|en}}</ref> siden 1935 har nye medlemmer av trossamfunnet blitt betraktet som tilhørende denne klassen.<ref>''Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike'', ss. 83–84.</ref>

En annen endring, som angikk deres lydighet i forhold til staten, fikk dramatiske konsekvenser for trossamfunnet i land som hadde betydelig deltakelse i andre verdenskrig.<ref name="staten">«Forholdet til staten: lydighet og nøytralitet», ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 7 (Helje Kringlebotn Sødal og Ellen K. Sødal: «Guds lov og menneskers lov. Juridiske perspektiver på Jehovas vitner»), ss. 123–125. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1.</ref> Militærnekting ble i praksis en religiøs plikt, og fra 1935 inntok Jehovas vitner en holdning i forhold til nasjonalflagg som medførte at de ikke deltok i flagghilsen.<ref>«Vi vandrer på lysets sti», ''Vakttårnet'' 15. februar 2006, side 29.</ref> Medlemmer av trossamfunnet var allerede under forfølgelse, blant annet på grunn av sine anklager mot den katolske kirke, og var jevnlig gjenstand for arrestasjoner og pøbelangrep; følgene av deres nye forståelse i disse lærespørsmålene bidro til intensivert forfølgelse, og over atten tusen arrestasjoner av Jehovas vitner ble gjennomført frem til 1951 i USA alene.<ref name=rf/> I Tyskland ble flere tusen av vitnene plassert i konsentrasjonleirer, hvor de fra 1935 av utgjorde en egen kategori.<ref>''Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike'', side 660.</ref><ref>{{Cite book| last = Holden| first = Andrew| title = Jehovah's Witnesses – Portrait of a Contemporary Religious Movement| url = https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr| publisher = Routledge| year = 2002| page = [https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr/page/151 151]| isbn = 0-415-26610-6}} {{Språkikon|en}}</ref>

Da Rutherford døde i januar 1942, hadde antallet av Jehovas vitner vokst til {{formatnum:113624}}, fordelt på {{formatnum:5323}} menigheter.<ref>{{Cite book|title=1943 Yearbook of Jehovah's Witnesses|publisher=Watch Tower Bible & Tract Society|year=1942|pages=221–222}} {{Språkikon|en}}</ref><ref>''Jehovah's Witnesses in the Divine Purpose'', ss. 312–313.</ref>

===Utviklingen fra 1942 frem til i dag===
I et valg uten interne konflikter og med enstemmig resultat, ble [[Nathan Homer Knorr]] president 13. januar 1942, fem dager etter Rutherfords død.<ref name="knorr">«Knorr-perioden», ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 1 (Hege Kristin Ringnes og Helje Kringlebotn Sødal: «Jehovas vitner. En religionsvitenskapelig presentasjon»), s. 20. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1.</ref><ref>''Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike'', s. 90</ref> Knorr var sentral i utbyggingen av organsisasjonens infrastruktur. Han la til rette for strukturell opplæring av vitnene gjennom etableringen av «den teokratiske tjenesteskolen» i 1942 (lansert for menighetene i 1943),<ref>''Jehovah's Witnesses in the Divine Purpose'', s. 202</ref> som fortsatt er en del av Jehovas vitners ukentlige møteprogram, samt etableringen av Vakttårnets bibelskole Gilead i 1943, som utdanner misjonærer for trossamfunnet.<ref name=knorr/><ref>''Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike'', s. 721</ref> Disse, samt andre endringer, gav høy avkasting i form av nye tilhengere;<ref>{{Cite book| last = Holden | first = Andrew | title = Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement | url = https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr | publisher = Routledge | year = 2002 | page = [https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr/page/20 20] | isbn = 0-415-26609-2 | quote = Knorr immediately began a face-lifting and public relations programme that has since paid dividends in recruits.}} (Oversatt: «Knorr satte umiddelbart i gang en ansiktsløfting [av organisasjonen], samt PR-fremmende tiltak, som siden har gitt avkasting i form av flere nye tilhørere.) {{Språkikon|en}}</ref> i en 25-årsperiode fra 1946 økte antallet Jehovas vitner med 800 prosent, og de kom til å operere i 86 nye land.<ref>''Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike'', s. 230</ref>

Et annet betydelig prosjekt som ble påbegynt under Knorr, var utarbeidelsen av en ny bibeloversettelse til moderne engelsk. Oversettelsen ble påbegynt i siste halvdel av 1940-årene,<ref>''Jehovah's Witnesses in the Divine Purpose'', s. 257</ref><ref>«Hva er 'Guds ord'?», ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 9 (Rolf Furuli: «Hvordan tenker Jehovas vitner? Et vitne beskriver troen»), ss. 156–157. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1.</ref> I 1950 ble ''New World Translation of the Christian Greek Scriptures'' (''Ny verden-oversettelsen av de kristne greske skrifter'') utgitt. I løpet av de påfølgende ti årene ble også litt og litt av resten av Bibelen oversatt og utgitt,<ref>''Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike'', s. 99</ref> inntil den komplette oversettelsen forelå på engelsk i 1961.<ref name = holden21>{{Cite book| last = Holden | first = Andrew | title = Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement | url = https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr | publisher = Routledge | year = 2002 | page = [https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr/page/20 20] | isbn = 0-415-26609-2}} {{Språkikon|en}}</ref> Under Knorrs tid som president, begynte Selskapet Vakttårnet å publisere artikler og bøker anonymt, noe som av hovedkontoret i Brooklyn begrunnes med at det ikke er enkeltpersoners synspunkter som fremmes, men organisasjonenes sanne lære.<ref name = knorr/> Den nye bibeloversettelsen ble, i tråd med denne oppfatningen, utarbeidet av en anonym oversettelseskomité.<ref name = holden21/><ref>''Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike'', s. 608, fotnoten. Sitat: «Forlagsretten ble overdratt til Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania med en anmodning om at oversetternes navn aldri skulle bli offentliggjort.»</ref>

Jehovas vitner gjennomgikk omfattende organisatoriske endringer i løpet av 1970-årene.<ref name = knorr/> I 1972 ble ordningen med en «tilsynsmann» (tidligere også omtalt som «arbeidsdirektør») avskaffet, og menighetene skulle nå administreres av et ''råd'' av eldste. Én eldste skulle være ordstyrer, men vervet skulle gå på omgang blant samtlige eldste.<ref name = jv106>''Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike'', s. 106.</ref>{{#tag:ref|Denne ordningen ble endret igjen i 1983, da hvert eldsteråd skulle anbefale en ''presiderende tilsynsmann'', som skulle tjene i ubestemt tid.<ref name = jv106/>|group=upper-alpha }} Fra 1971 av var ikke Det styrende råd lengre sammenfallende med styret i Selskapet Vakttårnet, og det skulle ikke lengre bestå av et fast antall medlemmer.<ref>''Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike'', s. 233.</ref><ref name = jv73>«Jehovas ord fortsetter å ha rask fremgang (1976—1992)», ''Jehovas vitner — forkynnere av Guds rike'', s. 73.</ref> Det styrende råd fikk også større kontroll over den åndelige delen av virksomheten.<ref name="post1970">«Perioden etter 1970», ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 1 (Hege Kristin Ringnes og Helje Kringlebotn Sødal: «Jehovas vitner. En religionsvitenskapelig presentasjon»), ss. 20–21. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1.</ref><ref>''Det kristne Norge'', redigert av Helje Kringlebotn Sødal, s. 311</ref> I 1976 ble det opprettet seks utvalg, ledet av Det styrende råd, som fordelte det administrative arbeidet relatert til organiseringen av Jehovas vitner mellom seg.<ref name = post1970/><ref name = srorg>«Hvordan det styrende råd er organisert», ''Vakttårnet'' 15. mai 2008,</ref><ref name = jv234/><ref name = vitnesbyrd>«’Vi er kommet til full enighet’», ''Avlegg «et grundig vitnesbyrd om Guds rike»'', Watch Tower Bible & Tract Society (2009), ramme/bilde på side 110.</ref> I tillegg ble det opprettet utvalg for hvert avdelingskontor, bestående av tre eller flere medlemmer som fører tilsyn i sitt område.<ref name = jv234>''Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike'', s. 234.</ref> Endringene medførte en maktforskyvning fra presidenten til Det styrende råd når det kom til lærespørsmål, mens Det styrende råd, på sin side, frasa seg juridisk makt.<ref name=post1970/>

Veksten i antall Jehovas vitner stagnerte i siste halvdel av 1970-årene. Både kritikere av trossamfunnet<ref>«Endetiden», ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 1 (Hege Kristin Ringnes og Helje Kringlebotn Sødal: «Jehovas vitner. En religionsvitenskapelig presentasjon»), ss. 30, 177 (fotnote 9). Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1. Sitater, hvorav siste sitatet er fra fotnoten, og med innskutte kilder i fulltekst: «Ifølge avhopperlitteraturen opplevde flere vitner troskriser da dette ikke skjedde, og brøt med trossamfunnet.» «Avhopperlitteraturen skriver mye om tiden rundt 1975, for eksempel [R. Franz, ''Samvittighedskrise'', 1991, ss. 169–190], [J. Wilting, ''Riket som ikke kom'', 1992, ss. 115–124] [og] [R. Henriksen, ''Gud bor i Brooklyn'', 2004, ss. 147–181].»</ref> og uavhengige skribenter<ref name=stark>{{Cite journal|journal=[[Journal of Contemporary Religion]]|title=Why the Jehovah's Witnesses Grow So Rapidly: A Theoretical Application|url=http://www.theocraticlibrary.com/downloads/Why_Jehovah%27s_Witnesses_Grow_So_Rapidly.pdf|year=1997|pages=142–143|format=PDF|accessdate=2012-06-01|author=Stark and Iannoccone|ref=harv|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120306164139/http://www.theocraticlibrary.com/downloads/Why_Jehovah%27s_Witnesses_Grow_So_Rapidly.pdf|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://www.theocraticlibrary.com/downloads/Why_Jehovah%27s_Witnesses_Grow_So_Rapidly.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-06-02 |arkiv-dato=2012-03-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120306164139/http://www.theocraticlibrary.com/downloads/Why_Jehovah%27s_Witnesses_Grow_So_Rapidly.pdf |url-status=unfit }} {{Språkikon|en}}</ref><ref>{{Cite book| last = Holden | first = Andrew | title = Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement | url = https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr | publisher = Routledge | year = 2002 | page = [https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr/page/151 151] | isbn = 0-415-26609-2}} {{Språkikon|en}}</ref> har satt stagnasjonen i direkte sammenheng med forhåpninger som ble bygd opp i forhold til årstallet 1975; sammenhengen er verken bekreftet eller avkreftet av Selskapet Vakttårnet.<ref>''Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike'', s. 110. Sitat: «Verdensrapporten for Jehovas vitners virksomhet i 1977/1978 viste at forkynnerantallet hadde gått ned. Var en del av forklaringen på denne nedgangen at noen hadde hatt for store forventninger til 1975? Kanskje det. Men det var også andre faktorer inne i bildet.»</ref> Sosiologen Holden beskrev situasjonen som oppsto, som det etterspillet relatert til forutsigelser innad i trossamfunnet med «den mest ødeleggende effekten for [Selskapet] Vakttårnets medlemstall».<ref>{{Cite book| last = Holden | first = Andrew | title = Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement | url = https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr | publisher = Routledge | year = 2002 | page = [https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr/page/151 151] | isbn = 0-415-26609-2 | quote = But it was the failure of Armageddon in 1975 that had the most devastating effect on Watch Tower membership – an event that had featured in the Society's publications since the mid 1960s.}} {{Språkikon|en}}</ref> Vekstraten gikk tilbake til normalt nivå ved inngangen til 1980-årene.<ref name=stark/>

Etter Knorrs død i 1977, ble posisjonen som president i Selskapet Vakttårnet holdt av [[Frederick William Franz|Frederick Franz]] (1977–1992),<ref>[http://www.nytimes.com/1992/12/24/obituaries/frederick-w-franz-a-religous-leader-dies-in-office-at-99.html «Frederick W. Franz, A Religous Leader, Dies in Office at 99»] av Marvine Howe, ''The New York Times'', 24. desember 1992. Sitat: «Mr. Franz was elected president of the society in 1977 and remained in the post until his death.» (Oversatt: «Franz ble valgt som Selskapet Vakttårnets president i 1977, og beholdte posisjonen frem til sin død.») {{Språkikon|en}}</ref> etterfulgt av [[Milton G. Henschel]] (1992–2000). Henschel var president frem til det i 2000 ble foretatt organisasjonsmessige endringer, hvor Selskapet Vakttårnets styre ble adskilt fra Det styrende råd.<ref>[http://www.washingtonpost.com/wp-srv/aponline/20001009/aponline235956_000.htm «Jehovah's Witnesses Order Shake-Up»] av Richard N. Ostling, ''Washington Post'', 9. oktober 2000. {{Språkikon|en}}</ref> Siden 2000 har [[Don A. Adams]], som ikke er medlem av Det styrende råd, vært president.<ref>«Changing the Watch At the Watchtower» av Charles W. Bell, ''New York Daily News'', 14. oktober 2000. {{Språkikon|en}}</ref>

== Struktur ==
{{Utdypende artikkel|Jehovas vitners organisasjon}}

Jehovas vitner er organisert hierarkisk og nivådelt, internasjonal, nasjonalt og lokalt, med klart definerte oppgaver for hvert nivå.<ref name="jvorg">«Organisasjon og medlemskap», ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 1 (Hege Kristin Ringnes og Helje Kringlebotn Sødal: «Jehovas vitner. En religionsvitenskapelig presentasjon»), ss. 31–33. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1.</ref> Organisasjonen er ledet av det styrende råd, bestående av en gruppe menn,<ref>«Et brev fra det styrende råd», ''Jehovas vitners årbok 2007'', ss. 4–6., Watch Tower Bible & Tract Society.</ref> hvor gruppens antall kan variere.<ref name = jv73/> Siden 1. september 2012 har gruppen bestått av åtte medlemmer.<ref name = vt0713>«Et nytt medlem av
det styrende råd», ''Vakttårnet'', 15. juli 2013, s. 26.</ref> De bekjenner seg å være blant «de {{formatnum:144000}} utvalgte» med et himmelsk håp,<ref name = vt0713/> noe som frem til nå har vært påkrevd. Religionspsykolog [[Hege Kristin Ringnes]] skriver i boken ''Jehovas vitner - en flerfaglig studie'' at organisasjonens hovedkontor i Brooklyn har opplyst at et slikt krav ikke nødvendigvis vil gjelde i fremtiden,<ref name=jvorg/> mens det i en nyere utgivelse av studieutgaven av ''Vakttårnet'' kommer frem at det styrende råd, som i samme utgave blir identifisert som identisk med «den tro og kloke slave», må bestå av «en liten gruppe salvede kristne», det vil si av personer som bekjenner seg å tilhøre gruppen med «de {{formatnum:144000}} utvalgte».<ref name = vt071322>«'Hvem er egentlig den tro og kloke slave?'», ''Vakttårnet'', 15. juli 2013, ss. 21, 22. Sitat: «Den tro og kloke slave må bestå av salvede kristne på jorden. (...) I tråd med det mønsteret Jesus fastla ved å gi mange mat gjennom noen få, består denne slaven av en liten gruppe salvede brødre som er direkte involvert i å tilberede og dele ut åndelig mat under Kristi nærvær. (...) I de siste tiårene har denne slaven vært identisk med Jehovas vitners styrende råd.»</ref> Det styrende råd leder organisasjonen gjennom seks hovedutvalg (''Commitees of The Governing Body''),<ref name = srorg/><ref name = jv234/><ref name = vitnesbyrd/> og under disse flere underutvalg.<ref name=jvorg/> Det enkelte avdelingskontor har et utvalg som er utnevnt av det styrende råd.<ref>«Samarbeid med det styrende råd i dag», ''Vakttårnet'' 15. mars 1990, ss. 19–20.</ref><ref name="orgno">«Organisering i Norge», ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 1 (Hege Kristin Ringnes og Helje Kringlebotn Sødal: «Jehovas vitner. En religionsvitenskapelig presentasjon»), ss. 34–35. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1.</ref> Det styrende råd ble frem til 2012 fremstilt i Jehovas vitners litteratur som en ''talsmann'' for «den tro og kloke slave» (også omtalt som en klasse, som i «slaveklassen»<ref>«Hva Jehovas dag skal åpenbare», ''Vakttårnet'' 15. juli 2010, side 6.</ref><ref>«Hjelp de unge til å bli kjent med Jehovas organisasjon», ''Vakttårnet'' 15. oktober 2010, side 27.</ref>), og senere som ''identisk'' med «den tro og kloke slave».<ref name = vt071322/> Det styrende råd utnevner både medlemmer av utvalgene ved hovedkontorene og alle reisende tilsynsmenn,<ref name = eldste>«Tilsynsmenn og menighetstjenere — teokratisk utnevnt», ''Vakttårnet'' 15. januar 2001, ss. 13–15.</ref> sistnevnte gruppe etter anbefaling fra det lokale avdelingskontoret.<ref>«Samarbeid med det styrende råd i dag», Vakttårnet 15. mars 1990, side 20.</ref>

Hver enkelt menighet har et råd av eldste, som består av ulønnede, mannlige medlemmer av menigheten, og som er øverste besluttende organ innad i den lokale menigheten.<ref name="lokalm">«Lokalmenigheten», ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 1 (Hege Kristin Ringnes og Helje Kringlebotn Sødal: «Jehovas vitner. En religionsvitenskapelig presentasjon»), side 36. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1.</ref> Eldsterådet er selvsupplerende, da de eldste, som formelt sett blir utnevnt av sitt områdes avdelingskontor, i praksis blir anbefalt av allerede sittende eldste, for deretter å bli godkjent av en reisende tilsynsmann.<ref name=lokalm/><ref name = eldste/> De eldste fører tilsyn i menigheten, og leder undervisningen som blir gitt ved menighetens møter, samt leder den lokale forkynnelsesvirksomheten.<ref name = lokalm/> Ved disiplinære tiltak er det utelukkende de eldste som gjennomfører disse, både ved beslutning og forkynnelse, og også dersom det blir gitt ''veiledning''.<ref>{{Cite book| last = Holden | first = Andrew | title = Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement | url = https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr | publisher = Routledge | year = 2002 | pages = [https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr/page/77 77] | isbn = 0415266092}} {{Språkikon|en}}</ref> En eldste kan også inneha stillinger som forstander eller vigselsmann.<ref name = lokalm/><ref>«Livshistorie: 'Livet nå' gir meg stor glede!», ''Vakttårnet'' 1. juni 2005, side 28.</ref><ref>«Livshistorie: Jehova har hjulpet meg til å takle livets utfordringer», ''Vakttårnet'' 1. oktober 2006, side 15.</ref> Menighetstjenere blir utnevnt etter anbefaling fra menighetens eldste, på samme måte som de eldste selv blir utnevnt, og tar, i samarbeid med menighetens eldste, hånd om praktiske oppgaver.<ref>«Jehova lærer opp menn til å være hyrder for hjorden», ''Vakttårnet'' 1. mai 2006, side 22.</ref><ref name = lokalm/> Menighetstjenerne kan også i vesentlig grad delta i undervisningen ved menighetens møter.<ref>«Forberedelser til offentlige foredrag», ''Dra nytte av den teokratiske tjenesteskolen'', Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania (1992), side 52. Sitat: «Hvis du er eldste eller menighetstjener, viser du da at du er en dyktig taler, en lærer? I så fall kan det være at du blir spurt om du vil holde et offentlig foredrag.»</ref>

Også vanlige medlemmer kan inneha bestemte stillinger og ansvarsoppgaver, ofte omtalt som ''tjenesteprivilegier'', da spesielt med tilknytning til forkynnelsesvirksomheten.<ref name = lokalm/><ref>«Følger du Kristus helt og fullt?», ''Vakttårnet'' 15. april 2010, side 28.</ref><ref>«Vi setter våre privilegier høyt!», ''Vår tjeneste for riket'', august 2007, side 1.</ref>

== Lære ==
{{Utdypende artikkel|Jehovas vitners lære og tjenesteliv}}

===Kilder for læresetninger===
Læresetningene blir fastsatt av Det styrende råd, som har påtatt seg ansvaret for tolkning og anvendelse av Bibelen.<ref name=jvorg/><ref>«Samarbeid med det styrende råd i dag», ''Vakttårnet'' 15. mars 1990, side 19.</ref> Selskapet Vakttårnets publikasjoner lærer at endringer og forbedringer av trossamfunnets læresetninger er et resultat av en prosess som består av progressiv åpenbaring, hvor Gud gradvis avdekker sin vilje og sine hensikter,<ref>«Rett oppmerksomheten mot alt det gode i Jehovas organisasjon», ''Vakttårnet'' 15. juli 2006, side 22.</ref><ref>«Impart God's Progressive Revelation to Mankind», ''The Watchtower'' 1. mars 1965, ss. 158–159. {{Språkikon|en}}</ref><ref>«Del 1: Lys som har strålt frem i vår tid», ''Vakttårnet'' 15. mai 1995</ref> og at slik opplysning skjer gjennom anvendelse av studier og resonnement ved hjelp av [[den hellige ånd|hellig ånd]], og under ledelse av [[Jesus Kristus]] og [[engler|englene]].<ref>J. F. Rutherford, ''Preparation'', Watch Tower Bible & Tract Society, 1933, ss 64, 67. {{Språkikon|en}}</ref> Selskapet Vakttårnet lærer også at «den tro og kloke slave», representert ved Jehovas vitners styrende råd som gruppe betraktet, får hjelp av den hellige ånd til å skjelne «dype sannheter», og det er disse som treffer beslutninger angående Jehovas vitners læresetninger.<ref name = vt071322/><ref>«'Ånden utforsker . . . Guds dype ting'», ''Vakttårnet'' 15. juli 2010, side 23.</ref> Trossamfunnets ledelse, som avviser å være under guddommelig inspirasjon eller ufeilbare, sies å utøve guddommelig ledelse, selv om læresetningene blir omtalt som «basert på Guds Ord [som] ... derfor ikke [kommer] fra mennesker, men fra Jehova.»<ref>«Enhet – et kjennetegn på den sanne tilbedelse», ''Vakttårnet'' 15. september 2010, side 13. </ref><ref name="voice">«Overseers of Jehovah’s People», ''The Watchtower'' 15. juni 1957. {{Språkikon|en}}</ref>

Jehovas vitner betrakter hele Bibelen, definert til [[Bibelens kanon|kanonen]] bestående av totalt 66 bøker i det gamle og nye testamentet,<ref>«Kanon», ''Innsikt i De hellige skrifter'' bind 1, side 1282.</ref> for å være Guds inspirerte og ufeilbarlige ord.<ref>«Inspirasjon», ''Innsikt i De hellige skrifter'' bind 1, side 1045.</ref> De betrakter Bibelen for å være vitenskapelig og historisk nøyaktig og pålitelig,<ref>•&nbsp;''Vitenskapelig'': «Leksjoner om de inspirerte skrifter og deres bakgrunn: Leksjon nummer 10; Bibelen — autentisk og sann», ''«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»'', side 340.»<br />•&nbsp;''Historisk nøyaktig'': «Leksjoner om de inspirerte skrifter og deres bakgrunn: Leksjon nummer 10; Bibelen — autentisk og sann», ''«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»'', side 338.»<br />•&nbsp;''Pålitelig'': «En bok for alle mennesker», ''Vakttårnet'' 1. april 1998, side 15. Sitat: «Kan vi så stole på Bibelen? Absolutt! ... Oppriktige mennesker trenger å få vite at de kan stole på Bibelen, for den er det inspirerte Ord som kommer fra 'Jehova, sannhetens Gud'».</ref> og selv om det meste av dens innhold tolkes bokstavelig, mener de også at noe av innholdet skal tolkes symbolsk.<ref>«'Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig'», ''«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»'', side 9.»</ref> De betrakter Bibelen for å være den endelige autoriteten for sine trosoppfatninger.<ref name = sekt>«Jehovas vitner», ''Resonner ut fra skriftene'', ss 196–206.</ref> Sosiologen Andrew Holdens etnografiske studium av trossamfunnet trekker imidlertid den slutning at erklæringer fra det styrende råd, uttalt gjennom publikasjoner utgitt av Watch Tower Bible and Tract Society, veier nesten like tungt for vitnene som Bibelen,<ref>{{Cite book| last = Holden | first = Andrew | title = Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement | url = https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr | publisher = Routledge | year = 2002 | page = [https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr/page/67 67] | isbn = 0-415-26609-2 | quote = Materials such as ''The Watchtower'' are almost as significant to the Witnesses as the Bible, since the information is presented as the inspired work of theologians, and they are, therefore, believed to contain as much truth as biblical texts.}}(Oversatt: «[Publisert] materiale, som ''Vakttårnet'', er nesten like viktig for vitnene som Bibelen, siden informasjonen blir presentert som inspirert arbeid av teologene, og er derfor antatt å inneholde like mye sannhet som bibelske tekster.») {{Språkikon|en}}</ref> en påstand som blir forklart og tilbakevist av [[Rolf Furuli]], som selv er medlem i trossamfunnet, i boken ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie''.<ref>«Den teokratiske ordning», ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 9 (Rolf J. Furuli: «Hvordan tenker Jehovas vitner? Et vitne beskriver troen»), s. 161. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1. Sitat: «På lignende måte ''venter'' Jehovas vitner at Det styrende råds organisering av menighetene og deres undervisningsprogram er helt i samsvar med Bibelen ... akkurat som de norske lover står over den norske regjering, står Bibelen over Det styrende råd. Når kritikere derfor hevder at Jehovas vitner tror på 'Bibelen ''og'' Vakttårnet' som om de to var sidestilte, viser dette en mangelfull kjennskap av Jehovas vitner.» (Teksten er uthevet i originalteksten)</ref> Jehovas vitner mener at deres trossamfunn er en gjenopprettelse av den kristne menighet fra det første århundre.<ref>«Er det mulig å finne sannheten?», ''Vakttårnet'' 15. april 1995, side 6.</ref> Trossamfunnet tillater ikke sine tilhørere å utforme sentrale læresetninger, og heller ikke kritisere tilsvarende eksisterende læresetninger.<ref>{{Cite book| last = Beckford | first = James A.| title = The Trumpet of Prophecy: A Sociological Study of Jehovah's Witnesses| url = https://archive.org/details/trumpetofprophec0000beck_n6m6 | publisher = Basil Blackwell | year = 1975 | location = Oxford | pages = [https://archive.org/details/trumpetofprophec0000beck_n6m6/page/84 84], 89, 92, 119–120| isbn = 0-631-16310-7}} {{Språkikon|en}}</ref> Alle Jehovas vitner må godta trossamfunnets læresetninger, samt oppfylle organisasjonens krav til sine medlemmer.<ref>«Spørsmål fra leserne: Hvorfor har Jehovas vitner utstøtt (ekskommunisert) enkelte for frafall når disse fortsatt sier at de tror på Gud, Bibelen og Jesus Kristus?», ''Vakttårnet'' 1. april 1986, ss. 30–31. Sitat: «For å være anerkjent som en som er tilsluttet Jehovas vitners menighet, må en godta hele rekken av Bibelens sanne læresetninger, deriblant de bibelske trosoppfatningene som er særegne for Jehovas vitner.»</ref> Regelmessig personlig studium av Bibelen blir ofte anbefalt, men vitnene blir frarådet å utforme egne læresetninger og tolkninger som et resultat av studium uavhengig av Selskapet Vakttårnets publikasjoner, og de blir også advart mot å lese annen religiøs litteratur.<ref name="Bevindependent">James A. Beverley, ''Crisis of Allegiance'', Welch Publishing Company, Burlington, Ontario, 1986, ISBN 0-920413-37-4, ss. 25–26, 101. {{Språkikon|en}}</ref><ref>«Hold deg borte fra falsk tilbedelse!», ''Vakttårnet'' 15. mars 2006.</ref> Tilhørerne blir oppfordret til å ha full tillit til deres lederskap, unngå skepsis til det de lærer gjennom Selskapet Vakttårnets litteratur, og ikke «[gjøre seg] til talsmann for egne meninger og [ikke fremme] private tanker med hensyn til forståelse av Bibelen».<ref>«Spørrespalten: Støtter 'den tro og kloke slave' uavhengige grupper av Jehovas vitner som kommer sammen for å foreta bibelske undersøkelser eller diskutere bibelske spørsmål?», ''Vår tjeneste for riket'' september 2007, side 3. </ref><ref>«La din fremgang være tydelig», ''Vakttårnet'', 1. august 2001, side 14.</ref><ref>«Do We Need Help to Understand the Bible?», ''The Watchtower'', 15. februar 1981, side 19. {{Språkikon|en}}</ref>

===Jehova og Jesus Kristus===
Jehovas vitner fremhever bruken av [[Gud]]s navn, representert i originaltekstene ved [[tetragrammet]], og de fortrekker på norsk å bruke navneformen ''[[Jehova]]''. De lærer at Jehova er den eneste sanne Gud, skaperen av alle ting, og «Universets Overherre». De lærer at all tilbedelse bør være rettet mot ham, og at han ikke er en del av en [[Den hellige treenighet|treenighet]].<ref>{{Cite book|author=Alan Rogerson|title=Millions Now Living Will Never Die|publisher=Constable|year=1969|page=87}} {{Språkikon|en}}</ref> Som en følge av dette legger trossamfunnet mer vekt på Gud enn på Jesus Kristus.<ref>{{Cite book| last = Beckford | first = James A.| title = The Trumpet of Prophecy: A Sociological Study of Jehovah's Witnesses| url = https://archive.org/details/trumpetofprophec0000beck_n6m6 | publisher = Basil Blackwell | year = 1975 | location = Oxford | pages = [https://archive.org/details/trumpetofprophec0000beck_n6m6/page/105 105]| isbn = 0-631-16310-7}}</ref><ref>{{Cite book| chapter = Vekk den første kjærlighet på ny! | title = Åpenbaringen — dens store klimaks er nær! | publisher = Watch Tower Bible & Tract Society | year = 1988, 2006 | page = 36}} </ref> De tror at den hellige ånd er Guds ånd og hans ''virksomme kraft'', og ikke en person.<ref>{{Cite book|author=Alan Rogerson|title=Millions Now Living Will Never Die|publisher=Constable|year=1969|page=90}} {{Språkikon|en}}</ref><ref>«Ånd», ''Innsikt i De hellige skrifter'' bind 2, side 1277.</ref>

[[Fil:YHWH.svg|thumb|left|120px|[[Tetragrammet]]]]

Jehovas vitner tror at [[Jesus Kristus|Jesus]] er det eneste som er skapt direkte av Gud, at alt annet ble skapt gjennom Kristus, og at den innledende uassisterte skapergjerningen identifiserer Jesus på en unik måte som Guds «enbårne sønn» og «all skapnings førstefødte».<ref>{{Cite book| last = Hoekema | first = Anthony A. | authorlink = Anthony A. Hoekema| title = The Four Major Cults | publisher = William B. Eerdmans | year = 1963 | location = Grand Rapids, Michigan | pages = 262 | isbn = 0-8028-3117-6}} {{Språkikon|en}}</ref><ref>«Forstå og verdsett Jesu unike rolle i Guds hensikt», ''Vakttårnet'' 15. desember 2008, side 30.</ref><ref>«Hvordan Det sinaittiske manuskript ble reddet», ''Vakttårnet'' 15. oktober 1988, ramme på side 30.</ref> De mener at Jesus tjente som en gjenløser og et gjenløsningsoffer som løskjøper hele menneskeheten fra synd.<ref>{{Cite book| last = Hoekema | first = Anthony A. | authorlink = Anthony A. Hoekema| title = The Four Major Cults | publisher = William B. Eerdmans | year = 1963 | location = Grand Rapids, Michigan | pages = 276–277 | isbn = 0-8028-3117-6}} {{Språkikon|en}}</ref><ref>•&nbsp;''Gjenløser'': «Dere brødre, så med henblikk på ånden og still dere til disposisjon!», ''Vakttårnet'' 15. mai 2010, side 26. Sitat: «Vårt største eksempel med hensyn til å la Guds ånd motivere seg er Jesus Kristus. Han tok villig imot det oppdrag å være menneskenes Gjenløser.»<br />•&nbsp;''Gjenløsningsoffer'': «Øverstepresten som fordømte Jesus», ''Vakttårnet'' 15. januar 2006, side 12. Sitat: «Det at Jesus døde, ville ikke bare være til gagn for jødene. Hans gjenløsningsoffer ville skaffe til veie det middel som var nødvendig for å utfri hele menneskeheten av trelldommen under synd og død.»</ref> De tror at Jesus døde på en oppreist torturpæl, og ikke på et kors.<ref>«Bør de kristne bruke korset i tilbedelsen?», ''Hva er det Bibelen egentlig lærer?'', ss. 204–206.</ref><ref>«Korset», ''Resonner ut fra skriftene'', ss. 196–206.</ref> De tror at de bibelske henvisningene til [[erkeengelen Mikael]], [[Abaddon]] (Apollyon), «Ordet»{{#tag:ref|«Ordet» er beskrevet i Johannes 1,1: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud [en gud, ''[[Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter|NVO]]''].»|group=upper-alpha }} og rytteren på den hvite hesten som er beskrevet i [[Johannes' åpenbaring]], refererer til Jesus.<ref>{{Cite book| last = Hoekema | first = Anthony A. | authorlink = Anthony A. Hoekema| title = The Four Major Cults | publisher = William B. Eerdmans | year = 1963 | location = Grand Rapids, Michigan | page = 270 | isbn = 0-8028-3117-6}}</ref><ref>•&nbsp;''Erkeengelen Mikael'': «Våre lesere spør – Er Jesus erkeengelen Mikael?», ''Vakttårnet'' 1. april 2010, side 13. Sitat: «Hvilken konklusjon kan vi trekke på bakgrunn av dette? Jo, at Jesus Kristus er erkeengelen Mikael. ... Erkeengelen Mikael er altså Jesus i hans førmenneskelige tilværelse. Etter at Jesus var blitt oppreist og hadde vendt tilbake til himmelen, gjenopptok han sin tjeneste som Mikael, den øverste engelen, 'til ære for Gud, Faderen'.»<br />•&nbsp;''Abaddon'' (Apollyon): «Ha alltid Jehovas dag i tankene», ''Vakttårnet'' 1. mai 1992, side 11. Sitat: «Gresshoppene blir ledet av ’en konge, avgrunnens engel’, som er ingen ringere enn Kristus Jesus. Hans navn Abaddon (hebraisk) og Apollyon (gresk) betyr 'Ødeleggelse' og 'Ødelegger'.»<br />•&nbsp;''Ordet'': «Lær 'Kristi sinn' å kjenne», ''Vakttårnet'' 15. februar 2000, side 11. Sitat: «Johannesevangeliet retter oppmerksomheten mot Jesu førmenneskelige tilværelse som 'Ordet', eller Guds talsmann. Johannes sier: 'I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var en gud. Denne var i begynnelsen hos Gud.'»<br />•&nbsp;''Rytteren på den hvite hesten'': «Verdsett Jesus – den større David og den større Salomo», ''Vakttårnet'' 15. april 2009, side 30. Sitat: «Rytteren på den hvite hesten er Jesus.»</ref><ref>«Gud og Jesus Kristus», ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 3 (Harald Hegstad: «Jehovas vitner og andre kristne. En komparativ teologisk tilnærming»), side 74. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1. Sitat: «Før han ble født, var han et åndevesen i himmelen, identisk med erkeengelen Mikael.»</ref> Jesus blir betraktet som en som går i forbønn for menneskeheten og som øversteprest, utnevnt av Gud til å være konge og dommer i hans rike.<ref>«Hvordan kan man nærme seg Gud?», ''Vakttårnet'' 1. mars 2010, side 30.</ref> Jehovas vitner mener at Jesu rolle som mellommann{{#tag:ref|Ordet «mellommann» er nevnt seks ganger i Bibelen, blant annet i [[Paulus' andre brev til Timoteus|2. Timoteus]] 2,5.|group=upper-alpha }} er begrenset til de som er salvede kristne, som er et begrenset antall som har håp om liv i himmelen.<ref>«Spørsmål fra leserne: Er Jesus mellommann bare for de åndssalvede kristne eller for hele menneskeheten? Første Timoteus 2: 5, 6 omtaler ham jo som den 'mellommann' som 'gav seg selv som løsepenge for alle'», ''Vakttårnet'' 15. august 1989, ss. 30–31.</ref>

===Satan===
Jehovas vitner tror [[Satan]] opprinnelig var en fullkommen [[engel]], som lot innbilskhet og selvfølelse få utvikle seg, og etter hvert higet etter å bli tilbedt. Satan lokket [[Adam og Eva]] til ulydighet mot Gud, og som en følge av dette ble menneskeheten dratt inn i stridsspørsmålet mellom Gud og Satan om retten til det universelle overherredømme.<ref>{{Cite book| last = Holden | first = Andrew | title = Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement | url = https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr | publisher = Routledge | year = 2002 | page = [https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr/page/24 24] | isbn = 0-415-26609-2}} {{Språkikon|en}}</ref><ref>«Satan», ''Innsikt i De hellige skrifter'' bind 2, side 787.</ref> Andre engler som sluttet seg til Satan, ble [[demon]]er.<ref>«Syner av åndeverdenen
», ''Vakttårnet'' 1. desember 2010, side 6.</ref>

Jehovas vitner lærer at Satan og hans demoner ble kastet ut av himmelen og ned til jorden etter 1. oktober 1914,<ref>{{Cite book| last = Hoekema | first = Anthony A. | authorlink = Anthony A. Hoekema| title = The Four Major Cults | publisher = William B. Eerdmans | year = 1963 | location = Grand Rapids, Michigan | pages = 298–299 | isbn = 0-8028-3117-6}} {{Språkikon|en}}</ref> tidspunktet som innleder «endens tid». Jehovas vitner mener at Satan er denne tingenes ordnings hersker, at menneskesamfunnet er under innflytelse av, og blir forledet av Satan og hans demoner, og at de er en viktig årsak til menneskehetens lidelser. De tror imidlertid ikke at hver enkelt hersker eller regjering er under Satans direkte kontroll.<ref>«Hva dyret og dets merke står for», ''Vakttårnet'' 1. april 2004, side 5.</ref><ref>«De kristnes syn på de høyere myndigheter, ''Vakttårnet'' 1. november 1990, side 14.</ref>

===Liv etter døden===
Jehovas vitner tror at døden er en tilstand av ikke-eksistens, og at den avdøde er uten [[bevissthet]].<ref>«Vær på vakt mot skikker som Gud ikke godkjenner», ''Vakttårnet'' 1. januar 2005, side 12.</ref> De avviser læren om et brennende helvete som pinested; [[Hades i kristendommen|Hades]] og [[Sheol]] er forstått å vise til den avdødes tilstand, ofte omtalt som «menneskehetens felles grav».<ref>{{Cite book| last = Hoekema | first = Anthony A. | authorlink = Anthony A. Hoekema| title = The Four Major Cults | publisher = William B. Eerdmans | year = 1963 | location = Grand Rapids, Michigan | pages = 322–324 | isbn = 0-8028-3117-6}} {{Språkikon|en}}</ref><ref name=sjel>«Kan de døde hjelpe de levende?», ''Vakttårnet'' 1. januar 2010, ss. 19–21.</ref> Jehovas vitner betrakter [[sjel]]en for å være et liv, eller levende vesen, og at denne kan dø.<ref name="hoeksin">{{Cite book| last = Hoekema | first = Anthony A. | authorlink = Anthony A. Hoekema| title = The Four Major Cults | publisher = William B. Eerdmans | year = 1963 | location = Grand Rapids, Michigan | pages = 265–269 | isbn = 0-8028-3117-6}} {{Språkikon|en}}</ref><ref name=sjel /> Selskapet Vakttårnets publikasjoner lærer at mennesket er i en ufullkommen tilstand,<ref name="hoeksin" /> og at befrielse fra syndens virkninger kun er mulig gjennom å vise tro på Jesu utgytte blod som en løsepenge, eller sonoffer, for menneskehetens synder.<ref>«Forståelsen av frelsen», ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 3 (Harald Hegstad: «Jehovas vitner og andre kristne. En komparativ teologisk tilnærming»), s. 67, 75-76. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1.</ref><ref>«Løsepenge, gjenløsning», ''Innsikt i De hellige skrifter'' bind 2, side 222.</ref>

Vitnene tror at et begrenset antall («den lille hjord») kommer til himmelen, og at håpet for majoriteten («de andre sauer») innbefatter en oppstandelse fra de døde på en renset jord etter harmageddon. De tolker [[Johannes' åpenbaring|Åpenbaringen]] 14,1-5 dithen at antallet kristne som skal til himmelen, er på bokstavelige {{formatnum:144000}}, som sammen med Jesus skal regjere som konger og prester over jorden.<ref>{{Cite book| last = Holden| first = Andrew| title = Jehovah's Witnesses – Portrait of a Contemporary Religious Movement| url = https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr| publisher = Routledge| year = 2002| page = [https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr/page/165 165]| isbn = 0414266106}} {{Språkikon|en}}</ref><ref>«Spørsmål fra leserne: Noen ganger hører vi at brødre sier at Guds rike skal komme på jorden, eller at de ber om at det må det. Er det riktig å si at Guds rike kommer på jorden?», ''Vakttårnet'', 1. juni 1996, side 31.</ref> Jehovas vitner lærer at det er kun de som gruppe betraktet som oppfyller de bibelske krav som stilles for å bli frelst gjennom Harmageddon, men de lærer også at det er Gud som til syvende og sist avgjør hver enkelts skjebne.<ref name=onlyjw>«Fortsett å være organisert med tanke på å overleve og komme inn i tusenårsriket», ''Vakttårnet'' 1. september 1989, side 19.</ref><ref>''Du kan få leve evig på en paradisisk jord'', Watch Tower Bible & Tract Society, 1991, side 255.</ref><ref>«Våre lesere spør: Tror Jehovas vitner at de er de eneste som blir frelst?», ''Vakttårnet'' 1. november 2008, side 28.</ref> Gjennom Kristi tusenårige styre vil så de fleste av de mennesker som har dødd i tiden frem til Harmageddon, bli oppreist til liv, med muligheten til å leve evig; de vil lære å tilbe Gud på en rett måte, slik at de er forberedt på den endelige prøven ved slutten av de tusen år.<ref>«Dette er frelsens dag!», ''Vakttårnet'' 15. desember 1998, side 18.</ref><ref>{{Cite book| chapter = Dommens dag — det lykkelige utfallet | title = Åpenbaringen — dens store klimaks er nær! | publisher = Watch Tower Bible & Tract Society | year = 1988, 2006 | page = 300}}</ref><ref>{{Cite book| last = Hoekema | first = Anthony A. | authorlink = Anthony A. Hoekema| title = The Four Major Cults | publisher = William B. Eerdmans | year = 1963 | location = Grand Rapids, Michigan | pages = 315–319 | isbn = 0-8028-3117-6}} {{Språkikon|en}}</ref>

===Guds rike===
Jehovas vitners publikasjoner lærer at [[Guds rike]] er en bokstavelig regjering i himmelen, opprettet i himmelen i 1914,<ref>{{Cite book| last = Hoekema | first = Anthony A. | authorlink = Anthony A. Hoekema| title = The Four Major Cults | publisher = William B. Eerdmans | year = 1963 | location = Grand Rapids, Michigan | page = 298 | isbn = 0802831176}} {{Språkikon|en}}</ref><ref name=bh8/> og ledet av Jesus Kristus og {{formatnum:144000}} kristne løskjøpt fra jorden.<ref>{{Cite book| last = Hoekema | first = Anthony A. | authorlink = Anthony A. Hoekema| title = The Four Major Cults | publisher = William B. Eerdmans | year = 1963 | location = Grand Rapids, Michigan | pages = 295–296 | isbn = 0802831176}} {{Språkikon|en}}</ref><ref name=bh8>«Hva er Guds rike?», ''Hva er det Bibelen egentlig lærer?'', side 76–85.</ref> Riket blir ansett for å være det redskap Gud vil bruke for å fullføre sin opprinnelige hensikt med jorden, ved å forvandle denne til et paradis uten sykdom eller død.<ref>{{Cite book|author=Alan Rogerson|title=Millions Now Living Will Never Die|publisher=Constable|year=1969|page=106}} {{Språkikon|en}}</ref><ref name=bh8/> Guds rike blir omtalt som sentralt i Jesu tjeneste på jorden.<ref>«Guds rike — jordens nye styre», ''Vakttårnet'' 15. oktober 2000, side 10.</ref> Forkynnelsen av Guds rike, i Jehovas vitners litteratur ofte omtalt som «det gode budskap om Guds rike», står sentralt i Jehovas vitners lære.<ref>{{Cite book|title=Jehovas vitner — forkynnere av Guds rike|page=139|year=1993| chapter=Vekst i nøyaktig kunnskap om sannheten}}</ref>

===Eskatologi===
Et sentralt trekk ved Jehovas vitners lære er deres oppfatning av at den nåværende epoken, eller «tingenes ordning», i 1914 gikk inn i «de siste dager»,{{#tag:ref|Jehovas vitner bygger denne oppfatningen på Matteus 24, Markus 13, Lukas 23 og 2. Timoteus 3,1–5.|group=upper-alpha }} og går i møte en kommende tilintetgjørelse ved Guds og Jesu Kristi inngripen, etterfulgt av en utfrielse for de som tilber Gud på en akseptabel måte.<ref>{{Cite book| last = Hoekema | first = Anthony A. | authorlink = Anthony A. Hoekema| title = The Four Major Cults | publisher = William B. Eerdmans | year = 1963 | location = Grand Rapids, Michigan | page = 297 | isbn = 0802831176}} {{Språkikon|en}}</ref><ref>«Tro på Guds profetiske ord!», ''Vakttårnet'' 15. mai 2000, side 17.</ref><ref>«'Jehovas store dag er nær'», ''Vakttårnet'' 15. desember 2006, side 15.</ref> De betrakter alle andre av dagens religionssamfunn for å være falske, og sammenstiller disse med [[Babylon den store]], eller «skjøgen», beskrevet i Åpenbaringen&nbsp;17,<ref>{{Cite book| last = Hoekema | first = Anthony A. | authorlink = Anthony A. Hoekema| title = The Four Major Cults | publisher = William B. Eerdmans | year = 1963 | location = Grand Rapids, Michigan | page = 286 | isbn = 0802831176}} {{Språkikon|en}}</ref><ref>{{Cite book| chapter = Dommen over den beryktede skjøgen | title = Åpenbaringen — dens store klimaks er nær! | publisher = Watch Tower Bible & Tract Society | year = 1988, 2006 | page = 235}}</ref> og at disse snart vil bli tilintetgjort av [[De forente nasjoner]],<ref>«Hvem får overleve 'Jehovas dag?'», ''Vakttårnet'' 15. september 1997, side 19.</ref> en handling som vil markere begynnelsen på den store trengsel.<ref>«Apokalypse — når?», ''Vakttårnet'' 15. februar 1986, side 6.</ref> Videre lærer de at Satan etter dette vil angripe Jehovas vitner, en handling som vil føre til at Gud innleder Harmageddon-krigen, som videre vil føre til at alle styresmakter og enkeltpersoner som «ikke adlyder det gode budskap», blir tilintetgjort.<ref>«Jehova besvarer en inderlig bønn», ''Vakttårnet'' 15. oktober 2008, side 16.</ref> Etter Harmageddon blir så jorden inkludert i Guds himmelske rike, for så å bli forvandlet til et paradis lignende [[Edens hage]].<ref>«Jorden har 'feber' — finnes det et middel mot det?», ''Vakttårnet'' 1. september 2008, side 29.</ref> Videre lærer vitnene at de fleste som har dødd gjennom tidens løp, vil gjenoppstå til en dommens dag, som vil vare i tusen år. Deres dom vil utelukkende være basert på deres handlinger etter oppstandelsen. Ved slutten av de tusen år vil en endelig prøve finne sted i det Satan, som på dette tidspunktet vil ha vært bundet i tusen år, blir løslatt for å sette menneskeheten på en siste prøve med det resultat at kun en fullstendig prøvd og fullkommen menneskehet blir igjen. Kristus vil så tilbakeføre all myndighet til Gud.<ref>{{Cite book| last = Hoekema | first = Anthony A. | authorlink = Anthony A. Hoekema| title = The Four Major Cults | publisher = William B. Eerdmans | year = 1963 | location = Grand Rapids, Michigan | pages = 307–321 | isbn = 0802831176}} {{Språkikon|en}}</ref><ref>«Spørsmål fra leserne: Er det mulig for menneskene å synde og dø etter den endelige prøven ved slutten av tusenårsriket?», ''Vakttårnet'' 15. august 2006, side 31.</ref>

Selskapet Vakttårnets publikasjoner lærer at Jesus Kristus begynte å herske i himmelen som konge i Guds rike i oktober 1914. Satan og hans demoner, som ble kastet ned fra himmelen, også dette i 1914, påfører menneskeheten «urett, nød, forurensning, krig, fiendskap mellom mennesker og naturkatastrofer».<ref>«Endetiden», ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 1 (Hege Kristin Ringnes og Helje Kringlebotn Sødal: «Jehovas vitner. En religionsvitenskapelig presentasjon»), s. 30. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1.</ref> Vitnene lærer at Jesu gjenkomst er usynlig, og at hans styre kjennetegnes av en serie «tegn». De baserer denne oppfatningen av deres gjengivelse av det greske ordet ''parousia'', vanligvis oversatt til gjenkomst, som «nærvær», og tror at Jesu nærvær viser til en periode av ukjent varighet heller enn tidspunktet for gjenkomsten.<ref>«Historiesyn og eskatologi», ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 3 (Harald Hegstad: «Jehovas vitner og andre kristne. En komparativ teologisk tilnærming»), s. 72. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1.</ref><ref>«Nærvær», ''Innsikt i De hellige skrifter'' bind 2, side 462.</ref>

==Praksis og levesett==
===Tilbedelse===
[[Fil:Reunião em Salão do Reino.jpg|thumb|Jehovas vitners møter blir holdt i Rikets sal.]]
Møter for tilbedelse og studier blir avholdt i [[Rikets sal]]. Bygningen er funksjonell til formålet, og inneholder ingen religiøse symboler.<ref name=holdenhall /><ref name="møter">«Møter», ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 1 (Hege Kristin Ringnes og Helje Kringlebotn Sødal: «Jehovas vitner. En religionsvitenskapelig presentasjon»), ss. 38–40. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1.</ref> Vitnene tilhører en menighet i «distriktet» hvor de bor, og overværer ukentlige samlinger kjent som «møter», ledet av menighetens eldste. Møtene baseres i stor grad på studium av Bibelen, samt litteratur utgitt av Selskapet Vakttårnet. Møtenes struktur er bestemt fra trossamfunnets hovedkontor, og innholdet er i all hovedsak det samme for menigheter over hele verden.<ref name=holdenhall>{{Cite book| last = Holden| first = Andrew| title = Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement| url = https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr| publisher = Routledge| year = 2002| pages = [https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr/page/64 64]–69| isbn = 0415266106}} {{Språkikon|en}}</ref> Menighetene samles til møtene to ganger hver uke, til fem forskjellige møter på til sammen omtrent tre og en halv time. Det er vanligvis en samling med tre møter midt i uken, og en samling med to møter i slutten av uken. Møtene blir åpnet og avsluttet med [[Rikets sanger]] og korte bønner.<ref name = møter />

Hvert år samles vitner fra flere menigheter i samme «krets» til to éndagers stevner som kalles kretsstevner fordelt på et halvt år. Mange kretser samles til et årlig «områdestevne», vanligvis på leide stadion eller haller.<ref name="stevner">«Stevner», ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 1 (Hege Kristin Ringnes og Helje Kringlebotn Sødal: «Jehovas vitner. En religionsvitenskapelig presentasjon»), side 40. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1.</ref> Et av stevnenes høydepunkt er dåpen, som er en stadfestelse av at personen som blir døpt, har innviet sitt liv til Gud for å gjøre hans vilje.<ref name=wtbapt>«Innviet — til hvem?», ''Vakttårnet'' 1. mars 1995, side 17. </ref> Jehovas vitner praktiserer ikke barnedåp, og alle som lar seg døpe, må være voksne nok til å kunne ta et selvstendig valg med tanke på sin tro, og gjennom en prosess vise at de er i stand til å forstå rekkevidden av sitt valg.<ref name="livsriter">«Livsriter», ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 1 (Hege Kristin Ringnes og Helje Kringlebotn Sødal: «Jehovas vitner. En religionsvitenskapelig presentasjon»), ss. 40–42. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1.</ref><ref name=wtbapt/> Jehovas vitners viktigste og mest høytidelige høytid i løpet av året, er feiringen av «Herrens aftensmåltid», eller «Minnehøytid for Kristi død», som vanligvis faller på samme dag som den [[Pesach|jødiske påsken]].<ref name = stevner /><ref>«Minnehøytiden (Herrens aftensmåltid)», ''Resonner ut fra skriftene'', ss. 273–276.</ref>

===Evangelisering===
[[Fil:Casaemcasa.jpg|thumb|right|Jehovas vitner er kjent for sin forkynnelse fra hus til hus.]]
Jehovas vitner er kanskje mest kjent for sin innsats for å spre sin overbevisning, og da i første rekke ved å besøke mennesker fra hus til hus.<ref>{{Cite book|title=Jehovas vitner — forkynnere av Guds rike|page=570|year=1993| chapter=Forkynnelse fra hus til hus — et kjennetegn}}</ref><ref>«Livreddende nestekjærlighet», ''Vakttårnet'' 15. september 1981, side 10.</ref> Gratis hjemmebibelstudier blir tilbudt personer som viser interesse for deres lære, som blir presentert ved hjelp av bøker, brosjyrer og blader, inkludert ''Vakttårnet''. Noe av litteraturen er tilgjengelig på 700 språk.<ref>[http://www.jw.org/no/jehovas-vitner/virksomhet/publisering/global-trykkerivirksomhet/ Global trykkerivirksomhet som hjelper folk til å lære om Gud] jw.org</ref>
 
Vitnene lærer at det er et bibelsk påbud å delta i det offentlige forkynnelsesarbeidet.<ref>''Avlegg «et grundig vitnesbyrd om Guds rike»'', Watch Tower Bible & Tract Society, 2009, side 63, «Adlyder du befalingen om å avlegge et grundig vitnesbyrd, selv om oppdraget kan gjøre deg litt engstelig?»</ref><ref>«Fast bestemt på å avlegge et grundig vitnesbyrd», ''Vakttårnet'' 15. desember 2008, side 19. </ref> De blir oppfordret til å tilbringe så mye tid som mulig til sin tjeneste, og det er påkrevd å levere en månedlig «felttjenesterapport».<ref>«Gjør du ditt for at rapporten skal bli nøyaktig?», ''Vår tjeneste for Riket'', desember 2002, side 8. </ref> Døpte medlemmer som ikke leverer rapport hver måned, blir betegnet som «uregelmessige», og kan bli veiledet av eldste;<ref>«Det bringer velsignelser å delta regelmessig i tjenesten», ''Vår tjeneste for Riket'', mai 1984, side 3.</ref><ref>«Hjelp uregelmessige forkynnere», ''Vår tjeneste for Riket'', desember 1987, side 3.</ref> de som ikke leverer rapport på seks måneder, blir betegnet som uvirksomme.<ref>«Sørg for at Jehovas Ord ’fortsatt går raskt frem’», ''Vår tjeneste for Riket'', oktober 1982, side 1.</ref>

===Etikk og moral===
Deres moralsyn gjenspeiles av kristne konservative verdier. Alle utenomekteskapelige forbindelser er grunn for eksklusjon med mindre personen anses som angrende;<ref>{{Cite book|author=Chryssides, G.D.|year=1999|title=Exploring New Religions|page=103|publisher=Continuum International Publishing Group|isbn=0304336513}} {{Språkikon|en}}</ref><ref name="The Watchtower 1998, page 16">«Etterlign Jehova — øv rett og rettferdighet», ''Vakttårnet'' 1. august 1998, side 16.</ref> homoseksuelle handlinger blir betraktet som synd,<ref name="seksualitet">«Seksualitet», ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 5 (Hege Kristin Ringnes: «Individet i gruppen. En psykologisk tilnærming til det å være et Jehovas vitne»), ss. 103–104. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1.</ref> og [[Likekjønnet ekteskap|likekjønnede ekteskap]] er ikke tillatt innenfor trossamfunnet. Abort blir sidestilt med drap.<ref name="holdenmorals">{{Cite book| last = Holden | first = Andrew | title = Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement | url = https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr | publisher = Routledge | year = 2002 | pages = [https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr/page/26 26]–27, 173 | isbn = 0415266092}} {{Språkikon|en}}</ref> Beskjedenhet i klesstil og fremtoning blir ofte understreket. [[Hasard|Spill om penger]], drukkenskap og bruk av rusmidler er ikke tillatt, med unntak av moderat bruk av [[alkoholholdig drikke]].<ref name="etikk">«Etikk», ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 1 (Hege Kristin Ringnes og Helje Kringlebotn Sødal: «Jehovas vitner. En religionsvitenskapelig presentasjon»), ss. 46–48. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1.</ref><ref name="holdenmorals"/>

Familiestrukturen er [[Patriarkat|patriarkal]]. Mannen er betraktet som endelig beslutningstaker i familieanliggender, men er oppfordret til å ta i betraktning sin hustrus, så vel som sine barns, meninger og følelser. Ekteskap skal være [[Monogami|monogame]] og lovlig registrerte.<ref>«Hva Bibelen sier: Hva innebærer det å være familiens overhode?», ''Våkn opp!'', 8. juli 2004.</ref><ref>«Kristne brylluper som bringer glede», ''Vakttårnet'' 1. september 1984, ss. 12–14.</ref> Å inngå ekteskap med en ikke-troende, eller å bifalle en slik handling, er sterkt frarådet, og medfører religiøse sanksjoner.<ref>«Spørsmål fra leserne: Hvordan bør de enkelte kristne og menigheten som et hele betrakte det bibelske rådet om bare å gifte seg 'i Herren'?», ''Vakttårnet'' 15. juli 1982, side 18.</ref> [[Skilsmisse]] er frarådet, og gjengifte er ikke tillatt med mindre en av partene har en utenomekteskapelig forbindelse, en såkalt «skilsmisse på bibelsk grunnlag»{{tr}}. Dersom en skilsmisse blir gjennomført, blir gjengifte betraktet som utroskap så lenge den gjenlevende ektefellen fortsatt lever og ikke har hatt andre seksuelle forbindelser.<ref>«Skilsmisse», ''Innsikt i De hellige skrifter'' bind 2, side 879.</ref> Fysisk misbruk i ekstrem grad, med viten og vilje unnlate å forsørge sin egen familie, og «betydelig fare for egen åndelighet», blir betraktet som akseptable årsaker til separasjon.<ref>«Ekteskapet — hvorfor mange bryter ut», ''Våkn opp!'' 8. juli 1993, side 6. Sitat: «En lovformelig skilsmisse eller separasjon kan gi en viss beskyttelse mot grov mishandling eller forsettlig forsømmelse av underholdsplikten.»</ref><ref>«Når freden i ekteskapet er truet», ''Vakttårnet'' 1. november 1988, ss. 22–23.</ref>

===Disiplinære tiltak===
Disiplinære tiltak blir håndtert av menighetens eldste. Når et døpt medlem blir beskyldt for å ha begått en alvorlig synd, som regel brudd på trossamfunnets sett med moralnormer,<ref>{{Cite book| last = Beckford | first = James A.| title = The Trumpet of Prophecy: A Sociological Study of Jehovah's Witnesses| url = https://archive.org/details/trumpetofprophec0000beck_n6m6 | publisher = Basil Blackwell | year = 1975 | location = Oxford | pages = [https://archive.org/details/trumpetofprophec0000beck_n6m6/page/54 54]–55| isbn = 0631163107}} {{Språkikon|en}}</ref> eller anklaget for [[apostasi]] i forbindelse med trossamfunnets læresetninger,<ref name="Muramoto">{{Cite journal|author=Osamu Muramoto|title=Bioethics of the refusal of blood by Jehovah's Witnesses: Part 1. Should bioethical deliberation consider dissidents' views?|url=https://archive.org/details/sim_journal-of-medical-ethics_1998-08_24_4/page/223|journal=Journal of Medical Ethics|date=august 1998|volume=24|issue=4|pages=223–230.|pmc=1377670|pmid=9752623|doi=10.1136/jme.24.4.223| issn=0306-6800 }} {{Språkikon|en}}</ref><ref name="utstt">«Utstøtelse», ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 5 (Hege Kristin Ringnes: «Individet i gruppen. En psykologisk tilnærming til det å være et Jehovas vitne»), ss. 98–101. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1.</ref> vil et dømmende utvalg bli iverksatt for å fastslå skyld, sørge for korrigerende veiledning, eller i noen tilfeller iverksette disiplinære tiltak.

Eksklusjon, en form for utfrysning, er den sterkeste formen for disiplinært tiltak.<ref>«Tukt som kan gi fred som frukt», ''Vakttårnet'' 15. april 1988, ss.26–27.</ref> Kontakt med den ekskluderte er begrenset til familiemedlemmer i samme hjem, og til menighetens eldste, som kanskje oppfordrer den ekskluderte til å søke om gjenopptakelse;<ref>[http://www.jw-media.org/aboutjw/article41.htm#shun Jehovah's Witnesses Official Media Web Site: Our History and Organization] {{Wayback|url=http://www.jw-media.org/aboutjw/article41.htm |date=20121204211516 }} {{Språkikon|en}}</ref><ref>«Vis kristen lojalitet når en slektning blir utstøtt», ''Vår tjeneste for riket'', august 2002, ss. 3–4.</ref> formelle forretningsanliggender kan fortsette, dersom disse er kontraktsfestet eller finansielt forpliktende.<ref name=vt81>«Det rette syn på utstøtelse», ''Vakttårnet'' 15. november 1981, ss. 18–19.</ref> Vitnene lærer at det at man unngår sosialt og åndelig fellesskap med ekskluderte personer, bidrar til å holde menigheten fri for umoralsk innflytelse, og at å «miste verdifullt fellesskap med sine kjære kan hjelpe [den ekskluderte] til å 'komme til fornuft,' se alvoret i sin gale handlemåte, og ta skritt for å vende tilbake til Jehova.»<ref>«Hvordan man bør behandle en som er ekskludert», ''’Bevar dere selv i Guds kjærlighet’'', Watch Tower Bible & Tract Society (2008), ss. 207–209.</ref> Denne praksisen tjener også det formål å avskrekke andre medlemmer fra uønsket adferd.<ref>{{Cite book| last = Holden| first = Andrew| title = Jehovah's Witnesses – Portrait of a Contemporary Religious Movement| url = https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr| publisher = Routledge| year = 2002| page = [https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr/page/163 163]| isbn = 0414266106}} {{Språkikon|en}}</ref> Medlemmer som ''trekker seg'' (en formell utmelding), behandles på samme måte som ekskluderte.<ref name=vt81/><ref>«Do You Hate Lawlessness?», ''The Watchtower'' 15. februar 2011, side 31. {{Språkikon|en}}</ref> Ekskluderte personer kan bli gjenopptatt i menigheten dersom den ekskluderte har gått på møter i Rikets sal en tid, men ellers holdt avstand til menigheten.<ref name=utstt/>

Et døpt medlem som begår en alvorlig synd, men angrer, kan bli irettesatt; den irettesatte mister midlertidig høytstående tjenestepriviliegier, men blir ikke rammet av restriksjoner i forhold til sosialt eller åndelig fellesskap.<ref>«Spørsmål fra leserne: Hvordan kan vi hjelpe dem i menigheten som har en slektning som er utstøtt?», ''Vakttårnet'' 1. mai 1983, ss. 30–31.</ref> Hege Kristin Ringnes viser til en uttalelse fra Jehovas vitners ledelse i Norge når hun i boken ''Jehovas vitner - en flerfaglig studie'' skriver at «angeren må stå i forhold til det personen har gjort». Hun konkluderer med at «[d]ette kan tyde på at det ved alvorlige saker, som vold og overgrep, skal mye til for å hindre [eksklusjon]».{{#tag:ref|Ringnes har gitt en begrunnelse for å bruke ordene «utstøtt» og «utstøtelse» i boken, i samme betydning som Jehovas vitner bruker «ekskludert» og «eksklusjon». I sitatet er utstøtelse erstattet med eksklusjon, som er brukt ellers i artikkelen, og som er nåværende brukte term i Jehovas vitners litteratur.|group=upper-alpha }}<ref name=utstt/> «Å merke seg en person», en begrensning i sosialt, men ikke åndelig, fellesskap, blir praktisert dersom et døpt medlem praktiserer en handling som anses som brudd på Bibelens prinsipper, men ikke faller under «alvorlig synd».{{#tag:ref|Et eksempel kan være et døpt vitne som har fast følge med en person som ikke er et døpt vitne.<ref>«Spørsmål fra leserne: Er den ’merkingen’ som er nevnt i 2. Tessaloniker 3: 14, et formelt skritt fra menighetens side, eller er det noe som kristne gjør som enkeltpersoner for å unngå noen som er uregjerlige?», ''Vakttårnet'' 15. juli 1999, side 31.</ref>|group=upper-alpha }}

===Adskillelse===
Jehovas vitner mener at Bibelen avviser interreligiøst samarbeid med den begrunnelsen at det bare kan være én sannhet fra Gud, og de avviser derfor felleskirkelige og økumeniske bevegelser.<ref>«Should the Religions Unite?», ''The Watchtower'' 15. desember 1953, side 741-742. {{Språkikon|en}}</ref><ref>«Is Interfaith God's Way?», ''The Watchtower'' 1. februar 1952, side 69. {{Språkikon|en}}</ref><ref>{{Cite book| last = Beckford | first = James A.| title = The Trumpet of Prophecy: A Sociological Study of Jehovah's Witnesses| url = https://archive.org/details/trumpetofprophec0000beck_n6m6 | publisher = Basil Blackwell | year = 1975 | location = Oxford | pages = [https://archive.org/details/trumpetofprophec0000beck_n6m6/page/202 202]| isbn = 0631163107|quote = The ideological argument states that, since absolute truth is unitary and exclusive of all relativisation, there can only 'logically' be one human organization to represent it. Consequently, all other religious organizations are in error and are to be strictly avoided. The absolutist view of truth further implies that, since anything less than absolute truth can only corrupt and destroy it, there can be no justification for Jehovah's witnesses having any kind of association with other religionists, however sincere the motivation might be.» (Oversatt: «[Deres] ideologiske argument sier at siden absolutt sannhet er enhetlig og uten noen form for relativisering, er det logisk at denne kun kan representeres ved én menneskelig organisasjon. En følge av dette er at alle andre religiøse organisasjoner i så måte tar feil og skal unngås. Den eneveldiges syn på sannhet innebærer videre at siden noe annet enn absolutt sannhet kun kan skade og ødelegge den, kan det ikke rettferdiggjøres for Jehovas vitner at de har noen som helst form for samfunn med andre religioner, uansett hvor oppriktig motivasjonen måtte være.)}} {{Språkikon|en}}</ref> De mener at sann kristendom bare er representert gjennom deres lære, at andre trossamfunn ikke lever opp til det Gud krever og at disse snart vil bli tilintetgjort.<ref>{{Cite book|title=Hva er det Bibelen egentlig lærer?|page=14|chapter=Religionsutøvelse som Gud godkjenner
}}</ref> Jehovas vitner lærer at det er helt nødvendig å holde seg «adskilt fra verden». Publikasjoner utgitt av Jehovas vitner definerer «verden» som «den delen av menneskeheten som er adskilt fra Jehovas godkjente tjenere» og mener at disse er under Satans innflytelse i en verden som er forbundet med «åndelig fare».<ref>''Resonner ut fra Skriftene'', Watch Tower Bible & Tract Society, 1989/2008, ss 427-430.</ref><ref>«Lev likevektig og enkelt», ''Vakttårnet'' 15. juli 1989, side 11.</ref><ref>{{Cite book| last = Holden| first = Andrew| title = Jehovah's Witnesses – Portrait of a Contemporary Religious Movement| url = https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr| publisher = Routledge| year = 2002| page = [https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr/page/12 12]| isbn = 0-415-26610-6}} {{Språkikon|en}}</ref> Selv om Jehovas vitner innad blir oppfordret til å begrense sosiale forbindelser med personer utenfor eget trossamfunn,<ref>«Det er til beskyttelse for oss å søke rettferdighet», ''Vakttårnet'', 1. januar 2006, ss. 25–29.</ref><ref>«Hver enkelt skal bære sin egen bør», ''Vakttårnet'', 15. mars 2006, ss. 21–25. </ref> viser uavhengig forskning til en individuell praksis, hvor enkeltindivider i varierende grad har et sosialt nettverk utenfor trossamfunnet.<ref>«Sosial kontroll - sosial støtte», ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 5 (Hege Kristin Ringnes: «Individet i gruppen. En psykologisk tilnærming til det å være et Jehovas vitne»), ss. 97–98. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1.</ref><ref name=holdensocial>{{Cite book| last = Holden| first = Andrew| title = Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement| url = https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr| publisher = Routledge| year = 2002| pages = [https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr/page/110 110]–112| isbn = 0-415-26610-6}} {{Språkikon|en}}</ref>

Jehovas vitner mener deres lydighet overfor Guds rike, som blir ansett som en virkelig regjering i himmelen med Jesus Kristus som konge, går foran hensynet til lydighet overfor alle andre myndigheter. De forholder seg politisk nøytrale, søker seg ikke til politiske stillinger og frarådes å avgi stemme ved politiske valg. Enkeltpersoner kan likevel engasjere seg i ukontroversielle, samfunnforbedrende tiltak.<ref>«Spørsmål fra leserne: Hvordan ser Jehovas vitner på det å stemme?», ''Vakttårnet'' 1. november 1999, s. 28.</ref><ref>«Spørsmål fra leserne: Hvordan bør vi forholde oss til samfunnsspørsmål eller sosiale tiltak, for eksempel miljøvern, i betraktning av at Jesus sa at vi ikke skulle være 'av verden'?», ''Vakttårnet'' 1. mars 1983, s. 30.</ref> De avstår fra å feire religiøse helligdager og fødselsdager og avviser mange skikker som de betrakter som av hedensk opphav. De tar seg ikke arbeid i industri relatert til militær virksomhet, avtjener ikke i væpnede styrker<ref>''Tilbe den eneste sanne Gud'', Watch Tower Bible & Tract Society, 2002, s. 165.</ref> og nekter militærtjeneste, noe som har medført at vitnene i mange land har blitt arrestert og holdt i forvaring.<ref>[http://www.jw-media.org/kor/20071004.htm «Korea government promises to adopt alternative service system for conscientious objectors»] {{Wayback|url=http://www.jw-media.org/kor/20071004.htm |date=20091224152134 }} {{Språkikon|en}}</ref> De hilser ikke flagget og sverger heller ikke troskap til noe flagg, og synger heller ikke nasjonalsanger eller patriotiske sanger.<ref>''Jehovas vitner og utdannelse'', Watch Tower Bible & Tract Society, 2002, ss. 20–23</ref> Jehovas vitner ser på seg selv som et brorskap som overgår nasjonale grenser og etnisk tilhørighet.<ref>{{Cite journal|last=Owens |first=Gene |title=Trials of a Jehovah's Witness.(The Faith of Journalists) |journal=Nieman Reports|year=1997 |month=September}} {{Språkikon|en}}</ref><ref>[http://www.jw-media.org/aboutjw/article41.htm#unity «Racial and ethnic unity»] {{Wayback|url=http://www.jw-media.org/aboutjw/article41.htm |date=20121204211516 }} Jehovah’s Witnesses Official Media Web Site (Jehovas vitners offisielle nettsted for media). {{Språkikon|en}}</ref> Sosiolog Ronald Lawson mener at trossamfunnets intellektuelle og organisasjonsmessige isolasjon, forbundet med intens indoktrinering av dens tilhørere, strenge disiplin, samt sterk forfølgelse, har bidratt til å forsterke følelsen av at det haster i forhold til trossamfunnets apokalyptiske budskap.<ref>Ronald Lawson, «Sect-state relations: Accounting for the differing trajectories of Seventh-Day Adventists and Jehovah's Witnesses», ''Sociology of Religion'', No. 4 1995. {{Språkikon|en}}</ref>

===Avvisning av blodtransfusjoner===
Jehovas vitner avviser blodtransfusjoner som et brudd på Guds lover, basert på deres tolkning av [[Apostlenes gjerninger]] 15: 28, 29 og andre skriftsteder.<ref>«Blod», ''Resonner ut fra skriftene, Watch Tower Bible & Tract Society'' (1989,2008) ss. 62–67.</ref><ref>{{Cite book| last = Holden | first = Andrew | title = Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement | url = https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr | publisher = Routledge | year = 2002 | page = [https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr/page/91 91] | isbn = 0415266092}} {{Språkikon|en}}</ref>{{#tag:ref|I den [[bibelen i Norge|norske oversettelsen]] av [[Det nye testamente]] fra 2005 ([[Bibel 2011]]), som finnes i en [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=u46EQKsNUcEOsJE+u2jH/u+DLAcwe9D4wbAu3tmxLIgnsrbA95wzRJsm83PckaIV nettversjon], lyder dette tekststedet i Apostlenes gjerninger: «28. Den hellige ånd og vi har besluttet ikke å legge noen annen byrde på dere enn disse helt nødvendige tingene, 29 at dere holder dere borte fra kjøtt som er ofret til avgudene, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr og fra hor. Om dere passer dere for slikt, vil det gå dere godt. Lev vel!» I ''[[Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter]]'' fra Jehovas vitner, som også finnes i en [http://wol.jw.org/no/wol/b/r3/lp-n/Rbi8/N/2008/44/15 nettversjon], lyder det: «28 For den hellige ånd+ og vi selv har besluttet ikke å legge noen ytterligere byrde+ på dere, bortsett fra disse nødvendige ting: 29 at dere fortsetter å avholde dere fra ting som er ofret til avguder,+ og fra blod+ og fra det som er kvalt,*+ og fra utukt.*+ Hvis dere omhyggelig holder dere borte fra disse ting,+ vil det gå dere godt. Måtte dere være ved god helse!» I 3. Mosebok, 17.10-16 heter det likeledes: «10 Enhver fra Israels hus eller blant innflytterne som bor hos dem, som spiser blod, skal jeg vende meg mot og støte ut fra folket hans. 11 For en skapnings liv er i blodet, og jeg har gitt dere blodet på alteret til soning for livet deres. Blodet soner fordi livet er i det. 12 Derfor har jeg sagt til israelittene: Ingen av dere må spise blod; heller ikke innflytterne som bor hos dere, må spise blod. 13 Enhver av israelittene eller blant innflytterne som bor hos dem, som fanger et vilt dyr eller en fugl som kan spises, han skal la blodet renne ut og dekke det med jord. 14 For blodet er livet i hver skapning. Derfor sa jeg til israelittene: Dere må ikke spise blodet av noen skapning, for blodet er livet i hver skapning. Den som spiser det, skal støtes ut. 15 Hver person, enten han er født i landet eller er innflytter, som har spist av et dyr som er selvdødt eller ihjelrevet, skal vaske klærne sine og bade. Han er uren helt til kvelden. Da er han ren igjen. 16 Dersom han ikke vasker klærne og bader, fører han skyld over seg. »|group=upper-alpha}} Siden 1961 har det å frivillig ta i mot blodtransfusjoner vært grunnlag av eksklusjon for et ikke angrende medlem.<ref>{{Cite journal|journal=BMJ|title=Bioethical aspects of the recent changes in the policy of refusal of blood by Jehovah's Witnesses|date=6. januar 2001|pages=37–39|pmid=11141155|doi=10.1136/bmj.322.7277.37|author=Muramoto, O.|volume=322|issue=7277|pmc=1119307|ref=harv}} {{Språkikon|en}}</ref><ref>''Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike'', side 184.</ref> Vitnene blir pålagt å avvise blodtransfusjoner, også i tilfeller hvor det står om livet.<ref>''Forent i tilbedelsen av den eneste sanne Gud'', Watch Tower Bible & Tract Society (1983), side 160.</ref><ref>{{Cite book|last=Bowman|first=R. M.|coauthors=Beisner, E. C. , Ehrenborg, T.|title=Jehovah's Witnesses|url=https://archive.org/details/jehovahswitnesse00bowm_0|publisher=Zondervan|year=1995|page=[https://archive.org/details/jehovahswitnesse00bowm_0/page/13 13]|isbn=0310704111}} {{Språkikon|en}}</ref> De godtar alternativer uten blod, samt andre medisinske behandlingsformer som erstatter blodtransfusjoner, og Selskapet Vakttårnet bistår med informasjon om nåværende medisinske behandlingsformer uten bruk av blod.<ref>[http://www.watchtower.org/e/hb/article_03.htm «How Blood Can Save Your Life»] {{Wayback|url=http://www.watchtower.org/e/hb/article_03.htm |date=20120220161233 }}, Watchtower Bible and Tract Society, ss. 13–17. {{Språkikon|en}}</ref>

Selv om de ikke aksepterer blodtransfusjoner av fullblod, kan hver enkelt ut fra egen samvittighet avgjøre om de ønsker å gjøre bruk av blodplasmafraksjoner dersom nødvendig.<ref>«Spørsmål fra leserne: Tar Jehovas vitner imot medisinske produkter som er utvunnet av blod?», ''Vakttårnet'' 15. juni 2000, ss. 29–31.</ref><ref>{{Cite journal|author=Sniesinski et al.|journal=Anesthesia & Analgesia|title=Coagulopathy After Cardiopulmonary Bypass in Jehovah's Witness Patients: Management of Two Cases Using Fractionated Components and Factor VIIa|url=http://www.freeminds.org/doctrine/sniecinski_analgesia2.pdf|month=April|year=2007|volume=104|doi=10.1213/01.ane.0000250913.45299.f3|format=PDF|accessdate=2008-12-30|pmid=17377078|last2=Chen|first2=EP|last3=Levy|first3=JH|last4=Szlam|first4=F|last5=Tanaka|first5=KA|issue=4|ref=harv|pages=763–5|archivedate=2008-12-18|archiveurl=https://web.archive.org/web/20081218110826/http://www.freeminds.org/doctrine/sniecinski_analgesia2.pdf}} {{Språkikon|en}}</ref><ref>«Den virkelige verdien av blod», ''Våkn opp!'' august 2006, side 11.</ref> Selskapet Vakttårnet distribuerer forhåndsformulerte fullmaktsdokumenter hvor det gjøres klart at hovedbestanddeler av blod ikke skal brukes, og hvor hvert enkelt medlem kan spesifisere hvilke tillatte blodfraksjoner og behandlingsmetoder de personlig tillater.<ref>«Hvordan ser jeg på blodfraksjoner og medisinske behandlingsmetoder som innebærer bruk av mitt eget blod?», ''Vår tjeneste for Riket'', november 2006, ss. 3-6.</ref> Jehovas vitner har opprettet egne sykehuskontaktutvalg, som er et samarbeid mellom Jehovas vitner, leger og sykehus.<ref>«Jeg kom opp i en kritisk situasjon på sykehuset», ''Våkn opp!'' 22. juni 1996. Sitat: «Men det lokale sykehuskontaktutvalget, en gruppe Jehovas vitner som fremmer samarbeidet mellom sykehus og pasienter, grep inn og hjalp meg. ... På nytt snakket sykehuskontaktutvalget med dem som hadde ansvaret, og legene gikk med på å gjennomføre behandlingen uten å bruke blod.»</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20070811123505/http://www.tulsaworld.com/news/article.aspx?articleID=070515_1_A9_hThef38217 «Jehovah's Witness liaisons help surgeons adapt»] av Kim Archer, ''Tulsa World'' 15. mai 2007. {{Språkikon|en}}</ref>

==Demografi==
{{Utdypende artikkel|Jehovas vitners demografi}}
[[Fil:JvStat1931-2010.No.png|400px|right|thumb]]
Per august 2015 kunne Jehovas vitner rapportere et gjennomsnitt på 8,2&nbsp;millioner ''forkynnere'', som er termen brukt om medlemmer aktive i trossamfunnets evangeliseringsvirksomhet, fordelt på {{formatnum:118016}} menigheter.<ref name="Watchtower statistics"/><ref name = stark/> Siden midten av 1990-årene har høydepunktet for antall forkynnere økt fra 4,9&nbsp;millioner til 8,2&nbsp;millioner.<ref name=stark/><ref name="Watchtower statistics"/> Sammenlignet med andre trossamfunn har Jehovas vitner en snever formulering av hvem som er medlemmer. Kun registrerte, aktive forkynnere er tatt med i deres offisielle statistikker.<ref>{{Cite journal|journal=[[Journal of Contemporary Religion]]|title=Why the Jehovah's Witnesses Grow So Rapidly: A Theoretical Application|url=http://www.theocraticlibrary.com/downloads/Why_Jehovah%27s_Witnesses_Grow_So_Rapidly.pdf|year=1997|pages=142–143|format=PDF|accessdate=2. juni 2006|author=Stark and Iannoccone|ref=harv|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120306164139/http://www.theocraticlibrary.com/downloads/Why_Jehovah%27s_Witnesses_Grow_So_Rapidly.pdf|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://www.theocraticlibrary.com/downloads/Why_Jehovah%27s_Witnesses_Grow_So_Rapidly.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-06-02 |arkiv-dato=2012-03-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120306164139/http://www.theocraticlibrary.com/downloads/Why_Jehovah%27s_Witnesses_Grow_So_Rapidly.pdf |url-status=unfit }} Sitat: «What this shows is that there are many Canadians who report themselves to be Witnesses, but who are not counted as publishers. Consequently, membership statistics based on the average number of publishers offer a very conservative estimate.» (Oversatt: «Det dette viser, er at det er mange kanadiere som oppgir å være vitner, men som ikke blir regnet som forkynnere. Som en følge av dette, er medlemskapsstatistikker basert på gjennomsnittlig antall forkynnere, et svært konservativt estimat.») {{Språkikon|en}}</ref> 

En spørreundersøkelse gjennomført av [[Pew Research Center|Pew Forum on Religion & Public Life]] i USA i 2008, kunne vise til en høy gjennomstrømning av medlemmer: Kun 37 prosent av personene som vokser opp i trossamfunnet, fortsetter å betrakte seg som Jehovas vitner i voksen alder.<ref>[http://www.time.com/time/nation/article/0,8599,1716987,00.html «America's Unfaithful Faithful»] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/nation/article/0,8599,1716987,00.html |date=20120529190015 }} av David Van Biema, ''Time magazine'', 25. februar 2008. {{Språkikon|en}}</ref><ref>[http://religions.pewforum.org/pdf/report-religious-landscape-study-full.pdf «U.S. Religious Landscape Survey: Religious Affiliation: Diverse and Dynamic»], PEW Forum on Religion and Public Life, februar 2008, side 9. {{Språkikon|en}}</ref> [[National Council of Churches]] konkluderte likevel med at Jehovas vitner «hadde den største veksten av alle [kristne trossamfunn i Amerika]», med en økning på 4,7 prosent i antall medlemmer i USA i 2009.<ref>[http://abcnews.go.com/US/american-religion-national-council-churches-reports-pentacostalism-gains/story?id=12931023 «Membership of Pentecostal Church, Jehovah's Witnesses Up, Protestant Down»], ''[[ABC News]]'', 13. mars 2011. Besøkt 2. juni 2012. Sitat: «The Jehovah's Witnesses, known for their door-to-door preaching, had the largest growth of any single denomination.» {{Språkikon|en}}</ref> Jehovas vitner estimerer egen nåværende globale vekstrate til 2,2 prosent per år.<ref name="Watchtower statistics"/>

Jehovas vitner har en aktiv tilstedeværelse i de fleste land, men de utgjør ingen større del av noe lands befolkning.<ref>{{Cite book| title = 2012 Yearbook of Jehovah's Witnesses | publisher = Watchtower Bible and Tract Society | year = 2012| page = 55}} (Se kolonnen for forhold mellom forkynnere og antall innbyggere, St. Helena har laveste ratio, med én til 34, mens Zambia har laveste ratio av større land, med én til 84.) {{Språkikon|en}}</ref> USA er det landet med flest Jehovas vitner, og 19 prosent av medlemmene er amerikanske, men det er færre Jehovas vitner i USA enn i Vest-Europa og langt færre enn i Latin-Amerika.<ref name=stark/> Det er større vekst i «nye markeder», hvor Jehovas vitners forkynnelsesarbeid i nyere tid har vært forbudt, enn i områder hvor det har pågått forkynnelse en tid, og Jehovas vitner har større suksess i sitt rekrutteringsarbeid i tradisjonelt kristne land enn i tradisjonelt muslimske land.<ref name=stark/> I de skandinaviske landene har det vært særskilt satsing på rekruttering i innvandringsmiljøer, og flere sosiologer har påpekt at Jehovas vitner på et internasjonalt plan i særlig grad lykkes med å rekruttere mennesker som nylig har flyttet fra et sted til et annet.<ref name="2bjw">«Om å bli et Jehovas vitne», ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 2 (Pål Repstad: «Sosiologisk blikk på Jehovas vitner»), s. 53. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1.</ref> Sosiologen James A. Beckford har påpekt at påfallende mange kjernefamilier med små barn har latt seg rekruttere til trossamfunnet.<ref name = 2bjw/>

===Sosial sammensetning===
Betydelig flere kvinner enn menn oppgir at de er Jehovas vitner.<ref>[http://religions.pewforum.org/pdf/report-religious-landscape-study-full.pdf «U.S. Religious Landscape Survey: Religious Affiliation: Diverse and Dynamic»], PEW Forum on Religion and Public Life, februar 2008, s. 63. Sitat: «[M]embers of Protestant churches are eight percentage points more likely to be women than men (54&nbsp;% to 46&nbsp;%); a similar gap is seen among Catholics. Among ... Jehovah’s Witnesses, however, women constitute a somewhat higher percentage (60&nbsp;%).» (Oversatt: «Medlemmer av protestantiske kirke[samfunn] har åtte prosentpoeng høyere sannsynlighet for å være kvinner enn menn (54&nbsp;% mot 46&nbsp;%); en lignende forskjell kan observeres hos katolikker. Blant ... Jehovas vitner utgjør imidlertid kvinner en noe høyere prosentandel (60&nbsp;%).) {{Språkikon|en}}</ref> Likevel er kvinner nærmest fraværende i lederposisjoner i trossamfunnet, da disse i all hovedsak er forbeholdt menn.<ref name="sammensetning">«Jehovas vitners sosiale sammensetning», ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 2 (Pål Repstad: «Sosiologisk blikk på Jehovas vitner»), ss. 61–62. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1.</ref>

Det er ikke gjennomført undersøkelser angående Jehovas vitner i Norge og utdannelse.<ref name="utdanning">«Skole og utdannelse», ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 4 (Helje Kringlebotn Sødal: «Barn i Jehovas vitner. Møte med skole og barnehage»), ss. 86–89. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1.</ref> Undersøkelser fra USA og Canada indikerer en betydelig lavere andel med høyere utdanning blant Jehovas vitner enn samfunnet forøvrig.{{#tag:ref|De ulike kildene varierer noe, men ikke mye. Tall som gjengis i Stark and Iannoccones studie, indikerer at om lag fem prosent av Jehovas vitner har gjennomført college i Canada og USA, mot om lag 17 prosent av resten av befolkningen.<ref name = stark /> En undersøkelse fra 2008, referert til av Sødal i boken ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', viser til at om lag seks prosent av Jehovas vitner i USA har lavere universitetsgrad, mot 16 prosent i befolkningen forøvrig. Tilsvarende tall for høyere universitesutdannelse viste til om lag tre prosent av Jehovas vitner hadde fullført, mot om lag elleve prosent av befolkningen forøvrig.<ref name= utdanning/>|group=upper-alpha }} Undersøkelser angående de økonomiske forholdene for amerikanske husholdninger bestående av medlemmer av trossamfunnet, viser en litt lavere gjennomsnittsinntekt, men tett opp under gjennomsnittet for amerikanske husholdninger forøvrig.<ref name=stark/> Sosiologene Stark og Iannaccone har omtalt undersøkelsen som oppsiktsvekkende av mange årsaker, blant disse at det er en betraktelig høyere andel av husholdninger hos Jehovas vitner som forsørges av bare en inntekt. Videre påpekes det at det at Jehovas vitner i mye høyere grad enn befolkningen forøvrig arbeider deltid, samt den relativt lave andelen hvite amerikanere blant Jehovas vitner i USA, er faktorer som skulle bidra til å trekke ned et gjennomsnitt for husholdninger bestående av Jehovas vitner.<ref name=stark/> Undersøkelsen viser at forholdsvis like mange bor i en bolig de eier selv, som i samfunnet forøvrig. Funnene av et kulturelt middelklassepreg bekreftes av Beckford, mens sosiologiske studier utført av Wilson og Dobbelaere for Belgias vedkommende, samt Göran Gustafsson for Sveriges vedkommende, tilsier at Jehovas vitner primært består av en kombinasjon av middelklasse og lavere arbeiderklasse.<ref name = sammensetning/> De ulike observantene er enige om at man finner personer av høyere sosial rang kun unntaksvis i trossamfunnet.<ref name=sammensetning/>

===Jehovas vitner i Norge===
[[Fil:Ytre_Enebakk.jpg|300px|thumb|Det tidligere avdelingskontoret i [[Ytre Enebakk]].<ref>{{kilde www |url=https://www.jw.org/no/jehovas-vitner/kontakt/norge/ |tittel=kontakt oss |besøksdato=2018-02-29 |arkivurl= |arkivdato= }}</ref>]]

I Norge var det per 1. september 2017 registrert et høydepunkt på {{formatnum:11652}} medlemmer<ref name=tjenesteåret2017>[https://www.jw.org/no/publikasjoner/boker/2017-rapport-tjenestearet/land-omrader-2017/ «Jehovas vitners verdensrapport for tjenesteåret 2017»], perioden fra september 2016 til august 2017, Watch Tower Bible and Tract Society, besøkt 8. februar 2018.</ref> fordelt på 167 menigheter.<ref name = tjenesteåret2017/> Jehovas vitner mottok [[Tilskudd til tros- og livssynssamfunn|offentlig tilskudd]] på lik linje med alle registrerte trossamfunn i Norge frem til 2022, og samme år hadde trossamfunnet 12 639 [[Tilskudd til tros- og livssynssamfunn|tilskuddstellende]] medlemmer.<ref name=ssb>[http://ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/trosamf/aar/2014-11-18?fane=tabell&sort=nummer&tabell=204087 «Medlemmer i kristne trussamfunn som mottek offentleg stønad og som er utanfor Den norske kyrkja. Per 1. januar»], Statistisk sentralbyrå, 18. november 2014, besøkt 5. desember 2014.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/8e328011f0e541d99e0b6243387e38dd/antall-tilskuddstellende-medlemmer-tros-og-livssynssamfunn-2022.pdf|tittel=Antall tilskuddstellende medlemmer i tros- og livssynssamfunn i 2022|besøksdato=2023-03-11|forfattere=Regjeringen|dato=2022-05-13|forlag=regjeringen.no}}</ref> Jehovas vitner i Norge ble fratatt statstilskudd og godkjenning som registrert trossamfunn av [[Statsforvalter]]en grunnet manglende frihet til å melde seg ut, noe som også ansees å krenke barns rettigheter. Jehovas vitner har brakt saken inn for retten da de bestrider avgjørelsen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/762VzK/staten-strammer-grepet-og-krever-at-landets-trossamfunn-foelger-norsk-lov|tittel=Staten strammer grepet og krever at landets trossamfunn følger norsk lov|besøksdato=10. januar 2024|forfattere=Bjørn Markussen|dato=9. januar 2024|forlag=Aftenposten|sitat=Kort tid etter at Statsforvalteren stoppet Jehovas vitners statstilskudd, fjernet den også godkjenningen deres som registrert trossamfunn. Dermed er også Jehovas vitners vigselsrett forsvunnet sammen med noen titalls millioner kroner.}}</ref>

Jehovas vitner er fylkesvis forholdsvis jevnt fordelt over landet, men med noe høyere konsentrasjon i [[Telemark]], [[Vestfold]] og [[Østfold]], og noe lavere konsentrasjon i [[Møre og Romsdal]], [[Oppland]] og [[Sogn og Fjordane]].<ref name="orgnorg">«Organisering i Norge», ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 1 (Hege Kristin Ringnes og Helje Kringlebotn Sødal: «Jehovas vitner. En religionsvitenskapelig presentasjon»), ss. 34–35. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1.</ref>

====Det skandinaviske avdelingskontoret====

Jehovas vitners forløpere, [[Bibelstudentene|De internasjonale bibelstudenter]], opprettet i 1904 et provisorisk kontor i Pilestrædet 49A i [[Oslo|Kristiania]]. Dette ble avløst av et dansk kontor i en kort periode i begynnelsen av 1916, før det svenske kontoret i mars 1916 overtok administrasjonen av virksomheten i hele Skandinavia, skjønt med et lite ekspedisjonskontor i Parkveien 60 i Kristiania. Det var trossamfunnets grunnlegger, Charles Taze Russel, som selv besluttet å opprette et felles skandinavisk avdelingskontor i 1916. I 1925 gikk bibelstudentene så til innkjøp av en treetasjes bygning i Inkognitogaten 28 B i Oslo, hvor det norske avdelingskontoret holdt til frem til 1983, da den mye større eiendommen i Gaupeveien 24 i [[Ytre Enebakk]] ble tatt i bruk.<ref>«Bedre organisering og nye lokaler», ''Jehovas vitners årbok 2012'', s. 105, Watch Tower Bible and Tract Society</ref>{{#tag:ref|Avdelingskontoret var i bruk fra 1983,<ref>«Et nytt senter», ''Vår tjeneste for Riket'', desember 1983, s. 3.</ref> men ble ikke innviet før 19. mai 1984.<ref>«Et nytt avdelingskontor», ''Jehovas vitners årbok 2012'', s. 145, Watch Tower Bible and Tract Society</ref> |group=upper-alpha }} Denne eiendommen tjente som administrasjonssenter i Norge frem til 1. september 2012, da det ble opprettet et felles avdelingskontor for Skandinavia og Island i [[Holbæk]], [[Danmark]].<ref>«Eiendommer kjøpt og solgt», ''Jehovas vitners årbok 2013'', s. 11, Watch Tower Bible and Tract Society.</ref> I dag fungerer bygningene i Ytre Enebakk som regionalt kurssenter og oversettelseskontor.

==Klassifisering==
Jehovas vitner betrakter seg selv som de eneste sanne kristne, en videreføring av de første kristne, og som verdens eldste monoteistiske religion.<ref>[http://www.scribd.com/doc/36145270/Introduction-to-Research-and-Analysis-of-Jehovahs-Witnesses-A-View-From-the-Watchtower «An introduction to research and analysis of Jehovah's Witnesses: A view from the Watchtower*], Carolyn R. Wah, ''Review of Religious Research'', vol. 43, nr. 2, desember 2001, ss. 161–174. {{Språkikon|en}}</ref> I religionsvitenskapen betraktes Jehovas vitner som et [[Nyreligiøsitet|ungt, kristent trossamfunn]], med opphav i USA i 1870-årene, under [[den tredje store vekkelsesbølgen]] fra 1850 til 1900.<ref name="present">''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 1 (Hege Kristin Ringnes og Helje Kringlebotn Sødal: «Jehovas vitner. En religionsvitenskapelig presentasjon»), ss. 13–15. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1. Sitat: «I et religionsvitenskapelig perspektiv er Jehovas vitner et ungt, kristent trossamfunn som oppstod i USA i 1870–80-årene. ... Jehovas vitner er et eksempel, men bryter med majoriteten av kristne på noen sentrale lærepunkter».</ref> Sosiologen Andrew Holden beskriver i tillegg Jehovas vitner som en millennistisk bevegelse, med læresetninger i konflikt med de man finner blant majoriteten av kristne.<ref>{{Cite book|author=Holden, A.|year=2002|title=Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement|url=https://archive.org/details/jehovahswitnesse00hold_799|page=[https://archive.org/details/jehovahswitnesse00hold_799/page/n22 8]|publisher=Routledge|isbn=0-585-45314-4}} {{Språkikon|en}}</ref> Sett fra et religionsvitenskapelig perspektiv finner man spor av Russells fortid som [[Adventisme|adventist]] i flere av Jehovas vitners nåværende læresetninger.<ref name=stark/><ref name=russ/>

I sosiologisk sammenheng passer ikke Jehovas vitner inn i definisjoner på verken kirke eller konfesjon, så «sekt» har ofte blitt brukt av religionssosiologer, som en beskrivende term. Enkelte religionssosiologer, som Pernilla Liedgren Dobronravoff, har unngått å bruke «[[sekt]]» i sine avhandlinger, på grunn av begrepets negative ladning i dagligspråket.<ref name="erjvsekt">«Er Jehovas vitner en sekt?», ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 2 (Pål Repstad: «Sosiologisk blikk på Jehovas vitner»), s. 62–64. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1.</ref> Jehovas vitner avviser selv at de er en sekt, men avvisingen bygger på en annen definisjon enn som beskrivende term, slik sekt-begrepet blir brukt innen religionssosiologi.<ref name = sekt/>

Jehovas vitner skiller seg på sentrale punkter ut fra det store flertallet av verdens kristne.<ref>«Jehovas vitner og andre kristne», ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 3 (Harald Hegstad: «Jehovas vitner og andre kristne. En komparativ teologisk tilnærming»), side 74. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1.</ref>{{Utdyp}} De betraktes som kristne av religionsvitenskapen, sosiologien og i andre sammenhenger hvor sekulære definisjoner er tatt i bruk.<ref name = kristenttros/><ref name=present/><ref name=stark/><ref>{{Cite book|author=Holden, A.|year=2002|title=Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement|url=https://archive.org/details/jehovahswitnesse00hold_799|page=[https://archive.org/details/jehovahswitnesse00hold_799/page/n60 46]|publisher=Routledge|isbn=0-585-45314-4}} {{Språkikon|en}}</ref><ref>[http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.6623671 «Jehovas vitner. En flerfaglig studie.»] Anmeldt av: [[Håkon Gundersen]], journalist i [[Morgenbladet]] og historiker. nrk.no, 27. mai 2009. Sitat: «...,vitnene fremstår ikke som det minste mer besynderlige enn kristne flest gjør.»</ref><ref name = jubber/>

Innen konfesjonskunnskap, eller læren om kristne kirker og trossamfunn, er definisjonen av Jehovas vitner som kristne noe mer nølende.{{Av_hvem}} Den danske ortodokse presten Poul Sebbelov skrev i et innlegg til religion.dk i 2012: ''«Tillat meg, som ortodoks troende og prest, å slå fast at den ortodokse kirke og teologi utmerket forstår å skjelne hva som er kristen lære, og hva som ikke er [det].... Det faller oss ikke inn å [sammenligne luthersk tro] med Jehovas vitner[s], uansett hva folkelige meninger om dette måtte være. Hvad angår Jehovas Vidner, tilfører det ikke denne ukristelige sekt nogen som helst kristelig autoritet eller troværdighed, at de selv påberåber sig navn af kristne.»''<ref>[http://www.religion.dk/artikel/248100:Undervisning--Jehovas-Vidner-er-ikke-kristne «Jehovas Vidner er ikke kristne»]{{død lenke|dato=desember 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, religion.dk. Besøkt 15. juli 2012. Originalt sitat: «Tillad mig derfor, som ortodoks troende og præst, at slå fast, at den ortodokse kirke og teologi udmærket forstår at skelne, hvad der er kristen lære, og hvad der ikke er. Vi betragter såvel protestanter som katolikker som kristne og har derfor kirkeligt samarbejde med disse. Det falder os derimod ikke ind at slå luthersk kristentro i hartkorn med Jehovas Vidner, uanset hvad folkelige fordomme måtte mene herom. Hvad angår Jehovas Vidner, tilfører det ikke denne ukristelige sekt nogen som helst kristelig autoritet eller troværdighed, at de selv påberåber sig navn af kristne. Heller ikke selv om deres påstand gøres til genstand for videnskabelige udgivelser.» {{Språkikon|da}}</ref> Andre fagpersoner innen konfesjonskunnskap har beskrevet trossamfunnet som et «med røtter i kristendommen, i randen av kristenheten, eller med et kristent innslag.»<ref>''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 1 (Hege Kristin Ringnes og Helje Kringlebotn Sødal: «Jehovas vitner. En religionsvitenskapelig presentasjon»), ss. 13–15. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1. Ringnes og Sødal viser til Sødal, Wisløff og Molland.</ref>

==Motstand==
Kontroverser tilknyttet Jehovas vitners trosoppfatninger, læresetninger og religiøse praksis har ført til motstand fra styresmakter, lokalsamfunn og andre trossamfunn. Sosiolog og forfatter Ken Jubber mente at «sett globalt har forfølgelsen [av Jehovas vitner] vært så vedvarende og av en slik intensitet at det ikke ville vært feil å hevde at Jehovas vitner er det mest forfulgte kristne trossamfunnet i det tjuende århundre.»<ref name = jubber>{{Cite journal|last=Jubber |first=Ken |title=The Persecution of Jehovah's Witnesses in Southern Africa |journal=Social Compass, |volume=24 |issue=1 |pages=121, |year=1977|doi=10.1177/003776867702400108}}. Opprinnelig sitat {{Språkikon|en}}: «Viewed globally, this persecution has been so persistent and of such an intensity that it would not be inaccurate to regard Jehovah's witnesses as the most persecuted group of Christian of the twentieth century.»</ref>

===Forfølgelse===
[[Fil:Purple Triangle.JPG|thumb|right|Jehovas vitner som var fanger i nazistenes konsentrasjonsleirer, var kjennetegnet av et påsydd merke, bestående av en lilla trekant.]]
Politisk og religiøst hat mot Jehovas vitner har fra tid til annen ført til [[Oklokrati|pøbelangrep]] og til undertrykkelse fra [[styresmakt]]er i ulike land. Deres oppfatninger angående politisk nøytralitet, samt deres beslutning om ikke å tjenestegjøre i militærstyrker, har ført til fengsling av medlemmer som har nektet vernepliktstjeneste, både under [[andre verdenskrig]], og også andre perioder hvor obligatorisk verneplikt har vært utbredt.<ref name =rf/>

I [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland under andre verdenskrig]] ble om lag {{formatnum:4200}} Jehovas vitner sendt i [[konsentrasjonsleir]]er, hvor de ble identifisert ved hjelp av en lilla trekant; 1490 av dem døde eller ble drept i leirene.<ref>«'Jeg beundret hans utrolige besluttsomhet'», ''Vakttårnet'', 15. oktober 2007, s. 32.</ref>{{#tag:ref|Antallet Jehovas vitner som ble sendt til konsentrasjonleirer, og som ble drept eller døde som en følge av behandlingen der, varierer sterkt i ulike kilder. De mest konservative anslagene er oppgitt i artikkelen, mens andre anslag oppgir så mange som {{formatnum:12000}} fanger i leirene,<ref>«'Hva betyr den fiolette trekanten?'», ''Vakttårnet'', 15. februar 2006, side 32.</ref> og inntil {{formatnum:5000}} drepte.<ref>Shulman, William L. ''A State of Terror: Germany 1933–1939''. Bayside, New York: Holocaust Resource Center and Archives. {{Språkikon|en}}</ref>|group=upper-alpha }} Flere enn to hundre menn ble henrettet på ordre fra tysk krigsrett.<ref>[http://www.holocaust-trc.org/Jehovah.htm «Jehovah's witnesses»], United States Holocaust Memorial Museum, gjengitt av Holocaust teacher resource centers nettside. Besøkt 22. april 2012. {{Språkikon|en}}</ref> I Canada ble Jehovas vitner internert i leirer<ref>{{Cite book|last=Kaplan |first=William |title=State and Salvation |location=Toronto |publisher=Univ. of Toronto Press |year=1989}} {{Språkikon|en}}</ref> sammen med politiske dissidenter og personer av kinesisk og japansk opprinnelse.<ref>{{Cite journal|last=Yaffee |first=Barbara |title=Witnesses Seek Apology for Wartime Persecution |publisher=The Globe in Mail |date=1984-09-09 |pages=4}} {{Språkikon|en}}</ref> I det tidligere [[Sovjetunionen]] ble {{formatnum:9389}} personer tilhørende Jehovas vitner deportert til [[Sibir]] som en del av [[Operasjon Nord]] i april 1951,<ref name=passat>Валерий Пасат ."Трудные страницы истории Молдовы (1940–1950)". Москва: Изд. Terra, 1994 {{Språkikon|ru}}</ref> og enkelte var fanger i [[Gulag]]-leirer.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/utenriks/1.461554 «På tragediens gjengrodde stier»], [[NRK]] 5. september 2002. Besøkt 22. april 2012.</ref>

Det er rapportert brudd på Jehovas vitners menneskerettigheter mange steder, for eksempel i Eritrea,<ref>{{Kilde www|tittel=Concluding Observations and Recommendations on the Initial and Combined Periodic Report of the State of Eritrea, 1999–2016|utgiver=African Commission on Human and Peoples' Rights|url=https://www.achpr.org/sessions/concludingobservation?id=121|språk=engelsk|url-tilgang=åpen|besøksdato=15. januar 2021|arkiv-dato=2021-01-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210130213320/https://www.achpr.org/sessions/concludingobservation?id=121|url-status=yes}}</ref>
Russland,<ref>
{{Kilde www|tittel=Russia monitors express concern at sentencing of Jehovah’s Witness for ‘extremism’|utgiver=[[Europarådets parlamentarikerforsamling]]|url=https://pace.coe.int/en/news/7366|språk=engelsk|url-tilgang=åpen|besøksdato= 15. januar 2021}}{{Kilde www|tittel=EU Statement on the situation of Jehovah’s Witnesses in the Russian Federation and allegations of torture and ill- treatment|utgiver=[[OSCE]]|url=https://www.osce.org/files/f/documents/e/e/448555.pdf|språk=engelsk|url-tilgang=åpen|besøksdato= 22. januar 2021}}</ref>
Kasakhstan,<ref>
{{Kilde www|tittel=Opionions adopted by the Working Group on Arbitrary Detention at its seventy-ninth session, 21–25 August 2017|utgiver=[[FNs menneskerettskomité]]|url=https://www.ohchr.org/Documents/Issues/Detention/Opinions/Session79/A_HRC_WGAD_2017_62_EN.pdf|språk=engelsk|url-tilgang=åpen|besøksdato= 15. januar 2021}}</ref>
Tyrkia,<ref>
{{Kilde www|tittel=Judgments concerning Bulgaria, Hungary, Italy, Romania, Serbia and Turkey|utgiver=[[Den europeiske menneskerettsdomstol]]|url=https://hudoc.echr.coe.int/app/conversion/pdf/?library=ECHR&id=003-4778072-5817071&filename=Judgments%20re%3A%20BG%2C%20HU%2C%20IT%2C%20RO%2C%20RS%20%26%20TR%2003.06.14.pdf|språk=engelsk|url-tilgang=åpen|besøksdato= 18. januar 2021}}</ref>
og Turkmenistan.<ref>
{{Kilde www|tittel=Concluding observations on the second periodic report of Turkmenistan|utgiver=[[FNs menneskerettskomité]]|url=https://docstore.ohchr.org/SelfServices/FilesHandler.ashx?enc=6QkG1d%2fPPRiCAqhKb7yhsunWd6EF9FFL8JHLjxpPOWLrRUGx6kN6b40rFvQXH9k1X1MFlTpEdZuUvGM%2fwFI34vbEsM9%2bR1uoleVRyA9FMRSTcKuAJ2rfbXzrdRciWTiL|språk=engelsk|url-tilgang=åpen|besøksdato= 15. januar 2021}}</ref>
I 2017 ble de ansett å være en ekstremist-organisasjon av russisk høyesterett.<ref>
[https://www.reuters.com/article/us-russia-religion-jehovah-s/russian-court-bans-jehovahs-witnesses-as-extremist-idUSKBN17M1ZT «Russian court bans Jehovah's Witnesses as extremist» reuters.com] «MOSCOW (Reuters) - Russia’s Supreme Court ruled on Thursday that Jehovah’s Witnesses were an “extremist” organization and must disband and hand over all property to the state, local media said.» Besøkt 22 september 2018</ref> Andre land, som New Zealand, Spania, Island, og Danmark, har kritisert denne avgjørelsen.<ref>{{FN-dokument
| dokid = A/HRC/39/13
| forsamling = generalforsamling
| sesjon = 39
| dato = 12. juni 2018
| side = 21}}</ref>
Norge har gitt asyl til noen russiske statsborgere som har søkt asyl for religiøs forfølgelse.<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/qLw8nL/norge-gir-asyl-til-russiske-jehovas-vitner Norge gir asyl til russiske Jehovas vitner] Aftenposten.no 29.01.2020 «Flere russiske statsborgere har søkt asyl i Norge for religiøs forfølgelse. Norske myndigheter bekrefter å ha innvilget søknader fra russiske Jehovas vitner.»</ref><ref>[https://landinfo.no/wp-content/uploads/2021/06/Russland-temanotat-Jehovas-Vitner-18062021.pdf Temanotat Russland Jehovas Vitner] Landinfo.no Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon. 18.06.2021</ref> [[Den europeiske menneskerettsdomstol]] avsa i juni 2022 dom i saken ''Taganrog LRO and others v. Russia''. Ifølge dommen har Russlands bruk av begrepet «ekstremisme» vært for vidt, og den etterfølgende straffeforfølgelsen av Jehovas vitner har vært i strid med [[menneskerettighetskonvensjonen]]s artikkel 9, 10, 11 og 5.<ref>{{kilde pressemelding|tittel=Multiple violations in case brought by Jehovah’s Witnesses in Russia|url=https://hudoc.echr.coe.int/app/conversion/pdf/?library=ECHR&id=003-7352983-10042703&filename=Judgment%20Taganrog%20LRO%20and%20Others%20v.%20Russia%20-%20Multiple%20violations%20in%20case%20brought%20by%20Jehovah%E2%80%99s%20Witnesses%20in%20Russia.pdf|dato=7. juni 2022|utgiver=Registrar of the Court|id=ECHR 179 (2022)}}</ref>

===Utfordret juridisk===
En rekke rettstvister som involverer Jehovas vitner har blitt gjennomført som høyesterettssaker over hele verden. Deres vedvarende pågang for juridisk anerkjennelse har bidratt til å økt forståelse for menneskerettigheter i en rekke land.<ref>''Judging Jehovah's Witnesses'', Shawn Francis Peters, University Press of Kansas: 2000</ref> Rettssakene har i all hovedsak dreid seg om rettigheter i forbindelse med religionsutøvelse, deriblant retten til fritt å forkynne, samt retten til å nekte militærtjeneste.<ref>«’Det gode budskap blir forsvart og juridisk sett grunnfestet’», ''Jehovas vitner — forkynnere av Guds rike'', ss. 678–701.</ref> 

Også i Norge har Jehovas vitner gjennomført saker i høyesterett, primært i saker relatert til verneplikt og barnefordeling.<ref name=rf />

==Kritikk==
:''For kritikk av Ny verden-oversettelsen, se [[Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter]]''
Jehovas vitner har jevnlig vært gjenstand for kritikk fra flere hold. Blant kritikerne er tidligere medlemmer og representanter for faglig-apologetisk forskning sterkt representert,<ref>«Organisasjon og medlemskap», ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', forord av Hege Kristin Ringnes og Helje Kringlebotn Sødal, s. 11. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1. Sitat: «Den forholdsvis store 'avhopperlitteraturen' er sterkt subjektiv og kritisk, ... [d]et samme gjelder en annen type kritisk litteratur, den faglig-apologetiske, som på normativt-teologisk grunnlag vil vise at Jehovas vitner tar feil og formidler vranglære.»</ref><ref>[http://www.scribd.com/doc/36145270/Introduction-to-Research-and-Analysis-of-Jehovahs-Witnesses-A-View-From-the-Watchtower «An introduction to research and analysis of Jehovah's Witnesses: A view from the Watchtower*], Carolyn R. Wah, ''Review of Religious Research'', vol. 43, nr. 2, desember 2001, ss. 161–174. Sitat: «James A. Beckford, (1975:xi) while working on his monograph on Jehovah's Witnesses, found conversations with 'both practising and defected Witnesses' to 'offer invaluable insights' but found that 'the literature published by groups which had seceded from the main Watch Tower movement was coloured by ideological interests that probably distorted their accounts of the history and present practices of Jehovah's Witnesses.'» (Oversatt: «James A. Beckford (1975:xi) fant under sin utarbeidelse av avhandlingen om Jehovas vitner at samtaler med 'både praktiserende vitner og avhoppere' å 'tilføre uvurdelig innsikt', men fant at 'litteratur utgitt av grupper som hadde løsrevet seg fra hovedgrenen av Vakttårnet-bevegelsen var farget av ideologiske interesser som sannsynligvis forvrengte deres oppføringer av historien og av Jehovas vitners nåværende praktisering.») {{Språkikon|en}}</ref> men også samfunnsaktører som politikere og fagpersoner innenfor fagområder relatert til sosiologi har fremmet kritikk mot Jehovas vitner. Mye av kritikken blir avvist av trossamfunnet,<ref>[http://www.jw-media.org/usa/20120620.htm «Jehovah’s Witnesses to appeal jury verdict in California case»] {{Wayback|url=http://www.jw-media.org/usa/20120620.htm |date=20120623221125 }}, jw-media.org, 20. juni 2012.</ref><ref>«Vær beredt!», ''Vakttårnet'' 15. juli 1985, side 30. Sitat: «Det er lett for de etablerte kirkesamfunn i kristenheten og andre mennesker å kritisere Jehovas vitner fordi deres litteratur av og til har fremholdt at bestemte begivenheter skulle finne sted på bestemte tidspunkter. Men har ikke tilbøyeligheten til å være opptatt av slike spørsmål harmonert med Kristi formaning om å ’våke’? ... Det er nok så at enkelte forventninger som det tilsynelatende var støtte for i bibelsk kronologi, ikke ble innfridd på det forventede tidspunkt. Men er det ikke langt bedre å begå noen feil fordi man er overdrevent ivrig etter å se at Guds hensikter blir virkeliggjort, enn det er å sove i åndelig forstand med hensyn til oppfyllelsen av Bibelens profetier?»</ref> og noe av kritikken har blitt avvist av domstoler og utenforstående fagpersoner.

Kritikken inkluderer synet på egen lære som den eneste som er godkjent av Gud, feilaktige forutsigelser, håndteringen av tidligere medlemmer, synet på [[blodoverføring]]er og trossamfunnets hierarkiske og autoritære styre.

Jehovas vitner er også kritisert for å undertrykke medlemmers [[ytringsfrihet]], og har blitt beskyldt for hjernevask.<ref>[http://www.dagbladet.no/2012/07/03/nyheter/jehovas_vitner/kontroversiell_animasjonsfilm/barn/ulydig/22397028/ « - Magi er farlig. Det er derfor Jehova hater det. Vil du virkelig leke med noe Jehova hater?»], dagbladet.no, 3. juli 2012</ref> Holden tilbakeviser at Jehovas vitner er hjernevasket,<ref>{{Cite book| last = Holden | first = Andrew | title = Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement | url = https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr | publisher = Routledge | year = 2002 | page = Preface, x (forord) | isbn = 0415266092}} {{Språkikon|en}}</ref> og andre forskere har også tatt utgangspunkt i at medlemmene er tenkende og reflekterende individer.<ref name = hjernev/> Jehovas vitner selv avviser også at noen blir tvunget eller sterkt påvirket til å være med i trossamfunnet.<ref name="hjernev">«Er Jehovas vitner hjernevasket?», ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 5 (Hege Kristin Ringnes: «Individet i gruppen. En psykologisk tilnærming til det å være et Jehovas vitne»), ss. 95–97. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1.</ref>

Overgrep er et tema som kommer opp fra tid til annen når Jehovas vitner omtales i media.<ref name=overgr/> Blant de som har fremmet kritikk av Jehovas vitners håndtering ved seksuelt misbruk av barn, er tidligere medlem av trossamfunnet og grunnlegger av ''Silentlambs'', William Bowen.<ref name="overgr">«Håndtering av overgrep», ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 5 (Hege Kristin Ringnes og Helje Kringlebotn Sødal: «Individet i gruppen. En psykologisk tilnærming til det å være et Jehovas vitne»), s. 101. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1. Sitat: «Organisasjonen tar sterk avstand fra overgrep, og det er ikke dokumentert at det forekommer flere overgrep hos Jehovas vitner enn andre steder i samfunnet. (...) [I] noen tilfeller har det kommet frem at eldste ikke har meldt slike overgrep til politiet.»</ref> Det er ikke dokumentert flere overgrep hos Jehovas vitner enn andre steder i samfunnet,<ref name = overgr/><ref name = ytring>[http://www.nrk.no/ytring/jehovas-vitner-og-verden-1.10841228 «Jehovas vitner og verden»], kronikk av Hege Kristin Ringnes, nrk.no 14. desember 2012. Besøkt 2. januar 2013. Sitat: «Vi har ikke forskning som kan si om det er mer overgrep eller skjuling av overgrep i gruppen Jehovas vitner enn ellers i samfunnet. (...) Men det har uansett vært enkeltsaker der overgrep ikke er meldt videre, og det er kritikkverdig overalt hvor det skjer.»</ref> men religionspsykolog [[Hege Kristin Ringnes]] fremholder det som kritikkverdig at enkeltsaker ikke er blitt meldt videre.<ref name = overgr/><ref name = ytring/> Jehovas vitner har i noen tilfeller benyttet tilsvarsretten til å presentere interne retningslinjene i overgrepssaker, som tilsier at «[a]nklager om seksuelle overgrep [umiddelbart] skal meldes til politiet.»<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.10660487 «Slik svarer Jehovas vitner NRK»], intervju med pressetalsmann for Jehovas vitner i Norge, [[Tom Frisvold]], nrk.no, 12. desember 2012. Besøkt 2. januar 2012. Sitater: «Jehovas vitner går umiddelbart til politiet med anklager om seksuelle overgrep mot mindreårige som man skulle få kjennskap til. (...) Våre retningslinjer er svært klare og entydige. Anklager om seksuelle overgrep skal meldes til politiet umiddelbart.»</ref> Tidligere pressetalsmann for Jehovas vitner i Norge, [[Tom Frisvold]], har i et tilsvar fremholdt at Jehovas vitners retningslinjer for håndtering av overgrep eller mistanke om overgrep, har blitt «forbedret etter hvert som årene har gått, som i resten av samfunnet».<ref name = ytring/><ref>«Kommentar til artikkelen 'Jehovas vitner i Norge: Hvordan kan terapeuter, rådgivere, og andre fagpersoner forholde seg til dem?'» av [[Tom Frisvold]], ''[[Psykologisk Tidsskrift]]'', nr 3, 2005.</ref>

Blant mer kontroversiell kritikk, finner man påstander om at Jehovas vitner før og under andre verdenskrig skal ha fremprovosert sin egen forfølgelse,<ref>Påstanden om at Jehovas vitner skal ha fremprovosert eller ønsket seg forfølgelse i den hensikt å bli martyrer, har blitt fremmet av:<br />•&nbsp;Barbara Grizzuti Harrison, ''Visions of Glory'', 1978, kapittel 6. {{Språkikon|en}}<br />•&nbsp;{{Cite book| last = Whalen | first = William J. | title = Armageddon Around the Corner: A Report on Jehovah's Witnesses | publisher = John Day Company | year = 1962 | location = New York | page = 190}} {{Språkikon|en}}<br />•&nbsp;{{Cite book| last = Rogerson |first = Alan| title = Millions Now Living Will Never Die: A Study of Jehovah's Witnesses | publisher = Constable & Co, London| year = 1969 |pages = 59, 61| isbn = 09-455940-6}} {{Språkikon|en}}<br />•&nbsp;{{Cite book| last = Schnell |first = William| title = 30 Years a Watchtower Slave | publisher = Baker Book House, Grand Rapids| year = 1971 |pages = 104–106| isbn = 0-8010-6384-1}} {{Språkikon|en}}</ref> og at de ønsket et samarbeid med Hitler før andre verdenskrig.<ref>[http://tb.no/kultur/pastander-om-nazi-lefling-vapenaksjer-og-seksuelt-misbruk-1.1134530?startdate=01.07.2013 «Påstander om nazi-lefling, våpenaksjer og seksuelt misbruk»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, tb.no, 13. januar 2010. Sitat: «[- J]eg kan vise til brev og annet materiale som viser at de tvert imot leflet med Hitler og skrev at de hadde "felles mål" og jødene som felles fiende, sier Henriksen.»</ref>

== Se også ==
* [[Antitrinitarisme]]
* [[Bibelstudentene]]
* [[Charles Taze Russell]]
* [[Jehovas vitners litteratur]]
* [[Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter]]
* ''[[Vakttårnet]]''
* ''[[Våkn opp!]]''

==Kilder==

===Fotnoter===
{{Løpenummer|upper-alpha}}
<references group="upper-alpha"/>

=== Referanser ===
<references>

<ref name="Watchtower statistics">{{Cite book| title = Jehovas vitners årbok 2014 | publisher = Watchtower Bible and Tract Society | year = 2014| page = 176–188}}</ref>

<ref name = kristenttros>Kilder for beskrivelsene:<br />•&nbsp;''Millenistisk (eng.: Millenarian)'': {{Cite book | last = Beckford | first = James A. | title = The Trumpet of Prophecy: A Sociological Study of Jehovah's Witnesses | url = https://archive.org/details/trumpetofprophec0000beck_n6m6 | publisher = Basil Blackwell | year = 1975 | location = Oxford | pages = [https://archive.org/details/trumpetofprophec0000beck_n6m6/page/118 118]–119, 151, 200–201 | isbn = 0631163107 }} {{Språkikon|en}}<br />•&nbsp;''Kristent (Eng.: Christian)'': {{Cite web|url=http://www.religioustolerance.org/chr_defn.htm|title=Religious Tolerance.org|access-date=2012-02-12|archive-date=2000-05-11|archive-url=https://web.archive.org/web/20000511015547/http://www.religioustolerance.org/chr_defn.htm|url-status=yes}} {{Språkikon|en}} {{Cite web|url=http://religions.pewforum.org/reports|title=Statistics on Religion}} {{Språkikon|en}}<br />•&nbsp;''Trossamfunn (Eng.: Denomination)'': {{Cite web|url=http://www.bbc.co.uk/religion/religions/witnesses/ataglance/glance.shtml|title=Jehovah's Witnesses at a Glance}} {{Språkikon|en}} {{Cite web|url=http://www.thefreedictionary.com/Jehovah's+Witness|title=The American Heritage Dictionary}} {{Språkikon|en}} {{Cite web
|url=http://en.auschwitz.org/m/index.php?option=com_content&task=view&id=370&Itemid=8
|title=Memorial and Museum AUSCHWITZ-BIRKENAU
|access-date=2012-02-12
|archive-date=2012-04-26
|archive-url=https://web.archive.org/web/20120426010129/http://en.auschwitz.org/m/index.php?option=com_content&task=view&id=370&Itemid=8
|url-status=yes
}} {{Språkikon|en}}</ref>

<ref name = holden22>
{{Cite book| last = Holden | first = Andrew | title = Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement | url = https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr | publisher = Routledge | year = 2002 | page = [https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr/page/22 22] | isbn = 0415266092}} {{Språkikon|en}}</ref>

<ref name = trumpet221>
{{Cite book| last = Beckford | first = James A.| title = The Trumpet of Prophecy: A Sociological Study of Jehovah's Witnesses | url = https://archive.org/details/trumpetofprophec0000beck_n6m6 | publisher = Basil Blackwell | year = 1975 | location = Oxford | pages = [https://archive.org/details/trumpetofprophec0000beck_n6m6/page/221 221]| isbn = 0631163107|quote = Doctrine has always emanated from the Society's elite in Brooklyn and has never emerged from discussion among, or suggestion from, rank-and-file Witnesses.}} (Oversatt: «Doktriner har alltid utgått fra Selskapets elite i Brooklyn, og har aldri oppstått [som resultat av] diskusjoner, eller som forslag fra, menige vitner.») {{Språkikon|en}}</ref>

<ref name = VT15072006>«Rett oppmerksomheten mot alt det gode i Jehovas organisasjon», ''Vakttårnet'' 15. juli 2006, side 20.</ref>

<ref name = rogerson123>
{{Cite book|author=Alan Rogerson|title=Millions Now Living Will Never Die|publisher=Constable|year=1969|page=123}} {{Språkikon|en}}</ref>

<ref name="Britannica Concise Encyclopedia">{{Cite book|title=Britannica Concise Encyclopedia|publisher=Encyclopædia Britannica, Inc.|year=2007|chapter=Jehovah's Witness|isbn=9781593392932}} {{Språkikon|en}}</ref>

<ref name = hill>
{{Cite journal|title=The Embryonic State of a Religious Sect's Development: The Jehovah's Witnesses|journal=Sociological Yearbook of Religion in Britain|editor=Michael Hill|year=1972|issue=5|pages=11–12 }} {{Språkikon|en}}</ref>

<ref name = rogerson55>{{Cite book|author=Rogerson, Alan|title=Millions Now Living Will Never Die: A Study of Jehovah's Witnesses
|publisher=Constable|location=London|year=1969|pages=55–|quote=In 1931 came an important milestone in the history of the organisation. For many years Rutherford's followers had been called a variety of names: 'International Bible Students', 'Russellites', or 'Millennial Dawners'. In order to distinguish clearly his followers from the other groups who had separated in 1918 Rutherford proposed that they adopt an entirely new name—''Jehovah's witnesses''.}}</ref>

<ref name = newname>«A New Name», ''The Watch Tower'' 1. oktober 1931, side 291. {{Språkikon|en}}</ref>

</references>

==Litteratur==
===Faglitteratur===
* Helje Kringlebotn Sødal (red.), ''Det kristne Norge. Innføring i konfesjonskunnskap''. Høyskoleforlaget 2002.
* Hege Kristin Ringnes, Helje Kringlebotn Sødal (red.), ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie''. Universitetsforlaget 2008, ISBN 978-82-15-01453-1
* Andrew Holden, ''Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement''. Routledge 2002, ISBN 978-0-415-26610-9. {{Språkikon|en}}
* James A. Beckford, ''The Trumpet of Prophecy: A Sociological Study of Jehovah's Witnesses''. Oxford: Basil Blackwell, 1975. {{Språkikon|en}}
* [[George D. Chryssides]], ''Historical Dictionary of Jehovah's Witnesses'' (2008) {{Språkikon|en}}

===Kritikk fra ståstedet til mer tradisjonell kristendom===
* [[Anthony A. Hoekema|Hoekema, Anthony A.]], ''The Four Major Cults''. Grand Rapids, Michigan: William B. Eerdmans, 1963. {{Språkikon|en}}
* Hvalvik, Reidar, ''Drømmen om det tapte paradis''. Credo, 1992. ISBN 8270532223 {{Språkikon|no}}

===Litteratur utgitt av Selskapet Vakttårnet===
* ''Jehovas vitner — forkynnere av Guds rike'', 1993.
* ''Innsikt i De hellige skrifter'', 2001 (bind 1), 2005 (bind 2).
* ''Resonner ut fra skriftene'', 1989 (engelsk), 2002, 2008.
* ''Jehovah's Witnesses in the Divine Purpose'', 1959. {{Språkikon|en}}
* ''Åpenbaringen - dens klimaks er nær'', 1988.
* ''Hva Bibelen egentlig lærer'', 2009.
* ''Jehovas vitner — Hvem er de? Hva tror de?'', 2000.
* ''Jehovas vitner og utdannelse'', 2006.
* ''[[Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter]]'', 1996.

===Litteratur skrevet av tidligere medlemmer av Jehovas vitner===
* M. James Penton, ''Apocalypse Delayed: The Story of Jehovah's Witnesses''. University of Toronto Press 1998, ISBN 0-8020-7973-3. {{Språkikon|en}}
* Alan Rogerson, ''Millions Now Living Will Never Die''. Constable & Co, London, 1969. SBN 094559406. {{Språkikon|en}}
* Roar Henriksen, ''Gud bor i Brooklyn''. Gyldendal, Skien, 2004. ISBN 82-05-32700-9. {{Språkikon|no}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www-lu.hive.no/ansatte/gw/jv-97.htm Artikkel av Geir Winje] {{Wayback|url=http://www-lu.hive.no/ansatte/gw/jv-97.htm |date=20050829111017 }}
* {{Språkikon|no}} [https://skoletorget.no/abb/kr/relpres/jeh1.html Artikkel fra Skoletorget]
* {{Språkikon|en}} [http://www.knocking.org Dokumentarfilm som følger Jehovas vitner fra dør til dør]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jehovas vitner]]
[[Kategori:Antitrinitarisme]]
[[Kategori:Organisasjoner etablert i 1870]]
[[Kategori:1870 i USA]]
[[Kategori:1870-årene i Pennsylvania]]

{{Utmerket}}