Redigerer Luxembourgs geografi

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{Koord|49|45|N|6|10|E|type:country|vis=tittel}}
{{Infoboks geografi område
| navn = Luxembourgs geografi
| bilde = LocationLuxembourg.svg
| motto-leadin = 
| motto = 
| land = Luxembourg
| grenseland = [[Belgia]] (148 km)<br />[[Frankrike]] (73 km)<br />[[Tyskland]] (138 km)
| koordinater = {{Koord|49|45|N|6|10|E|type:country}}
| areal = {{Linfo|Luxembourg|areal}}
| areal_land = {{Linfo|Luxembourg|areal}}
| høyeste = [[Kneiff]] 560 m
| laveste = [[Mosel]] 133 m
| landegrenser = 359 km
| kystlinje = 0 km
| klima =
| terreng =
| naturressurser = [[jernmalm]]
| areal_dyrket = 24 %
| areal_avling = 1 %
| areal_beite = 20 %
| areal_annet = 34 %
| areal_skog = 21 %
| areal_irrigert =
| kart = Lu-map-no.png
| karttekst = '''Kart over Luxembourg'''
}}
'''[[Luxembourg]]''' er et land i [[Nederlandene]], en del av Nordvest-Europa. Det grenser til [[Belgia]] (148 km) i vest og nord, til [[Frankrike]] (73 km) i sør og til [[Tyskland]] (138 km) i øst. Luxembourg er omgitt av land til alle kanter og har dermed ingen kystlinje. 

Til tross for at landet er lite har det en variert topografi med to hovedtrekk i landskapet. I nord ligger en del av platået [[Ardennene]], der åsene kan bli opp mot 600 meter høye. Resten av landet består av lavere åser med vide daler. Hovedstaden, [[Luxembourg by]], ligger i den sørlige delen av landet. 

== Fysisk geografi ==
[[Fil:lux topo en.jpg|thumb|left|Topografisk kart som viser det åslendte landskapet [[Oesling]] i nord og [[Gutland]] i sør.]]
=== Det grønne hjertet i Europa ===
Det mest framherskende landskapet, Ardennene i nord, tok millioner av år å skjære ut. Det høyeste punktet i landet er [[Kneiff]] på 560 meter over havet. Delen av Ardennene i Luxembourg kalles ofte [[Oesling]] og dekker 842 km², eller omtrent 32 % av hele landet. Landet er forholdsvis kupert på grunn av de mange elvene som har gravd seg ned i det lave ås- og fjellandskapet. Typisk for dette området er dårlig jordsmonn og dårlig drenering på grunn av mange [[torv]]myrer, som tidligere ble utnyttet som brensel. Disse faktorene, kombinert med en god del nedbør og frost, gjorde at de første menneskene i regionen ikke slo seg ned her. 

Selv i dag er det få mennesker som bor i området, rundt 7&nbsp;800 livnærer seg enten gjennom skogbruk eller småskala jordbruk og miljøarbeid. Siden jorden er vanskelig å dyrke blir det meste av landet benyttet som enger for kyr. I Ardennene ligger også [[Øvre Sûre nasjonalpark]], et viktig bevaringsområde. 

Sør for elven [[Sûre]] ligger området [[Gutland]]. Denne regionen dekker de siste to tredjedelene av landet. Gutland har en gjennomsnittlig høyde på omtrent 213 meter over havet og jordbruk er mer aktivt her siden jordsmonnet er rikere og klimaet varmere og tørrere sammenlignet med Oesling. Her blir det derfor dyrket grønnsaker og frukt, som [[jordbær]], [[eple]]r, [[plomme]]r og [[kirsebær]] i store mengder. Erosjonen fra elvene har gravd ut dype kløfter og grotter som har skapt et flott naturlandskap. 

Lengst sør i landet var det tidligere store forekomster av [[jernmalm]] og det lå et større gruve- og tungindustriområde som dekket et areal på 20 km. De høye skorsteinene til jern- og stålverkene er typiske landemerker her. I øst ligger vinområdene i [[Mosel]]dalen. Flere landsbyer ligger i den dype dalen og bak vingårdene langs elvebredden. Hver landsby har minst en vingård. I øst ligger området «[[Lillesveits]]» med trange skogkledde daler, [[ravine]]r og uvanlige steinformasjoner.

=== Elver og innsjøer ===
Luxembourg har flere mindre elver, som [[Eisch]], [[Alzette]] og [[Pétrusse]], men den største elven er Mosel med sideelvene Sûre og [[Our]]. Sammen danner disse elvene en naturlig grense mellom Luxembourg og [[Tyskland]]. Langs bredden av elvene ligger mange av middelalderborgene i landet. 

[[Mosel]] har utspringet nordøst i [[Frankrike]] og renner nordover gjennom Luxembourg i 31 km og videre til [[Koblenz]] i Tyskland, der den munner ut i [[Rhinen]]. Hele Mosel er 515 km lang og langs breddene finnes det mange vinområder. 

Sûre springer ut fra Belgia og renner 172 km østover gjennom Luxembourg og ut i Mosel. Elven deler mer eller mindre Luxembourg i to. Elven Our renner langs den nordøstlige grensen og er en sideelv til Sûre. Dalen til Our er omgitt av delvis urørt natur. 

Den øvre Sûresjøen er den største innsjøen i Luxembourg. Innsjøen blir benyttet til vannsport som seiling, kanoroing og kajakkpadling. Byen [[Esch-sur-Sûre]] ligger i den ene enden av innsjøen. Like ovenfor byen er elven demmet opp slik at et vannreservoar er dannet oppe i dalen. Den øvre Sûresjøen ble bygd i 1960-årene for å gi drikkevann til landet. 

== Klima ==
[[Fil:Luxembourg City climate.PNG|thumb|Klimaet i Luxembourg by]]
Nordlige deler av Luxembourg består av de skogkledte [[ås]]ene i [[Ardennene]] og har mye det samme klimaet som [[Belgia]] med forholdsvis kjølige vintre og milde somre. Det [[regn]]er omtrent halvparten av dagene i snitt, og om vinteren kan man iblant få [[snø]] når det er kaldt nok. Snødekket kan da gjerne ligge noen uker. Ardennene skjermer derimot det meste av Luxembourg fra den milde havluften fra [[Nordsjøen]]. Sørlige deler av landet er tørrere og har mer sol enn lenger nord. Lengst sørøst ligger den skjermede Moseldalen, der sommeren og høsten er varm nok til at man kan dyrke [[vindrue]]r.

== Miljø ==
=== Dyre og planteliv ===
Luxembourgs planteliv bærer preg av at landet ligger mellom klimasonene ved atlanterhavskysten i vest og [[Sentral-Europa]]. I nord vokser det mye [[bøk]] og [[eik]]. Eiketrærne kan bli 30-45 meter høye med en diameter på 1,2 til 2,4 meter. Langs elvebreddene vokser det en del [[svartor]] og [[Vierslekten|piletrær]]. 

I de dype, smale dalene i nord kan man finne relativt sjeldne planter og dyr, som [[oter]], en vernet dyreart.

=== Internasjonale miljøvernavtaler ===
''Delaktig i avtaler som omhandler:''
Luftforurensning, biologisk mangfold, klimaendringer, ørkenspredning, utryddingstruede dyrearter, miljøfarlig avfall, marin dumping, forbud mot atomprøvesprengninger, vern av ozonlaget, skipsforurensning, tropisk tømmer og våtmarksområder. 

''Signert, men ikke ratifisert:''
Luftforurensning ved persistente organiske stoff, Kyotoavtalen, miljømodifisering, havrett. 

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Commonsatlas|Luxembourg|Luxembourg}}
{{Europas geografi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Luxembourgs geografi| ]]