[go: nahoru, domu]

Hopp til innhold

Redigerer Pazzi-sammensvergelsen

Har du glemt å logge inn?
Ingen konto? Du kan fortsette å redigere med IP-adressen din, eller opprette en anonym brukerkonto.

Nåværende sideversjon Din tekst
Linje 3: Linje 3:


== Politisk situasjon ==
== Politisk situasjon ==
Familien Pazzi var ikke den som stod bak sammensvergelsen; denne rollen tilkom [[Salviati (adel)|Salviati]]-slekten, som var pavelige bankierer i Firenze. Pave Sixtus var en motstander av mediciene; han hadde fått herredømme over festningen [[Imola]] på grensen mellom Toscana og [[Kirkestaten]]. Den festningen var Lorenzo opptatt av å vinne for Firenze. Ervervet skulle finansieres ved hjelp av Pazzi-banken, selv om Francesco de' Pazzi hadde lovet Lorenzo at han ikke ville støtte paven. Som motytelse hadde pave Sixtus lovet pazziene monopol på [[alun]]bruddene i [[Tolfa]] – alun var et viktig beisemiddel for tekstilindustrien, og dermed av stor betydning for tekstilhandelen som den florentinske økonomi hadde som en hovedinntektskilde. Ut over dette hadde han lovet Pazzi-banken lukrative rettigheter innen den pavelige formuesforvaltning. Pave Sixtus utnevnte sin nevø [[Girolamo Riario]] til stattholder for Imola og [[Francesco Salviati (erkebiskop)|Francesco Salviati]] til erkebiskop av [[Pisa]], en by som hadde vært en økonomisk konkurrent til, men som nå var blitt underlagt Firenze. Lorenzo på sin side beordret Pisa om å blokkere bans bestigelse av erkebispesetet.
Familien Pazzi var ikke den som stod bak sammensvergelsen; denne rollen tilkom [[Salviati (adel)|Salviati]]-slekten, som var pavelige bankierer i Firenze. Pave Sixtus var en motstander av mediciene; han hadde fått herredømme over festningen [[Imola]] på grensen mellom Toscana og [[Kirkestaten]]. Den festningen var Lorenzo opptatt av å vinne for Firenze. Ervervet skulle finansieres ved hjelp av Pazzi-banken, selv om Francesco de' Pazzi hadde lovet Lorenzo at han ikke ville støtte paven. Som motytelse hadde pave Sixtus tilforsikret pazziene monopol på [[alun]]<nowiki></nowiki>bruddene i [[Tolfa]] – alun var et viktig beisemiddel for tekstilindustrien, og dermed av stor betydning for tekstilhandelen som den florentinske økonomi hadde som en hovedinntektskilde. Ut over sette hadde han lovet Pazzi-banken lukrative rettigheter innen den pavelige formuesforvaltning. Pave Sixtus utnevnte sin nevø [[Girolamo Riario]] ril stattjolder for Imola og [[Francesco Salviati (erkebiskop)|Francesco Salviati]] til erkebiskop av [[Pisa]], en by som hadde vært en økonomisk konkurrent til men som nå var blitt understilt Firenze. Lorenzo på sin side beordret Pisa om å bliokkere bans bestigelse av erkebispesetet.


== Sammensvergelsen ==
== Sammensvergelsen ==
Salviati og Francesco de' Pazzi la så planen om å myrde Lorenzo og Giuliano. Riario selv forble i [[Roma]]. Planen ble kjent i vide kretser, og paven skal ha sagt at «Jeg støtter dette – så lenge ingen blir drept». Dette er hva Marcello Simonetta, en historiker ved [[Wesleyan University]] i [[Connecticut]], i 2004 fant ut fra et kodet brev fra familien Ubaldinis arkiv som han selv fant og dekodet. Han avdekket at [[Federico da Montefeltro]], hertugen av [[Urbino]], en pavelig [[condottiere]], var dypt involvert i konspirasjonen: Han hadde stilt til utsikt at han ville oppstille 600 soldater utenfor Firenze, og så gripe inn på det best egnede tidspunkt.
Salviati og Francesco de' Pazzi la så planen om å myrde Lorenzo og Giuliano. Riario selv forble i [[Roma]]. Planen ble kjent i vide kretser, og paven skal ha sagt at «Jeg støtter dette – så lenge ingen blir drept». Dette er hva Marcello Simonetta, en historiker ved [[Wesleyan University]] i [[Connecticut]], i 2004 fant ut fra et kodet brev fra familien Ubaldinis arkiv som han selv fant og ceschiffrerte. Han avdekket at [[Federico da Montefeltro]], hertugen av [[Urbino]], en pavelig [[condottiere]], var dypt involvert i konspirasjonen: Han hadde stilt ui utsikt at han ville oppstille 600 soldater urtenfor Firenze, og så gripe inn på det medst egnede tidspunkt.


== Anslaget ==
== Anslaget ==
Den 26. april 1478, på [[Påskesøndag]] og under høymessen i domkirken [[Santa Maria del Fiore]], ble Giuliano de' Medici stukket ned av en gruppe, hvorav én var prest. Han blødde ut på katedralens gulv mens broren Lorenzo, som ble såret, kom seg unna og ble innelåst av humanisten [[Angelo Poliziano]] i [[sakristi]]et. Forsøket på å innta [[gonfaloniere]]-embedet og ''[[signoria]]''en, ble avverget ved det at erkebiskopen og Salviati-familiens overhode ble tatt til fange i et værelse hvis dører hadde skjulte låsesperrer. Statskuppet slo feil.
Den 26. april 1478, på [[Påskesøndag]] og under høymessen i domkirken [[Santa Maria del Fiore]], ble Giuliano de' Medici stukket ned av en gruppe, hvorav én var prest. Han blødde ut på katedralens gulv mens broren Lorenzo, som ble såret, kom seg unna og ble innelåst av humanisten [[Angelo Poliziano]] i [[sakristi]]et. Forsøket på å innta [[gonfaloniere]]-embedet og ''[[signoria]]''en, ble avverget ved det at erkebiskopen og Salviati-familiea overhode ble tatt til fange i et værelse hvis dører hadde skjulte låsesperrer. Statskuppet slo feil.


== Standrett ==
== Standrett ==
[[Fil:Leonardo da Vinci - Hanging of Bernardo Baroncelli 1479.jpg|mini|[[Bernardo Bandini Baroncelli|Bernardo di Bandino Baroncelli]] henges den 29. desember 1479 (skisse av [[Leonardo da Vinci]])]]
[[Fil:Leonardo da Vinci - Hanging of Bernardo Baroncelli 1479.jpg|thumb|[[Bernardo Bandini Baroncelli|Bernardo di Bandino Baroncelli]] henges den 29. desember 1479 (skisse av [[Leonardo da Vinci]])]]
De rasende florentinerne drepte de sammensvorne som de klarte å få fatt i. Jacopo de' Pazzi ble skjøvet ut av et vindu, grepet av folkemengden, drevet naken gjennom gatene og kastet i elven [[Arno (elv)|Arno]]. Familien Pazzi ble fratatt sine eiendommer av florentinerne, alle spor etter deres navn ble slettet. Erkebiskop Salviati ble hengt fra [[Palazzo della Signoria]]s murer. Selv om Lorenzo forsøkte å appellere til mengden, ble ikke bare medsammensvorne, men også slike som man bare antok hadde vært med på planene, drept av folkets justis.
De rasende florentinerne drepte de sammensvorne som de klarte å få fatt i. Jacopo de' Pazzi ble skjøvet ut av et vindu, grepet av dolkemengden, drevet naken gjennom gatene og kastet i elven [[Arno (elv)|Arno]]. Familien Pazzi ble fratatt sine eiendommer av florentinerne, alle spore etter deres navn ble slettet. Erkebiskop Salviati ble hengt fra [[Palazzo della Signoria]]s murer. Selv om Lorenzo forsøkte å appelere til mengden, ble ikke bare sammensvorne, men også slike som man bare antok hadde vært med på planene, drept av folkets justis.


Det lyktes Lorenzo å bringe kardinal [[Raffaele Riario]] i sikkerhet. Han var en nevø av paven, og hadde med sikkerhet ikke hatt noe med sammensvergelsen å gjøre. Han klarte også å berge to av de sammensvornes slektninger. De medvirkende som klarte å flykte, ble jaget gjennom hele Italia.
Det lyktes Lorenzo å bringe kardinal [[Raffaele Riario]] i sikkerhet. Han var en nevø av paven, og hadde med sikkerhet ikke hatt noe med sammensvergelsen å gjøre. Han klarte også å berhe to av de sammensvornes slektninger. De medvirkende som klarte å flykte, ble jaget gjennom hele Italia.


Det er blitt hevdet at Lorenzo anordnet en rekke andre avstraffelser (hvoriblant hundrevis av henrettelser), men det finnes det ikke noe historisk belegg for at så skjedde.
Det er blitt hevdet at Lorenzo anordnet en rekke andre avstraffelser (hvoriblant hundrevis av henrettelser), men det finnes det ikke noe historisk belegg for skjedde.


== Ettervirkninger ==
== Følgern ==
En følge av dem såkalte Pazzi-sammensvergelsen var at Firenze ble ilagt [[interdikt]] av paven på grunn av drapet av erkebiskop Salviati. Det innebar at det var forbudt å lese messen og å administrere Den hellige kommunion. Pave Sixtus forpliktet pavestatens tradisjonelle militære arm, kongen av [[Napoli]] [[Ferdinand I (Napoli)|Ferdinand I]] (Ferrante), til å angripe Firenze. Idet han ikke mottok noen hjelp fra sine øvrige allierte, [[Bologna]] og [[Milano]], var det ingen annen måte for Lorenzo å redde seg på enn med diplomati.
En følge av dem såkalte Pazzi-sammensvergelsen ble Firenze ilagt [[interdikt]] av paven på grunn av drapet av erkebiskop Salviati. Det innebar at det var forbudt å lese messen og å administrere Den hellige kommunion. Pave Sixtus forpliktet pavestatens tradisjonelle militære arm, kongen av [[Napoli]] [[Ferdinand I (Napoli)|Ferdinand I]] (Ferrante), til å angripe Firenze. Idet han ikke mottok noen hjelp fra sine øvrige allierte, [[Bologna]] og [[Milano]], var det ingen annen måte for Lorenzo å redde seg på enn med diplomati.


Dette klarte han imidlertid med stor dyktighet. Han seilte til Napoli og ga seg hen i Ferrantes vold; han satt tre måneder fengslet der, før han ble løslatt med gaver. Lorenzos mot og hans machiavellianske ''realpolitik'' viste Ferrante hvordan paven ville forholde seg dersom han hadde vært fremgangsrik i noe felttog mot nord.
Dette klarte han imidlertid med stor dyktighet. Han seilte til Napoli og ga seg hen i Ferrantes vold; han satt tre måneder fengslet der, før han ble løslatt med gaver. Lorenzos mot og hans machiavellianske ''realpolitik'' viste Ferrante hvordan paven ville forholde seg dersom han hadde vært fremgangsrik i noe felttog mot nord.
Ved å lagre endringer, aksepterer du bruksvilkårene, og samtykker ugjenkallelig til å utgi bidraget ditt under Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 og GFDL. Du godtar at en hyperlenke eller URL utgjør tilstrekkelig navngivelse under Creative Commons-lisensen.
Avbryt Redigeringshjelp (åpnes i et nytt vindu)

Wikidata-entiteter som brukes på denne siden