[go: nahoru, domu]

Hopp til innhold

Pleiestiftelsen for spedalske nr.1: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
DS (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
4ingBot (diskusjon | bidrag)
m Eksterne lenker: retter feilkategorisering using AWB
(41 mellomliggende versjoner av 16 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{koord|60|23|16.962|N|5|20|28.032|E|type:landmark|vis=tittel}}
'''Pleiestiftelsen''' eller '''Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1''' ligger i Kalfarveien 31 i [[Bergen]]. Bygningen ble bygget som [[sykehus]] for [[Spedalskhet|spedalske]] og er en av Nordens største trebygning. Pleiestiftelsen ble tegnet av [[stadskonduktør]] [[Hans Hansen Kaas]] og oppført i [[sveitserstil]] i 1857. Bergen hadde med det gamle [[St. Jørgen hospital]] og Lungegaardshospitalet fra 1849, vært midtpunktet for det vitenskapelige arbeidet med leprasykdommen.
[[File:Pleiestiftelsen1.jpg|thumb|Pleiestiftelsen og området rundt.{{byline|David Aasen Sandved}}]]
[[File:Pleiestiftelsen2.jpg|thumb|Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1 som ligger i Kalfarveien 31 i [[Bergen]]. Bygningen ble reist som [[sykehus]] for [[Spedalskhet|spedalske]] og var med sine 3450 kvadratmeter en av Norges største trebygninger i sin tid. Den ble tegnet av [[stadskonduktør]] [[Hans Hansen Kaas]] og oppført i [[sveitserstil]] i 1857.{{byline|David Aasen Sandved}}]]
'''Pleiestiftelsen''' eller '''Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1''' ligger i Kalfarveien 31 i [[Bergen]]. Bygningen ble bygget som [[sykehus]] for [[Spedalskhet|spedalske]] og var en av Norges største trebygninger. Pleiestiftelsen ble tegnet av [[stadskonduktør]] [[Hans Hansen Kaas]] og oppført i [[sveitserstil]] i 1857.


==Sykeuset==
==Sykehuset==
Bygningen er oppført som en to etasjers, H-formet trebygning med et samlet areal på 8069 kvadratmeter. Sykehuset hadde opprinnelig plass for 280 pasienter som var fordelt på 40 sjumannsrom. Sykkehuset hadde to fløyer, en for menn og en for kvinner. På sykehuset var det arbeidsstuer, spiserom og et sentralt plassert kapell som er kronet et kvadratisk, diagonalstilt tårn. Sykehuset fikk mye oppmerksomhet og var i sin samtid et av de moderne. Tegninger av bygningen ble også sendt verden rundt som eksempel på en moderne sykehusbygging. Benevnelsen ''Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1'' har sin bakgrunn i at man ønsket å etablere tre statlige pleiestiftelser for spedalske. Pleiestiftelsen for spedalske nr. 2 og 3 var tenkt lagt til [[Reknes hospital|Reknes pleiestiftelse]] ved Molde og [[Reitgjerdet sykehus|Reitgjerdets pleiestiftelse]] ved Trondheim, begge etablert i 1861.
Sykehuset hadde opprinnelig plass for 280 pasienter fordelt på 40 sjumannsrom. Sykehuset hadde to fløyer, en for menn og en for kvinner. På sykehuset var det arbeidsstuer, spiserom og et sentralt plassert kapell som er kronet et kvadratisk, diagonalstilt tårn. Sykehuset fikk mye oppmerksomhet og var et av de mest moderne i sin tid. Tegninger av bygningen ble også sendt verden rundt som eksempel på en moderne sykehusbygging. Benevnelsen ''Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1'' har sin bakgrunn i at man ønsket å etablere tre statlige pleiestiftelser for spedalske. Pleiestiftelsen for spedalske nr. 2 og 3 var tenkt lagt til [[Reknes hospital|Reknes pleiestiftelse]] ved Molde og [[Reitgjerdet sykehus|Reitgjerdets pleiestiftelse]] ved Trondheim, begge etablert i 1861. Disse ble aldri gjennomført.


== Hansens sykdom ==
== Hansens sykdom ==
Pleiestiftelsen var også stedet hvor [[Gerhard Armauer Hansen]] drev sin medisinske forskning. Den 28. februar 1873 observerte han for første gang ha [[lepra]]-basillen og funnet ble publiserte i «Foreløbige Bidrag til Spedalskhetens Karakteristik» i 1874. På tross av Pleiestiftelsen har gjennomgått en rekke større og mindre endringer gjennom tidene, er Hansens laboratorium og kontor er bevart slik han forlot det.
Bergen hadde med det gamle [[St. Jørgen hospital]] og Lungegaardshospitalet fra 1849, vært midtpunktet for det vitenskapelige arbeidet med leprasykdommen. Pleiestiftelsen var ledet av overlege [[Daniel Cornelius Danielssen]] som hadde vært tilsatt ved St. Jørgen i 1840 og dets leder fra 1843. Det var også stedet hvor [[Gerhard Armauer Hansen]] drev sin medisinske forskning. Den 28. februar 1873 skal han for første gang ha observert [[lepra]]-basillen. Funnet ble publiserte i «Foreløbige Bidrag til Spedalskhetens Karakteristik» i 1874. På tross av at Pleiestiftelsen har gjennomgått en rekke større og mindre endringer gjennom tidene, er Hansens laboratorium og kontor er bevart slik han forlot det. «Armauer Hansens minnerom» ligger i bygningens sydfløy.


== Medisinsk fødselsregister ==
== Medisinsk fødselsregister ==
Siden 2002 har Medisinsk fødselsregister ved [[Universitetet i Bergen]] vært leietaker i bygningen. Fødselsregisteret forvalter også det norske lepraregisteret, som er en del av Lepraarkivene i Bergen. Kalfarveien 31 eies og forvaltes av Entra Eiendom AS.
Siden 2002 har [[Medisinsk fødselsregister]] ved [[Universitetet i Bergen]] vært leietaker i bygningen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Nye leietakere i Pleiestiftelsen|avis=Bergens Tidende|dato=30. desember 2002|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/oEaJa/Nye-leietakere-i-Pleiestiftelsen}}</ref> Fødselsregisteret forvalter også det norske lepraregisteret, som er en del av Lepraarkivene i Bergen.


==Bygningen==
[[Kategori:Kulturminner i Hordaland]]
Kalfarveien 31 eies og forvaltes av [[Entra eiendom]].
[[Kategori:Bygninger i Bergen]]
Bygningen er oppført som en to etasjers, H-formet trebygning med en grunnflate på 1249 kvadratmeter fordelt på to etasjer.<ref>{{cite web|url=http://www.riksantikvaren.no/filestore/Kalfarveien31Pleiestiftelsenforspedalske.pdf|title=BYGNING 6600268 Kalfarveien 31, hovedbygning|publisher=[[Riksantikvaren]]|pages=6|accessdate=5. mai 2013}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Bygningen ble fullstendig rehabilitert i 1991. Den største leietagerne i bygget er [[Universitetet i Bergen]]. Den 25. juni 2013 fattet Riksantikvaren vedtak om [[Fredning (kulturminnevern)|fredning]] ved forskrift av eiendommen.

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1422756?s=Pleiestiftelsen%20for%20spedalske%20No.%201 Bergen byleksikon på nett, om Pleiestiftelsen for spedalske No. 1]
* [https://web.archive.org/web/20100929224204/http://www.entraeiendom.no/Eiendommene/Vestlandet/Kalfarveien-31-Bergen/Pleiestiftelsen-for-spedalske-nr-1/ Entra eiendoms nettside om bygningen]
* [http://www.riksantikvaren.no/filestore/Kalfarveien31Pleiestiftelsenforspedalske.pdf Verneplan]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.riksantikvaren.no/filestore/17.Kalfarveien31Bergen2.pdf Fredningen]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{Kulturminne|117612}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fredete byggverk i Vestland]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Sykehus i Bergen]]
[[Kategori:Spedalskhet]]
[[Kategori:Bergenhus]]
[[Kategori:Hans Hansen Kaas]]
[[Kategori:Tidligere sykehus i Norge]]

Sideversjonen fra 8. jan. 2020 kl. 15:21

Pleiestiftelsen og området rundt.
Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1 som ligger i Kalfarveien 31 i Bergen. Bygningen ble reist som sykehus for spedalske og var med sine 3450 kvadratmeter en av Norges største trebygninger i sin tid. Den ble tegnet av stadskonduktør Hans Hansen Kaas og oppført i sveitserstil i 1857.

Pleiestiftelsen eller Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1 ligger i Kalfarveien 31 i Bergen. Bygningen ble bygget som sykehus for spedalske og var en av Norges største trebygninger. Pleiestiftelsen ble tegnet av stadskonduktør Hans Hansen Kaas og oppført i sveitserstil i 1857.

Sykehuset

Sykehuset hadde opprinnelig plass for 280 pasienter fordelt på 40 sjumannsrom. Sykehuset hadde to fløyer, en for menn og en for kvinner. På sykehuset var det arbeidsstuer, spiserom og et sentralt plassert kapell som er kronet et kvadratisk, diagonalstilt tårn. Sykehuset fikk mye oppmerksomhet og var et av de mest moderne i sin tid. Tegninger av bygningen ble også sendt verden rundt som eksempel på en moderne sykehusbygging. Benevnelsen Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1 har sin bakgrunn i at man ønsket å etablere tre statlige pleiestiftelser for spedalske. Pleiestiftelsen for spedalske nr. 2 og 3 var tenkt lagt til Reknes pleiestiftelse ved Molde og Reitgjerdets pleiestiftelse ved Trondheim, begge etablert i 1861. Disse ble aldri gjennomført.

Hansens sykdom

Bergen hadde med det gamle St. Jørgen hospital og Lungegaardshospitalet fra 1849, vært midtpunktet for det vitenskapelige arbeidet med leprasykdommen. Pleiestiftelsen var ledet av overlege Daniel Cornelius Danielssen som hadde vært tilsatt ved St. Jørgen i 1840 og dets leder fra 1843. Det var også stedet hvor Gerhard Armauer Hansen drev sin medisinske forskning. Den 28. februar 1873 skal han for første gang ha observert lepra-basillen. Funnet ble publiserte i «Foreløbige Bidrag til Spedalskhetens Karakteristik» i 1874. På tross av at Pleiestiftelsen har gjennomgått en rekke større og mindre endringer gjennom tidene, er Hansens laboratorium og kontor er bevart slik han forlot det. «Armauer Hansens minnerom» ligger i bygningens sydfløy.

Medisinsk fødselsregister

Siden 2002 har Medisinsk fødselsregister ved Universitetet i Bergen vært leietaker i bygningen.[1] Fødselsregisteret forvalter også det norske lepraregisteret, som er en del av Lepraarkivene i Bergen.

Bygningen

Kalfarveien 31 eies og forvaltes av Entra eiendom. Bygningen er oppført som en to etasjers, H-formet trebygning med en grunnflate på 1249 kvadratmeter fordelt på to etasjer.[2] Bygningen ble fullstendig rehabilitert i 1991. Den største leietagerne i bygget er Universitetet i Bergen. Den 25. juni 2013 fattet Riksantikvaren vedtak om fredning ved forskrift av eiendommen.

Referanser

  1. ^ «Nye leietakere i Pleiestiftelsen». Bergens Tidende. 30. desember 2002. 
  2. ^ «BYGNING 6600268 Kalfarveien 31, hovedbygning» (PDF). Riksantikvaren. s. 6. Besøkt 5. mai 2013. [død lenke]

Eksterne lenker