[go: nahoru, domu]

Hopp til innhold

Pleiestiftelsen for spedalske nr.1: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Ingen redigeringsforklaring
DS (diskusjon | bidrag)
Linje 17: Linje 17:
==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
* [http://www.entraeiendom.no/Eiendommene/Vestlandet/Kalfarveien-31-Bergen/Pleiestiftelsen-for-spedalske-nr-1/ Entra Eiendoms nettside om bygningen]
* [http://www.entraeiendom.no/Eiendommene/Vestlandet/Kalfarveien-31-Bergen/Pleiestiftelsen-for-spedalske-nr-1/ Entra Eiendoms nettside om bygningen]
* [http://www.riksantikvaren.no/filestore/Kalfarveien31Pleiestiftelsenforspedalske.pdf Verneplan]


[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]

Sideversjonen fra 20. nov. 2012 kl. 14:09

Pleiestiftelsen og området rundt.
Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1 som ligger i Kalfarveien 31 i Bergen. Bygningen ble reist som sykehus for spedalske og er en av Nordens største trebygninger. Den ble tegnet av stadskonduktør Hans Hansen Kaas og oppført i sveitserstil i 1857.

Pleiestiftelsen eller Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1 ligger i Kalfarveien 31 i Bergen. Bygningen ble bygget som sykehus for spedalske og er en av Nordens største trebygninger. Pleiestiftelsen ble tegnet av stadskonduktør Hans Hansen Kaas og oppført i sveitserstil i 1857.

Sykehuset

Sykehuset hadde opprinnelig plass for 280 pasienter fordelt på 40 sjumannsrom. Sykehuset hadde to fløyer, en for menn og en for kvinner. På sykehuset var det arbeidsstuer, spiserom og et sentralt plassert kapell som er kronet et kvadratisk, diagonalstilt tårn. Sykehuset fikk mye oppmerksomhet og var et av de mest moderne i sin tid. Tegninger av bygningen ble også sendt verden rundt som eksempel på en moderne sykehusbygging. Benevnelsen Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1 har sin bakgrunn i at man ønsket å etablere tre statlige pleiestiftelser for spedalske. Pleiestiftelsen for spedalske nr. 2 og 3 var tenkt lagt til Reknes pleiestiftelse ved Molde og Reitgjerdets pleiestiftelse ved Trondheim, begge etablert i 1861. Disse ble aldri gjennomført.

Hansens sykdom

Bergen hadde med det gamle St. Jørgen hospital og Lungegaardshospitalet fra 1849, vært midtpunktet for det vitenskapelige arbeidet med leprasykdommen. Pleiestiftelsen var ledet av overlege Daniel Cornelius Danielssen som hadde vært tilsatt ved St. Jørgen i 1840 og dets leder fra 1843. Det var også stedet hvor Gerhard Armauer Hansen drev sin medisinske forskning. Den 28. februar 1873 skal han for første gang ha observert lepra-basillen. Funnet ble publiserte i «Foreløbige Bidrag til Spedalskhetens Karakteristik» i 1874. På tross av at Pleiestiftelsen har gjennomgått en rekke større og mindre endringer gjennom tidene, er Hansens laboratorium og kontor er bevart slik han forlot det. «Armauer Hansens minnerom» ligger i bygningens sydfløy.

Medisinsk fødselsregister

Siden 2002 har Medisinsk fødselsregister ved Universitetet i Bergen vært leietaker i bygningen. Fødselsregisteret forvalter også det norske lepraregisteret, som er en del av Lepraarkivene i Bergen.

Bygningen

Kalfarveien 31 eies og forvaltes av Entra Eiendom. Bygningen er oppført som en to etasjers, H-formet trebygning med et samlet areal på 8069 kvadratmeter. Bygningen ble fullstendig rehabilitert i 1991. Den største leietagerne i bygget er Universitetet i Bergen.

Eksterne lenker