Rakettmotor: Forskjell mellom sideversjoner

Rakettmotoren RS-68 under testing ved NASAs Stennis Space Center

Det finnes to typer drivstoff til raketter. Det er fast drivstoff og flytende drivstoff. I denne teksten blir det lagt mest vekt på fast drivstoff.

Selve rakettmotor prinsippet er som i Newtons 3. lov; aksjon er lik reaksjon. Det vil si at for at en ting skal gå en bestemt retning må en kraft virke i den motsatt retningen. Altså hvis en rakett skal gå oppover må altså en annen kraft virke i motsatt retning. Ved å la en masse brenne ut i den ene enden vil dette skape et trykk og den raketten vil da gå motsatt vei.

Rakettens brennstoff brenner, det eksploderer ikke.

Hvis rakettens brennstoff hadde eksplodert hadde det i prinsippet fått raketten til å gå oppover, men ikke langt. Hvis man derimot brenner brennstoffet vil det skape et jevn og varig trykk som vil føre til at raketten vil gå oppover Jo større masse av brennstoff som brennes, og jo raskere avgassen kan slippe ut i den ene enden, jo større kraft vil påvirke raketten.

Krutt er laget av 75 % kaliumnitrat, 15 % karbon (trekull) og 10 % svovel. Men dette brenner for fort. Derfor blander man istedet 72 % kaliumnitrat, 24 % karbon og 4 % svovel. Dette stoffet som kalles svartkrutt kan du da i prinsippet bruke som brensel i en rakett. Denne kombinasjonen er bare en av utallige måter å lage drivstoff til en rakettmotor på, men den er uten tvil den tryggeste og minst farlige blandingen.

Når du tenner på en rakett vil innholdet begynne å brenne og det vil skape et trykk som kommer ut bunnen på raketten og raketten vil fyke til værs. På en liten rakettmodell eller lignende vil selve brenningen av brennstoffet bare vare i noen sekunder men på en skikkelig rakett vil brenningen vare i mange minutter.