Sør-Vietnams hær: Forskjell mellom sideversjoner
korr |
m Korrigerer formattering |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== Oppgaver == |
== Oppgaver == |
||
[[ |
[[Fil:ARVN in action HD-SN-99-02062.JPEG|thumb|Sør-vietnamesiske soldater rykker fram i [[Mekong|Mekongdeltaet]]]] |
||
Opprinnelig hadde denne hæren et vesentlig fokus på anti-gerilja-krigføring, men etter [[Tet-offensiven]] ble det klart at krigen ikke kunne vinnes på kort sikt med vesentlig amerikansk innsats. I tråd med den amerikanske politikken under president [[Richard Nixon]] fra [[1969]], skulle krigen «vietnamiseres» ved at ARVN overtok de viktigste oppgavene i felt. Denne hæren ble da bygget opp i takt med den amerikanske tilbaketrekkingen av soldater fra Vietnam, og sto alene i de aktive kampen fra de siste amerikanske soldatene ble tatt ut av aktiv tjeneste [[29. mars]] [[1973]]. |
Opprinnelig hadde denne hæren et vesentlig fokus på anti-gerilja-krigføring, men etter [[Tet-offensiven]] ble det klart at krigen ikke kunne vinnes på kort sikt med vesentlig amerikansk innsats. I tråd med den amerikanske politikken under president [[Richard Nixon]] fra [[1969]], skulle krigen «vietnamiseres» ved at ARVN overtok de viktigste oppgavene i felt. Denne hæren ble da bygget opp i takt med den amerikanske tilbaketrekkingen av soldater fra Vietnam, og sto alene i de aktive kampen fra de siste amerikanske soldatene ble tatt ut av aktiv tjeneste [[29. mars]] [[1973]]. |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
== Moral == |
== Moral == |
||
[[ |
[[Fil:ARVN Rangers defend Saigon, Tet Offensive.jpg|thumb|ARVN-soldater forsvarer [[Saigon]] under [[Tet-offensiven]]]] |
||
Etter at Diem ble styrtet, fikk ARVN en mindre sentral rolle, og ble lett oppfattet som en [[marionett]]-hær under amerikanerne. For nasjonalistisk innstilte vietnamesere var nok det en ydmykelse og et problem. Det gjorde at mange begynte å se ARVN som en videreføring av lakeihæren under de franske koloniherrene i [[Fransk Indokina]], noe som hadde en meget liten legitimitet blant vietnameserne. |
Etter at Diem ble styrtet, fikk ARVN en mindre sentral rolle, og ble lett oppfattet som en [[marionett]]-hær under amerikanerne. For nasjonalistisk innstilte vietnamesere var nok det en ydmykelse og et problem. Det gjorde at mange begynte å se ARVN som en videreføring av lakeihæren under de franske koloniherrene i [[Fransk Indokina]], noe som hadde en meget liten legitimitet blant vietnameserne. |
||
Sideversjonen fra 15. des. 2008 kl. 19:44
Army of the Republic of Vietnam (ARVN) var den sør-vietnamesiske hæren under Vietnamkrigen.
ARVN ble opprettet av president Ngô Đình Diệm 26. oktober 1956 gjennom en reorganisering av den eksisterende hæren og eksisterte fram til Saigons fall 30. april 1975. En del av medlemmene flyktet da til USA, mens flere hundre tusen ble sendt til såkalte omskoleringsleire av de kommunistiske makthaverne.
Oppgaver
Opprinnelig hadde denne hæren et vesentlig fokus på anti-gerilja-krigføring, men etter Tet-offensiven ble det klart at krigen ikke kunne vinnes på kort sikt med vesentlig amerikansk innsats. I tråd med den amerikanske politikken under president Richard Nixon fra 1969, skulle krigen «vietnamiseres» ved at ARVN overtok de viktigste oppgavene i felt. Denne hæren ble da bygget opp i takt med den amerikanske tilbaketrekkingen av soldater fra Vietnam, og sto alene i de aktive kampen fra de siste amerikanske soldatene ble tatt ut av aktiv tjeneste 29. mars 1973.
Rolle
Den rolle ARVN spilte i Vietnamkrigen har i Vesten fått lite oppmerksomhet, da en der har vesentlig fokusert på det amerikanske engasjementet. Samtidig har det for historikerne fra den seirende siden vært et ømtålig faktum at såpass mange vietnamesere deltok i kampene på sør-vietnamesisk side, slik at ARVN har fått lite oppmerksomhet også derfra. Hærens størrelse varierte under krigen, men det er anslått at rundt 250 000 soldater fra ARVN falt under krigen, noe som indikerer en viss størrelse i deltakelsen.
Under Tet-offensiven og slaget om Hue spilte ARVN en sentral rolle.
Moral
Etter at Diem ble styrtet, fikk ARVN en mindre sentral rolle, og ble lett oppfattet som en marionett-hær under amerikanerne. For nasjonalistisk innstilte vietnamesere var nok det en ydmykelse og et problem. Det gjorde at mange begynte å se ARVN som en videreføring av lakeihæren under de franske koloniherrene i Fransk Indokina, noe som hadde en meget liten legitimitet blant vietnameserne.
Videre skapte skolesystemene et problem for hæren, da det var mer attraktive muligheter andre steder enn i det militære, slik det hadde vært tidligere for fattige, skoleflinke ungdommer. Dette førte til at ARVN ikke fikk rekruttert inn de beste kandidatene for de høyeste stillingene. Videre svekket det moralen å se at så mange kunne ta snarveier gjennom det politiske systemet og gjennom vennskap og kontakter.
Videre opplevde mange vietnamesere at den amerikanske tilstedeværelsen ødela viktige vietnamesiske verdier og kulturuttrykk, gjennom alkoholmisbruket, narkotikabruken og prostitusjonen, som nasjonalistiske vietnamesere så på med stor skam. Det er i denne sammenheng verdt å merke seg hvordan de nord-vietnamesiske makthaverne, etter erobringen av Sør-Vietnam, var tidlig med å gjenopprette disse tradisjonelle verdiene, noe som utvilsomt hadde stor folkelig støtte.