Valentin Bakfark: Forskjell mellom sideversjoner
m Erstatter 'defaultsort' med 'standardsortering' |
m →Liv og virke: korrigerer dobbelt ord using AWB |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Liv og virke == |
== Liv og virke == |
||
Bakfark fikk undervisning ved hoffet til den senere ungarske kongen [[Johann Zápolya]]. Deretter bodde han i Italia og senere ved det franske hoff. Fra 1549 var han hoffluttenist hos den polske kongen og storfyrste av [[Litauen]], [[Sigismund II August av Polen|Sigismund II August]] i [[Vilnius]] helt fram |
Bakfark fikk undervisning ved hoffet til den senere ungarske kongen [[Johann Zápolya]]. Deretter bodde han i Italia og senere ved det franske hoff. Fra 1549 var han hoffluttenist hos den polske kongen og storfyrste av [[Litauen]], [[Sigismund II August av Polen|Sigismund II August]] i [[Vilnius]] helt fram til 1566, da han av ukjente grunner måtte flykte i all hast. Han slo seg først ned som hoffluttenist hos keiseren i [[Wien]], men vendte i 1568 tilbake til sitt hjemsted i [[Transilvania]]. Etter et kort opphold reiste han til [[Padova]], der han døde i en [[pest]]epidemi 15. august 1576. |
||
Skikken var at eiendelene til pestofre ble brent sammen med eieren, og det skjedde også med Bakfarks manuskripter. Han skrev sannynligvis en stor mengde musikk, men lite ble publisert, antakelig fordi musikken var for vanskelig å spille. Samlingene hans inneholdt bearbeidelser av samtidige [[madrigal]]er, [[chanson]]s, [[motett]]er og danser. Disse er i likhet med hans egne komposisjoner – noen [[Fantasi (musikk)|fantasier]] og en [[passamezzo]] er bevart – blant tidens beste når det gjelder instrumental teknikk og raffinert [[polyfoni]]. |
Skikken var at eiendelene til pestofre ble brent sammen med eieren, og det skjedde også med Bakfarks manuskripter. Han skrev sannynligvis en stor mengde musikk, men lite ble publisert, antakelig fordi musikken var for vanskelig å spille. Samlingene hans inneholdt bearbeidelser av samtidige [[madrigal]]er, [[chanson]]s, [[motett]]er og danser. Disse er i likhet med hans egne komposisjoner – noen [[Fantasi (musikk)|fantasier]] og en [[passamezzo]] er bevart – blant tidens beste når det gjelder instrumental teknikk og raffinert [[polyfoni]]. |
||
Sideversjonen fra 18. apr. 2017 kl. 19:54
Valentin Bakfark (Valentinus Greff Bakfark, Bálint Bakfark [ˈbaːlint ˈbɒkfɒrk]; født 1507 eller – mer sannsynlig – rundt 1527 i Brașov, den gang i Ungarn, nå Romania; død 15. august 1576 i Padova) var en transilvansk luttenist og komponist av siebenburg-saksisk opprinnelse.[1] I sin egen tid var han en svært innflytelsesrik instrumentalist og ble regnet som en stor virtuos på sitt instrument. Han var også en betydelig komponist av instrumental renessansemusikk.
Liv og virke
Bakfark fikk undervisning ved hoffet til den senere ungarske kongen Johann Zápolya. Deretter bodde han i Italia og senere ved det franske hoff. Fra 1549 var han hoffluttenist hos den polske kongen og storfyrste av Litauen, Sigismund II August i Vilnius helt fram til 1566, da han av ukjente grunner måtte flykte i all hast. Han slo seg først ned som hoffluttenist hos keiseren i Wien, men vendte i 1568 tilbake til sitt hjemsted i Transilvania. Etter et kort opphold reiste han til Padova, der han døde i en pestepidemi 15. august 1576.
Skikken var at eiendelene til pestofre ble brent sammen med eieren, og det skjedde også med Bakfarks manuskripter. Han skrev sannynligvis en stor mengde musikk, men lite ble publisert, antakelig fordi musikken var for vanskelig å spille. Samlingene hans inneholdt bearbeidelser av samtidige madrigaler, chansons, motetter og danser. Disse er i likhet med hans egne komposisjoner – noen fantasier og en passamezzo er bevart – blant tidens beste når det gjelder instrumental teknikk og raffinert polyfoni.
Den siebenburgiske forfatteren og presten Egon Hajek skrev en roman om Bakfark.[2]
Referanser og noter
- ^ http://www.cs.dartmouth.edu/~lsa/publications/J/1980/Vogl-LosyPragueLutenist.pdf
- ^ Egon Hajek: König Lautenschläger. Leben und Abenteuer eines fahrenden Sängers aus Siebenbürgen., J. F. Steinkopf, Stuttgart 1940. (roman)
Litteratur
- (de) Adam Adrio: «Bakfark, Valentin, genannt Greff.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 1, Duncker & Humblot, Berlin 1953, ISBN 3-428-00182-6, s. 546 f. (digitalisering).
- Otto Gombosi: Der Lautenist Valentin Bakfark. Leben und Werke (1507-1576). Budapest 1935, Reprint Kassel, New York, Bärenreiter 1967
- Egon Hajek: Artikel Valentin Greff-Bakfark in Die Musik, Ihre Gestalter und Verkünder in Siebenbürger einst und jetzt, Kronstadt 1927
- István Homolya: Valentin Bakfark - Ein Lautenist aus Siebenbürgen, Budapest 1982
- Artikel "Bálint Bakfark", in The New Grove Dictionary of Music and Musicians, ed. Stanley Sadie. 20 vol. London, Macmillan Publishers Ltd., 1980. ISBN 1-56159-174-2
Eksterne lenker
- (de) Verk av og om Valentin Bakfark i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Bálint Bakfark: Fritt tilgjengelige noter i International Music Score Library Project.