Huset Piast
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Huset Piast eller Det piastiske dynasti (polsk Piastowie; Dynastia Piastów) var et dynasti av konger og hertuger som styrte Polen fra dets begynnelser som selvstendig stat og frem til 1370. Dynastiet var således Polens første historiske dynasti.
Piastene fra dynastiet som styrte polanernes stammehertugdømme forente i løpet av kort tid de polske områdene (under Mieszko I), og opprettet senere et kongedømme (under Bolesław I den modige). Med noen opphold beholdt de den polske tronen frem til 1370. Slutten på dynastiets kongedømme kom de kong Kasimir III døde uten å etterlate seg mannlige etterkommere.
Etlinger av dynastiets sidegrener hersket imidlertid over en rekke hertugdømmer som var blitt utskilt fra det polske kongeriket i oppløsningstiden i det 12. århundre – dette var de allierte hertugdømmer i Masovia (frem til 1526) og Schlesien (frem til 1675).
Grunnlegger
redigerDynastiets legendariske grunnlegger var Piast. Hans navn nevnes cirka 1113 av kronikøren Gallus Anonymus. Skjønt de polske hertugene og kongene oppfattet seg selv som etterkommere av Piast, ble selve termen piastene (piastiske dynasti) innført i det 17. århundre av historikere som arbeidet for hertuger fra dynastiets schlesiske sidegren.
Sidegrener
redigerDynastiets sidegrener forsvant gradvis:
- Den lillepolske sidegren i 1279 med Bolesław V den fromme (grunnleggeren var Kasimir II den rettferdige)
- Den storpolske sidegren i 1296 med Przemyśl II (grunnleggeren var Mieszko III den gamle)
- Den kujaviske sidegren i 1388 med Władysław den hvite (grunnleggeren var Kasimir I av Kujavia)
- Den masoviske sidegren i 1526 med Janusz III av Masovia (grunnleggeren var Konrad I av Masovia)
- Den schlesiske sidegren i 1675 med Georg IV Wilhelm (grunnleggeren var Władysław II den landflyktige)
Den siste piasten var Georg IV Wilhelms søster Karolina, som døde i 1707.