Inveraray
Inveraray (skotsk-gælisk: Inbhir Aora, i betydningen «munning til Aray») er en by i Argyll and Bute, Skottland. Byen ligger nesten innerst i Loch Fyne på Skottlands vestkyst, og har beregnet 570 innbyggere i 2020.[1] Inveraray ligger når odden av Loch Fyne langs hovedvegen A83. Den er en tidligere kongelig burgh, den tradisjonelle grevskapsbyen til Argyll, og familiesetet til hertugen av Argyll. Under den andre verdenskrig var Treningssenteret for kombinerte operasjoner, som ligger nær byen, et viktig militært anlegg.[2] Byens våpenskjold viser et fiskenett kastet ut over havet, viklet inn i fem sild og det latinske motto «SEMPER TIBI PENDEAT HALEC» (mulig norsk oversettelse: «må en sild alltid henge over deg».[3][4]
| Inveraray | |||
|---|---|---|---|
| Skotsk gælisk: Inbhir Aora | |||
 Inverarays hovedgate (A83), utsyn mot nordøst til Loch Fyne | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  Skottland | ||
| Region: | Argyll and Bute | ||
| Trad. grevskap: | Argyll and Bute | ||
| Status | Landsby (town) | ||
| Grunnlagt | 1745 | ||
| Retningsnummer | 01499 | ||
| Befolkning | 570 (2020) | ||
| Postkode: | PA 33 | ||
 Inveraray 56°13′52″N 5°04′23″V | |||
Inveraray ble bygget på midten av 1700-tallet av den tredje hertugen av Argyll, overhode i den mektige Campbell-klanen. Campbell-hertugene av Argylls hjem Inveraray Castle ligger rett utenfor byen. Den største severdigheten i tillegg til slottet er det nå nedlagte fengselet midt i byen.
Historie
redigerInveraray Castle
redigerUtdypende artikkel: Inveraray Castle
Duncan Campbell av Loch Awe, (død 1453) var skotsk adelsmann og politiker. Han var en viktig skikkelse i skotske affærer i første halvdel av 1400-tallet og dommer av Argyll. Han var høvding av klan Campbell i 40 år. På midten av 1400-tallet flyttet han Campbell-familiens sete fra breddene av innsjøen Loch Awe til Inveraray i bukten Loch Fyne. Maktbasen ved Loch Awe gjorde klanen viktig over hele Argyll, men ved etableringen i Loch Fyne ga dem tilgang til Firth of Clyde og havet. Duncan etablerte en liten festning i Inveraray, og sønnen hans, Colin, den første jarlen av Argyll, grunnla en planlagt by rundt festningen på 1470-tallet. Denne middelalderborgen forble i hovedsak uendret i over 200 år før Archibald Campbell, 2. jarl av Argyll, bestemte at noe større var nødvendig på begynnelsen av 1700-tallet.[5]
I 1744 besluttet Archibald Campbell, 3. hertug av Argyll å rive hele den eksisterende festningen da behovet for forsvar ikke lenger hadde noen betydning, men en residens var nødvendig.[6] Den nye residensen tok 40 år å bygge, ikke en festning i tradisjonell forstand, men et adelig slott, formet som et klassisk georgiansk herskapshus i ekstrem storstilt stil og et av de tidligste eksemplene på nygotikkisk arkitektur. På engelsk også karaktertisert som «mock-Gothic extravaganza» («uekte, gotisk fantasistykke»)[5] Hele landsbyen Inveraray ble flyttet 1770-tallet for å gi slottet et mer innelukket og eksklusiv iscenesetting.[7]
John Vanbrugh, arkitekten av Blenheim Palace, men døde før hans ideer ble virkelighet, og William Adam og Roger Morris ble de som formga og bygget hertugens nye familiesete.
I årenes løp har slottet vært vertskap for en rekke kjente gjester: Dronning Victoria besøkte den i 1874, og den kongelige forbindelsen ble ytterligere sementert da datteren hennes, prinsesse Louise, giftet seg med John Campbell, 9. hertug av Argyll, marki av Lorne, i 1871,[8] noe som illustrerer Argyll-familiens høye posisjon i samtiden.
Gjenoppbygging av byen
redigerI 1747 hadde William Adam utarbeidet planer for opprettelsen av det nye Inveraray. I 1770 hadde lite blitt gjort, og den femte hertugen satte i gang med å gjenoppbygge byen til sin nåværende form. Noe av arbeidet med den gjenoppbygde Inveraray ble utført av arkitekten John Adam. Inveraray Inn (tidligere kjent som New Inn, Great Inn, Argyll Arms Hotel og Argyll Hotel) på Front Street er hans, så vel som Town House. Mye av resten av byen, inkludert kirken, ble designet og bygget av den berømte Edinburgh-fødte arkitekten Robert Mylne mellom 1772 og 1800.[9]
Sluttproduktet ble en attraktiv by som omfattet hus for eiendomsarbeidere, en ullmølle og en brygge for å utnytte sildefisket, som skulle vokse i senere år og var en viktig rolle i byens økonomi. Det ferdige produktet er et av de beste eksemplene på en ny-by fra 1700-tallet i Skottland, og det store flertallet av eiendommene i sentrum av Inveraray anses som verneverdige på grunn av byens arkitektoniske betydning.
-
Inveraray, sett fra B839 øst for Loch Fyne
-
Aray-broen på Loch Fyne fra Inveraray. Spirene til Inveraray Castle til venstre
-
Inveraray reflektert i vannflaten
-
Aray-broen
-
Buegangen som fører til havnen
Referanser
rediger- ^ «Mid-2020 Population Estimates for Settlements and Localities in Scotland». National Records of Scotland. 31. mars 2022.
- ^ «No. 1 Combined Training Centre, Inveraray», Combinedops.com
- ^ «Inveraray». Thereformation.info
- ^ «Record: Miniature pig, with Inveraray coat of arms». National Museums Scotland
- ^ a b «Inveraray Castle», Britain Express
- ^ Coventry, Martin. (2008): Castles of the Clans: The Strongholds and Seats of 750 Scottish Families and Clans. ISBN 978-1-899874-36-1. s. 76–87.
- ^ Dickie, Mure (8. august 2015): «Scottish peer with a clan-do attitude», Financial Times. s. 2.
- ^ Matthew Dennison (14. juli 2011): «Inveraray Castle: home to the Duke of Argyll». The Daily Telegraph. Arkivert fra originalen den 14. juli 2011.
- ^ Ward, Robert (2007): The Man Who Buried Nelson: The Surprising Life of Robert Mylne. London: Tempus Publishing. ISBN 978-0-7524-3922-8. s.101, 167
Eksterne lenker
rediger- Offisielt nettsted
- (en) Inveraray – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en)
Inveraray hos Wikivoyage
- Nettstedet for Inveraray Inn
- Nettstedet for Inveraray Castle
- Nettstedet for Inveraray Jail