Irlandskrøniken

Irlandskrøniken er det moderne navnet på en samling av kirkelige annaler som opptegner historiske hendelser i Irland fra år 432 til 911 e.Kr. Den utgjør den viktigste fortellingen for den tidligste irske historie.

Det eksisterer ingen kjente originaler til krøniken, men dens innhold er avledet fra et stort antall av opptegnelser for de individuelle år som opptrer i den samme rekkefølge og ordvalg i senere krøniker som fortsatte som et selvstendig manuskript for årene etter 911.

Formatet

Hendelsene er listet i egne notater under overskriften for hvert enkelt år. De fleste inntredener består av kun en eller to setninger, og noen år har kun en eller to notater. Vikingtoktet på klosteret Iona Abbey i 806 hvor hele befolkningen ble massakrert, er typisk nok opptegnet i all korthet: «Samfunnet på Iona ble drept av hedninger, det sekstiåtte». Antallet viser til de døde.

Forfatterskapet

Det finnes ingen direkte bevis på identiteten på forfatterne, men forskerne er sikre på at krøniken ble skrevet av annalister som arbeidet i kirker og klostre og at innholdet var tenkt for eklektiske lesere. Krøniken ble skrevet på forskjellige steder til ulik tid, det tidligste bevis for en av forfatterne er på Iona en gang etter 563, fortsatte inntil omtrent 642. Rundt 639 ble annen krønike begynt et annet sted og slått sammen med den på Iona en gang på den siste halvdelen av 600-tallet. Krøniken ble deretter fortsatt til omtrent år 740. Fra omtrent 740 og til 911 arbeidet krønikens annalister på det irske fastlandet, kanskje midt i området Brega (noen ganger Breagh), men også mulig i klosteret Clonard. Noen forskere tror at arbeidet kan ha blitt flyttet til Armagh på begynnelsen av 800-tallet, men dette er omdiskutert.

Etter 911 ble krøniken brukket i to hoveddeler, en i Armagh (og som ble inkludert i Ulster-annalene) og en i Clonmacnoise. De fleste overleverte kopier av krønikens opprinnelige innhold er avledet fra Clonmacnoise-krøniken.

Innholdet

Et stort antall av krønikens opptegnelser er nekrologer. Dødsfallets årsak var viktig for annalistene som en indikator for dødens «åndelige kvalitet», de følte eller mente at det indikerte om den døde vil gå til Himmelriket eller Helvete.

Etter 800 utgjør notiser av norrøne vikingtokt (som eksempelet over) et stort antall av opptegnelsene. Andre notat inkluderer observasjoner av astronomiske hendelser, som solformørkelsen som skjedde den 28. juni 512. Noen hendelser som skjedde utenfor Irland ble også opptegnet; i løpet av deler av 700-tallet og 800-tallet er dens kronologi for noen hendelser i England faktisk mer nøyaktig enn de samme opptegnelsene i Den angelsaksiske krønike.

Innarbeidelse av andre kilder

Krøniken gjorde bruk av Bedes Chronica Maiora og annalene til Marcellinus Comes, vanligvis ved å gjøre notater av kroning og dødsfall av engelske konger og bysantinske keisere. Disse innarbeidelsene har gitt forskerne viktige redskap for å identifisere uoverensstemmelser i krønikens datering.

Litteratur

Charles-Edwards, T.M.: (2006). The Chronicle of Ireland. Liverpool University Press. ISBN 0-85323-959-2.