Johann Tetzel
Johann Tetzel (eller Tezel, Diez, Diezel, Tietzel; født ca. 1465 i Pirna ved Dresden i Tyskland, død 11. august 1519 i Leipzig) var en tysk dominikaner, inkvisitor, avlatspredikant, motstander av Martin Luther.
Johann Tetzel | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 1465[1][2][3] Pirna | ||
Død | 11. aug. 1519[1][2][3] Leipzig | ||
Beskjeftigelse | Medlem av katolsk orden, predikant, teolog, katolsk prest | ||
Akademisk grad | Dr.theol. (1518) (deles ut av: Leo X) | ||
Utdannet ved | Universitetet i Leipzig Europa-Universität Viadrina | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Gravlagt | Paulinerkirche | ||
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerJohann Tetzel var sønn av en gullsmed, formodentlig ved navn Ziegler. Det er litt uklart når og hvor han trådte inn i dominikanerordenen. Om han inntrådte i Pirna eller i Leipzig er også uvisst. I alle fall finner vi ham etterhvert i dominikanerklosteret St. Pauli i Leipzig. I 1497 dro Tetzel til Roma for å få tillatelse fra ordensgeneralen (Joachim Turrianus) til å finne seg et annet kloster. Selv om tillatelsen ble tilbakekalt, ble han i 1502 prior i Glogau, som tilhørte dominikanernes polske provins. Han ble også inkvisitor for den saksiske provins, predikant i Leipzig og teologidosent for ordenskandidatene der.
Avlatspredikant
redigerI 1503 dukker han for første gang opp i kildene som avlatspredikant. I 1504 til 1510 var han avlatspredikant i Livland, etter at Den tyske orden hadde fått tillatelse fra pave Alexander VI om å ha en treårs jubileumsavlat i kirkeprovinsene Magdeburg, Bremen og Riga. Etter et opphold på tre år utskrev den nye pave Julius II den 22. november 1506 en ny treårs avlat for kirkeprovinsene Köln, Mainz and Trier. Ved slutten av 1509 var han avlatskommissær i bispedømmet Strassburg, og derfra dro han i 1510 til Nürnberg, Würzburg og Bamberg.
Fra 1509 var han blitt inkvisitor for både Polen (etter anbefaling fra den polske provinsial Johannes Advocati) og for Sachsen.
I 1516 ble han subkommissær i bispedømmet Meissen (Meißen) for avlaten som var blitt utskrevet til støtte for byggingen av Peterskirken i Roma.
Kritisert av Martin Luther
redigerFra 1517 var Johann Tetzel generalsubkommissær på oppdrag av erkebiskop Albrecht av Mainz i bispedømmene Halberstadt og Magdeburg. Hans avlatsreiser i denne egenskap lar seg ikke rekonstruere fullstendig, men det kan påvises at han i 1517 prekte avlaten i byene Eisleben, Halle, Zerbst, Jüterbog, Magdeburg og Berlin.
Han prekte aldri i Wittenberg, som det lå i bispedømmet Brandenburg. Tetzel hadde ikke adgang til å virke i Wittenberg.
Luther kom også med et omfattende kritisk tilbakeblikk på Tetzel i av sine mest voldsomme kampskrifter, «Wider Hans Wurst». Det kom i 1541, lenge etter Tetzels død.
Etter at striden om avlaten var blusset opp, offentliggjorde Luther skrivet «Sermon von Ablaß und Gnade», som kritiserte avlatsmisbrukene og Tetzel. Tetzel svarte i april 1518 med skrivet «Vorlegung» der han på sitt vis påpekte at Luthers kritikk skulle bære i seg kimen til en undergraving av selve troen og av kirkens myndighet. Like etterpå, i mai, fulgte Tetzel opp med 50 teser som bare går lett inn på avlaten, men som mest konsentrerte seg om kirkens myndighet. På dette tidspunkt hadde Tetzel bare et bakkalaureat i teologi.
Senere i 1518 ble han promovert til doktor i teologi i Frankfurt an der Oder. Om det var hans egen orden eller universitetet i Frankfurt som forestod dette, vet man ikke. Tetzel disputerte i Frankfurt over avlaten, for å forsvare seg mot Luthers anklager.
St. Petersavlaten var egentlig utskrevet for en åtteårsperiode, men Luthers angrep på den gjorde at det fra da av gikk meget trått med avlatsprekenen.
Tetzel, nå forlatt og en brukket mann både psykisk og fysisk, trakk seg tilbake til St. Pauls-klosteret i Leipzig.
Tetzel døde kort tid etter, den 11. august 1519. Hans død sammenfalt med et pestutbrudd i Leipzig.
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Johann-Tetzel, besøkt 11. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0065798, besøkt 11. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Johannes (Johann) Tetzel, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id tetzel-johannes-johann, besøkt 11. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Heinrich Kielmann: Tetzelocramia. Das ist eine lustige Comoedie von Johan Tetzels Ablaß Kram. Johan Dubern Stettin 1617 (Volldigitalisat in der Digitalen Bibliothek Mecklenburg-Vorpommern).
- (de) Adolf Brecher: «Tetzel, Johann». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 37, Duncker & Humblot, Leipzig 1894, s. 605–609.
- Nikolaus Paulus: Johann Tetzel. Der Ablaßprediger. Kirchheim, Mainz 1899.
- (de) J. Jürgen Seidel: «Tetzel (Tezel, Diez, Diezel), Johannes» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 11, Herzberg 1996, ISBN 3-88309-064-6, sp. 725–726.
- Dieter Lent: Tetzel, Johannes. In: Horst-Rüdiger Jarck, Dieter Lent u. a. (Hrsg.): Braunschweigisches Biographisches Lexikon. 8. bis 18. Jahrhundert. Appelhans Verlag, Braunschweig 2006, ISBN 3-937664-46-7, S. 694f.