Kapp Arkona
Kapp Arkona (tysk: Kap Arkona) er en 45 meter høy klippe på øya Rügen i Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland. Det danner spissen på Wittow-halvøya, bare noen få kilometer nord for Jasmund nasjonalpark. Det er et landskapsvernområde på kapp Arkona, sammen med fiskelandsbyen Vitt, tilhører det kommunen Puttgarden, og er en av de mest populære turistmålene på øya Rügen får om lag 800 000 turister årlig.
På klippen ligger to fyr, et navigasjonstårn, to militære bunkere, den slaviske tempelfestning Jaromarsburg og flere turistbygninger (restauranter, puber og souvenirbutikker).
På grunn av sin geologi og den forvitring som skjer her, er det ofte kystkollapser, spesielt om vinteren.
Kapp Arkona er ofte referert til som «det nordligste punkt på Rügen», men om lag en kilometer nordvest ligger det et punkt på den bratte kysten, kjent som Gellort, som er litt lengre nord. Direkte ved foten av Gellort ligger en 165 tonn flyttblokk, en klippe, kjent som Siebenschneiderstein (Lav tysk: Söbenschniedersteen). Fra kapp Arkona er det utsikt over øya, både mot land eller sjøen.
Fyr og navigasjonstårn
redigerDet minste av de to fyr ble bygget av murstein i 1826/27, basert på tegninger av Karl Friedrich Schinkel og tatt i bruk i 1828. Det er 19,3 meter høyt og ligger om lag 60 moh. Rommene i det tre-etasjes tårnet brukes som drifts-og lagerrom. Det er også kalt Schinkelturm ("Schinkeler-tårnet"). Den 31. mars 1905 det ble det nedlagt som fyr. Det var det nest eldste fyr på den tyske Østersjøkysten, etter Travemünde fyr.
Det største tårnet ble bygget i 1901/02 rett ved siden av det gamle tårnet og tatt i bruk 1. april 1905. Det er 35 meter høyt og lykten ligger 75 moh. Det er bygget av murstein og står på et åttekantet granittfundament. For 90 år siden var lyskilden var to buelamper, men de ble erstattet i 1995 av en Metal-halide lampe. Dette, kombinert med den roterende trippeloptikk gir det tre blink hvert 17 sekund.
Den gamle navigasjonstårnet (tysk: Peilturm) ble bygget i 1927 av murstein og fungerte som et radiofyr. Fra 1911 til 1925 ble det gjort forsøk - noe som var banebrytende på den tiden - for å forbedre navigasjon for Sassnitz-Trelleborg jernbanefergen, etablert i 1909,med å ta i bruk radiobølger som navigasjonshjelpemidel. Det opprinnelige anlegget innenfor vollene har overlevd til denne dag. Det tekniske utstyr for navigasjonstårnet ble ødelagt i 1945
Alle tre tårn ble renovert på begynnelsen av 1990-tallet og er åpne for besøkende. I det gamle fyret er det nå et museum og det er anledning til å inngå ekteskap der. En liten plass foran tårnet er avsatt til dette formålet.
Navigasjonstårnet brukes som et kunstmuseum og studio. I begge tårn er det en utsiktsplattform hvor det er uhindret utsikt over Rügen og spesielt halvøya Wittow. I klart vær kan en se så langt som til den danske øya Møn.
Jaromarsburg
redigerFra det 9.[1] til det 12. århundre var Jaromarsburg et kultsted for Samsara, en slavisk stamme, som var dedikert til sin gud Svantevit. Det ligger ytterst på klippen og var beskyttet på tre sider av klipper og fra landsiden av en 25 meter høy borgmur. Templet som ligger innenfor vollene fikk stor betydning som religiøst sentrum for slavere fra Mecklenburg etter ødeleggelsen av Rethra i 1068. I 1168 erobret den danske kongen Valdemar Rügen som deretter ble kristnet.Kirker ble bygget og slottet med sitt tempel ble rasert.
Ytterst på Arkona har klippen i de siste århundrene gjentatte ganger kollapset i havet, med det resultat at bare vollene av Jaromarsburg er fortsatt synlige i dag.
Königstreppe og Veilchentreppe
redigerFlere meter vest for Kapp Arkona ligger Königstreppe ("Kongens trapp"), som består av 230 trinn opp den 42 meter høye klippen. Den svenske kongen, Frederik I har besteget dem. Rügen tilhørte da Sverige og hadde et dagmerke reist nær dagens trapper under den Den russisk-svenske krig (1741–1743) for å advare befolkningen. Derfor er det stedet kjent som Königssteig eller «Kongens klatretur».
I 1833, da dampbåten «Hercules» anløp under sin Keiserlige russiske kronometer-ekspedisjon, kom den prøyssiske kongen, Fredrik Vilhelm III. Rügen var nå blitt prøyssisk og hadde fått bygget en flytebrygge og trapp.[2] Fra dette punktet ble i 1865 den første telegrafkabel lagt under Østersjøen til Sverige. Med fremveksten av øya som kystresort vokste turismen på Cape Arkona. Mange reisende kom med båter som fortøyde ved kaien ved foten av trinnene. Landgangssedet ble imidlertid helt ødelagt av stormflo i 1953. Den nye Königstreppe ble gjenoppbygget i 1995.
Bunkere
redigerDet er 2 bunkere i umiddelbar nærhet av 2 av fyrene. De mindre, eldre bunkerne daterer seg fra Wehrmachts tid, og senere DDR, ligger en utpost av 6. (Küst) Grenzen Brigade. De er generelt kalt Arkona Bunker.
De større, nyere bunkerne ble bygget fra 1979 til 1986 og fungerte som en kommandopost for Sjette Flotiljen, som er stasjonert på Bug, og den Baltiske Flåten (VOF). Fra en sentral tunnel med to innganger, er det flere selvstendige enkeltbunkere med et samlet areal på 2 000 kvadratmeter. De består av tre store bunkere (type i FB-75) og ni små (type i FB-3), laget av prefabrikkerte betongelementer (FB = prefabrikkerte bunker). FB-75 type bunkeren hadde en middels etasje nivå, der soverommene ble plassert, og en nødutgang. Hvert enkelt krisesenter har en hovedkorridor og to luftsluser. Over toppen er en 3-5 meter høy jordvoll som dekker,og hvor det stikker ut dusinvis av ventilasjonsrør.
Fra 1986 har 50-70 soldater fra Volksmarine var vakt her i to til tre dager, tre til fire ganger i året, som en del av marineøver. Standard var fire menn. Den 3. oktober 1990, på dagen for tysk gjenforening ble stedet stengt.
Tilgang
redigerLike utenfor Putgarten er en stor parkeringsplass hvor alle besøkende til stedet må parkere sine biler og turbusser. Derfra kan odden nås til fots (1.8 km), med hest og vogn eller med «vei-toget» (Kap-Arkona-Bahn). De ulike severdighetene kan også besøkes med sykkel.
Siden 1993 har vei-toget i Arkona kjørt fra Puttgarden til Kapp Arkona og fiskelandsbyen Vitt. Toget trekkes av en traktor som er designet for å se ut som et damplokomotiv, men siden 1996 har det vært drevet av en bensin motor.
Referanser
rediger- ^ Torsten Kempke: Skandinavisch-slawische Kontakte an der südlichen Ostseeküste chat-7. bis 9.
- ^ Dø Kaiserlich-russische Kronometer-Ekspedisjonen i der Ostsee zwischen Pulkowa, Moskau und Warschau im Jahre 1833