[go: nahoru, domu]

Kertsjbroen, eller Krimbroen[3], (russisk: Керченский мост, norsk transkripsjon: kertsjenskij most, eller Крымский мост, krymskij most) er en 19 kilometer lang broforbindelse som knytter regionen Krasnodar i Russland sammen med Krimhalvøya.[4] Arbeidet ble startet i desember 2015, etter den russiske anneksjonen av det ukrainske Krim, og den ble åpnet for biltrafikk 15. mai 2018, syv måneder før planlagt ferdigstillelse 18. desember 2018. Den ble åpnet for jernbanetrafikk i 2019. Firmaer og privatpersoner som hadde bidratt til å bygge broen ble satt på sanksjonsliste av Den europeiske union, grunnet Russlands anneksjon av Krim.[5] Broen styrker Russlands kontroll over Krim, mens den økonomiske effekten er usikker. Broen var på åpningstidspunktet bare knyttet til småveier og den er ikke knyttet til hovedveier i Russland og hovedveien til Sevastopol i vest er ikke ferdig. Hele prosjektet er anslått å koste 7,5 milliarder dollar.[6][7]

Kertsjbroen
TypeBroforbindelse med to broer
StedKertsj, Temryuksky-distriktet, Russland, Ukraina
Åpnet15. mai 2018, 23. desember 2019, 30. juni 2020
StrekningA290 hovedvei, Bagerovo - Vishesteblievskaya jernbanelinje
Lengde16 857,28 meter[1]
Høyde80 meter[2]
Fri høyde35 meter
Største spenn227 meter
KrysserKertsjstredet
Kart
Kertsjbroen
45°18′31″N 36°30′22″Ø

Broen er egentlig to broer, dels mellom Krim og øya Tuzla (5,5 km), og dels mellom Tuzla og det russiske fastlandet (7 km). Strekningen over øya er 6,5 km.

Historie

rediger
 
Kart med de viktigste byene på Krim, Kertsjstredet er helt til høyre med byen Kertsj (tysk tekst)

En bro over Kertsjstredet har vært planlagt siden antikken, men vært umulig å gjennomføre uten moderne teknologi. I 1870 vurderte den britiske regjeringen å bygge en bro som kunne koble sammen en jernbanerute fra India, men ble skrinlagt ettersom det ville bli for dyrt å bygge. I 1903 ville tsar Nikolaj II bygge en bro for å koble sammen riket, men planene måtte skrinlegges på grunn av krig.

Under andre verdenskrig var Nazi-Tyskland godt i gang med å bygge en bro, men måtte gi opp prosjektet da krigslykken snudde. Prosjektet var på dette tidspunktet rundt en tredel ferdig.

Sovjetunionen hadde også planer om å bygge en bro, men økonomiske prioriteringer puttet prosjektet tilbake på listen frem til oppløsningen i 1991. Siden den gang har Ukraina og Russland samarbeidet om prosjektet. I 2014 trakk Ukraina seg ut av prosjektet etter Russland sin annektering av Krimhalvøya, og fra da av har prosjektet vært fullfinansiert av Russland.

 
Kertsjbroen

Kertsjbroen er et prestisjeprosjekt for president Vladimir Putin, ettersom en landbro mellom Krim og Russland senker logistikkostnadene betydelig. Frykt for sanksjoner fra vestlige land, kort frist for ferdigstillelse, vanskelig geologi og dårlig byggegrunn gjorde at mange entreprenører vegret seg for å medvirke i anlegg.[7] Putin satte press på landets ressursrike personer til å finansiere prosjektet, og Putins personlige venn Arkadij Rotenberg fikk i januar 2015 delegert ansvaret for bygningen: eter 51 prosent av selskapet Strojgazmontazj som forestod byggingen. Arkadij Rotenberg var en av de første personene i Russland som Vesten rettet sanksjoner mot etter Krim-annekteringen.[8] Byggingen ble påbegynt i desember 2015 på land, og i januar 2016 ble det gitt endelig byggetillatelse til alternativet via øya Tuzla.

Eksplosjonen 8. oktober 2022

rediger

På Kertsjbroen var det 8. oktober 2022 en stor eksplosjon. Deler av veibane kollapset og falt i vannet og videoopptak viser at flere jernbanevogner lastet med drivstoff i full fyr. Jernbanenlinjen på broen går parallelt med veibanen. Russiske myndigheter uttalte samme dag at det var en lastebil som eksploderte. En talsperson for Ukrainas president antydet at det var et ukrainsk angrep.[9][10] President Vladimir Putin kalte eksplosjonen en terrorhandlinger.[11]

Ifølge Newsweek kan eksplosjonen ha blitt forårsaket av sprenglegemer transportert av ubemannet ubåt av amerikansk fabrikat. Russiske myndigheter mente at det var en bombe ombord i en lastebil som eksploderte og FSB arresterte fem russisk borgere og tre ukrainere og amenere. Militære eksperter som studerte bilder og videor sier at det syntes å være flere eksplosjoner og mente det burde ha vært et hull i brodekket der lastebilen var.[12] Ifølge BBC var det trolig en eksplosjon på undersiden av broen blant annet fordi broer er utformet for å tåle belastning fra oversiden og ikke fra undersiden,[11]

Referanser

rediger
  1. ^ http://gpsm.ru/deyatelnost/krymskij-most-2/.
  2. ^ https://tass.ru/v-strane/4450880; arkiveringsdato: 10. august 2018; arkiv-URL: https://archive.today/20180810201722/http://tass.ru/v-strane/4450880.
  3. ^ «‘Crimean Bridge’ Tops Online Vote To Name Kremlin’s Mega-Project» (på engelsk). Besøkt 15. mai 2018. 
  4. ^ «Russia's Crimea bridge gets giant arch». BBC News (på engelsk). 28. august 2017. Besøkt 15. mai 2018. 
  5. ^ «EU Sanctions Russian Entities, Individuals Responsible For Kerch Strait Rail Bridge». Radio Free Europe, Radio Liberty. 1. oktober 2020. Besøkt 11. januar 2022. «Railway traffic on the bridge connecting mainland Russia and the Russia-occupied Crimean Peninsula was opened in December 2019.» 
  6. ^ «Crimean bridge will open to car traffic in May, well ahead of schedule». RT International (på engelsk). Besøkt 15. mai 2018. 
  7. ^ a b «Putin Opens Bridge to Crimea, Cementing Russia’s Hold on Neighbor». The New York Times (på engelsk). 15. mai 2018. ISSN 0362-4331. Besøkt 19. mai 2018. 
  8. ^ Grönt ljus för brobygge till Krim - SVT.se
  9. ^ «Key bridge linking Crimea to Russia hit by huge explosion». the Guardian (på engelsk). 8. oktober 2022. Besøkt 8. oktober 2022. 
  10. ^ Reuters (8. oktober 2022). «Moscow says truck explosion destroys part of Russia-Crimea bridge». Reuters (på engelsk). Besøkt 8. oktober 2022. 
  11. ^ a b «Crimean bridge: Who - or what - caused the explosion?». BBC News (på engelsk). 9. oktober 2022. Besøkt 12. oktober 2022. 
  12. ^ Brugen, Isabel van (12. oktober 2022). «U.S. drone could be behind Crimea bridge explosion». Newsweek (på engelsk). Besøkt 12. oktober 2022. 

Eksterne lenker

rediger