Kithara
Kithara (gresk: κιθάρα, kithára;[1] latin: cithara) er et klimpreinstrument fra den greske antikken. Den er profesjonell versjon av lyren med sju strenger. Mens lyren ble sett på som et rustikk, eller et folkelig instrument, som var passende for å lære musikk til nybegynnere, ble kitharaen holdt som et av de mest fornemme instrumentene, særlig ved ved festlige og høytidelige anledninger, ikke minst i apollonkulten. Kitharaen ble hovedsakelig brukt av profesjonelle musikere, kalt kitharodes. Også etruskere og romere brukte instrumentet. På moderne gresk har ordet kithara kommet til å bety «gitar», et ord som etymologisk stammer fra kithara.[2]
Historie
redigerKitharas historie begynner i gresk oldtid med opphav i minoisk-mykenske svanehalslyrer som utviklet og ble brukt under den egeiske bronsealderen.[3] En del forskning mener å knytte forbindelser mellom kithara og strengeinstrumenter fra det oldtidens Anatolia.[4][5]
I tiden 700- til 600-tallet f.Kr. fant kithara en stor nisje i greske offentlige forestillinger. Den utviklet seg med utgangspunkt i instrumentet forminx (φόρμιγξ), som hadde fra to til seks strenger og var et av de eldste greske strengeinstrumentene. Forminxen var også utgangspunktet for lyren. Eposdikteren Homer betegnet spill på forminx som «kitharis» og «kitharizein». Begge instrumentene var viet guden Apollon og guden ble framstilt i kunsten som spiller av instrumentet.[6] Selv om den i form ligner den greske lyren formet som et skilpaddeskall, som enhver veloppdragen gresk borger i antikken kunne spille, var kitharaen med sin store lydboks mer egnet for virtuos framføring. Det var generelt et instrument for profesjonelle musikere forbeholdt offentlige konserter, koropptredener og musikkkonkurranser.[7]
Flere moderne instrumenter synes å stamme fra kitharaen, både når det gjelder navn og spillemåte, spesielt siter. Både for gitar og det luttlignende instrumentet sister er navnene avledet av kithara.[2]
Ettertidens kunnskap om gresk musikk i antikken er basert på fragmentariske partiturer, noen rester av instrumenter, inskripsjoner og skildringer i gresk skulptur og vasemaleri. Den nøyaktige lyden fra kithara i framføring er ikke kjent. Ikke-tekniske referanser i antikkens litteratur, spesielt tekster til diktere og filosofer, kaster litt lys over musikkutøvelsen, dens sosiale roller og oppfattede estetiske kvaliteter.[7]
Svært lite er kjent om den nøyaktige lyden av kithara i fremføring. Generelt kommer vår kunnskap om gresk musikk fra fragmentariske partiturer, noen rester av instrumenter (for det meste sivblåste rør), inskripsjoner og skildringer i gresk skulptur og vasemaleri. Ikke-tekniske referanser i antikkens litteratur, spesielt verkene til diktere og filosofer, kaster litt lys over musikkutøvelsen, dens sosiale roller og oppfattede estetiske kvaliteter.[7]
Mens den grunnleggende lyren ble mye brukt som et undervisningsinstrument på gutteskoler, var kitharaen et virtuos instrument og generelt kjent for å kreve mye dyktighet.[8] Kitharaen ble først og fremst spilt for å akkompagnere dans, episke resitasjoner, rapsodier, oder og lyriske sanger.[5] Det ble også spilt solo ved mottakelser, banketter, landskamper og ferdighetsprøver. Aristoteles uttalte at disse strengeinstrumentene ikke var for pedagogiske formål, men kun for nytelse.[8] Det ble spilt ved å klimpre på strengene med et stivt plekter laget av tørket lær, holdt i høyre hånd med albuen utstrakt og håndflaten bøyd innover. Strengene med uønskede toner ble dempet med de rettede fingrene på venstre hånd.[5]
Apollon som kitharode
redigerKitharaen ble tradisjonelt sagt å ha vært oppfinnelsen til Apollon, musikkens gud.[7] Apollo er ofte avbildet når han spiller en cithara i stedet for en lyre, ofte kledd i en kitharodes formelle kapper. Kitharoidos er et epitet gitt til Apollon, som betyr «lyresanger» eller «en som synger til lyren».
Konstruksjon
redigerKitharaen hadde en dyp resonanskasse av tre sammensatt av to resonansbord, enten flate eller lett buede, forbundet med ribber eller sider med samme bredde. På toppen ble dens strenger knyttet rundt tverrstangen eller strekkstangen (zugon) eller til ringer tredd over stangen, eller viklet rundt knagger. De andre endene av strengene ble festet til et halestykke etter å ha passert over en flat bro, eller halestykket og brua ble kombinert.[5][9]
De fleste vasemalerier viser kitharaer med syv strenger, i samsvar med antikkens skribenter, men de samme forfatterne nevner også at noen ganger en spesielt dyktig kitharode ville bruke mer enn de konvensjonelle syv strengene.[5]
Spillemåte
redigerKitharisten (κιθαριστής) holdt i de fleste tilfellene instrumentet loddrett foran seg, fiksert mot brystet ved hjelp av et bånd som gikk over venstre håndledd. Strengene ble anslått ved hjelp av et plekter holdt i høyre hånd, mens venstre hånd dempet strengene eller forkortet strengene for å gi dem en høyere grunnsvingning. Mange senere versjoner av instrumentet ble holdt oppe ved hjelp av en skulderstropp.
Lyrikeren Sapfo er nært knyttet til musikk, spesielt strengeinstrumenter som kithara og barbitos. Hun var en kvinne av høy sosial status og komponerte sanger som fokuserte på følelser. En gresk mytologisk fortelling hevder at hun gikk opp den bratte siden av fjellet Parnassos, hvor hun ble ønsket velkommen av musene. Hun vandret gjennom laurbærlunden og kom over Apollons hule, hvor hun badet i en kilde og tok Foibos’ plekter for å spille musikk. De hellige nymfene danset mens hun strøk strengene med så mye talent for å frambringe søte, musikalske melodier fra den klangfulle kithara.
Kjente kithara-spillere
rediger- Frynnis (gammelgresk: Φρῦνις) fra Lesbos: Suda fra bysantinsk tid nevner at Frynnis var den første som spilte kithara i Athen og vant ved den greske kulturfestivalen Panathenaia; med kithara menes sannsynligvis det nye 12-strengsinstrumentet oppfunnet av Melanippides av Melos.[10]
Referanser
rediger- ^ κιθάρα, Wiktionary
- ^ a b «guitar (n.)», Online Etymology Dictionary
- ^ Vorreiter (1975), s. 94. Sitat: «[T]he swan-neck lyres were the predecessors of the sacred kitharai of later times, i.e. the 6th to 3rd centuries B.C., in the Hellenic world.»
- ^ Maas & Snyder (1989), s. 185.
- ^ a b c d e West (1992).
- ^ «statue», British Museum. Sitat: «Marble statue of Apollo with a kithara and quiver»
- ^ a b c «The Kithara in Ancient Greece», The Met
- ^ a b Aristoteles: Poetikken, 1341a.: Aristoteles kaller kithara en organon technikon.
- ^ Maas & Snyder (1989).
- ^ «phi», Suda. 761.
Litteratur
rediger- Anderson, Warren D. (1994): Music and Musicians in Ancient Greece. Ithaca, NY: Cornell University Press. ISBN 0-8014-3083-6.
- Ciabattoni, Francesco (2010): Dante's Journey to Polyphony. Toronto, Buffalo and London: University of Toronto Press. ISBN 9781442620230.
- Maas, Martha; Snyder, Jane McIntosh (1989): Stringed Instruments of Ancient Greece. New Haven, CT: Yale University Press. ISBN 978-030003686-2.
- Segerman, Ephraim (1999): «A Short History of the Cittern», The Galpin Society Journal. '52, doi:10.2307/842519; s. 77–107.
- Vorreiter, Leopold (1975): «The Swan-Neck Lyres of Minoan-Mycenaean Culture», The Galpin Society Journal. 28, s. 93–97.
- West, Martin Litchfield (1992): Ancient Greek Music. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-814975-1.
Eksterne lenker
rediger- (en) Citharas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Bilder som viser forskjellene på kithara, lyra og phorminx
- Classic Encyclopedia-artikkel
- Lydeksempler fra et rekonstruerte antikke musikkinstrumenter
- «Ensemble Kérylos», Kerylos.fr. En musikkgruppe regissert av forskeren Annie Bélis, dedikert til gjenskaping av antikkens gresk og romersk musikk og spilleinstrumenter gjenoppbygd etter arkeologisk referanse. I innspillingen D'Euripide aux premiers chretiens: musique de l'antiquité grecque et romaine spiller musikkgruppe både romerske og greske kitharas.