Li Keqiang
Li Keqiang (kinesisk: 李克强, pinyin: Lǐ Kèqíang, født 1. juli 1955 i fylket Dingyuan i Anhui i Folkerepublikken Kina, død 27. oktober 2023 i Shanghai)[11] var en kinesisk økonom og politiker. Han var statsminister I Folkerepublikken fra 2013 til 2023. Li ble regnet som moderat. Han var lenge ansett som Kinas nest mektigste og ble forbigått av Xi Jinping som landets toppleder. Politisk arbeidet han for bedre kår for de fattigste og for mer innovasjon og gründervirksomhet særlig blant unge.[11][12]
| Li Keqiang | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. juli 1955[1] Dingyuan (Chuzhou, Kina)[1][2][3][4] Hefei[1] | ||
| Død | 27. okt. 2023[5][1] (68 år) Shanghai[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, samfunnsøkonom | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Pekinguniversitetet (–1995) (akademisk grad: doktorgrad i økonomi)[6] Hefei No. 8 High School (–1974)[1] Pekinguniversitetet (1978–1982) (akademisk grad: Bachelor of Laws)[1] Hefei Nanmen Primary School (1962–)[1] | ||
| Doktorgrads- veileder | Li Yining | ||
| Ektefelle | Cheng Hong (1983–2023) (avslutningsårsak: personens død)[7] | ||
| Far | Li Fengsan | ||
| Søsken | Li Keming | ||
| Parti | Kinas kommunistparti (1976–2023) (avslutningsårsak: død)[1] | ||
| Nasjonalitet | Kina[8][9][10] | ||
| Medlem av | 6 oppføringer
Kinas kommunistiske ungdomsliga (1973–)[1]
National Security Commission of the Chinese Communist Party Central Comprehensively Deepening Reforms Commission Central Financial and Economic Affairs Commission Central Foreign Affairs Commission Central Cyberspace Affairs Commission | ||
| Utmerkelser | Nishan-e-Pakistan (2013) | ||
| Signatur | |||
 | |||
Han var en av forkjemperne for konseptet om det sosialistiske harmoniske samfunn som var blitt utviklet av hans venn Hu Jintao,[13] og tilhørte den femte av Folkerepublikken Kinas ledelsesgenerasjoner.
Bakgrunn og utdannelse
redigerLi var bondesønn; faren ble etter hvert en lavere embedsmann. Etter å ha fullført videregående skole i 1974, måtte han ut i kroppsarbeid under kulturrevolusjonen i fylket Fengyang i provinsen Anhui. Der gjorde han en god figur og han ble partileder for et lokalt produksjonsteam. Han fikk også en utmerkelse som fremstående i studiet av Mao Zedongs tanker på denne tiden.[14]
Fra 1978 studerte han økonomi og jus ved Pekinguniversitetet og avsluttet med en doktorgrad i økonomi i 1982.
Karriere
redigerLi ble medlem av kommunistpartiet i 1976 og var som student ungdomspolitiker med forskjellige høye verv i partiets ungdomsorganisasjon. Etter studiene ble han i 1982 ansatt i sentralkomiteens skoledepartement. I 1989, altså samme år som demonstrasjonene på Den himmelske freds plass, var Li allerede en ledende funksjonær i ungdomsligaen, som betegnet demonstrasjonene som «patriotiske».[15] På denne tiden hadde Li allerede knyttet kontakter med den senere president Hu Jintao[16] og var årene 1993 til 1998 førstesekretær for Kinas kommunistiske ungdomsliga, som da hadde ca. 70 millioner medlemmer.
I 1997 var han medlem av den kinesiske regjeringsdelegasjon ved overdragelseshøytideligheten av Hongkong fra Storbritannia til Folkerepublikken.
Fra 1997 var Li medlem av Sentralkomiteen og i 1999 ble han guvernør i provinsen Henan. Han var da 43 år, og Kinas yngste guvernør.[17]
Som guvernør i Henan forsøkte han å dysse ned en Aidsskandale. Hans folk skal ha sjikanert ofre og borgerrettighetsforkjempere.[18][19]
I desember 2004 ble han partisekretær for provinsen Liaoning. Hans politiske hovedinnsats gjaldt bedre kommunikasjoner til provinsens havner, som Dalian og Dandong, lettelser for utenlandske investorer, særlig fra nabolandene Sør-Korea og Japan.
På den 17. nasjonale partikongress for kommunistpartiet ble Li kalt til Det kinesiske politbyrås stående komite. Han sluttet i den forbindelse som partisekretær i Liaoning.
Han ble i oktober 2007 medlem av Det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite og i mars 2008 dessuten Folkerepublikken Kinas visestatsminister.
Ved siden av Xi Jinping ble Li en av hovedlederne for tiden etter Hu Jintao (2012). Dette lederskiftet fant sted i november 2012, til «femte generasjons kommunistiske ledere» av Kina. I motsetning til Xi, som regnes som medlem av den gamle «Shanghaiklikken» rundt Jiang Zemin, ble Li ansett som tilhørende Hus leir, den såkalte «ungdomsligaklikken» (tuanpai) innen kommunistpartiet.
Det antas at Hu Jintao hadde utsett Li som sin etterfølger som generalsekretær for kommunistpartiet.[20] Slik skulle det imidlertid ikke gå; ved Partikongressen i november 2012 gikk denne posten til Xi Jinping.
Statsminister
redigerLi overtok som Folkerepublikkens statsminister den 15. mars 2013 og gikk av den 11. mars 2023. Han kunne med dette anses som den nest mektigste mann det kinesisk politiske styringsapparat. Under sine senere år i embedet var han imidlertid den eneste person som ikke ble regnet som del av den innerste kretsen rundt president Xi.[21]
Under det kinesiske kommunistpartiets 20. kongress i oktober 2022 ble Li ikke gjenvalgt til sentralkomiteen, noe som indikerte at han var på vei ut av det politiske liv.[22]
Privatliv
redigerLi var gift med Cheng Hong, professor ved Hovedstadsuniversitetet for økonomi og handel i Beijing. Hennes far var en gang visesekretær i den kommunistiske ungdomsligas sentralkomité.
Død
redigerOm morgenen 27. oktober 2023 døde Li uventet i en alder av 68 år under en ferie i Shanghai. Statsmediene oppgav hjerteinfarkt som dødsårsak.[21]
Billedgalleri
rediger-
Juni 2013: Li møter Sør-Koreas president Park Geun-hye.
-
Desember 2013: Li møter Nederlands statsminister Mark Rutte.
-
Februar 2014: Li møter USAs utenriksminister John Kerry.
-
Mai 2015: Li møter Brasils president Dilma Rousseff.
-
November 2018: Li møter Russlands president Vladimir Putin.
Referanser
rediger- ^ a b c d e f g h i j Xinhua nyhetsbyrå, XinhuaNet, «李克强同志生平», utgivelsessted Beijing, arkiv-URL web.archive.org, verkets språk forenklet kinesisk, arkiveringsdato 6. november 2023, utgitt 2. november 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ media.hoover.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.4-traders.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.chathamhouse.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Reuters, «China's former premier Li Keqiang has died - state media», besøkt 27. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Folkerepublikken Kinas statsråd, «李克强同志简历», arkiveringsdato 27. oktober 2022, arkiv-URL archive.today, besøkt 27. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Chicago Tribune, «Chinese state media unveil premier's wife for first time», verkets språk engelsk, utgitt 4. mai 2014, besøkt 19. august 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ «How to get to the top of China's Communist Party»[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Mixed Economic Signals From China»[Hentet fra Wikidata]
- ^ «An Evolving Merkel Doctrine»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Li Keqiang: Ex-Chinese premier sidelined by Xi dies at 68» (på engelsk). 27. oktober 2023. Besøkt 23. desember 2023.
- ^ «Obituary: Li Keqiang». BBC News (på engelsk). 9. oktober 2012. Besøkt 23. desember 2023.
- ^ «APAC 2020 Power players», i The Diplomat, 4. juli 2010
- ^ 《多维月刊》：李克强出身非平民，成长靠恩师（2） Arkivert 1. desember 2008 hos Wayback Machine.
- ^ The Daily Telegraph, 12. oktober 2007, Richard Spencer: Tiananmen generation could rule China Arkivert 14. april 2008 hos Wayback Machine.
- ^ Peter S. Wang, 28. mai 2007: Li Keqiang: A Rising Star and Aide to China’s President Hu Jintao Arkivert 17. oktober 2007 hos Wayback Machine.
- ^ China Dailys Who's Who
- ^ Jutta Lietsch: Die Kinder der alten Funktionäre, i Die Rheinpfalz av 13. oktober 2007, Hintergrund
- ^ China untersucht den Blutskandal Frankfurter Allgemeine Zeitung, 14. oktober 2004
- ^ «Kinas kronprins testas på tung OS-post,» Dagens Nyheter, 2008-02-13.
- ^ a b «Obituary: Li Keqiang». BBC News (på engelsk). 27. oktober 2023. Besøkt 27. oktober 2023.
- ^ «China's Xi emerges from Communist Party Congress with more power, set for third term». CNN. 22. oktober 2022. Arkivert fra originalen 22. oktober 2022.
Litteratur
rediger- Li Cheng: «China’s Fifth Generation: Is Diversity a Source of Strength or Weakness?», i Asia Policy, no. 6 (juli 2008), s. 53–93.
Eksterne lenker
rediger- (en) Li Keqiang hos China Vitae