Stormfugler
Stormfugler (Procellariiformes) er orden av pelagiske fugler, hvorav de fleste er pelagisk overflatebeitende sjøfugler. Fuglene tilbringer mesteparten av året svevende på lange, smale og spisse vinger over åpent hav, der de aller fleste fanger blekkspruter, fisker, krepsdyr og andre virvelløse dyr fra vannoverflaten. Noen få arter dykker også etter maten.
| Stormfugler | |||
|---|---|---|---|
 Grålire (Puffinus griseus)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Procellariiformes Fürbringer, 1888 | |||
| Populærnavn | |||
| stormfugler[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Gruppe | Austrodyptornithes | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 138–145 | ||
| Habitat: | pelagisk | ||
| Utbredelse: | alle verdenshav | ||
| Inndelt i | |||
Taksonomi
redigerNeoaves separerte i to linjer for cirka 79,6 millioner år siden. Den ene ledet fram til Passeriformes, den andre til Falconiformes, Charadriiformes, Procellariiformes (stormfuglene), Gaviiformes, Ciconiiformes og Sphenisciformes.[2].[3]
Pingviner (Sphenisciformes) og stormfugler (Procellariiformes) inngår videre i gruppen Austrodyptornithes,[4][5] fordi man tror at disse fuglene hadde en felles progenitor som levde på Gondwana for omkring 71 millioner år siden, den gang Australia, Antarktika og Sør-Amerika hang sammen og den store landmassen lå lenger mot sør.[2].[3]
Biologi
redigerStormfuglene er glimrende flygere, men nokså ubehjelpelige på land. Samtlige arter legger kun ett eneste egg hvert år – eller annethvert år. Til gjengjeld har de voksne fuglene noen av de høyeste overlevelsesratene blant fuglene (opp mot 98 % per år).
Et karakteristisk trekk er den rørlignende forstørrelsen av neseborene. Funksjonen er fremdeles uviss. De brukes muligens for å avsondre overflødig salt. De kan derimot også stå i sammenheng med stormfuglenes usedvanlig godt utviklete luktesans.
Stormfuglene mangler krås, man har en unik lomme i spiserøret, der de lagrer maten, som delvis blir omgjort til energirik olje. Dette gjør det mulig for de voksne å fly både langt og lenge mens de samler mat til ungene. Ungene er på sin side avhengig av å overleve foreldrenes lange fravær, og er derfor også henvist til å kunne lagre maten.
Stormfugler brukes også som betegnelse for en delgruppe av Procellariiformes, se stormfuglfamilien (Procellariidae). De andre delgruppene er albatrosser, som har fugleverdens største vingespenn (vandrealbatrossens vingespenn kan bli mer enn 350 cm[6]); stormsvaler, som bare blir 32 cm store; sørstormsvaler, som tradisjonelt ble regnet til stormsvalene; og dykkpetreller, som også går under navnet alkestormfugler.
Det er uklart hvor mange arter gruppa omhandler, men det er trolig cirka 138–145. Hovedvekten av stormfuglartene treffes på sørhalvkula. I Norge hekker havhest, havsvale og stormsvale. Havlire sees regelmessig langs kysten, men den hekker ikke her.[7]
Inndeling
redigerInndelingen følger Prum et al. (2015).[8]
- Austrodyptornithes, 156–163 arter
- Sphenisciformes, pingvinfugler, 18 arter
- Procellariiformes, stormfugler, 138–145 arter
- Diomedeidae, albatrossfamilien, 15–22 arter
- Oceanitidae, oseansvalefamilien, 9 arter
- Hydrobatidae, stormsvalefamilien, 18 arter
- Procellariidae, stormfuglfamilien, 96 arter
Referanser
rediger- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
- ^ a b A.J.Baker, S.L.Pereira, O.P.Haddrath and K.A.Edge. 2006. Multiple gene evidence for expansion of extant penguins out of Antarctica due to global cooling. Proc Biol Sci. vol. 273, issue 1582, pp. 11–17 doi: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1560011/
- ^ a b Slack, K.E., Jones, C.M., Ando, T., Harrison G.L., Fordyce R.E., Arnason, U. and Penny, D. (2006). "Early Penguin Fossils, plus Mitochondrial Genomes, Calibrate Avian Evolution." Molecular Biology and Evolution, 23(6): 1144-1155. doi:10.1093/molbev/msj124 PDF fulltext Supplementary Material. Besøkt 2012-08-03
- ^ Yuri, T., Kimball, R. T., Harshman, J., Bowie, R. C., Braun, M. J., Chojnowski, J. L., ... & Braun, E. L. (2013). Parsimony and model-based analyses of indels in avian nuclear genes reveal congruent and incongruent phylogenetic signals. Biology, 2(1), 419-444. https://doi.org/10.3390/biology2010419
- ^ Jarvis, E. D., Mirarab, S., Aberer, A. J., Li, B., Houde, P., Li, C., ... & Zhang, G. (2014). Whole-genome analyses resolve early branches in the tree of life of modern birds. Science, 346(6215), 1320-1331. DOI: https://doi.org/10.1126/science.1253451
- ^ del Hoyo, J., C. Carboneras, F. Jutglar, N. Collar, G. M. Kirwan, and E. F. J. Garcia (2020). Wandering Albatross (Diomedea exulans), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.wanalb.01
- ^ Lee, D. S., J. C. Haney, C. Carboneras, F. Jutglar, and G. M. Kirwan (2020). Manx Shearwater (Puffinus puffinus), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.manshe.01
- ^ Prum, R. O., Berv, J. S., Dornburg, A., Field, D. J., Townsend, J. P., Lemmon, E. M., & Lemmon, A. R. (2015). A comprehensive phylogeny of birds (Aves) using targeted next-generation DNA sequencing. Nature, 526(7574), 569-573. https://doi.org/10.1038/nature15697
Eksterne lenker
rediger- (en) stormfugler – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) stormfugler i Encyclopedia of Life
- (en) stormfugler i Global Biodiversity Information Facility
- (no) stormfugler hos Artsdatabanken
- (sv) stormfugler hos Dyntaxa
- (en) stormfugler hos Fossilworks
- (en) stormfugler hos ITIS
- (en) stormfugler hos NCBI
- (en) Kategori:Procellariiformes – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Procellariiformes – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Procellariiformes – detaljert informasjon på Wikispecies