[go: nahoru, domu]

Tromsø lufthavn, Langnes

Tromsø lufthavn, Langnes (IATA: TOS, ICAO: ENTC, nordsamisk: Romsa, kvensk: Tromssa) er en lufthavn som eies og drives av Avinor. Lufthavnen ligger på Langnes, cirka 3 kilometer vest for Tromsø sentrum. Den hadde 2 006 924 passasjerer i 2014, og var med det den største lufthavnen i Nord-Norge og femte største i landet etter antall passasjerer. Lufthavnen er base for Widerøe, og trafikkeres også av Norwegian, SAS og flere andre flyselskap.

Tromsø lufthavn, Langnes
  • Romssa girdihámman
  • Tromssan lentohamina
IATA: TOS – ICAO: ENTC
Basisdata
FlyplasstypeSivil
EierAvinor
OperatørAvinor
BetjenerTromsø
Høyde9,4 m / 31 ft
69°40′53″N 18°55′4″Ø
Rullebane(r)
Retning Lengde Banedekke
m ft
18/36 2392/2388 7848/7835 Asfalt
Statistikk (2016)
Passasjerer 2 104 861
Flybevegelser 43 763
Frakt (tonn) N/A
Nettside
https://avinor.no/en/airport/tromso-airport/, https://avinor.no/flyplass/tromso/
Kart
Tromsø lufthavn
69°40′53″N 18°55′04″Ø

Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer
Tromsø lufthavn, Langnes

Historie

rediger

Planleggings- og utbyggingsfase

rediger

Den første flyplassen i Tromsø var en sjøflyhavn på Skattøra, i daværende Tromsøysund kommune. Den ble etablert på 1930-tallet og ble i starten bare benyttet av Det Norske Luftfartselskap (DNL). Under andre verdenskrig ble flyplassen overtatt av Luftwaffe og ble utvidet. En ny sjøflyrute ble etablert av DNL i 1946 med en daglig flyvning til Trondheim med en Junkers Ju 52. Ruta ble etter noen måneder, utvidet nordover til Kirkenes.

Driften av sjøflyhavnen flyplassen ble overtatt fra luftforsvaret av Tromsø- og Tromsøysund kommuner. Kommune bygget en ny kai og en ny terminalbygning, og skulle drive sjøflyhavnen som et fellesforetak på en per capita basis. Fra 1947 ble den større og raskere flybåten Short Sandringham benyttet på ruten. Det ble også startet en direkterute til Oslo, som hadde en samlet reisetid på åtte timer. Alle Short Sandringham-fly har styrtet i forskjellige flyulykker. Når Bodø lufthavn ble åpnet i 1952 Ju 52 ble igjen brukt til Tromsø. Dette varte frem til 1956, da Bardufoss lufthavn åpnet og passasjerer fra Tromsø ble fraktet dit med buss. I 1958 var det 6 825 passasjerer som reiste til og fra Tromsø.

Luftfartsverket uttalte i 1950 at Tromsø, som Nord-Norge største by, bør ha sin egen flyplass. Stortingets transport- og kommunikasjonskomité besluttet i 1953 at en ny flyplass skal bygges på Langnes. Lokale politikere fryktet likevel at Bardufoss ville forbli en permanent løsning for Troms. Et møte i næringsforeningen 27. januar 1955 resulterte i at det ble etablert en komité som skulle drive lobbyvirksomhet for en flyplass. Dette ble fulgt opp med at kommunen lånte 350 000 kroner til å ekspropriere området. De opprinnelige planene for Langnes var å bygge en 1 400 meter lang rullebane. Dette ville derimot ikke tilstrekkelig for å kunne lande de største flyene. Lokale politikere begynte derfor lobbyere mot Stortinget for å få bygd en rullebane som var 1600 meter lang.[1] Etter at dette hadde blitt vedtatt, ble en ny lobbykampanje startet for en å bygge en 2000 meter lang rullebane, noe som til slutt ble valgt. Byggingen av flyplassen startet i 1961.[2]

Oppstarten

rediger

Flyplassen ble åpnet 14. september 1964 av daværende kronprins Harald. Han ankom flyplassen med den første flyvningen kl 11:45 i en Sud Aviation Caravelle fra SAS. Den nye flyplassen i Tromsø la grunnlaget for å etablere flyruter til Finnmark, ettersom SAS-ruter til Finnmark kunne mellomlande i Tromsø. Flyplassen muliggjorde også flyreiser til Longyearbyen. De første rutene som gikk fra den nye flyplassen var Finnmarksruta, som trafikkerte Tromsø-Alta-Lakselv-Kirkenes og ble fløyet med en Convair CV-440 Metropolitan. I tillegg ble det fløyet en daglig rundtur til Oslo med Sud Aviation Caravelle. 1. november samme år ble ruta til Oslo, utvidet med en nattflyvning, som var billigere å fly, enn dagflyet.[3] Flyplassen ble senere utvidet og ble hovedflyplass for Troms. Flyplassen betjente 20 177 passasjerer i 1965. I løpet av 1970-tallet ble en rekke kortbaneflyplasser bygd i Vesterålen, Nord-Troms og Finnmark, og som matet passasjerer til Tromsø lufthavn. I 1975 hadde antall passasjerer økt til 214 135 og videre til 564 540 i 1990.[4]

Utvidelser

rediger

Det opprinnelige terminalbygget ble erstattet av en ny terminal i 1977, konstruert som en halvsirkel. Den nåværende terminal ble bygget i 1998, som en del av en omfattende utvidelse og modernisering av flyplassen. I forbindelse med de siste moderniseringene fikk flyplassen et nytt kontrolltårn, en tunnel for å lede nærliggende veitrafikk under en noe forlenget rullebane, og for første gang gangbroer direkte fra terminalbygget til oppstillingsplassene. Enkelte deler av den gamle terminalbygningen er fortsatt i bruk.

Siden åpningen har over 46 millioner passasjerer reist til og fra flyplassen.

Redningshelikopterbase

rediger

I februar 2021 ble det vedtatt å etablere en ny base for Redningshelikoptertjenesten på Langnes i løpet av 2022.[5][6]

Statistikk

rediger

Flyselskaper og destinasjoner

rediger

Passasjererdestinasjoner

rediger
Flyselskap Destinasjoner
AlbaStar Sesong: Milano-Malpensa
Austrian Airlines Sesong: Wien
Balkan Holidays Airlines Sesong: Burgas
Brussels Airlines Sesong: Brussel
Edelweiss Sesong: Zürich
Finnair Helsingfors
Freebird Airlines Sesong: Antalya
Lufthansa Frankfurt

Sesong: München

Nordavia Sesong: Arkhangelsk, Murmansk
Norwegian Air Shuttle Alta, Bodø, Kirkenes, London-Gatwick, Oslo-Gardermoen, Trondheim
Scandinavian Airlines Alta, Bergen, Bodø, København, Longyearbyen, Oslo-Gardermoen, Stavanger, Stockholm-Arlanda, Trondheim

Sesong: Antalya, Chania, Gran Canaria, Palma de Mallorca, Split, Tenerife-Sør

Sunclass Airlines Sesong: Gran Canaria, Rhodos
Transavia Sesong: Amsterdam
Widerøe Alta, Andenes, Bergen, Berlevåg, Bodø, Båtsfjord, Hammerfest, Harstad/Narvik, Hasvik, Honningsvåg, Kirkenes, Kristiansand, Lakselv, Leknes, Mehamn, Stokmarknes, Sørkjosen, Vadsø, Vardø

Sesong: Sandefjord, Svolvær

Wizz Air Gdańsk, Kraków

Referanser

rediger

Se også

rediger

Eksterne lenker

rediger