[go: nahoru, domu]

VM i fotball 2014 var det 20. verdensmesterskapet i fotball og ble arrangert i Brasil fra 12. juni til 13. juli i 2014. Finalen ble spilt på Estádio do Maracanã, hvor Tyskland vant turneringen ved å beseire Argentina 1–0 og tok sin fjerde VM-tittel.

VM i fotball 2014
VM i fotball 2014
VM i fotball 2014
Arrangement
Lag32
204 deltakernasjoner
VertslandBrasils flagg Brasil
Arenaer12 (i 12 byer)
Dato12. juni–13. juli 2014
Plasseringer
Mester Tysklands flagg Tyskland (4. tittel)
Andreplass Argentinas flagg Argentina
Tredjeplass Nederlands flagg Nederland
FjerdeplassBrasils flagg Brasil
Kamper
Kamper64
Mål171
2,67 i snitt
Tilskuere3 429 873
53 592 i snitt
ToppscorerColombias flagg James Rodríguez
(6 mål)
Beste spillerArgentinas flagg Lionel Messi
Mesterskap
Forrige – neste
2010 Sør-Afrikas flaggRusslands flagg 2018

Det var andre gang at Brasil arrangerte VM, det første var i 1950. Brasil ble valgt som vertsnasjon i 2007 uten motkandidater etter at det internasjonale fotballforbundet, FIFA, bestemt at turneringen ville bli avholdt i Sør-Amerika. Dette var første gang VM ble arrangert i Sør-Amerika siden 1978 og femte gang totalt.

Alle tidligere verdensmestere siden starten i 1930 – Argentina, Brasil, England, Frankrike, Tyskland, Italia, Spania og Uruguay – var kvalifisert for mesterskapet. Gruppespillet startet med mye intensitet og mange mål. I de første 16 kampene (kampdag 1) ble det scoret 49 mål, altså over tre mål i snitt pr. kamp. Det inneholdt også en rekke overraskelser. Tittelholderne Spania ble eliminert i gruppespillet, sammen med de tidligere vinnere England og Italia. Uruguay ble slått ut i åttedelsfinalen og Frankrike ble eliminert på kvartfinalen. Vertslandet (og vinneren av Confederations Cup året før) Brasil tapte mot Tyskland i den første semifinalen. Ved å vinne finalen ble Tyskland det første europeiske laget til å vinne et VM i Amerika. Det markerte også at for første gang hadde lag fra samme kontinent vunnet tre VM på rad (etter Italia i 2006 og Spania i 2010).

Tildeling av mesterskapet

rediger
 
FIFAs president Sepp Blatter kunngjør Brasil som vertsnasjon i Zürich den 30. oktober 2007.
 
Presidenten i Brasils fotballforbund Ricardo Teixeira (venstre) og Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva presenterer VM-logoen i 2007.

FIFA hadde på forhånd bestemt at mesterskapet skulle avholdes i Sør-Amerika, og den 30. oktober 2007 ble vertsnasjonen offentliggjort. Brasil var eneste søker fra Sør-Amerika, og FIFA vedtok samme dag som kunngjøringen at rotasjonen mellom kontinenter skulle stoppe fra og med søknadsprosessen til VM 2018, for å få mer konkurranse. Dette var første VM som ble arrangert i Sør-Amerika siden VM i fotball 1978, da det ble avviklet i Argentina. VM i fotball 1986 var opprinnelig ment å foregå i Colombia, men ble flyttet til Mexico grunnet økonomiske problemer i Colombia. Dette var også andre gang mesterskapet ble avholdt i Brasil; første gang var under VM i fotball 1950.

I 2009 ble det også klart at Sommer-OL 2016 skal arrangeres i Rio de Janeiro. Dermed fulgte Brasil samme mønster som USA, som arrangerte VM i fotball 1994 og to år etterpå var vert for Sommer-OL 1996. Dette er de to største internasjonale idrettsarrangementene i verden.

VM i 2014 var andre gang Brasil har arrangert Fotball-VM. Første gang var i 1950, og Brasil ble dermed det femte landet til å arrangere Fotball-VM for herrer to ganger, etter Mexico, Italia, Frankrike og Tyskland.

Kvalifisering

rediger

Brasil var automatisk kvalifisert som vertsland, mens alle andre land – inkludert regjerende verdensmester Spania – måtte gjennom en kvalifiseringrunde, som i enkelte deler av verden startet allerede i 2011. Bosnia ble eneste debutant, mens Belgia gjorde et sterkt comeback etter noen år på sidelinjen ved å vinne sin kvalifiseringsgruppe med klar margin. For de nordiske land ble kvalifiseringen en skuffelse: For første gang siden 1982 ble det et VM- eller EM-sluttspill uten nordisk deltakelse, på tross av at Sverige, Danmark og Island kom på 2.-plass i sine kvalifiseringsgrupper.

I Sør-Amerika skjedde det noen klare endringer siden forrige VM: Paraguay, som gjorde det sterkt i forrige VM, havnet på sisteplass i kvalifiseringen, mens Colombia (som ikke hadde vært i VM siden 1998) igjen hadde fått et sterkt lag og ble gruppetoer. Uruguay, som kom på 4.-plass i forrige VM, måtte på sin side gjennom play-off for å kvalifisere seg. Dette var den fjerde VM-kvalifiseringen på rad hvor Uruguay spilte play-off. Her tok de en klar seier og ble med det det siste av de 32 lagene som ble klare for VM.

Oppsett

rediger
 
  Kvalifisert
  Ikke kvalifisert
  Deltok ikke (medlem av FIFA)
  Deltok ikke (ikke medlem av FIFA)
  • AFC: 43 lag konkurrerte om fire direkte plasser. Det femte laget spilte play-off og tapte mot nummer fem i CONMEBOLs gruppe.
  • CAF: 52 konkurrerte om fem plasser.
  • CONCACAF: 35 lag konkurrerte om tre direkte plasser. Fjerdeplassen spilte play-off og vant mot vinneren av OFCs gruppe.
  • CONMEBOL: 9 lag konkurrerte om fire direkte plasser. Femteplassen spilte play-off og vant mot det femte laget i AFC. I tillegg ble Brasil automatisk kvalifisert som vertsnasjon.
  • OFC: 11 lag konkurrerte om én mulig plass. Vinneren spilte play-off og tapte mot fjerdeplassen i CONCACAFs gruppe.
  • UEFA: 53 lag konkurrerte om 13 plasser.

Kvalifiserte lag

rediger
Lag Kvalifiserings-
metode
Kvalifiserings-
dato
Sluttspill-
opptredener
Forrige
sluttspill
Tidligere
beste resultat
FIFA-ranking
pr. 5. juni 2014
Brasils flagg  Brasil Vertsnasjon 30. oktober 2007 20 2010 Vinner (1958, 1962, 1970, 1994, 2002) 3
Japans flagg  Japan AFCs gruppe B nr. 1 4. juni 2013 5 2010 Åttedelsfinale (2002, 2010) 46
Australias flagg  Australia AFCs gruppe B nr. 2 18. juni 2013 4 2010 Åttedelsfinale (2006) 62
Irans flagg  Iran AFCs gruppe A nr. 1 18. juni 2013 4 2006 Gruppespill (1978, 1998, 2006) 43
Sør-Koreas flagg  Sør-Korea AFCs gruppe A nr. 2 18. juni 2013 9 2006 Fjerdeplass (2002) 57
Nederlands flagg  Nederland UEFAs gruppe D vinner 10. september 2013 10 2010 Andreplass (1974, 1978, 2010) 15
Italias flagg  Italia UEFAs gruppe B vinner 10. september 2013 18 2010 Vinner (1934, 1938, 1982, 2006) 9
USAs flagg  USA CONCACAFs fjerde runde nr. 1 10. september 2013 10 2010 Semifinale (1930) 13
Costa Ricas flagg  Costa Rica CONCACAFs fjerde runde nr. 2 10. september 2013 4 2006 Kvartfinale (1986) 28
Argentinas flagg  Argentina CONMEBOLs nr. 1 10. september 2013 16 2010 Vinner (1978, 1986) 5
Belgias flagg  Belgia UEFAs gruppe A vinner 11. oktober 2013 12 2002 Fjerdeplass (1986) 11
Sveits’ flagg  Sveits UEFAs gruppe E vinner 11. oktober 2013 10 2010 Kvartfinale (1934, 1938, 1954) 6
Tysklands flagg  Tyskland UEFAs gruppe C vinner 11. oktober 2013 18 2010 Vinner (1954, 1974, 1990) 2
Colombias flagg  Colombia CONMEBOLs nr. 2 11. oktober 2013 5 1998 Kvartfinale (1990) 8
Russlands flagg  Russland UEFAs gruppe F vinner 15. oktober 2013 3 2002 Gruppespill (1994, 2002) 19
Bosnia-Hercegovinas flagg  Bosnia-Hercegovina UEFAs gruppe G vinner 15. oktober 2013 1 Ingen 21
Englands flagg  England UEFAs gruppe H vinner 15. oktober 2013 14 2010 Vinnere (1966) 10
Spanias flagg  Spania UEFAs gruppe I vinner 15. oktober 2013 14 2010 Vinnere (2010) 1
Chiles flagg  Chile CONMEBOLs nr. 3 15. oktober 2013 9 1998 Tredjeplass (1962) 14
Ecuadors flagg  Ecuador CONMEBOLs nr. 4 15. oktober 2013 3 2006 Kvartfinale (2006) 26
Honduras’ flagg  Honduras CONCACAFs fjerde runde nr. 3 15. oktober 2013 3 2010 Gruppespill (1982, 2010) 33
Nigerias flagg  Nigeria CAFs tredje runde vinner 16. november 2013 5 2010 Åttedelsfinale (1994, 1998) 44
Elfenbenskystens flagg  Elfenbenskysten CAFs tredje runde vinner 16. november 2013 3 2010 Gruppespill (2006, 2010) 23
Kameruns flagg  Kamerun CAFs tredje runde vinner 17. november 2013 7 2010 Kvartfinale (1990) 56
Ghanas flagg  Ghana CAFs tredje runde vinner 19. november 2013 3 2010 Kvartfinale (2010) 37
Algeries flagg  Algerie CAFs tredje runde vinner 19. november 2013 4 2010 Gruppespill (1982, 1986, 2010) 22
Hellas’ flagg  Hellas UEFAs playoff vinner 19. november 2013 3 2010 Gruppespill (1994, 2010) 12
Kroatias flagg  Kroatia UEFAs playoff vinner 19. november 2013 4 2006 Tredjeplass (1998) 18
Portugals flagg  Portugal UEFAs playoff vinner 19. november 2013 6 2010 Tredjeplass (1966) 4
Frankrikes flagg  Frankrike UEFAs playoff vinner 19. november 2013 14 2010 Vinnere (1998) 17
Mexicos flagg  Mexico Interkontinental playoff-vinner (CONCACAF-OFC) 20. november 2013 15 2010 Kvartfinale (1970, 1986) 20
Uruguays flagg  Uruguay Interkontinental playoff-vinner (CONMEBOL-AFC) 21. november 2013 12 2010 Vinner (1930, 1950) 7

Arenaer

rediger
Rio de Janeiro, RJ Brasília, DF São Paulo, SP Fortaleza, CE
Estádio do Maracanã Estádio Nacional Arena de São Paulo Estádio Castelão
Kapasitet: 74 738[1] Kapasitet: 69 432[1] Kapasitet: 63 321[1] Kapasitet: 60 348[1]
       
Belo Horizonte, MG Porto Alegre, RS
Estádio Mineirão Estádio Beira-Rio
Kapasitet: 58 259[1] Kapasitet: 43 394[1]
   
Salvador, BA Recife, PE[nb 1]
Arena Fonte Nova Arena Pernambuco
Kapasitet: 51 708[1] Kapasitet: 42 583[1]
   
Cuiabá, MT Manaus, AM Natal, RN Curitiba, PR
Arena Pantanal Arena da Amazônia Arena das Dunas Arena da Baixada
Kapasitet: 41 112[1] Kapasitet: 40 549[1] Kapasitet: 39 971[1] Kapasitet: 39 631[1]
       

Dommere

rediger

Utdypende artikkel: Dommere i VM i fotball 2014

I mars 2013 offentliggjorde FIFA en liste over 52 dommere (hver med 2 assistenter) til det kommende fotball-VM i Brasil. 14. januar 2014 utpekte FIFAs dommerkomité 25 dommertrioer og åtte støtteduoer fra 43 ulike land.


Tropper

rediger

Utdypende artikkel: Troppene til VM i fotball 2014

Trekning

rediger

Utdypende artikkel: Seeding til VM i fotball 2014

 
Rodrigo Hilbert, Dilma Rousseff, Sepp Blatter og Fernanda Lima under trekningen av gruppene i Brasil den 6. desember 2013

Gruppene ble trukket 6. desember 2013.

De 32 lagene ble delt i fire potter på åtte lag, hvor hver gruppe inneholdt ett lag fra hver pott. Pott 1 var de seedete lagene; vertsnasjonen Brasil samt de syv øverste landene på FIFA-rankingen per oktober 2013 (vist i parentes). De andre pottene var geografisk basert.

Som i tidligere turneringer hadde FIFA som mål å skape geografisk spredning i gruppene, og ingen lag fra samme konføderasjon kunne bli trukket ut i samme gruppe (med unntak av UEFA-medlemmer; maksimalt to UEFA-lag per gruppe var tillatt). Det var derfor noen ekstra prosedyrer under trekningen for å få til dette:

  1. Ett europeisk lag ble først tilfeldig trukket fra pott 4 og plassert i pott 2 for å lage fire potter som alle har åtte lag. Dette ble Italia.
  2. For å opprettholde geografisk spredning ble en egen «pott X» opprettet under trekningen, der de fire seedede søramerikanske lagene (fra pott 1) ble plassert
  3. Det europeiske laget tidligere trukket fra pott 4 ble deretter plassert i gruppen av førstelaget trukket fra «pott X»
Pott 1 (Seedede lag) Pott 2 (Afrika og Sør-Amerika) Pott 3 (Asia og Nord-Amerika) Pott 4 (Europa)

  Brasil (vert)
  Spania (1)
  Tyskland (2)
  Argentina (3)
  Colombia (4)
  Belgia (5)
  Uruguay (6)
  Sveits (7)

  Algerie
  Kamerun
  Elfenbenskysten
  Ghana
  Nigeria


  Chile
  Ecuador
Kan kun møte europeiske lag fra pott 1


1 lag fra pott 4
Kan kun møte søramerikanske lag fra pott 1

  Australia
  Japan
  Iran
  Sør-Korea
  Costa Rica
  Honduras
  Mexico
  USA

  Bosnia-Hercegovina
  Kroatia
  England
  Frankrike
  Hellas
  Italia
  Nederland
  Portugal
  Russland

Kamper

rediger

Kampoppsettet ble annonsert i FIFAs hovedkvarter 20. oktober 2011.[2] Åpningskampen ble spilt 12. juni i São Paulo, klokka 17 lokal tid. Gruppespillkampene ble spilt klokka 13, 16, 17, 18 og 19 lokal tid, mens sluttspillskampene gikk 13 og 17 lokal tid. Semifinalene ble spilt 17, mens finalen 13. juli gikk 16 lokal tid.

Siden det var vintertid i Brasil og sommertid i Norge, var det fem timers tidsforskjell til Norge. I byene Cuiabá og Manaus var det seks timers tidsforskjell til Norge. I disse to byene var avspark en time før.[3]

Gruppespill

rediger

Gruppespillet ble kjent for få uavgjortresultater og et stort antall scoret mål. Det første uavgjortresultatet kom ikke før den trettende kampen i turneringen mellom Iran og Nigeria, noe som var rekord siden VM i 1930. Etter kampslutt 20. juni (ca. midt i gruppespillet), var målsnittet på 2,92 mål per kamp, over 28 % høyere enn 2010-VM, og det høyeste siden 1970.

Det var stor dominans av lag fra de amerikanske kontinentene. Enkelte pekte på varmen som faktor, andre på «hjemmefordelen» (første VM på et amerikansk kontinent siden USA 1994; i Latin-Amerika siden Mexico 1986; i Sør-Amerika siden Argentina 1978) hvor lag som Chile, Argentina, Colombia, Costa Rica og Mexico fikk massiv støtte på tribunen, men uansett gikk 8 av 10 lag fra de amerikanske kontinentene videre. Spesielt ble det ansett som svært overraskende at Costa Rica vant, og USA tok 2.-plass, i hver sin «dødens gruppe». Asia på sin side gjorde det dårlig, med bare tre poeng på 12 kamper, ingen seire, og sist i alle sine grupper.

Etter kampdag 2, var seks lag allerede klare for cupspillet etter å ha vunnet begge sine kamper: Nederland, Chile, Colombia, Costa Rica, Argentina og Belgia. Samtidig hadde også store nasjoner røket ut: Spania – regjerende VM- og EM-vinner – var ute etter to strake tap, noe som ble ansett som et sjokk – aldri tidligere hadde regjerende verdensmester startet VM med to tap. Vinnere fra 1966, England, var også ute etter to tap, dette var første gang siden 1958 at England røk ut i gruppespillet. Kamerun, Australia, og Bosnia-Hercegovina var også ute etter to strake tap.

Etter kampdag 3 var nok en tidligere verdensmester slått ut: Italia røk etter å ha scoret kun to mål i turneringen, det minste et italiensk lag hadde scoret siden VM 1966. Hellas kvalifiserte seg for første gang til sluttspillet, mens Costa Rica gikk videre til sluttspillet fra en gruppe med tre nasjoner som hadde vunnet trofeet tidligere. Med unntak av Ecuador, gikk alle lagene fra Sør-Amerika videre, og for første gang gikk tre lag fra Nord-Amerika videre. Det fjerde laget fra Nord-Amerika, Honduras, ble derimot med 3 strake tap VMs dårligste lag sammen med Kamerun.

Oppsett

rediger

I gruppespillet blir de 32 lagene delt inn i 8 grupper á 4 lag i hver gruppe. Hver gruppe konkurrerer da i round robin, der lagene som avslutter på første- og andreplass i hver gruppe går videre til sluttspillet.

For VM bruker FIFA følgende kriterier for å avgjøre rekkefølgen mellom lagene[4]:

  1. Høyest antall poeng
  2. Høyeste målforskjell
  3. Høyest antall scoret mål
  4. Innbyrdes oppgjør
  5. Loddtrekning

Gruppe A

rediger

Utdypende artikkel: VM i fotball 2014 – Gruppe A

# Lag K S U T Mål ± P
1   Brasil 3 2 1 0 7–2 5 7
2   Mexico 3 2 1 0 4–1 3 7
3   Kroatia 3 1 0 2 6–6 0 3
4   Kamerun 3 0 0 3 1–9 −8 0
12. juni 2014
17:00
Brasil   3−1   Kroatia Arena Corinthians, São Paulo
Tilskuere: 62 103[5]
Dommer: Yuichi Nishimura (Japan)[6]
Neymar Scoret i det 29. minutt  29', 71' (str.)
Oscar Scoret i det 90+1. minutt  90+1'
Rapport Marcelo Scoret i det 11. minutt  11' (selvmål)[nb 2]

13. juni 2014
13:00
Mexico   1−0   Kamerun Arena das Dunas, Natal
Tilskuere: 39 216[8]
Dommer: Wilmar Roldán (Colombia)[6]
Peralta Scoret i det 61. minutt  61'
Rapport

17. juni 2014
16:00
Brasil   0−0   Mexico Castelão, Fortaleza
Tilskuere: 60 342
Dommer: Cüneyt Çakır (Tyrkia)
Rapport

18. juni 2014
18:00
Kamerun   0−4   Kroatia Arena da Amazônia, Manaus
Tilskuere: 39 982
Dommer: Pedro Proença (Portugal)
Rapport Olić Scoret i det 11. minutt  11'
Perišić Scoret i det 48. minutt  48'
Mandžukić Scoret i det 61. minutt  61', 73'

23. juni 2014
17:00
Kamerun   1−4   Brasil Estádio Nacional de Brasília, Brasília
Tilskuere: 69 112
Dommer: Jonas Eriksson (Sverige)
Matip Scoret i det 26. minutt  26' Rapport Neymar Scoret i det 17. minutt  17', 35'
Fred Scoret i det 49. minutt  49'
Fernandinho Scoret i det 84. minutt  84'

23. juni 2014
17:00
Kroatia   1−3   Mexico Itaipava Arena Pernambuco, Recife
Tilskuere: 41 212
Dommer: Ravshan Irmatov (Usbekistan)
Perišić Scoret i det 87. minutt  87' Rapport Márquez Scoret i det 72. minutt  72'
Guardado Scoret i det 75. minutt  75'
Hernández Scoret i det 82. minutt  82'


Gruppe B

rediger

Utdypende artikkel: VM i fotball 2014 – Gruppe B

# Lag K S U T Mål ± P
1   Nederland 3 3 0 0 10–3 7 9
2   Chile 3 2 0 1 5–3 2 6
3   Spania 3 1 0 2 4–7 −3 3
4   Australia 3 0 0 3 3–9 −6 0
13. juni 2014
16:00
Spania   1−5   Nederland Itaipava Arena Fonte Nova, Salvador
Tilskuere: 48 173
Dommer: Nicola Rizzoli (Italia)[6]
Alonso Scoret i det 27. minutt  27' (str.) Rapport Van Persie Scoret i det 44. minutt  44', 72'
Robben Scoret i det 53. minutt  53', 80'
De Vrij Scoret i det 65. minutt  65'

13. juni 2014
19:00
Chile   3−1   Australia Arena Pantanal, Cuiabá
Tilskuere: 40 275
Dommer: Noumandiez Doué (Elfenbenskysten)[6]
Sánchez Scoret i det 12. minutt  12'
Valdívia Scoret i det 14. minutt  14'
Beausejour Scoret i det 90+2. minutt  90+2'
Rapport Cahill Scoret i det 35. minutt  35'

18. juni 2014
13:00
Australia   2−3   Nederland Estádio Beira-Rio, Porto Alegre
Tilskuere: 42 877
Dommer: Djamel Haimoudi (Algerie)
Cahill Scoret i det 21. minutt  21'
Jedinak Scoret i det 54. minutt  54' (str.)
Rapport Robben Scoret i det 20. minutt  20'
Van Persie Scoret i det 58. minutt  58'
Depay Scoret i det 68. minutt  68'

18. juni 2014
16:00
Spania   0−2   Chile Maracanã, Rio de Janeiro
Tilskuere: 74 101
Dommer: Mark Geiger (USA)
Rapport Vargas Scoret i det 20. minutt  20'
Aránguiz Scoret i det 43. minutt  43'

23. juni 2014
13:00
Australia   0−3   Spania Arena da Baixada, Curitiba
Tilskuere: 39 375
Dommer: Nawaf Shukralla (Bahrain)
Rapport Villa Scoret i det 36. minutt  36'
Torres Scoret i det 69. minutt  69'
Mata Scoret i det 82. minutt  82'

23. juni 2014
13:00
Nederland   2−0   Chile Arena Corinthians, São Paulo
Tilskuere: 62 996
Dommer: Bakary Gassama (Gambia)
Fer Scoret i det 77. minutt  77'
Depay Scoret i det 90+2. minutt  90+2'
Rapport


Gruppe C

rediger

Utdypende artikkel: VM i fotball 2014 – Gruppe C

# Lag K S U T Mål ± P
1   Colombia 3 3 0 0 9–2 7 9
2   Hellas 3 1 1 1 2–4 −2 4
3   Elfenbenskysten 3 1 0 2 4–5 −1 3
4   Japan 3 0 1 2 2–6 −4 1
14. juni 2014
13:00
Colombia   3−0   Hellas Estádio Mineirão, Belo Horizonte
Tilskuere: 57 174
Dommer: Mark Geiger (USA)[9]
Armero Scoret i det 5. minutt  5'
Gutiérrez Scoret i det 58. minutt  58'
Rodríguez Scoret i det 90+3. minutt  90+3'
Rapport

14. juni 2014
22:00
Elfenbenskysten   2−1   Japan Itaipava Arena Pernambuco, Recife
Tilskuere: 40 267
Dommer: Enrique Osses (Chile)[9]
Bony Scoret i det 64. minutt  64'
Gervinho Scoret i det 66. minutt  66'
Rapport Honda Scoret i det 16. minutt  16'

19. juni 2014
13:00
Colombia   2−1   Elfenbenskysten Estádio Nacional de Brasília, Brasília
Tilskuere: 68 748
Dommer: Howard Webb (England)
Rodríguez Scoret i det 64. minutt  64'
Quintero Scoret i det 70. minutt  70'
Rapport Gervinho Scoret i det 73. minutt  73'

19. juni 2014
19:00
Japan   0−0   Hellas Arena das Dunas, Natal
Tilskuere: 39 485
Dommer: Joel Aguilar (El Salvador)
Rapport

24. juni 2014
17:00
Japan   1−4   Colombia Arena Pantanal, Cuiabá
Tilskuere: 40 340
Dommer: Pedro Proença (Portugal)
Okazaki Scoret i det 45+1. minutt  45+1' Rapport Cuadrado Scoret i det 17. minutt  17' (str.)
Martínez Scoret i det 55. minutt  55', 82'
Rodríguez Scoret i det 90. minutt  90'

24. juni 2014
17:00
Hellas   2−1   Elfenbenskysten Castelão, Fortaleza
Tilskuere: 59 095
Dommer: Carlos Vera (Ecuador)
Samaris Scoret i det 42. minutt  42'
Samaras Scoret i det 90+3. minutt  90+3' (str.)
Rapport Bony Scoret i det 74. minutt  74'


Gruppe D

rediger

Utdypende artikkel: VM i fotball 2014 – Gruppe D

# Lag K S U T Mål ± P
1   Costa Rica 3 2 1 0 4–1 3 7
2   Uruguay 3 2 0 1 4–4 0 6
3   Italia 3 1 0 2 2–3 −1 3
4   England 3 0 1 2 2–4 −2 1
14. juni 2014
16:00
Uruguay   1−3   Costa Rica Castelão, Fortaleza
Tilskuere: 58 679
Dommer: Felix Brych (Tyskland)[9]
Cavani Scoret i det 24. minutt  24' (str.) Rapport Campbell Scoret i det 54. minutt  54'
Duarte Scoret i det 57. minutt  57'
Ureña Scoret i det 84. minutt  84'

14. juni 2014
19:00
England   1−2   Italia Arena da Amazônia, Manaus
Tilskuere: 39 800
Dommer: Björn Kuipers (Nederland)[9]
Sturridge Scoret i det 37. minutt  37' Rapport Marchisio Scoret i det 35. minutt  35'
Balotelli Scoret i det 50. minutt  50'

19. juni 2014
16:00
Uruguay   2−1   England Arena Corinthians, São Paulo
Tilskuere: 62 575
Dommer: Carlos Velasco Carballo (Spania)
Suárez Scoret i det 39. minutt  39', 85' Rapport Rooney Scoret i det 75. minutt  75'



20. juni 2014
13:00
Italia   0−1   Costa Rica Itaipava Arena Pernambuco, Recife
Tilskuere: 40 285
Dommer: Enrique Osses (Chile)
Rapport Ruiz Scoret i det 44. minutt  44'

24. juni 2014
13:00
Italia   0−1   Uruguay Arena das Dunas, Natal
Tilskuere: 39 706
Dommer: Marco Rodríguez (Mexico)
Rapport Godin Scoret i det 81. minutt  81'

24. juni 2014
13:00
Costa Rica   0−0   England Estádio Mineirão, Belo Horizonte
Tilskuere: 57 823
Dommer: Djamel Haimoudi (Algerie)
Rapport


Gruppe E

rediger

Utdypende artikkel: VM i fotball 2014 – Gruppe E

# Lag K S U T Mål ± P
1   Frankrike 3 2 1 0 8–2 6 7
2   Sveits 3 2 0 1 7–6 1 6
3   Ecuador 3 1 1 1 3–3 0 4
4   Honduras 3 0 0 3 1–8 −7 0
15. juni 2014
13:00
Sveits   2−1   Ecuador Estádio Nacional de Brasília, Brasília
Tilskuere: 68 351
Dommer: Ravsjan Irmatov (Usbekistan)[10]
Mehmedi Scoret i det 48. minutt  48'
Seferović Scoret i det 90+3. minutt  90+3'
Rapport E. Valencia Scoret i det 22. minutt  22'

15. juni 2014
16:00
Frankrike   3−0   Honduras Estádio Beira-Rio, Porto Alegre
Tilskuere: 43 012
Dommer: Sandro Ricci (Brasil)[10]
Benzema Scoret i det 45. minutt  45' (str.), 72'
Valladares Scoret i det 48. minutt  48' (selvmål)
Rapport

20. juni 2014
16:00
Sveits   2−5   Frankrike Itaipava Arena Fonte Nova, Salvador
Tilskuere: 51 003
Dommer: Björn Kuipers (Nederland)
Džemaili Scoret i det 81. minutt  81'
Xhaka Scoret i det 87. minutt  87'
Rapport Giroud Scoret i det 17. minutt  17'
Matuidi Scoret i det 18. minutt  18'
Valbuena Scoret i det 40. minutt  40'
Benzema Scoret i det 67. minutt  67'
Sissoko Scoret i det 73. minutt  73'

20. juni 2014
19:00
Honduras   1−2   Ecuador Arena da Baixada, Curitiba
Tilskuere: 39 224
Dommer: Ben Williams (Australia)
Costly Scoret i det 31. minutt  31' Rapport E. Valencia Scoret i det 34. minutt  34', 65'

25. juni 2014
17:00
Honduras   0−3   Sveits Arena da Amazônia, Manaus
Tilskuere: 40 322
Dommer: Néstor Pitana (Argentina)
Rapport Shaqiri Scoret i det 6. minutt  6', 31', 71'

25. juni 2014
17:00
Ecuador   0−0   Frankrike Maracanã, Rio de Janeiro
Tilskuere: 73 749
Dommer: Noumandiez Doué (Elfenbenskysten)
Rapport


Gruppe F

rediger

Utdypende artikkel: VM i fotball 2014 – Gruppe F

# Lag K S U T Mål ± P
1   Argentina 3 3 0 0 6–3 3 9
2   Nigeria 3 1 1 1 3–3 0 4
2   Bosnia-Hercegovina 3 1 0 2 4–4 0 3
4   Iran 3 0 1 2 1–4 −3 1
15. juni 2014
19:00
Argentina   2−1   Bosnia-Hercegovina Maracanã, Rio de Janeiro
Tilskuere: 74 738
Dommer: Joel Aguilar (El Salvador)[10]
Kolašinac Scoret i det 3. minutt  3' (selvmål)
Messi Scoret i det 65. minutt  65'
Rapport Ibišević Scoret i det 84. minutt  84'

16. juni 2014
16:00
Iran   0−0   Nigeria Arena da Baixada, Curitiba
Tilskuere: 39 081
Dommer: Carlos Vera (Ecuador)
Rapport

21. juni 2014
13:00
Argentina   1−0   Iran Estádio Mineirão, Belo Horizonte
Tilskuere: 57 698
Dommer: Nicola Rizzoli (Italia)
Messi Scoret i det 90+1. minutt  90+1' Rapport

21. juni 2014
19:00
Nigeria   1−0   Bosnia-Hercegovina Arena Pantanal, Cuiabá
Tilskuere: 40 499
Dommer: Nawaf Shukralla (Bahrain)
Odemwingie Scoret i det 29. minutt  29' Rapport

25. juni 2014
13:00
Nigeria   2−3   Argentina Estádio Beira-Rio, Porto Alegre
Tilskuere: 43 285
Dommer: Nicola Rizzoli (Italia)
Musa Scoret i det 4. minutt  4', 47' Rapport Messi Scoret i det 3. minutt  3', 45+1'
Rojo Scoret i det 50. minutt  50'

25. juni 2014
13:00
Bosnia-Hercegovina   3−1   Iran Itaipava Arena Fonte Nova, Salvador
Tilskuere: 48 011
Dommer: Carlos Velasco Carballo (Spania)
Džeko Scoret i det 23. minutt  23'
Pjanić Scoret i det 59. minutt  59'
Vršajević Scoret i det 83. minutt  83'
Rapport Ghoochannejhad Scoret i det 82. minutt  82'


Gruppe G

rediger

Utdypende artikkel: VM i fotball 2014 – Gruppe G

# Lag K S U T Mål ± P
1   Tyskland 3 2 1 0 7–2 5 7
2   USA 3 1 1 1 4–4 0 4
3   Portugal 3 1 1 1 4–7 −3 4
4   Ghana 3 0 1 2 4–6 −2 1
16. juni 2014
13:00
Tyskland   4−0   Portugal Itaipava Arena Fonte Nova, Salvador
Tilskuere: 51 081
Dommer: Milorad Mažić (Serbia)
Müller Scoret i det 12. minutt  12' (str.), 45+1', 78'
Hummels Scoret i det 32. minutt  32'
Rapport

16. juni 2014
19:00
Ghana   1−2   USA Arena das Dunas, Natal
Tilskuere: 39 760
Dommer: Jonas Eriksson (Sverige)
Ayew Scoret i det 82. minutt  82' Rapport Dempsey Scoret i det 1. minutt  1'
Brooks Scoret i det 86. minutt  86'

21. juni 2014
16:00
Tyskland   2−2   Ghana Castelão, Fortaleza
Tilskuere: 59 621
Dommer: Sandro Ricci (Brasil)
Götze Scoret i det 51. minutt  51'
Klose Scoret i det 71. minutt  71'
Rapport A. Ayew Scoret i det 54. minutt  54'
Gyan Scoret i det 63. minutt  63'

22. juni 2014
19:00
USA   2−2   Portugal Arena da Amazônia, Manaus
Tilskuere: 40 123
Dommer: Néstor Pitana (Argentina)
Jones Scoret i det 64. minutt  64'
Dempsey Scoret i det 81. minutt  81'
Rapport Nani Scoret i det 5. minutt  5'
Varela Scoret i det 90+5. minutt  90+5'

26. juni 2014
13:00
USA   0−1   Tyskland Itaipava Arena Pernambuco, Recife
Tilskuere: 41 876
Dommer: Ravsjan Irmatov (Usbekistan)
Rapport Müller Scoret i det 55. minutt  55'

26. juni 2014
13:00
Portugal   2−1   Ghana Estádio Nacional de Brasília, Brasília
Tilskuere: 67 540
Dommer: Nawaf Shukralla (Bahrain)
Boye Scoret i det 31. minutt  31' (selvmål)
Ronaldo Scoret i det 80. minutt  80'
Rapport Gyan Scoret i det 57. minutt  57'


Gruppe H

rediger

Utdypende artikkel: VM i fotball 2014 – Gruppe H

# Lag K S U T Mål ± P
1   Belgia 3 3 0 0 4–1 3 9
2   Algerie 3 1 1 1 6–5 1 4
3   Russland 3 0 2 1 2–3 −1 2
4   Sør-Korea 3 0 1 2 3–6 −3 1
17. juni 2014
13:00
Belgia   2−1   Algerie Estádio Mineirão, Belo Horizonte
Tilskuere: 56 800
Dommer: Marco Antonio Rodríguez (Mexico)
Fellaini Scoret i det 70. minutt  70'
Mertens Scoret i det 80. minutt  80'
Rapport Feghouli Scoret i det 25. minutt  25' (str.)

17. juni 2014
19:00
Russland   1−1   Sør-Korea Arena Pantanal, Cuiabá
Tilskuere: 37 603
Dommer: Néstor Pitana (Argentina)
Kerzjakov Scoret i det 74. minutt  74' Rapport Lee Keun-ho Scoret i det 68. minutt  68'

22. juni 2014
13:00
Belgia   1−0   Russland Maracanã, Rio de Janeiro
Tilskuere: 73 819
Dommer: Felix Brych (Tyskland)
Origi Scoret i det 88. minutt  88' Rapport

22. juni 2014
16:00
Sør-Korea   2−4   Algerie Estádio Beira-Rio, Porto Alegre
Tilskuere: 42 732
Dommer: Wilmar Roldán (Colombia)
Son Heung-min Scoret i det 50. minutt  50'
Koo Ja-cheol Scoret i det 72. minutt  72'
Rapport Slimani Scoret i det 26. minutt  26'
Halliche Scoret i det 28. minutt  28'
Djabou Scoret i det 38. minutt  38'
Brahimi Scoret i det 62. minutt  62'

26. juni 2014
17:00
Sør-Korea   0−1   Belgia Arena Corinthians, São Paulo
Tilskuere: 61 397
Dommer: Ben Williams (Australia)
Rapport Vertonghen Scoret i det 78. minutt  78'

26. juni 2014
17:00
Algerie   1−1   Russland Arena da Baixada, Curitiba
Tilskuere: 39 311
Dommer: Cüneyt Çakır (Tyrkia)
Slimani Scoret i det 60. minutt  60' Rapport Kokorin Scoret i det 6. minutt  6'


Sluttspillet

rediger

Utdypende artikkel: VM i fotball 2014 – Sluttspill

Det gikk fem lag fra Sør-Amerika og seks lag fra Europa videre til sluttspillet, noe som var nøyaktig samme antall som i forrige VM. I første utslagsrunde møttes fire av de fem lagene fra Sør-Amerika hverandre, mens det siste – Argentina – møtte Sveits. De øvrige fem europeiske lagene møtte alle sammen lag fra Afrika (to lag) eller Nord-Amerika (tre lag). Alle gruppevinnerne gikk videre til kvartfinalen, men mange av åttendedelsfinalene ble jevne affærer: To ble avgjort på straffesparkkonkurranse, tre ble avgjort i ekstraomganger med ett-måls-seire, og Nederland slo Mexico etter å ha snudd kampen rett før slutt. Frankrike og Colombia vant på sin side kontrollert sine kamper på ordinær tid med 2–0. Dermed var det fire europeiske lag, tre søramerikanske og overraskelseslaget Costa Rica igjen og avanserte til kvartfinalen, sistnevnte hadde aldri kommet så langt i et VM før. Den «geografiske spredningen» i oppgjørene her var her dårligere enn i åttendedelsfinalene, siden både to europeiske og to søramerikanske lag møtte hverandre. Belgia og Colombia ble slått ut etter fire strake seire av henholdsvis Argentina og Brasil, mens Nederland måtte til straffesparkkonkurranse for å slå ut Costa Rica.

Dermed var det bare «gamle kjenninger» igjen i semifinalene: Gjennom 19 VM-finaler opp gjennom historien før mesterskapet hadde Brasil, Tyskland, Italia, Argentina og/eller Nederland alltid nådd finalen (av tolv ulike land totalt), nå hadde gruppen samtlige fire semifinaleplasser (samtidig som den siste i gruppen, Italia, ironisk nok hadde røket ut i gruppespillet for andre VM på rad). Dette var for øvrig første VM hvor både Brasil og Argentina nådde semifinalen, sistnevnte var i en semifinale for første gang siden 1990. Tyskland var på sin side i semifinalen for fjerde VM på rad, det høyeste antall i VMs historie. Oppsettet medførte at det størst mulige antall søramerikanske lag var videre til semifinalen og at det nå var mulighet for en hel-søramerikansk finale. Slik skulle det imidlertid senere vise seg å ikke gå.

I den første semifinalen overkjørte Tyskland Brasil 7–1 i det som omtales som en av VM-historiens største sjokkresultater. Tyskland ledet 5–0 etter en halvtimes spill, hvor hele fire mål ble scoret i løpet av kun seks minutter, den resultatmessig verste omgangen for Brasil noensinne. Brasil kom mer med etter pause, men kunne ikke hindre at de gikk på sitt verste tap siden 1920.[11].

Utslagsrunder

rediger

Oppsettet for utslagsrundene er som VM-formatet for øvrig uendret siden 1998. Lag som møtte hverandre i gruppespillet kan ikke møtes før finalen eller bronsefinalen. Gule kort blir også strøket før semifinalene, slik at eventuelle gule kort i disse ikke medfører suspensjon i finalen/bronsefinalen.

8-delsfinale Kvartfinale Semifinale Finale
                           
28. juni − Belo Horizonte            
   Brasil (e.str.)  1 (3)
4. juli − Fortaleza
   Chile  1 (2)  
   Brasil  2
28. juni − Rio de Janeiro
     Colombia  1  
   Colombia  2
8. juli − Belo Horizonte
   Uruguay  0  
   Brasil  1
30. juni − Brasília
     Tyskland  7  
   Frankrike  2
4. juli − Rio de Janeiro
   Nigeria  0  
   Frankrike  0
30. juni − Porto Alegre
     Tyskland  1  
   Tyskland (e.e.o.)  2
13. juli − Rio de Janeiro
   Algerie  1  
   Tyskland (e.e.o.)  1
29. juni − Fortaleza
     Argentina  0
   Nederland  2
5. juli − Salvador
   Mexico  1  
   Nederland (e.str.)  0 (4)
29. juni − Recife
     Costa Rica  0 (3)  
   Costa Rica (e.str.)  1 (5)
9. juli − São Paulo
   Hellas  1 (3)  
   Nederland  0 (2)
1. juli − São Paulo
     Argentina (e.str.)  0 (4)   Bronsefinale
   Argentina (e.e.o.)  1
5. juli − Brasília 12. juli − Brasília
   Sveits  0  
   Argentina  1    Brasil  0
1. juli − Salvador
     Belgia  0      Nederland  3
   Belgia (e.e.o.)  2
   USA  1  

Åttendedelsfinaler

rediger
28. juni 2014
13:00
Brasil   1−1 (e.e.o.)   Chile Estádio Mineirão, Belo Horizonte
Tilskuere: 57 714
Dommer: Howard Webb (England)
David Luiz Scoret i det 18. minutt  18' Rapport Sánchez Scoret i det 32. minutt  32'
  Straffespark  
David Luiz Straffescoring 
Willian Straffebom 
Marcelo Straffescoring 
Hulk Straffebom 
Neymar Straffescoring 
3−2 Straffebom  Pinilla
Straffebom  Sánchez
Straffescoring  Aránguiz
Straffescoring  Díaz
Straffebom  Jara
28. juni 2014
17:00
Colombia   2−0   Uruguay Estádio do Maracanã, Rio de Janeiro
Tilskuere: 73 804
Dommer: Björn Kuipers (Nederland)
Rodríguez Scoret i det 28. minutt  28', 50' Rapport
29. juni 2014
13:00
Nederland   2−1   Mexico Estádio Castelão, Fortaleza
Tilskuere: 58 817
Dommer: Pedro Proença (Portugal)
Sneijder Scoret i det 88. minutt  88'
Huntelaar Scoret i det 90+4. minutt  90+4' (str.)
Rapport dos Santos Scoret i det 48. minutt  48'
29. juni 2014
17:00
Costa Rica   1−1 (e.e.o.)   Hellas Arena Pernambuco, Recife
Tilskuere: 41 242
Dommer: Ben Williams (Australia)
Ruiz Scoret i det 52. minutt  52' Rapport Papastathopoulos Scoret i det 90+1. minutt  90+1'
  Straffespark  
Borges Straffescoring 
Ruiz Straffescoring 
González Straffescoring 
Campbell Straffescoring 
Umaña Straffescoring 
5−3 Straffescoring  Mitroglou
Straffescoring  Christodoulopoulos
Straffescoring  Holebas
Straffebom  Gekas
30. juni 2014
13:00
Frankrike   2−0   Nigeria Estádio Nacional Mané Garrincha, Brasília
Tilskuere: 67 882
Dommer: Mark Geiger (USA)
Pogba Scoret i det 79. minutt  79'
Yobo Scoret i det 90+2. minutt  90+2' (selvmål)
Rapport
30. juni 2014
17:00
Tyskland   2−1 (e.e.o.)   Algerie Estádio Beira-Rio, Porto Alegre
Tilskuere: 43 063
Dommer: Sandro Ricci (Brasil)
Schürrle Scoret i det 92. minutt  92'
Özil Scoret i det 120. minutt  120'
Rapport Djabou Scoret i det 120+1. minutt  120+1'
1. juli 2014
13:00
Argentina   1−0 (e.e.o.)   Sveits Arena Corinthians, São Paulo
Tilskuere: 63 255
Dommer: Jonas Eriksson (Sverige)
Di María Scoret i det 118. minutt  118' Rapport
1. juli 2014
17:00
Belgia   2−1 (e.e.o.)   USA Arena Fonte Nova, Salvador
Tilskuere: 51 227
Dommer: Djamel Haimoudi (Algerie)
De Bruyne Scoret i det 93. minutt  93'
Lukaku Scoret i det 105. minutt  105'
Rapport Green Scoret i det 107. minutt  107'


Kvartfinaler

rediger
4. juli 2014
13:00
Frankrike   0−1   Tyskland Estádio do Maracanã, Rio de Janeiro
Tilskuere: 74 240
Dommer: Néstor Pitana (Argentina)
Rapport Hummels Scoret i det 13. minutt  13'
4. juli 2014
17:00
Brasil   2−1   Colombia Estádio Castelão, Fortaleza
Tilskuere: 60 342
Dommer: Carlos Velasco Carballo (Spania)
Thiago Silva Scoret i det 7. minutt  7'
David Luiz Scoret i det 69. minutt  69'
Rapport Rodríguez Scoret i det 80. minutt  80' (str.)
5. juli 2014
13:00
Argentina   1−0   Belgia Estádio Nacional Mané Garrincha, Brasília
Tilskuere: 68 551
Dommer: Nicola Rizzoli (Italia)
Higuaín Scoret i det 8. minutt  8' Rapport
5. juli 2014
17:00
Nederland   0−0 (e.e.o.)   Costa Rica Arena Fonte Nova, Salvador
Tilskuere: 51 179
Dommer: Ravsjan Irmatov (Usbekistan)
Rapport
  Straffespark  
Van Persie Straffescoring 
Robben Straffescoring 
Sneijder Straffescoring 
Kuyt Straffescoring 
4−3 Straffescoring  Borges
Straffebom  Ruiz
Straffescoring  González
Straffescoring  Bolaños
Straffebom  Umaña


Semifinaler

rediger
8. juli 2014
17:00
Brasil   1−7   Tyskland Estádio Mineirão, Belo Horizonte
Tilskuere: 58 141
Dommer: Marco Rodríguez (Mexico)
Oscar Scoret i det 90. minutt  90' Rapport Müller Scoret i det 11. minutt  11'
Klose Scoret i det 23. minutt  23'
Kroos Scoret i det 24. minutt  24', 26'
Khedira Scoret i det 29. minutt  29'
Schürrle Scoret i det 69. minutt  69', 79'
9. juli 2014
17:00
Nederland   0−0 (e.e.o.)   Argentina Arena Corinthians, São Paulo
Tilskuere: 63 267
Dommer: Cüneyt Çakır (Tyrkia)
Rapport
  Straffespark  
Vlaar Straffebom 
Robben Straffescoring 
Sneijder Straffebom 
Kuyt Straffescoring 
2−4 Straffescoring  Messi
Straffescoring  Garay
Straffescoring  Agüero
Straffescoring  Rodríguez


Bronsefinale

rediger
12. juli 2014
17:00
Brasil   0−3   Nederland Estádio Nacional Mané Garrincha, Brasília
Tilskuere: 68 034
Dommer: Djamel Haimoudi (Algerie)
Rapport Van Persie Scoret i det 3. minutt  3' (str.)
Blind Scoret i det 17. minutt  17'
Wijnaldum Scoret i det 90+1. minutt  90+1'


Finale

rediger

Utdypende artikkel: VM i fotball 2014 – Finale

13. juli 2014
16:00
Tyskland   1−0 (e.e.o.)   Argentina Estádio do Maracanã, Rio de Janeiro
Tilskuere: 74 738
Dommer: Nicola Rizzoli (Italia)
Götze Scoret i det 113. minutt  113' Rapport


Spillere og statistikk

rediger

Målscorere

rediger

James Rodríguez ble toppscorer i mesterskapet med 6 mål. Totalt ble det scoret 171 mål av 121 forskjellige spillere, 5 av disse var selvmål.

6 mål
5 mål
4 mål
3 mål
2 mål
1 mål
Selvmål

Kilde: FIFA[12]

Assists

rediger

Utmerkelser

rediger

Allstar-laget

rediger
Keepere Forsvars Midtbane Spiss

Tysklands flagg  Manuel Neuer (Tyskland)

Argentinas flagg  Marcos Rojo (Argentina)
Tysklands flagg  Mats Hummels (Tyskland)
Brasils flagg  Thiago Silva (Brasil)
Nederlands flagg  Stefan de Vrij (Nederland)

Brasils flagg  Oscar (Brasil)
Tysklands flagg  Toni Kroos (Tyskland)
Tysklands flagg  Philipp Lahm (Tyskland)
Colombias flagg  James Rodríguez (Colombia)

Nederlands flagg  Arjen Robben (Nederland)
Tysklands flagg  Thomas Müller (Tyskland)

Markedsføring

rediger

Kringkasting

rediger

De norske rettighetene til fotball-VM deles mellom NRK og TV 2.[13] I Sverige deles rettighetene mellom SVT og TV4, mens DR og TV2 har rettighetene i Danmark.

  1. ^ Itaipava Arena Pernambuco befinner seg i São Lourenço da Mata, som ligger i Recifes byregion.
  2. ^ Første selvmål i Brasils VM-historie[7]

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d e f g h i j k l «2014 FIFA World Cup Brazil Venues». FIFA.com. 18. januar 2012. Arkivert fra originalen 12. desember 2018. Besøkt 12. juni 2014. 
  2. ^ FIFA.com (20. oktober 2011): Match schedule for 2014 FIFA World Cup™ unveiled Arkivert 20. mars 2014 hos Wayback Machine.. fifa.com
  3. ^ Match schedule Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine.. fifa.com
  4. ^ «FIFA-regler for VM 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 8. juli 2014. Besøkt 1. juni 2014. 
  5. ^ «Match report – Brazil–Croatia» (PDF). FIFA.com. 12. juni 2014. Arkivert fra originalen (PDF) 14. juli 2014. Besøkt 12. juni 2014. 
  6. ^ a b c d «Referee designations for matches 1-4» (PDF). fifa.com. 10. juni 2014. Arkivert fra originalen (PDF) 30. juni 2014. Besøkt 12. juni 2014. 
  7. ^ «Neymar fires Brazil to comeback victory». FIFA. Arkivert fra originalen 24. desember 2018. Besøkt 12. juni 2014. 
  8. ^ «Match report – Mexico–Cameroon» (PDF). FIFA.com (Fédération Internationale de Football Association). 13. juni 2014. Arkivert fra originalen (PDF) 30. juni 2014. Besøkt 13. juni 2014. 
  9. ^ a b c d «Referee designations for matches 5-8» (PDF). fifa.com. 12. juni 2014. Arkivert fra originalen (PDF) 17. juni 2014. Besøkt 14. juni 2014. 
  10. ^ a b c «Referee designations for matches 9-11» (PDF). fifa.com. 13. juni 2014. Arkivert fra originalen (PDF) 28. juni 2014. Besøkt 15. juni 2014. 
  11. ^ TV2.no - Den totale ydmykelsen: Brasils største tap siden 1920 (09.07.2014)
  12. ^ «adidas Golden Boot». FIFA.com (Fédération Internationale de Football Association). Arkivert fra originalen 31. desember 2014. Besøkt 18. juni 2014. 
  13. ^ TV2.no - Slik blir fotball-VM på TV 2 - Brasil åpner showet 12. juni i et mesterskap som deles broderlig mellom TV 2 og NRK. (04.03.2014)

Eksterne lenker

rediger