Wikipedia:Navnekonvensjoner
|
Denne siden er en anbefaling på Wikipedia. Den er ikke vedtatt, men er regnet som en god praksis som alle brukere bør følge. Det er fritt frem for redigering av siden, men om anbefalingene endres, så bør det diskuteres og oppnås enighet om at den nye teksten også er god praksis. |
Denne siden inneholder noen anbefalinger for hvordan man bør gi navn til artikler.
Artikkeltittel
redigerEn artikkeltittel er en artikkels navn. Tittelen er gjerne basert på hvordan troverdige norsk-språklige kilder omtaler emnet artikkelen omhandler. Dersom det fins mer enn én passende artikkeltittel, se Wikipedia:Konsensus.
Målform og flytting av artikler
rediger- Se utdypende på Wikipedia:Språkform
- Artikler på no.Wikipedia kan kun skrives på bokmål eller riksmål og på no.wikipedia er Språkrådets bokmålsstandard og Riksmålsforbundets riksmålsstandard de eneste normative ordbøker.
- Det er i utgangspunktet opp til førsteforfatter å velge skriveform. Det er derfor normalt ikke tillatt å endre på språket i artikler, f.eks. fra moderat til radikalt bokmål og vice versa, men med de unntakene som fremgår i Wikipedia:Språkform.
Navn i vanlig bruk
rediger
Hovedregelen er at artikler skal ligge under navnet flest personer vil forvente at artikkelen ligger under. Derfor har vi artikler som ligger under Bill Clinton (ikke William Jefferson Clinton), hjort (ikke Cervus elaphus) og ADHD (ikke hyperkinetisk forstyrrelse).
Norsk form benyttes
redigerDet norske ordet eller navnet skal brukes som første form, med eventuelle navn på andre språk i parentes, om ikke navn på andre språk brukes oftere. Eksempler på dette er Christofer Columbus (ikke Cristóbal Colón (es) eller Cristoforo Colombo (it)), Ringenes herre (ikke Lord of the Rings) og Verdens helseorganisasjon (ikke World Health Organization eller WHO).
Hvis et ord eller navn ikke har en anerkjent norsk oversettelse, skal vi ikke finne på et norsk navn, men bruke navnet som vanligvis er i bruk. Dersom et navn består av et geografisk egennavn og et fellesnavn-substantiv, som f.eks. Polens nasjonalbank og Cairngorms nasjonalpark, bør fellesnavnet oversettes, og det geografiske navnet skrives i den formen som brukes på norsk.
Navn som er innarbeidet i norsk bruk, som f.eks. Mont Blanc og Rocky Mountains, oversettes ikke.
For navn skrevet i et annet alfabet, som enten fullstendig mangler norsk oversettelse eller der det råder forvirring om den norske oversettelsen, kan det være nødvendig å transkribere navnet. For hjelp, se egne sider om transkripsjon av arabisk, gresk, hebraisk og kyrillisk eller spør på Torget hvis du er i tvil.
Geografiske navn
redigerFor geografiske navn bør det offisielle norske navnet brukes, der et slikt navn finnes. Hvis ikke, skal den mest brukte formen på norsk brukes. I tilfeller der det ikke finnes en form som er klart mer brukt enn en annen, foretrekkes den formen som har flest ledd oversatt til norsk (f.eks. Sør-Dakota, ikke South Dakota). Andre former bør legges inn som omdirigering, for å gjøre det enklere å finne artikkelen.
For steder som har to navn som begge er godt kjent, kan med fordel begge nevnes først i artikkelen, f.eks. «Sør-Dakota (South Dakota)» eller «Helsingfors (Helsinki)».
Steder med 'St'/'Saint' i navnet skrives med punktum, f.eks. «St. Ives» eller «St. Albans».
Nyttige kilder:
- Utanlandske stadnamn fra Språkrådet
- Statsnavn, hovedsteder og nasjonaldager fra Utenriksdepartementet.
Geografiske stedsnavn som er flertydige, for eksempel Rochester, skal ha navnet på kommunen, delstaten, landet e.l. i parentes (Rochester (Kent)). Man kan også bruke preposisjon (i eller på) om det heller faller naturlig. Den engelske skrivemåten «Grand River, Colorado» skal ikke brukes.
Kommunenavn
redigerFor kommuner skal «kommunenavnet» brukes som tittel på artikkelen og «kommunenavnet kommune» opprettes som en omdirigering.
I noen tilfeller er kommunenavnet ikke entydig, fordi flere kommuner har samme navn. I slike tilfeller brukes «kommunenavnet (fylkesnavn)» som tittel på artikkelen, og en henvisning legges inn i pekerartikkelen som har tittelen «kommunenavnet».
Hvis det skulle være noen kommunenavn som både forekommer i flere fylker og betegner flere slags steder, brukes «Kommunenavn kommune (fylkesnavn)» som tittel på artikkelen, og henvisning legges i pekerartikkelen.
- Eksempler
- kommunen Sande i Vestfold fylke blir Sande (Vestfold)
- kommunen Sande i Møre og Romsdal fylke blir Sande (Møre og Romsdal)
For kommunesenter vil en vanligvis vise til kommunen som det overordnede område:
- kommunesenteret Sand i Nord-Odal kommune blir Sand (Nord-Odal)
- kommunesenteret Sand i Suldal kommune blir Sand (Suldal)
I noen tilfeller er kommunenavnet ikke entydig, fordi navnet også viser til andre objekttyper i det samme området, for eksempel ei øy eller en gård som er beskrevet i en egen artikkel. I slike tilfeller skal den viktigste eller mest omfattende bruken av navnet gis hovedoppslaget. Henvisning til de mindre stedene får tittel med største geografiske område hvor navnet fortsatt er unikt, i parentes. Hvis det kun finnes ett enkelt tilfelle av objekttypen kan stedet oppslaget gis som «stedsnavn objekttype» hvis det faller naturlig eller «stedsnavn (objekttype)».
- Eksempler
- bygningen Sørum kirke i Sørum kommune Sørum kirke (Sørum)
- bygningen Sørum kirke i Gran kommune Sørum kirke (Gran)
- tettstedet Sande i kommunen Sande blir Sande (tettsted) for å unngå formen «Sande (Sande)» og fordi stedet er unikt som tettsted, men sammenlign «Sand» ovenfor
- innsjøen Langevannet i Ringerike kommune blir Langevannet (Ringerike), men kan også måtte navngis med delområde eller grunnkrets fordi «Langevannet» er et vanlig navn
Bedrifter, organisasjoner, institusjoner o.l.
rediger
Store og små bokstaver
redigerGenerelt skrives bedriftsnavn i henhold til bedriftenes egen skrivemåte, også om de strider mot norske rettskrivningsregler, f.eks. Det Norske Veritas, InterMedia og Vakt Service. Unntak kan være om bedriften bruker store bokstaver i ord som ikke er egentlige forkortelser; da kan man velge å bare skrive stor forbokstav.
Det samme gjelder organisasjons- og institusjonsnavn, for eksempel Den norske lægeforening, Norsk Terrier Klub og Ombudsmannen for Forsvaret. Hvis et navn er oversatt fra utenlandsk til norsk, følges norske rettskrivningsregler, det vil si stor forbokstav i egennavn, men ellers små bokstaver, for eksempel Den amerikanske bowlingkongressen og Det britiske parlamentet.
Ansvarsform
redigerAnsvarsform (for eksempel AS, ANS, KS) bør ikke være med i artikkelnavn. Hvis flere bedrifter har samme navn, men de er del av samme konsern og driver i samme bransje, kan de beskrives i samme artikkel der konsernstrukturen også forklares. Hvis dette ikke passer, kan to eller flere artikler opprettes, og ansvarsform brukes for å skille artikkelnavnene.
Ved omtale av bedrifter utenom i artikkelnavn, bør ansvarsform nevnes hvis det ellers ville være flertydig.
Fartøynavn
redigerFartøynavn omfatter alle flytende fartøyer (skip, seilskip, ubåter, seil- og motorbåter, joller, kanoer osv.).
- Fartøynavn skrives med norsk skipstypeforkortelse (MS, DS osv.) og navn i oppslagsord og i skipsartiklers åpningssetninger. Navnet skal i anførselstegn (« »). Type utelates kun dersom den ikke er kjent.
- Eksempler: MS «Sleipner» eller «Sleipner» dersom typen er ukjent.
- I løpende tekst utelates normalt skipstypeforkortelsen, og det er vanligvis bedre å skrive forkortelsen helt ut dersom man vil presisere hva slags skip det dreier seg om.
- Eksempler: «Værøys»s tre søsterskip er bilfergene «Landegode», «Barøy» og «Lødingen».
- Genitivs-s skal stå utenfor anførselstegnet.
- Eksempel: MS «Sanct Svithun»s forlis.
- Dersom flere fartøy har samme navn, men er av forskjellig type, skilles fartøyene bare på typebetegnelsen
- Eksempel: DS «Erling Jarl» og MS «Erling Jarl».
- Skipstype før skipsnavn skrives uten skråstrek.
- Eksempel: MS «Midnatsol», ikke M/S «Midnatsol».
- Dersom flere fartøyer har (hatt) samme navn og type, tilføyes det i artikkelnavnet leveringsår/byggeår i parentes. Dersom ett fartøy er distinkt mest kjent, kan parentes utelates for dette fartøyet.
- Eksempel: MS «Nordlys» (1951) og MS «Nordlys» som henviser til dagens hurtigruteskip (som er mest kjent).
- I artikkelteksten bør, dersom det ikke klart går frem hvilket skip som omtales, årstallet skrives. I teksten skrives årstallet ikke i parentes, men med «fra» på følgende måte: <Type «Navn»> fra <årstall>
- Eksempel: ... MS «Nordlys» fra 1951 ...
- Militærfartøyer skrives uten pennantnummer dersom fartøyet har et navn. Ellers skrives pennantnummeret i anførselstegn og med mellomrom mellom bokstav og nummer, men uten bindestrek.
- Eksempler: KNM «Fridtjof Nansen» eller «F 310», men ikke: KNM «F 310 Fridtjof Nansen», «F310», «F-310» eller F 310.
- Fartøyklasser skrives uten anførselstegn og med bindestrek
- Eksempel: Fridtjof Nansen-klassen
- Dersom et fartøy har hatt flere navn, bør artikkelen ligge på det mest kjente navnet, med omdirigering fra de andre navnene. Dersom fartøyet ikke er særskilt mer kjent under ett av navnene, bør det ligge på det nåværende/siste navnet. Ønske om flytting bør diskuteres på artikkelens diskusjonsside før artikkelen eventuelt flyttes.
Se Wikipedia:Stilmanual/Skip for mer informasjon.
Navn på kongelige
redigerArtikler om kongelige skal ha navnet uten tittel som artikkelnavn. Regjerende monarker, tidligere eller nåværende, skal ha navnet etterfulgt av sitt dynastiske tall og navnet av landet de regjerer/regjerte. Det dynastiske tallet skal angis i romertall, også om det for den gjeldende monarken er tillatt med arabiske tall som et alternativ (for eksempel Harald 5.). Hvis monarken regjerte flere land, skal det viktigste landet angis. Ektefeller av regjerende monarker behandles som regjerende monarker. Hvis kongelige ikke regjerer/regjerte noe land eller ikke er/var gift med en regjerende monark, angis landet som deres slektninger (vanligvis far eller mor) regjerer/regjerte.
Eksempler:
Navn på helgener
redigerHelgener legges inn uten 'St.' eller 'den hellige' foran navnet i tittelen. Dette fordi de ikke er anerkjent som helgener av alle, og i mange tilfeller fortjener de en plass også av andre grunner enn at de er helgener. Tilsvarende gjøres for saligkårede. Eventuelt opprettes en omdirigeringsside der det er hensiktsmessig.
Spesielle tilfeller
redigerApostlene
redigerApostlene, som har navn som går igjen hos mange andre helgener:
- Formen Apostelen Peter brukes da
Evangelistene
redigerEvangelistene, som også har navn som går igjen:
- Formen Evangelisten Lukas brukes da.
Navnelikhet
redigerDet er en gammel tradisjon i kristne familier, spesielt i katolske og ortodokse land, at man oppkaller barn etter helgener. I tillegg er mange helgener ordensmedlemmer, og da tar man gjerne et helgennavn som ordensnavn i tillegg til eller i stedet for sitt dåpsnavn. Dette kan medføre at det kan være flere helgener med samme navn. Derfor:
- Man må legge til noe som identifiserer personen – de fleste har et etternavn eller tilnavn. Ofte brukes et stedsnavn, som Augustin av Hippo og Augustin av Canterbury.
- På navn som deles av mange helgener bør det være en pekerside, se f.eks. St. Peter og St. Paul. Der navnet er unikt, kan en slik side være en omdirigering.
Organismer
rediger- Se også: Wikipedia:Stilmanual/Organismer
Det er foretrukket å bruke norske navn på arter og grupper av arter. Siden wikipedia ikke er et sted for original forskning lages det ikke nye norske navn i wikipedia. Artsnavnebasen er en statlig database som inneholder offisielle navn på arter og grupper av arter.
Omdirigeringssider: Det kan lages omdirigeringssider fra andre relevante navn. Det gjeldende vitenskapelige navnet bør få en omdirigeringsside, da dette gjør artikkelen lettere tilgjengelig for søkemotorer og roboter.
Entall eller flertall: Oppslagsordet skal være i entall når artikkelen handler om en art. Dette er i tråd med wikipedias generelle navnepolitikk.
Avvikende fra denne skal imidlertid oppslagsordet for grupper som består av mer enn én art, være i flertall:
Entallsformen skal få en omdirigering til artikkelen. (Åpenbare unntak er f.eks. plantegrupper hvis navn slutter på «-familien». Disse får et entalls-oppslagsord.)
Ved ikke-systematiske grupper (slik som planteeter, urt, nytteplante, innvollsorm, skalldyr) er det likevel entallsformen som bør være oppslagsordet, mens flertallsformen skal få en omdirigering til artikkelen.