Ye Qun

Ye Qun (kinesisk: 叶群; pinyin: Yè Qún, opprinnelig Ye Jingyi, 叶静宜, Yè Jìngyí, født 1917 i Minhou i provinsen Fujian i Kina, omkommet 13. september 1971 i Mongolia) var Lin Biaos hustru. Hun var kjent for å ha aktivt assistert sin mann i den mer politiske del av hans virke – han konsentrerte seg mer om den administrative og militære del av ledensen av den kinesiske militærmakt.

Ye Qun
Ye Qun med sin ektemann Lin Biao, framfor dem står datteren Lin Liheng og sønnen Lin Liguo.
Født		1. des. 1920 Beijing
Død		13. sep. 1971 (50 år) Ondorkhaan
Beskjeftigelse		Politiker
Utdannet ved		Beijings pedagogiske universitet
Ektefelle		Lin Biao (1941–1971) (avslutningsårsak: død)
Barn		Lin Liheng Lin Liguo
Parti		Kinas kommunistparti (1936–1971) (avslutningsårsak: død)
Nasjonalitet		Republikken Kina (1920–1949) (avslutningsårsak: regimeendring) Kina (1949–1971) (avslutningsårsak: død)
Ye Qun på Commons

Liv og virke

Unge år

I 1935 begynte hun ved middelskolen tilknyttet Beijings pedagogiske universitet, og deltok ved beijingstudentenes antijapanske demonstrasjoner den 9. desember 1935. Tidlig under den annen kinesisk-japanske krig gikk hun med i Kuomintang, men senere dro hun til Yan'an og sluttet seg i 1938 til Det kinesiske kommunistiske parti.

Politisk karriere

Etter den kommunistiske seier i 1949 overtok Ye Qun rollen som Lin Biaos sekretær. Hun kom etterhvert aktivt inn i politikken, og støttet i 1965 Lin Biao i bestrebelsene på å bringe Luo Ruiqing, Folkets frigjøringshærs generalstabssjef, til fall. I denne forbindelse ble hun i desember 1965 med på et møte i politbyrået, selv om hun på det tidspunkt ikke var medlem av det. Hun fikk ordet tre ganger og talte i sammenlagt ti timer om Luo Ruiqings «overtredelser» mot maoismens tankegods.

Etter 1967 ble Ye Qun først medlem av hærens kulturrevolusjonsgruppe (全军文化革命小组), og etterhvert ble hun gruppens leder. Derutover ble hun i august 1967 en av de fire grunnleggende medlemmer av Den sentrale militærkommisjons forvaltningsbyrå. Ved den 9. nasjonale partikongress i 1969 ble hun medlem av Sentralkomiteen for det kinesiske kommunistiske parti, likeså medlem av politbyrået og til leder av Den sentrale militærkommisjons forvaltningsbyrå.

Flukt og død

I løpet av kulturrevolusjonen oppstod det skjerpede maktkonflikter mellom grupperingen rundt Mao Zedongs hustru Jiang Qing, og grupperingen rundt Lin Biao, som Ye Qun naturlig tilhørte.

Det heter at Ye Qun tidlig i september 1971 besluttet at hennes sønn Lin Liguo skulle forsøke å ta livet av Mao Zedong i Shanghai. Attentatet slo feil idet Mao forandret sin reiserute på kort varsel. Da Mao om kvelden den 12. september vendte tilbake til Beijing før forventet, vekket det et inntrykk hos Ye Qun om at planen var blitt avslørt. Ye Qun forsøkte deretter sammen med sin mann, og med sønnen Liguo, å flykte med fly til Sovjetunionen. Men deres datter Lin Liheng røpet fluktplanen. Dermed måtte flukten fremskyndes, og gruppen (de nevnte pluss ni andre) la av sted med et fly som muligens ikke hadde tanket nok bensin, eller som kanskje hadde fått en lekkasje slik at flybensin dryppet ut underveis. Flyet fløy i lav høyde for å unngå radaren, og dette innebar et høyere drivstofforbruk. Ca to timer etter start styrtet flyet over Öndörchaan i Mongolia.

Ekskludering fra kommunistpartiet

Den 20. august 1973 vedtok Det kinesiske kommunistpartis sentralkomite at Ye Qun skulle ekskluderes fra Partiet med tilbakevirkende kraft.

Litteratur

• Guo Jian / Yongyi Song / Yuan Zhou: Historical Dictionary of the Cultural Revolution. Lanham, Maryland 2006, ISBN 0810854619. s. 342-344.
• Wang, Naizhuang 王乃庄 / Wang, Deshu 王德树: 中华人民共和国人物辞典 1949-1989 (Zhonghua Renmin Gongheguo Renwu Cidian 1949-1989)

Autoritetsdata