Arthur Crispien: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
m robot legger til: ja:アルトゥール・クリスピン |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(30 mellomliggende versjoner av 12 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1:
{{Infoboks biografi}}
'''Arthur Crispien''' (født [[4. november]] [[1875]] i [[Königsberg]]
==Liv og virke==
Arthur Crispien var opprinnelig teatermaler, før han begynte å arbeide i den statlige sykekassen.▼
=== Bakgrunn===
▲Arthur Crispiens foreldre var August og Franziska Crispien. Han var opprinnelig teatermaler
===Journalist, politiker===
Fra 1894 var Crispien medlem av SPD og arbeidet i Königsberg og senere i [[Danzig]] som journalist og redakrør for flere partiorganer: ''Königsberger Volkszeitung'' (1904–1906) og [[Danzig]]s ''[[Volkswacht (Danzig)|Volkswacht]]'' (1906–1912). Før første verdenskrig var han partisekretær for Vest-Preussen.<ref name=Lane>{{Cite book|url=https://books.google.com/books?id=HmNpl0wNa8AC&pg=PA228&dq=K%C3%B6nigsberg+Arthur+Crispien&lr=&as_brr=3&cd=1#v=onepage&q=&f=false
|title=Biographical dictionary of European labor leaders
|first1=A. Thomas |last1=Lane|publisher=Greenwood Press|year=1995|isbn=0-313-29899-8|page=228|language=}}</ref> Så var han redaktør for ''Schwäbische Tagwacht'' i [[Stuttgart]] (1912–1914).
Ved utbruddet av [[Første verdenskrig]] opponerte han mot SPDs [[Burgfrieden]]politikk vedrøende de tyske krigskreditter og ble oppsagt fra ''Schwäbische Tagwacht''.<ref name=Lane/> Han publiserte illegalt avisen ''Der Sozialdemokrat'' og fikk en seks måneders fengselsstraff for det.<ref name=ADB/> Så ble han innkalt til krigstjeneste i 1916.
Etter revolusjonen i Tyskland ble han Crispien i [[1918]] som visepresident medlem av den [[württemberg]]ske regjering, og for noen måneder også innenriksminister. I [[1919]] ble han innvalgt i Württembergs landdag, og mellom [[1922]] og [[1933]] var han medlem av den tyske Riksdagen og samtidig formann for SPD, som var blitt medlem av igjen. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen dro han over Østerrike i eksil i Sveits den 30. januar 1933.▼
I 1917 ble han medlem av [[USPD]], som han var formann for mellom 1919 og 1922. I 1920 forhandlet han om partiets deltakelse i det internasjonale arbeid som var organisert av sovjeterne, men så nektet han å godta [[Lenin]]s betingelser for partiets deltakelse i [[Komintern]].<ref name=ADB>[https://www.deutsche-biographie.de/sfz8958.html Biography] at [[Deutsche Biographie]]</ref>
Arthur Crispien døde 29. november 1946 i Bern.▼
▲Etter [[novemberrevolusjonen|revolusjonen i Tyskland]] ble han Crispien i
Etter [[machtergreifung|den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen]] i 1933 dro han over Østerrike i eksil i Sveits den 30. januar 1933. I motsetning til [[Hans Vogel]] und [[Otto Wels]] var han ikke med i ledelsen av SPS i eksil ([[Sopade]]).
==Bekjentgjørelser, skrifter==
* ''Im Kampf um unsere Grundsätze. Tatsachenmaterial zum Gewaltstreich des Landesvorstandes der Sozialdemokraten Württembergs gegen die politische Redaktion der Schwäbischen Tagwacht.'' Hammer, Stuttgart 1914.
* ''Eine Abrechnung mit den Rechtssozialisten. Rede von Artur Crispien gehalten am 29. Juni 1919 auf der Generalversammlung des Verbandes der Unabhängigen Sozialdemokratischen Vereine Berlins und Umgegend.'' Verlags-Genossenschaft „Freiheit“, Berlin 1919.
* ''Programm und Taktik der U.S.P.D. in ihrer geschichtlichen Entwicklung. Rede von Arthur Crispien geh. auf d. Leipziger Parteitag der U.S.P.D. (30. November bis 3. Dezember 1919).'' Linden-Dr. & Verlags-Ges., Berlin 1920.
* ''U.S.P.D. trotz alledem! Rede des Genossen Arthur Crispien auf dem Parteitag in Halle.'' Verlags-Genossenschaft „Freiheit“, Berlin 1920.
* ''Die Internationale. Vom Bund der Kommunisten bis zur Internationale der Weltrevolution.'' 2. erw. Aufl., Verlags-Genossenschaft „Freiheit“, Berlin 1920.
* ''Überflüssige Menschen. Grundsätzliche Bemerkungen und praktische Vorschläge zur Frage der Bevölkerungspolitik.'' Verlags-Genossenschaft „Freiheit“, Berlin 1921.
* ''Glossen eines vaterlandslosen Gesellen. Material für sozialistische Bekenntnisse gegen bürgerliche Schmähungen.'' Verlags-Anstalt Volksstimme, Hagen 1922.
* ''Arbeiterblut darf nicht vergossen werden. Rede des Abgeordneten Crispien im Reichstag am 20. März 1925.'' Singer, Berlin 1925.
* ''Marxistisches ABC.'' Zusammengestellt und erläutert von Arthur Crispien, Dietz, Berlin 1931.
* ''Die Sozialdemokratie und die Reparationen.'' J. H. W. Dietz, Berlin 1932.
== Referanser ==
<references />
== Litteratur ==
* Ansbert Baumann: ''Crispien, Art(h)ur.'' I: Maria Magdalena Rückert (Hrsg.): ''Württembergische Biographien unter Einbeziehung hohenzollerischer Persönlichkeiten.'' Band III. Im Auftrag der Kommission für geschichtliche Landeskunde in Baden-Württemberg. Kohlhammer, Stuttgart 2017, ISBN 978-3-17-033572-1, S. 29–32.
* Erna Herbig: ''Crispien, Artur.'' In: ''Geschichte der deutschen Arbeiterbewegung. Biographisches Lexikon.'' Dietz Verlag, Berlin 1970, S. 76–77.
* {{NDB|3|416||Crispien, Arthur|Paul Mayer|124374921}}
* [[Karl Radek]]: ''Die Masken sind gefallen. Eine Antwort an Crispien, Dittmann und Hilferding''. Verlag der Kommunistischen Internationale, Berlin 1920.
== Eksterne lenker ==
Rad 13 ⟶ 46:
{{SPD-formenn}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Tyskland}}
[[Kategori:
[[Kategori:
[[Kategori:Personer fra Königsberg]]
|