Kinesisk: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
m r2.6.5) (robot Legger til: got:𐌺𐌹𐌽𐌹𐍃𐌺𐌰𐍂𐌰𐌶𐌳𐍉𐍃 |
m →Eksterne lenker: ikke stubb |
||
(81 mellomliggende versjoner av 44 brukere er ikke vist) | |||
Linje 7:
|-
| valign="top"|Talt i:
|[[Folkerepublikken Kina]], [[Republikken Kina]], [[Singapore]], [[Indonesia]], [[Malaysia]],
[[India]], [[Myanmar]], [[Laos]], [[Vietnam]], [[Macao]], [[Hongkong]], [[Sør-Korea]], [[Russland]], [[Frankrike]],
|-
| valign="top"|[[Liste over språk etter utbredelse|Rangering]]:
Rad 23 ⟶ 24:
|-
| valign="top"|Regulerande organ:
| i Folkerepublikken Kina: [https://web.archive.org/web/20151218080430/http://www.china-language.gov.cn/ ulike organ](på kinesisk)
|-
! colspan="2" bgcolor="tomato"|Språkkoder
Rad 39 ⟶ 40:
|colspan="2" style="font-size:80%"|'''Merk''': Ikke alle språkforskere regner kinesisk som ''ett'' språk. Se [[Kinesisk språk#Er kinesisk et språk eller en språkfamilie?|her]] for mer informasjon om denne begrepsforskjellen.
|}
'''Kinesisk''', eller '''han-kinesisk''',{{efn|汉语/漢語, 华语/華語, eller 中文; [[pinyin]]: ''hànyǔ'', ''huáyǔ'', eller ''zhōngwén'', på norsk «Han-språk», «Hua-språk» eller «talemålet i sentrale strøk»}} er et språk eller en [[språkgruppe]] som hører til den [[Sinotibetanske språk|sinotibetanske]] [[språkfamilier|språkfamilien]]. Kinesisk domineres av talespråket '''[[Mandarin (språk)|mandarin]]''', og «kinesisk» brukes gjerne [[metonym]]t som [[synonym]] for mandarin.<ref>[http://www.danwei.org/language/chinas_national_strategic_lang.php A national strategic language for China] {{Wayback|url=http://www.danwei.org/language/chinas_national_strategic_lang.php |date=20110326055655 }} – Zhang Wenmu for ''Danwei'', 10. februar 2010</ref> Språket skrives med kinesiske skrifttegn, kjent som [[hanzi]] (汉字 ''Hanzi'', «han-skrift»). Om lag 20 % av verdens befolkning har kinesisk som morsmål (eller undervisningsspråk), og det er dermed det språket med flest morsmålsbrukere i verden, hvis man regner det som ett språk. Det normerte kinesiske språket ([[standard kinesisk]]) er det offisielle språket i [[Folkerepublikken Kina]] og [[Republikken Kina]] ([[Taiwan]]), i tillegg til å være ett av fire offisielle språk i [[Singapore]], og ett av de seks offisielle språk i [[FN]].
Avhengig av klassifiseringsmetode, er det mellom seks og tolv språkgrupper innenfor Kina. Generelt er dialektforskjellene relativt små i Nord-Kina, mens i sør er språkforskjellene ofte så store at de er gjensidig uforståelige. De største språkgruppene er [[Mandarin (språk)|mandarin]] (1 000 millioner), [[wu (språk)|wu]] (90 millioner), [[kantonesisk]] (ca. 80 millioner), foruten ikke-kinesiske språk som [[mongolsk]] og [[tibetansk]].{{Utdyp|Det er uklart hva som menes her, siden artikkelen blander kinesiske og ikke-kinesiske språk. Man bør spesifisere hvor mange av de 6-12 språkgruppene som er kinesiske, og hvilke som ikke er kinesiske.}} Påvirkning fra skolesystemet og TV har ført til at nesten alle kinesere forstår Beijing-varianten av [[Mandarin (språk)|mandarin]] - som er å regne som «rikskinesisk» selv om de snakker sin lokale variant av kinesisk til daglig.
Skriftspråket har vært en samlende faktor i kinesisk historie. Etter om lag 1500 års bruk med mange varianter ble tegnene standardisert under Qín-dynastiet på 220-tallet f.Kr. Språket basert på skriftlig kinesisk ble kjent som «[[klassisk kinesisk]]» og ble i 2000 år brukt i embetsverk og litteratur. I likhet med [[latin]] i [[Europa]] fjernet talemålet seg mer og mer fra klassisk kinesisk slik at det krevde mange års trening å beherske dette kunstspråket. På 1900-tallet kom det i gang en reformbevegelse der en ønsket å samordne talemålet og skriftspråket. Et av resultatene av dette ble en språkreform på 1950-tallet. Da ble antallet strøk redusert i de fleste skrifttegn. De klassiske skifttegnene kalles i dag «tradisjonelle», og blir fortsatt brukt på [[Taiwan]], i [[Hongkong]] og [[Macao]] og andre grupper kinesere utenfor Folkerepublikken, mens de forenklede overtok i Folkerepublikken, og etter hvert også i [[Malaysia]] og [[Singapore]]. (Internasjonale institusjoner som har kinesisk som offisielt arbeidsspråk, bruker det samme tegnsettet som det [[Ett-Kina-politikk|landet som representerer «Kina»]].)
En stor forskjell mellom kinesisk språk og de [[indoeuropeisk]]e er at kineserne klarere skiller mellom skriftspråk (''wén''), og talespråk (''yǔ''). Dette skillet nedfeller seg i ordene for skrevne ord (''zì'') og talte ord (''huá'').
En interessant forskjell er at mens norsk regnes som ett talespråk med flere varianter av skriftspråket, regnes kinesisk som mange forskjellige talespråk, men med ett felles skriftspråk.
==Kinesisk talespråk==
Kinesisk talespråk er et [[tonespråk]] og er i slekt med [[tibetansk]] og [[burmesisk]], men er ikke i slekt med nabospråkene [[mongolsk]], [[koreansk]], [[vietnamesisk]], [[thai]] eller [[japansk]]. Disse språkene har likevel blitt påvirket av kinesisk gjennom tidene. Taiwan-kinesisk, koreansk og japansk språk bruker [[hanzi|kinesiske tegn]] i skriftspråkene sine, da kalt henholdsvis ''[[hancha]]'', ''[[hanja]]'' og ''[[kanji]]''. I [[Nord-Korea]] brukes ikke lenger [[hanja]], og ''[[Hangul]]'' er der det eneste skriftspråket. I [[Sør-Korea]] bruker en [[hanja]] som en slags uthevet tekst. Vietnamesisk har også mange kinesiske [[
De fleste språkforskere klassifiserer variantene av kinesisk
Kartene ovenfor viser undergrupperingene av han-kinesisk. Disse blir ofte kalt dialekter, selv om de lingvistisk sett kan ses på som ulike språk. De syv hovedgruppene av han-dialekter er [[mandarinspråk|mandarin]] (se linjene trukket fra [[Beijing]]), [[Wu (språk)|wu]] (inkl. [[shanghainesisk]]), [[xiang]], [[yuè]] (kantonesisk), [[gan (språk)|gan]], [[Hakka (språk)|hakka]] og [[Min (språk)|min]].
I tillegg til de
Der er strid om terminologien som blir brukt for å beskrive de forskjellige undergruppene til kinesisk. Noen foretrekker å kalle kinesisk et [[språk]] og undergruppene [[dialekt]]er, mens andre foretrekker å kalle kinesisk en [[språkfamilie]] og undergruppene [[språk]]. Men selv om [[Dungan]] ligger veldig nær han-kinesisk, er det ikke mange som regner det som «kinesisk» siden det er blir skrevet med [[kyrillisk alfabet|kyrillisk]] alfabet, og talt av [[dunganfolket]] utenfor Kina, et folk som ikke blir regnet for å være kinesisk.
Linje 64:
===Er kinesisk et språk eller en språkfamilie?===
[[Fil:Map of sinitic languages full-en.svg|thumb|Variantene innen det kinesiske språk, eller den kinesiske språkfamilie]]
Kinesisk talespråk er satt sammen av mange regionale og gjensidig uforståelige varianter. I [[Vesten]] kjenner mange til hvordan de [[romanske språk]]ene alle stammer fra [[latin]] og dermed har mange lignende egenskaper – selv om de er gjensidig uforståelige. Den kinesiske språkutviklingen er likeartet, men den sosiopolitiske sammenhengen er ganske ulik.
Politisk oppstykking i [[Europa]] skapte uavhengige nasjonalstater som er noenlunde like store som de kinesiske provinsene. Dette skapte et politisk ønske om å danne separate kulturelle og
I Kina eksisterte det hele tiden en kulturell og litterær standard, selv om det samtidig ikke eksisterte noe spesielt ønske om å standardisere talespråket mellom de ulike byene og provinsene. Dette resulterte i en
Det var for eksempel vanlig at språket i en [[nasjonalstat]] ble standardisert til slik det ble talt i hovedstaden
Kinesere ser generelt på kinesisk som étt språk. For å beskrive dialekter bruker kinesere vanligvis ''bymål'', som i ''Beijing hua'' (北京話/北京话, beijingmål), eller ''Shanghai hua'' (上海話/上海话, [[shanghainesisk|shanghaidialekt]]). Folk flest bryr seg dermed lite om hvordan disse forskjellige ''hua'' er kategoriserte som "språk" basert på gjensidig forståelse. Selv om mange naboprovinser i Nord-Kina har ganske likt talespråk, mens folk i naboprovinser i Sør-Kina kan ha problem med å forstå hverandre, blir alle disse språkvariantene regnet som ulike ''hua'', likestilte varianter av ett kinesisk talespråk.
Rad 76 ⟶ 77:
På grunn av denne oppfatningen om ett kinesisk talespråk av majoriteten av de kinesisktalende, bruker mange språkforskere denne definisjonen og regner kinesisk som ett språk og variasjon som dialekter. Andre bruker gjensidig forståelse mellom språkbrukere for å definere fra syv til sytten ulikt beslektede «språk» under språkgruppen kinesisk, alle med variasjoner en kan sammenligne med variasjonene i de romanske språkene.
Det bør også merkes at dette skillet kan ha politiske overtoner. Å regne kinesisk som forskjellige språk kan implisere at [[Kina]] faktisk skulle ha vært mange ulike nasjoner, og at Hàn-folket faktisk er sammensatt av flere etnisiteter. Kinesiske myndigheter avviser kategorisk at dialektene er ''språk'', og mange kinesere
Sammenhengene mellom etnisitet, politikk og språk kan likevel være mer komplekse enn dette. Folk
==Se også==
* [[Kinesiske skrifttegn]]
==Litteratur==
===Alment===
* Johan Björkstén: ''Learn to write Chinese characters'', ISBN 0-300-05771-7, Svensk utgave: ''Lär dig skriva kinesiska tecken'', ISBN 91-44-36011-8
* John DeFrancis: ''The Chinese Language: Fact and Fantasy''. University of Hawaii Press, Honolulu 1984
* [[Bernhard Karlgren]]: ''Schrift und Sprache der Chinesen''. 2. Aufl., Springer, 2001, ISBN 3-540-42138-6.
* [[Cecilia Lindqvist]]: ''Tegnenes rike : en beretning om kineserne og skrifttegnene deres'', Kinesisk kulturhistorie sett i lys av 500 av de vanligste skrifttegnenes historie. Skrevet av Sveriges fremste nålevende sinolog etter flere års studier i Kina, TANO 1993, ISBN 82-03-22000-2
* Jerry Norman: ''Chinese.'' Cambridge University Press, 1988, ISBN 0-521-22809-3, ISBN 0-521-29653-6.
* S. Robert Ramsey: ''The Languages of China.'' 2. Auflage. Princeton University Press, Princeton 1987. ISBN 0-691-06694-9, ISBN 0-691-01468-X
* Graham Thurgood og Randy J. LaPolla: ''The Sino-Tibetan Languages.'' Routledge, London 2003. ''(om kinesisk: s. 57-166)''
* Yip Po-Ching og Don Rimmington: ''Chinese : an essential grammar'', En av de mest populære nybegynnerbøkene i kinesisk grammatikk, ISBN 0-415-16037-5
=== Språkhistorie og historiske språk ===
* William H. Baxter: ''A Handbook of Old Chinese Phonology. Trends in Linguistics, Studies and monographs No. 64'' Mouton de Gruyter, Berlin / New York 1992. ISBN 3-11-012324-X.
* W. A. C. H. Dobson: ''Early Archaic Chinese. A Descriptive Grammar.'' University of Toronto Press, Toronto 1962 ''(behandler språket i det 11. og 10. århundre f.Kr..)''
* И. С. Гуревич. И. Т. Зограф: ''Хрестоматия по истории китайского языка III-XV вв.'' (''Chrestomati fot historien til det kinesiske språk fra det 3. til 15. århundre''), Moskva 1984
* Alain Peyraube: «Recent issues in chinese historical syntax», i: C.-T. James Huang og Y.-H. Audrey Li: ''New Horizons in Chinese Linguistics'', 161-214. Kluwer, Dordrecht 1996
* [[Edwin G. Pulleyblank]]: ''Outline of a Classical Chinese Grammar'', Vancouver, University of British Columbia Press 1995; ISBN 0-7748-0505-6 / ISBN 0-7748-0541-2.
* [[Wang Li (lingvist)|Wang Li]] (王力): ''漢語史稿'' (''Skisse av det kinesiske språks historie''). Beijing 1957.
* Dan Xu: ''Typological change in Chinese syntax''. Oxford University Press, Oxford 2007, ISBN 0-19-929756-8.
* Yang Bojun (杨伯峻) og He Leshi (何乐士): ''古汉语语法及其发展'' (''Antikk kinesisks grammatikk og utvikling''). Yuwen Chubanshe, Beijing 2001
=== Leksika ===
* Ingar Holst & Yang Mingxia: ''De vanligste kinesiske tegn - bind 1''. Shanghai: Ingar Holst Publishing Co., 2022. (Under utarbeidelse) ([https://www.holst.no/Ingar.Holst.Publishing.Co/dvkt/dvkt-bind1.html PDF-versjon]).
* Instituts Ricci (utg.): ''[[Le Grand Ricci|Le Grand Dictionnaire Ricci de la langue chinoise]].'' Desclée de Brouwer, Paris 2001. ISBN 2-220-04667-2.
* Robert Henry Mathews: ''Mathews’ Chinese-English dictionary.'' China Inland Mission, Shanghai 1931; Nytrykk: Harvard University Press, Cambridge 1943 etc.).
* Werner Rüdenberg, Hans Otto Heinrich Stange: ''Chinesisch-deutsches Wörterbuch.'' Cram, de Gruyter & Co., Hamburg 1963.
* Li Rong (李荣): ''现代汉语方言大词典'' (''Stor ordbok for moderne kinesiske dialekter''), Jiangsu jiaoyu chubanshe, Nanjing 2002. ISBN 7-5343-5080-8
== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}
==Referanser==
<references/>
==Eksterne lenker==
* [http://kaifangcidian.com/norsk Norsk-kinesisk åpen ordbok] {{Wayback|url=http://kaifangcidian.com/norsk |date=20100106081838 }}
* [https://web.archive.org/web/20101007081905/http://www.lmp.ucla.edu/Profile.aspx?
* [https://web.archive.org/web/20110605045435/http://www.lmp.ucla.edu/Profile.aspx?LangID=73&menu=004 Cantonese] - UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA).
{{FNs offisielle språk}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Kinesisk| ]]
Rad 116 ⟶ 140:
[[Kategori:Språk i Thailand]]
[[Kategori:Språk i Vietnam]]
[[Kategori:
|