[go: nahoru, domu]

Serberhytta: Forskjell mellom sideversjoner

Slettet innhold Innhold lagt til
Asav (diskusjon | bidrag)
m Tilbakestilte endring av 46.9.17.7 (bidrag) til siste versjon av TorbjørnS
Tagger: Tilbakestilling Endringsomgjøring
Asav (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1:
{{Refforbedre|dato=2018-07}}
{{koord|63.7776|10.253|type:landmark_region:NO-16|vis=tittel}}
[[Fil:Serberhytta 2011.jpg|miniatyr|høyre]]
'''Serberhytta''', som ligger i [[Rissa]] kommune i [[Trøndelag]], ble reist av folk fra [[Rødsjøen]] og [[Sørfjorden]] i [[1943]] for å hjelpe [[Jugoslavia|jugoslaviske]] krigsfanger som hadde rømt fra tysk krigsfangenskap ved [[Austråttleiren]] på [[Ørland]] under [[Norge under andre verdenskrig|andre verdenskrig]]. Hytta var et hvile- og skjulested mens de ventet på hjelp til å komme i sikkerhet i [[Sverige]]. Hytta som står der i dag er gjenoppbygd/restaurert, senest i [[1990]].
 
De fleste fanger som rømte fra Austråttleiren overnattet og fikk mat og hjelp også før selve hytta ble bygd.
Rad 8 ⟶ 9:
 
== Historie ==
De fleste rømte fanger som nådde Rødsjøen ved hjelp av lokalbefolkningen mellom [[Ørland]], [[Bjugn]], Ny Jord og Rødsjøen var i sikkerhet. Men leia innover [[Stjørnfjorden]] var farefull både for serbere og lokalbefolkningen. På denne tiden var det innført dødsstraff for de som hjalp flyktninger å rømme. På stedene fantes det også angivere, men de fleste visste hvilket parti disse var på og tok sterketilsvarende forholdsregler.{{tr}}
 
Fangene jobbet med byggingen av [[Austrått fort]] som tyskerne satte igang i 1942 for forsvaret av innløpet av [[Trondheimsfjorden]]. De fikk hard behandling og en jugoslav skulle ikke behandles godt.. Arbeidsdagene var lange og de fikk dårlig med klær og nesten ikke mat. Men med litt hjelpde kom de i kontakt med forpakteren av [[Austrått gård]], [[Kåre Nesset]]. Da han så at fangene forsynte seg av åkrene hans, gjorde han ingenting og lot dem holde på. Han skjønte fort at noe måtte gjøres da fangene tok til å rømme til Sverige. Hjelp måtte til og hanHan engasjerte seg sterkt med de kontaktene han hadde innover mot Rødsjøen.
De fleste rømte fanger som nådde Rødsjøen ved hjelp av lokalbefolkningen mellom [[Ørland]], [[Bjugn]], Ny Jord og Rødsjøen var i sikkerhet. Men leia innover [[Stjørnfjorden]] var farefull både for serbere og lokalbefolkningen. På denne tiden var det innført dødsstraff for de som hjalp flyktninger å rømme. På stedene fantes det også angivere, men de fleste visste hvilket parti disse var på og tok sterke forholdsregler.
 
Blant de som hjalp partisanene over til Sverige, var Bjarne Nilsen ved Søtvika i Høybakken, Nora og Olaf Jøssund i Høybakken, Leonard Lilleli ved Indre Dueskar, Peder og Gunnhild Øyan på Ny Jord, Reidar Rødsjø ved Ny Jord, Anna Arntsen ved Høybakken, og mange flere.
Fangene jobbet med byggingen av [[Austrått fort]] som tyskerne satte igang i 1942 for forsvaret av innløpet av [[Trondheimsfjorden]]. De fikk hard behandling og en jugoslav skulle ikke behandles godt. Arbeidsdagene var lange og de fikk dårlig med klær og nesten ikke mat. Men med litt hjelp kom de i kontakt med forpakteren av [[Austrått gård]], [[Kåre Nesset]]. Da han så at fangene forsynte seg av åkrene hans gjorde han ingenting og lot dem holde på. Han skjønte fort at noe måtte gjøres da fangene tok til å rømme til Sverige. Hjelp måtte til og han engasjerte seg sterkt med de kontaktene han hadde innover mot Rødsjøen.
 
Mange jugoslaver rømte. Flere ble tatt under veisunderveis, men noen nådde målet. MenFerden turenvar varimidlertid ikke enkel. De fikk stor hjelp og lå ofte i ukevis på de forskjellige gårdene. Dette var uholdbart (utrygt) i lengden, og det ble besluttet ved et [[krigsråd]] ved Rødsjøsæther gård oppe i Rødsjøen, besluttet at ei hytte var nødvendig på et skjult sted. Den måtte være vanskelig å finne både for fly og folk. Ei gammel dame, Pauline Rødsjø anbefalte krattberget ved Sørskaret ved Rødsjøen varsom et fintpassende utgangspunkt. En frivillig gjeng ble innkalt til å bygge hytta, de klarte det på utrolige tre dager i begynnelsen av februar 1943. Gårdbrukerne rundt omkring hjalp til med tømmer. Kåre Nesset hjalp til med spiker, papp og annet nødvendig materiale.
Blant de som hjalp partisanene over til Sverige, var Bjarne Nilsen ved Søtvika i Høybakken, Nora og Olaf Jøssund i Høybakken, Leonard Lilleli ved Indre Dueskar, Peder og Gunnhild Øyan på Ny Jord, Reidar Rødsjø ved Ny Jord, Anna Arntsen ved Høybakken, og mange flere.
 
Mange jugoslaver rømte. Flere ble tatt under veis, men noen nådde målet. Men turen var ikke enkel. De fikk stor hjelp og lå ofte i ukevis på de forskjellige gårdene. Dette var uholdbart (utrygt) i lengden og det ble besluttet ved et [[krigsråd]] ved Rødsjøsæther gård oppe i Rødsjøen, at ei hytte var nødvendig på et skjult sted. Den måtte være vanskelig å finne både for fly og folk. Ei gammel dame, Pauline Rødsjø anbefalte krattberget ved Sørskaret ved Rødsjøen var et fint utgangspunkt. En frivillig gjeng ble innkalt til å bygge hytta, de klarte det på utrolige tre dager i begynnelsen av februar 1943. Gårdbrukerne rundt omkring hjalp til med tømmer. Kåre Nesset hjalp til med spiker, papp og annet nødvendig materiale.
Da hytta var bygd ferdig, ble det i tillegg ordnet med mat gjennom B. Berg & co. Georg Breivoll hjalp til med rasjoneringskort.{{tr}}
 
===April 1943===
Det var iI slutten av april i 1943 at en av tyskernes håndtlangere kom til hytta: jugoslaviske Draugtin Laziz, som tilhørte Nazipartietnazipartiet i hjemlandet, [[Jugoslavia]]til hytta. Han blevar en av tyskernes håndlangere og var blitt sendt innover Stjørnfjorden for å oppklare fluktruten. Gutta i hytta rådet Rødsjøfolket å være forsiktig. De ville få mannen vekk fra området, men med råd fra folket i Rødsjøen ville de kontakte Kåre Nesset på Ørland for bistand. Men før han nådde Rødsjøen ble eksekusjonen utført de siste dagene før avreise til Sverige.{{klargjør}}
 
== Fanger ==
De jugoslaviskeJugoslaviske partisanenepartisaner hadde ikke krigsfangestatus før sommeren i 1943, da tyske Wehrmacht tok ansvaret for Austråttleiren. Flere av fangene hadde dødsdommer på seg og skulle likvideres. Miladin Jovanovic ble først dømt i Serbia for sin motstandskamp mot nazismen og eksekusjonen ble utført, men han lurte offiserene da skuddene falt på retterstedet og klarte å rømme etter noen timer da de tyske offiserene hadde forlatt stedet.{{tr}} Senere ble han og Vidoje Jovanovic dømt for sabotasje for nedbrenning av aggregatbrakka til tyskerne som produserte strøm på Lundahaugen. Men kvelden før eksekusjonen skulle utføres rømte guttene sammen. De havnet i gode hendernådde til de nåddeslutt Rødsjøgrenda.
 
De jugoslaviske partisanene hadde ikke krigsfangestatus før sommeren i 1943, da tyske Wehrmacht tok ansvaret for Austråttleiren. Flere av fangene hadde dødsdommer på seg og skulle likvideres. Miladin Jovanovic ble først dømt i Serbia for sin motstandskamp mot nazismen og eksekusjonen ble utført, men han lurte offiserene da skuddene falt på retterstedet og klarte å rømme etter noen timer da de tyske offiserene hadde forlatt stedet. Senere ble han og Vidoje Jovanovic dømt for sabotasje for nedbrenning av aggregatbrakka til tyskerne som produserte strøm på Lundahaugen. Men kvelden før eksekusjonen skulle utføres rømte guttene sammen. De havnet i gode hender til de nådde Rødsjøgrenda.
 
== Fluktruten ==
Turen fra Ørland og inn til Rødsjøen er på 4fire mil. Partisanene rømte innover leia for Stjørnfjorden. De nådde Stallvik, Høybakken, Dueskar, Ny Jord og Rødsjøen. Videre transport over til Sverige ble utført av losene Ole Martin Lillemo, Hartvik Nesset og Kristoffer Lilleli. Fra Serberhytta ved Rødsjøen gikk turen innover mot Holvatnet. Sleppelva ble fulgt helt opp før de krysset grensen mot Åfjord. I luftlinje var fluktruten 20 mil, men på bakkenivå gjennom omveier ble den på hele 40 mil. De gikk 4 mil hvert døgn, 4 timer marsj og 4 timer hvile.
 
Turen fra Ørland og inn til Rødsjøen er på 4 mil. Partisanene rømte innover leia for Stjørnfjorden. De nådde Stallvik, Høybakken, Dueskar, Ny Jord og Rødsjøen. Videre transport over til Sverige ble utført av losene Ole Martin Lillemo, Hartvik Nesset og Kristoffer Lilleli. Fra Serberhytta ved Rødsjøen gikk turen innover mot Holvatnet. Sleppelva ble fulgt helt opp før de krysset grensen mot Åfjord. I luftlinje var fluktruten 20 mil, men på bakkenivå gjennom omveier ble den på hele 40 mil. De gikk 4 mil hvert døgn, 4 timer marsj og 4 timer hvile.
Turen gikk mot Verdal, de krysset de tyske grensepostene og innover mot Storlien før de nådde svenskegrensen.
 
== Etterkrigstiden ==
 
Hytta ble restaurert på slutten av 1980-tallet, men skadene var så store av råte på mye av tømmeret av den originale hytta at ei ny hytte kom i 1990. Med hjelp av [[Ørland hovedflystasjon]] og flere ivrige lokale menn, blant de som bygde hytta i 1943, Bernhard Berg, Daniel Rødsjø og to yngre menn, Kornelius Rødsjø og Knut Ertsaas, ble det reist ei ny hytte til minnemarkeringen over jugoslavene som et bevis for ettertiden hvor stor hjelpen var for de som måtte ofre mange år av sine liv i fangenskap for å nå friheten. Det som er i hytta idag fra den originale fra krigens dager er sengebrisken, bordet, en krakk og en vedovn med historien av de som bodde i hytta i flere måneder før våren 1943 med flukten over til Sverige fant sted med de nevnte loser.