Xenon: Forskjell mellom sideversjoner

'''Xenon''' er et [[ikke-metall]]isk [[grunnstoff]] med [[atomnummer]] 54 og [[kjemisk symbol]] '''Xe'''. Det er en tung, farge- og luktfri [[edelgass]] som forekommer i mindre mengder i [[jordens atmosfære]].<ref>"[http://www.infoplease.com/ce6/sci/A0852881.html xenon]", ''Columbia Electronic Encyclopedia'', 6. opplag, Columbia University Press, 2007. Besøkt 23. oktober 2007</ref> Selv om gassen sjelden reagerer med andre stoffer, kan xenon inngå i et lite antall [[kjemisk reaksjon|kjemiske reaksjoner]], som for eksempel under dannelsen av [[Xenonhexafluorplatinat]], som også var den første edelgassforbindelsen som ble fremstilt.<ref name=lanl>Robert Husted og Mollie Boorman (15. desember 2003) [http://periodic.lanl.gov/elements/54.html Xenon] {{Wayback|url=http://periodic.lanl.gov/elements/54.html |date=20101122233231 }} Los Alamos National Laboratory, Chemical Division. Besøkt 26. september 2007</ref><ref>Viktor Abramovich Rabinovich; A. A. Vasserman; V. I. Nedostup; L. S. Veksler (1988) [http://adsabs.harvard.edu/abs/1988wdch...10.....R ''Thermophysical properties of neon, argon, krypton, and xenon''] Hemisphere Publishing Corp., Washington, DC. ISBN 0195218337. National Standard Reference Data Service of the USSR. Volum 10</ref><ref name="beautiful">[http://www.chem.umn.edu/class/2301/barany03f/fun/beautiful1.pdf «Chemistry at its Most Beautiful»] {{Wayback|url=http://www.chem.umn.edu/class/2301/barany03f/fun/beautiful1.pdf |date=20160106203608 }}, utgitt av Chemical & Engineering News 25. august 2003. Besøkt 13. september 2007</ref>

|isbn=0743226194|page=[https://archive.org/details/twintracks00jame/page/33 33]}}</ref>, til å eksitere det aktive mediet i lasere slik at det avgis koherent lys;<ref>{{cite web|author=Staff|year=2007|url=http://www.praxair.com/praxair.nsf/1928438066cae92d85256a63004b880d/32f3a328e11bb600052565660052c139?OpenDocument|title=Xenon Applications|publisher=Praxair Technology|accessdate=2007-10-04}} {{Wayback|archive-date=2013-03-22|archive-url=https://web.archive.org/web/20130322123535/http://www.praxair.com/praxair.nsf/1928438066cae92d85256a63004b880d/32f3a328e11bb600052565660052c139?OpenDocument |dateurl-status=20130322123535 yes}}</ref> og av og til i [[Bactericide|bakteriedrepende]] lamper.<ref>{{cite journal

}} {{WaybackKilde www |url=http://www.lle.rochester.edu/pub/review/v71/6_thermal.pdf |datetittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-02-09 |arkiv-dato=2003-10-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20031016171340/http://www.lle.rochester.edu/pub/review/v71/6_thermal.pdf |url-status=yes }}</ref> Xenon brukes også i [[buelampe]]r,<ref name="mellor">{{cite book

Naturlig forekommende xenon består av 9 [[isotop]]er, hvorav 7 er stabile: ¹²⁶Xe (0,09&nbsp;%), ¹²⁸Xe (1,92&nbsp;%), ¹²⁹Xe (26,44&nbsp;%), ¹³⁰Xe (4,08&nbsp;%), ¹³¹Xe (21,18&nbsp;%), ¹³²Xe (26,89&nbsp;%), og ¹³⁴Xe (10,44&nbsp;%), og 2 er ustabile (og dermed [[radioaktivitet|radioaktive]]): ¹²⁴Xe (0,09&nbsp;%) med [[halveringstid]] 1,6 • 10¹⁴ år og ¹³⁶Xe (8,87&nbsp;%) med halveringstid 2,36 • 10²¹ år. I tillegg er 29 kunstig fremstilte ustabile isotoper kjent. De mest stabile av disse er ¹²⁷Xe med halveringstid 36,4 døgn, ^131m1Xe med halveringstid 11,84 døgn, ^129m1Xe med halveringstid 8,88 døgn, ¹³³Xe med halveringstid 5,243 døgn, ^133m1Xe med halveringstid 2,19 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 time.<ref>[http://ie.lbl.gov/education/parent/Xe_iso.htm Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for xenon] {{Wayback|url=http://ie.lbl.gov/education/parent/Xe_iso.htm |date=20080515214443 }}</ref>

|doi=10.1039/PS9620000197}}</ref><ref name="beautiful" /> I ettertid har flere xenonforbindelser blitt oppdaget og framstilt. Eksempler på slike er [[xenondifluorid]] (XeF₂), [[xenontetrafluorid]] (XeF₄), [[xenonhexafluorid]] (XeF₆), [[xenontetroksid]] (XeO₄) og [[natriumperxenat]] (Na₄XeO₆). Også en høyeksplosiv forbindelse, [[xenontrioksid]] (XeO₃), har blitt framstilt. De fleste av de over 80<ref name=CRC>{{cite web |url=http://www.chemnetbase.com/periodic_table/elements/xenon.htm |title=Xenon |work=Periodic Table Online |publisher=CRC Press |accessdate=2007-10-08 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070410040717/http://chemnetbase.com/periodic_table/elements/xenon.htm |archivedate=2007-04-10 }} {{WaybackKilde www |url=http://www.chemnetbase.com/periodic_table/elements/xenon.htm |datetittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-08-15 |arkiv-dato=2007-04-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070410040717/http://www.chemnetbase.com/periodic_table/elements/xenon.htm |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite journal| last=Moody | first=G. J.| title=A Decade of Xenon Chemistry| journal=Journal of Chemical Education| year=1974 | volume=51 | pages=628–630| url=http://www.eric.ed.gov/ERICWebPortal/recordDetail?accno=EJ111480| accessdate=2007-10-16 }}</ref> man har oppdaget så langt, inneholder sterkt [[Elektronegative]] [[fluor]]- eller [[oksygen]]atomer. Når andre atomer inngår i forbindelsen (eksempelvis [[hydrogen]] eller [[karbon]]), er det fordi de er en del av et molekyl som inneholder fluor eller oksygen.<ref>{{cite book | author=Harding, Charlie J.; Janes, Rob | year=2002| title=Elements of the P Block| publisher=Royal Society of Chemistry| id=ISBN 0-85404-690-9 }}</ref> Enkelte xenonforbindelser er [[farge]]t, men de fleste er fargeløse.<ref name=CRC/>