stoppested

Norsk

Substantiv

stoppested n (bokmål/riksmål)

1. (trafikk) En holdeplass.

Etymologi

Fra stoppe + sted

Uttale

IPA: [ˇstɔpəsteːd]

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
stoppested	stoppestedet	stoppesteder	stoppestedene	(bokmål/riksmål)
stoppested	stoppestedet	stoppested	stoppesteda	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

holdeplass

dansk: stoppested da(da) n engelsk: stop en(en)

svensk: hållplats sv(sv) c tysk: Haltestelle de(de) f

---

Dansk

Wikipedia på dansk: stoppested – leksikonoppføring

Wikipedia ^da

Substantiv

stoppested n

1. (trafikk) stoppested

Etymologi

Fra stoppe + sted

Uttale

IPA: [ˈsdɔbəˌsdɛð]

Grammatikk

    Bøyning av stoppested

	Entall		Flertall
	ubestemt	bestemt	ubestemt	bestemt
intetkjønn	stoppested	stoppestedet	stoppesteder	stoppestederne